1 == Mulige forbrukerpolitiske konsekvenser
5 Resultatet av undersøkelsen skal gi grunnlag for å vurdere om loven i
6 sin nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte
7 mål. I kapittel 9 er erfaringene med angrefristsystemet
8 oppsummert. Dette avsluttende 10. kapittel drøfter mulige
9 forbrukerpolitiske konsekvenser av funnene, og samler endel av de
10 synspunkter og vurderinger som kan reises i tilknytning til
13 Kapitlet er delt i fem avsnitt:
15 * Avsnitt 10.2 omhandler endel av de argumenter som taler for og mot
16 et forbud mot direktesalg.
17 * Avsnitt 10.3 søker å gi svar på spørsmålet om forbrukernes
18 rettsoppfatninger kan endres ved økt informasjon slik at de bedre
19 svarer til den eksisterende lovutforming.
20 * I 10.4 drøftes på hvilke punkter en fragåelsesrett kan forbedres.
21 * I avsnitt 10.5 er konklusjonene i kapitlet samlet.
23 === Forbud mot direkte salg
25 Etter mandatet fra Justisdepartementet skulle lovutvalget "undersøke
26 behovet for å overveie innholdet i en beskyttelsesregel som gir
27 kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en "kortere
28 frist".1){footnote} Utvalget vurderte også om et effektivt vern for
29 kjøperen bare kunne oppnås ved et forbud mot dørsalg eller om et
30 forbud var mer hensiktsmessig enn en angrefristregel. 2){footnote}
32 Justisdepartementet kontaktet Handelsdepartementet om muligheten til å
33 innføre næringsrettslige restriksjoner overfor slike salg som
34 utvalgets utkast omfatter (f.eks. ved forbud eller et mer utbygd
35 system med tillatelse). Man ba om nærmere opplysninger om omfanget av
36 og behovet for slik handel og
39 om det i lys av den senere tids utviklina bl.a. på bakgrunn av den
40 nevnte innstilling - var grunn til å overveie en begrensning om
41 adgangen til borttinging og opførsel.3){footnote}
43 Handelsdepartementet konkluderte med "at det ikke lar seg gjøre å
44 finne noe alternativ til den foreslåtte fragåelsesadgang i en
45 begrensning av dørsalget gjennon næringslovgivningen
46 (handelsloven). Spørsmålet om lovbestemmelser om en "angrefrist" synes
47 i det hele å måtte sees isolert fra mulige endringer i den nevnte
48 lovgivning."4){footnote} Stortingets administrasjonskomite sluttet seg
49 i det vesentlige til Handelsdepartementet+ uttalelse om spørsmålet som
50 konkluderer med at man neppe kan forby dørsalg.5){footnote}
52 Fra Handelsdepartementet foreligger nå et
53 utkast til ny handelslov.6) Hovedeniringene i forhold til nå 'ærende
54 handel:slov er at ordningen med handelsbrev som vilkar for å drive handel
55 foreslås sløyfe”. Videre for:slås at adgangen til å drive handel utenom fast
56 uisalgssted (omførselshandel oc bør: tinaing) inns!renkes og som hovedregel
57 gjøres avhengig av kommunal tillatelse i den kommune hvor hendelen skal føregå.
58 Fragåe: sesrett og for»dud er to hovedalternativer for å øse eller lett> de
59 problemer forbrukerne møter r å direktesalgs>mrådet. En innskrenkning i
60 adgangen til å drive nandel utenom fast utsalgssted vil sålades kunne lette
61 forbrukernes problemer på dette cnråde. 10.2.1 Argumenter for innføring.
62 ay et forbud I stort ingsmeldingen om forbrukerpolitikk er hovedmåiet for den
63 husholdsrettede del av forbruk >rpolitikken "å sette husholdet i stand til. å
64 bruke sine ressurser bedre". Det tas "sikte på å sikre husholdsmedlemmene: - øt
65 mulighet for å analysere og prioritere ene behov og ønskemål i forhold til sine
66 ene ressurser, og for å vurdere sammenhenger m: 1lom forbruk og andre
67 aktiviteter. - økte kunnskaper om oppgaver i husholdet og meter å løse den på.
68 - økte forutsetninger for å planlegge økonomi, totalforbruk, forbruksmønster og
69 forbruk på SKE 10. Vec behandlingen av meldingen?) ble valgfrihet sett som et
70 viktig mål av også de ikke-sosialistiske i S:ortingets administrasjonskomites
71 "Med forbrukerpo!itikk meness Planlegging og gjennomføringa av tiltak som kan
72 sette de) enkelte bedre i stand til å definere eine ønsker og behov som
73 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
74 128 bruker av varer og tjenester og vurdere virkninasn av valg
75 mellom alternativer. En effeki:iv, fremtidsrettet og realistisk
76 forbruke-politik må ta utgangspunkt i den enkeltes beov. Virkemidlene for å
77 imøtekomne diss > behovene fra samfunnets side kan imidle'tid variere. Det kan
78 være forbuds- o: påbuds-bestemmelser i lovgivningen, tilretteleggelse og
79 stimulerina av informasjon av varer og tjenester og bruk av konfliktsløsende og
80 klagebehandlende organer." Skal iorbrukerne få mulirhet til å analysere og
81 prioritere egne behov og ønskemål og til å fatte velbearunnede beslutninger, må
82 forutsetningene for fette være til stede. En slit forutsetning er at husholdene
83 har tilstrekkelig handlings- og valgfrihet. Me forskjelliae salgsformene nå
84 blant annet vurderes ut fra i hvilken arad de gjør det enklere eller
85 vanskeligere å oppfylle denne forutsetningen. Gir direktesalg den nødvendiqa
86 valgfrihet? Jonsson «jennomgår i en ecen studie tilrådninger i
87 markedsføringslitteraturen son tar sikte på å innskrenke og vanskeliagjøre
88 forbrukernes valg.8) Det kan være spørsmål om en "- fysisk åinnskrenking
89 gjennom valq av delmarked, =algskanal (f.eks. dørsalg, videreselge; med
90 enerett) eller hyllehøyde (i butikk) red liten el'er ingen konkurranse, -
91 følelsesnessig innskrenkning, der en agave eller persoylig salg er avsett til å
92 skape kjøpetvang >ller - skin n-irnskrerkning ved å begrense antallet opplevde
93 kjørealternativ. For eksempelvis å få lojale «under rådes foretaket til å skape
94 en tilstrektelig stor innbilt forskjell mellom sitt 2get og andre varemerker."
95 Nar alle eller nesten alle markedsførere benytter slike teknikker
96 vayskeliggjøres forbrukerrasjonelle og frie valg. En viktia grunn for å innføre
97 angrefristsystemet var at "kjøperne befinner seg i en uforberedt situasjon uten
98 mul:ghet til å sammenligne pris og kvalitet ved konkurrerende produkter".
99 Stortingets administrasjonskomite ga sin tilslutnina til denne begrunnelse i
100 innstillingen om lovforslaget.9) De oppsøkende salgsformene som dørsalg,
101 selskapssalg og sala på arbeidsplassen bygger på en fysisk, en
102 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
103 129 folelsesmessia og en skinninnskrenkning av v=lgmuliahetene.
104 ”otensielle kjøpere får vanligvis kort tid til å fa:te sin beslutning, samtidig
105 som salgstilbudene of :e framstilles som unike i pris og kvalitet. Mulighetene
106 til å analysere egne behov og ønskemål i forhold til egne ressurser og til
107 planlegging ar husholdets økonomi blir begrenset. Saytidia er de flaste
108 salgstilbudene sjelden så pei'manente at husholdene kan planleage med dem for
109 sine innkjøp. Jor ssons beskrivelse blir langt på vei becreftet av funnane i
110 kapittel 6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å
111 "jøoe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var pla1lagt, sa bare 42
112 pst. at de foretok pris og kvelitetssammenligniny med tilsvarende produkter
113 anrat sted. For dem som ikke hadde planlagt kjøpet san: denne andelen til 19
114 pst. Nær halvdelen av kjø erne, 46 pst., kan ikke bekrefte at de ville kjø dt
115 varen iqjen om de fikk tilbudet en aang til og igjen kunne velge. For
116 direktesalasformene kan en argumentere med at *Jersom forbrukeren av egen fri
117 vilje hand.er impiilsivt eller på arnen måte uoverlagt, er det den enkeltes
118 suverene sak alene. En ting er at hve * enkelt kan foreta impulsive kjøp, det
119 er noe hel : annet bevisst å foranledige slik atferd hos andre.
120 Markedsførina:tiltak som søker å fremkalle sli'e handlinaer er ikke nøytrale i
121 forhold til hvordan forbrukeren fkal opptre.10) Ved å bruke vanlige
122 torretninger vil vanligvis fordrukerne kunne sk: ffe seg en bedre oversikt over
123 produkttilbudet, priser og betalingsmuligheter. Tic: presset og
124 kjøpsforventningena fra selger vil nok være mindre, slil at også alternativet
125 ikk: -kjøp kan bli mer reelt vurdert. Ikke-kjøp kan i mange tilfelle være
126 riktigere for det enkelte hus::old. Særlig gjelder lette der man vurderer
127 utstifting av produkter som fremdeles fyller sin fun”sjon i husholdet.11)
128 Dør:alg, selskapssalc, salg på arbeidsplassen og telefonsalg bygger på
129 oppsøkende, personlige henvendelser. Disse tilbudene har forbrukerne ikke bedt
130 om og de griper direkte inn i privatlivet. Dette impliserer at tiltak mot
131 uanmodet, oppsøkende, personlig salg kanskje bør være strengere enn for andre
132 salgsformer som omfattes av definisjonen "utenfor fast salassted". Forbud synes
133 nærmere enn fragåelsesrett for slike oppsøkende salgsformer. Dette synspunktet
134 forsterkes av at den alt overveiende del av forbrukerne i undersøkelsen er
135 skeptiske eller meget skeptiske til dørsalg, selskapssalg og telefonsalg.
136 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
137 130 20. Båce dørsalg og selskapssalg skjer ved demonstrasjon og
138 bestilling i et hjem. Ved omsetning av f.eks. støvsugere vil den første
139 kontakten ikke bare ha som formål å avslutte et salg, men alternativt å inngå
140 en avtale om en demonstrasjon av produktet for de berørte husstandsmedlemmer.
141 Når selgeren først er inne, vil mange forbrukere kunne oppfatte det sli at
142 denne har krav på endel av den gjestfrihet som tradisjonelt ska! vises fremmede
143 som kommer på besøk. Gjestfrih>ten omfatter blant annet å være høflig i
144 forholdt til gjestens synspunkter og vurderinger. Gjestfriheten omfatter
145 kanskje også opefatninger at det ar gjesten selv som skal ta initiativet til å
146 bryte opp. Det er viktig for selgeren å komme inn i hjemmet for å få tilgang
147 til den mulighet gjeitfrihetsnormene gir for å avslutte et salg. 21. Ved
148 selskapssalg er forholdet vertskap/innbudt gjest satt i system. Der blir man
149 vanligvis invitert til et venninnelag, med en vel organisert presentasjon av
150 produktet som skal selges og utfylling av bestillingslister for hver deltaker.
151 Med utgangspunkt i det sosiale nettverket fortsetter organiseringen av nye
152 selskapssalg. Av vennehensyn er det ofte vanskslig å si nei til en invitasjon
153 og det er hyggelig å treffe vanner igjen. Samtidig kan man vanskelig nekte den
154 som er vertinnen for anledningen, en fordel av arrangementet. 22. Kommersiell
155 bruk av private sosiale nettverk (vennskapsbånd) og utnytting av normer for
156 ajestfrihet bør være sterkt bagrenset om fri konkurranse om pris og kvalitet
157 skal være de viktioaste konkurransefaktorene. Slit bruk begrenser forbrukernes
158 suverenitet og må sies å være i strid med viktige premisser for fri
159 konkurranse, at pris og kvalitet skal være de viktigste koykurransefaktorer.
160 Forbrukerorbudsmannen har tatt "forbehold om at dersom den fremtidige utvikling
161 av denne salgsformen tilsier det, vil saken kunne bli tatt opp på nytt i hele
162 sin bredde."12) 23 Oppsøkende personlig sala krever vanligvis mange kontakter
163 før en finner frem til mulige kjøpere. For mange produktgrupper »dlir
164 salgskostnadene som skal belastes hvert enkelt kjøp høy. Kontaktprisen vil
165 variere etter produkt og omsetningsform. For bøker er prisen ofte den samme ved
166 dørsalg som i bokhandel. Dette reiser et annat spørsråls Er «at rimelig at
167 omsetningskostnadene ikke følger onsetningsformen? Forbrukerne fratas da
168 muligheten til selv å handle der omsatningskostnadene er lavest ned de
169 prisfordeler det skulle gi. øker selges også ofte på avbetaling uten tilleag
170 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
171 131 i orisen. Dette betvr i realiteten at merkostnadene ved avt
172 etaling betal>as av alle kjøpere, enten de betaler kontant eller ikke. Om en
173 ser det som et mål at å virke for kontant betaling fremfor kredittkjøp finner
174 en her det motsatte forhold: Det blir dyrere å betale kontant enn å dele
175 betalirjgen over tid. Og jo lengre nedbetalingstid - destc mer lønnsomt i et
176 samfunn med prisstigning 07 pris<ompensasjon i inntekten. Både avbetaling uten
177 tillegg og samms pris ved dørsalg som i bokhanr 21 er salgsarjgumenter ved
178 boksala. En kan ikke se bort fra at direktesalget dekker et behc, for
179 forbruksare ttove- i distriktene og kan bet, en velkommey konkurranse for de
180 stedlige selgere. Lovutvalget pelte "imidlertid på at on behovet for
181 direktesalg lan svnes mindre >åtrengende med vår tids kommuni<:asjoner enn
182 tidliger2. Det kan vicere anføres at dørsalgsvirksomheten av lønnson 1etshensyn
183 kanskje er nest utbredt der behovet skulle være ninst, nemlig i byer 29
184 tettsteijer."13) Kapittel 5 viser at forbrukere i spredttygde områder »>r like
185 skeptiske til dørsalg som fol: bosatt i anfre cmråder. Besøksf-ekvensene 26. er
186 høyest i blokker og leiegårder i tettb:bygde områder. = Bøker og støvsugere er
187 de vanligste vareti!oud ved dørsa .g. Det er produkter som de fleste forbrukere
188 kan skaffe seg på annen måte. Kjøp lokalt vil af forretninger i nærmiljøet et
189 bedre rkonomisk underlag for sin virksomhet. For å sikrer et fast og variert
190 tilbud av varer og tjenester lokalt, må husholdningene handle i sitt nærmil ø.
191 Direktasalgsomsetningen kommer vanligvis på tvers av dette ønskemal. Øl I de
192 geverelle me*knadena til utkastet til ny handelslov er ogs: handel utenom fast
193 salgsted til forbruksrne vurdelt.14) Det pekes særlig på hensynet til -
194 forbrukernes interesser «nyttet til selve salgsvirksomhet en - forbrukernes og
195 den stasjonære handels interesse av å opprettholde en stadil butikkstruktur --
196 produsenter og andre omførselshandlende - generelle samfiunnsinteresser for
197 øvrig Hovedkonklusjonen er at "vareforsyningen *il forbrukerne primært bør
198 baseres på st*sjonare utsalassteder. Gtedbunden handel har viktige
199 miljøkvaliteter og medfører en st-biliset i lokalsamfunnet
200 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
201 132 som omførselhandel mangler. Omførselhandel fratar den
202 stasjonære handel omsetning den sårt kunne tr inge. I sin hovedut 'edning - NOU
203 197739 "Varehandelen, forbrukerne o samfunnet" - foreslo Konsentrasjon utvalget
204 (Utvalget til å utrede konsek'ensene av konsentrasjonen innen varehan 'elen)
205 innskrenkninger og nærmere regul ring av omførselshandelen. Premissene de:
206 gqancen var de samme som de ovennevnte. :tandpunktet ble fulat opp i St.meld.
207 nr. 0 (1977-78) "Om dagligvarehandelen" som Stortinaet våren 1979 ga sin
208 tilslutning tie. 294 De aller fleste høringsinstansene til departementets
209 diskusjonsnotat om 1andelslov, uttalte at adcangen til å drive omførselshandel
210 til forbrukerne burde innskrenkes. . I den grad handel utenom fast utsa qssted
211 skal være tillatt, bør det tas utaungspunkt i forbrukernes behov for å ha
212 rimelig tilaanaq til et fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet oc
213 kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer foretrekkes."15) 30. En
214 hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at det i markedet
215 opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige
216 forretninasmetoder".16) Sammenstillingen av undersøkelsens funn i kapittel 9
217 viser at dagens Aangrefristsystem i liten grad direkte kan bidra til en
218 sanering av direktesalgsbransjen. Dette systemet garanterer ikke at "de selgere
219 scm ikke klarer seg i konkurransen uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil
220 måtte innstille sin virksomhet eller slå inn på endre veier" (Mål 3). Sarlig
221 vil netydningen være rinimal for firmaer eller selgere som bare er i virksomhet
222 et kortere tidsrom. - En sanering vil best kunne sikres ved et forbud. En
223 tidsbestemt godkjenninasordning for firmaer og selgere er også et mulig
224 alternativ. Si. rragåelsesretten rå sies å ha en begrenset betydnina nog en
225 selger som måtte ønske det, kan svekke den ytterligere. En slik svekking er å
226 la være å informere kjøperen om angreretten. Det kan i dag gjøres uten særlige
227 konsekvenser. Bare en liten del av kjøperne, også av de misfornøyde, vender seg
228 til selgerfirmaene. Selv med praktisering av en liberal fragåelsesrett i hvert
229 firma, vil de fleste rorske forbrukere stå ved de dokumenter de nar satt sine
230 navn på. Undersøkelsen etterlater liten tvil på dette punkt: Mer enn 2 av 3
231 står ved sin bestilling selv om de gir uttrykk for misnøye.
232 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
233 lit forlud vil leage beslag på minst offentlige reassurer.
234 Oppfølgingen krever minimal innsats. Dat blir i liten grad nadvendig ned
235 spesielle inform»sjonstiltal:, gqockjenningsordninger eller oppfølaina av at
236 :elgere overholder sin opplysningsplikt. Forbrukerorganene vil ikke få
237 henvendelser i klagesaker på dette området. Håndhevelsen av et generelt forbud
238 vil ktinne tillegges den lokale lokale politimyndighet. De lokale
239 forretninasinnehavere vil sikkert være interessert i at forbudet overholdes, og
240 aktivt bidra til det. Mulighetene til å omgå et forbud mot oppsøkende personlig
241 salgsvirksomhet vil også være begrenset. Telefonsalget er foreløpig ikke særlig
242 omfattende. Bare 8 pst. av husstandene er noen gang kontaktet pr. telefon.
243 Telefonsalg kan skje fra fast salgssted, og omfattes dermed ikke av
244 anorefristsystemet. Dette er en salgsform forbrukerne i undersøkelsen er særlig
245 skeptiske til. Salgsformen air forbrukerne et meget begrenset
246 informasjonsunderlag for et kjøp. De personlige oppsøkende salgsformene er lagt
247 utenfor fast salassted. Telefonsalg og telefonreklame kan imidlertid skje
248 personlig eller automatisk fra et fast salgssted. Det er en enkel teknisk
249 oppgave å kople utstyr til en telefon som slår telefonnumre og spiller inn
250 svar. Det er ingen tekniske hindringer for at utstyret kar omfatte et minne
251 slik at opprinaning fortsetter helt til hele salgsbiidskapet er avs»ilt hos
252 forbrukeren. Ved telefonsalg kan selgere nå et betydelig antall hushold, og
253 kontaktprisen blir lavere enn om forbrukerne skal oppsøkes personlig.
254 Selgsformen har becrenset omfang i dal, men kan ekspandere betydelig. De samme
255 innvandinger som er reist mot personlig salg utenfor fait salgssted har
256 ayldiahet også fo- telefonsalg. Et forbud for denne salgsformen hør kune
257 vurderes uavhen1ia av de salgsformer som foregår utenfor fast salgisted.
258 Ettersom salgsformen foreløp q har et helt bearenset omfang vil
259 skadevirkningene av et forbud bli begrenset. 325, Med forslaget om "kjøpefr>d"
260 reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke kjøperen alltid skal ha initiativet
261 til en transaksjon og at forsøk fra selgeren på å stimulere til kjøp skal vyre
262 ulovlige.17) I begrunnelsen for forslaget vises det til de generelle
263 samfunnspolitiske argumenter som kjennes fra diskusjonen om kommersiell
264 kultureil påvirkning og konsekvensene av den økonomiske vekst som har preget
265 60- og 70-årene. I tilleagq kommer uheldige økonomiske konsekvenser for det
266 enkelte hushold. I kapittel 5 viste vi at hele 40 pst. av forbrukerne
267 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
268 134 i hovedsak var for at direktesalgsformene skulle forbys. Denne
269 sverfordelinger gir i sea selv ikke grunnlag for å tolke mat»rialet så langt
270 som til Adler-Karlssons "kjøoefrøod". I diskusjonen om forbud hører imidlertid
271 også samfunnspolitiske argumenter med. SE, Argumenter m 0 t direktesalc, 01
272 særlig mot de oppsøkande personlig? salgsfermene kan opnsummeres slikt For
273 mange procuktcerupper begrenser direktesalgsformene ofte forbrukernes mulighet
274 til å analysere og pricritere eane behov og ønskemål i forhold til eane
275 ressurser og til å fatte velbegrunnede kjørsbeslutninger* Direktesalg
276 innskrenker og vanskeliggjør forbrukernes valg. Ut ira et forbrukersyn bør
277 kommersiell bruk av private sosial? nettverk(vennskapsbånc) oa normer for
278 ajestfrihet være sterkt beorenset. For mange prodiktarupper blir kontaktprisen
279 som må belastes hvart enkelt kjøp høy. Innsparinaen for forbrukern> i forhold
280 til kjøp fra fast uts;lassted bl r dermed begrenset. Stecbunden han fel har
281 viktige miljøkvaliteter og redfører en stabilitet i lokalsamfunnet som
282 directesalg mat gler. Dette salget fratar den stasjonære han''el omsetning den
283 sårt kunne trenve. Forb ukerne i ndersakelsen er generelt skeptiske til 'e
284 aktuell» salgsformene. Et flertall mener at tvlefonsalg bør forbys. Ut fa
285 funnene i undersøkelsen, slik de er gjen :itt i kapittel 9, må
286 anarefristsystemet sies å bidra lite c'irekte til begrensningen av util ørlige
287 salgsmetoder. Et forbud vil være mer >ffektivt. Tele onsalg har foreløpir et
288 begrenset omfang 9a br kunne stanses uten ulemper for praktisk talt alle
289 parter. 33. Jirel tesalg, oa særlig direktesalg uten kontant eta. ing, er et
290 bidrag til høyere privat forbruk, ve om ut fra kor:- og langsiktige
291 sammfunnshensyn ikke er uproblematisk. ?
292 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
293 w 10.2.2 Argumenter.motinnførinc. av et forbud Det viktigste
294 argumentet mot innføring av et forbud mot direktesalg er selvfølgelig at en
295 fragåelsesrett vil k'nne lette eller kanskje løse problemene ved direktesalg.
296 Lovutvalget mente at den løsning de foreslo og særlig innføringen av skriftlige
297 rettiyhetsopplysninger kan medvirke til at kundene i større grad vil reagere
298 overfor avtaler de egentlig ikke ønsker å innaå og dermed bidra til å gjøre
299 angrefristsystemet mer effektivt, samtidig som det kan drive selgerne til å
300 utvise større forsiktighet i valg av metoder.18) *. Enten virkningene av
301 anarefristloven er direkte eller indirekte, kan det hevdes at antallet
302 probleratiske kjøp og mindre seriøse firmaer og salger” nå er så lite at det
303 ikke er nødvendig med noe generelt forbud: De generelle målene for tiltak>t nås
304 bedre ved en revisjon av loven enn med et forbud. Et gen:relt forbud mot
305 direktesalg ville ramme de seriø og hederlige selgere og sette bom for en
306 salgsv:rksomhet som har vært drevet her i landet i mang: år på en stort sett
307 tilfredsstillende måte.1<) Direkte:alg oir åarbeidsmuligheter på hel- oc deltid
308 fol mange mennesker, og hensynet til disse r å også tel.e mec. 41. Fordel:
309 1e for forbrukerne ved omførselshandel og borttir ring er særlig at slike
310 omsetningsformer kan rejresentere :t nyttig og nødvendig tilskudd til
311 vareforsyning:n fra den stasjonære handel. Varemangelen kan "ære cvnerell (få
312 eller ingen butikker i distri:tet) oller være begrenset til visse varetyper.
313 Ferskvaretilbudet kan f.eks. mange steder være dårlia. Andre steder mangler
314 butikktilbud på forskjellige 'tstyrsvarer, spesialvarer eller kapitalvarer. -
315 Dørsalg og lignende salgsformer kan dessuten by på p-aktiske fordeler; man
316 slipper å oppsøke butikk, fir varen skikkelig i øyensyn og eventuelt
317 demonstrert, og oppnår levering "på døra".20) I Forslaget til ny handelslov er
318 konklusjonen at all handel tenom fast salgssted er avhenuig av kommunal
319 tillatelse i den kommune hvor handelen skal foregå. - Følgende former for
320 omførselshandel til forbrukere er foreslått generelt tillntt i lovforslaget:21)
321 42. - Handel fra produksjonssted - Sala av egne og innkjødote jord-, Skoa- og
322 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
323 136 hagebruksprodukter utenom fast salosted fra produsenter Salg
324 av jord-, skog og hagebruksprodukter 09 naturprodukter som ville urterybær,
325 blomster O.L. ved regulert torghandel fra oppkjøpere Sala av egen fangst ev
326 fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøv Handel utenom fast salgssted med bøker,
327 trykte skrifter, aviser, tidsskrifter o.l. 43. Salg av kunstgjenstander og
328 brukskunst på itstillinger i dertil eonet lokale Salg av visse næringsmidler på
329 offentlige arranaementer (idrattstilstelninger, filmforestillinger osv.). De
330 samme produkter, supplert med souvenirer, postkort og lignende småartikler,
331 skal også kunne selaes fri hoteller, severtningssteder, rutegående
332 kommunikaisjonsmidler, nilitært område oc på skip Hviike produktarupper vil
333 kreve kommunal :illatelse?. I folge tabell 5.4 b ir det oftest 44. støvsugere,
334 møbl:r, utstyr, parsienner, symaskiner, kjøk-enutstyr, smin! e4 parfyme,
335 toalettar ikler og sko 45. Argumen ene mot generelt forbid kan oppsummeres
336 slikt En f-agåelsesrett ved direktesalg er bedre egnet enn ot generelt forbur
337 for å løse forbrukernes prob emer på direktes: lgsorrådet Et forbud vil ramme
338 srriøse selgere Omfø :selshandel og borttinring kan representere et nttig og
339 nødvendicr tilskudd til vareforsyningen for i usholdet
340 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
341 137 46. 10.3 Kan forbrukernes rettighetsoppfatninaer endres slik
342 at de bedre svarer til eksisterenre lovgivning? Ett alternativ til forbud mot
343 direktesalg er å sikre at det allerede vedtatte angrefristsystemet virker som
344 det skal. I «enerelle diskusjoner om forbrukerpolitiske tiltal blir bedre
345 informasjon til forbruker og selger ofte fremhevet som mer hensiktsmessig enn
346 lovpåbud. I dette avsnitt drøftes om økt informasjon om fragåelsesretten vil gi
347 »t beire samsvar mellom målene for lovtiltaket oc virkningene i s*laerfirmaens
348 ng for kjøperne. Te .ovkunnskapsnivået blant kjøperne i undersøkelsen rar lavt?
349 6 av 10 kjente enter ikke fristen eller hadde feilaktige oppfatninger av hvilke
350 rattigheter den gir. Den skriftelige informasjonen via selgerne når i bearenset
351 grad frer til dem som trenger den. Den muntlige selgerinforrasjonen om
352 anarefrisen synes heller å gjøre det lettere for selgerne å sikre seq sin
353 bestilling. 10.3.1 Bedretinformasjon vil selger For at kjøperne skal vite om
354 sine rettigheter krever $ 4 at selgeren skal overlate "et formular som tydelia
355 opplyser om kjøperens retter etter denne lov. TI boka "Angrefristlov og
356 forbrukerkjøp" har Kristen Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget,
357 vurdert informasjonsplikten slik: $ 4 inneholder en bestemmelse som med ene ord
358 fastslår at det forhold at kjøperer ikke ved avtalens irngåelse eller ordrens
359 inngivelse har fått overløtt det omtalte formular, simpelthen medfører at
360 kjøperen ikke blir bundet ev kjøpet med nindre dette skulle bli oppfylt vec
361 betaling av kjøpesummen i samsvar med $ 3. Et klarere vitnasbyrd om hvilken
362 betyrnina en fylcdesajørende orievtering om fragåelsesretten tillegges kan
363 nepp: tenkes. I det hele er jeg personlig ikke i tvil om at man her står ved
364 det punkt i angrefristloven som både prinsippielt og praktisk har krav på
365 størst oppmerksomhet f-a et forbrukerkjapssynspunkt. Det er lite vunnet ved å
366 vedta rettsregler til beskyttelse av kjøpern >»i forbrukerkjøp dersom det ikke
367 sørges for at beskyttelsen kan omsettes til virkelighet. Men er: forutsetning
368 for å oppnå det er blant annet at 'yndighetene oår aktivt inn for at
369 rettsreglen» i lett tilgjengelig form bringes til kjøpernes kunnskap. Oq det
370 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
371 138 er nettopp dette som ar skjedd på nærværende område. 22) 50.
372 Kapittel 7 viser at 70 pst. av kjøperne verken har regist-ert eventuell>
373 skriftelige opplysninger eller har fått noen muntlig orienterina av selgeren.
374 Når bare 24 pst. av "jøperne har registrert skjemaet med
375 angrefristopplysningene, må en gjennomgang av selgerfirmaenes praktisering av
376 $4 anbefales. For det første må en undersøke om det pliktige
377 opplysningsmaterialet foreligger og om det brukes. Som nevnt i kapittel 2 har
378 svenske selgerfirmaer fått henvendelser om sitt skjemabruk. Hva er risikoen for
379 relgerfirmaene ved å ikke ai kjøperre de foreskrevne rettighetsopplysninger? -
380 Konsekvensen er begrenset til at kjøpere kan heve kjøpet uavhengig av
381 109-dagersfristen. Ut fra funnene i kapittel 9 benytter meget få kjøpere en
382 slik mulighet. Så få at bestemmelsen må "unne sies å stgjøre en minimal risiko
383 for det sankelte selgerfirma. pl Om oppl/sningene ikke er levert og kjøper»:n
384 vender seg til selgeren, har en ikke sikkerhet for at kjøderer får beskjed om
385 at nevinasretten jelder ut over 10-daaersfristen. Om de pliktige ooplysningene
386 er tryktet på et eget skjema og ikke på dat dokument kjøpere har undertegnet,
387 vil selgeren kunne hevde at kjøparen har mottatt formularet. Kjøperen kan mene
388 de: motsatte og påstand vil stå mot påstand. En løsning ville være å oålegge
389 selgeren bevisbyrden for at ungrefristopplysningene er overlevert. Lovutvaget
390 mente at det var vesentlig at opplysningene om kjøp >rens rettigheter ble
391 inntatt i selve dokumenet der kjøperen satt sin forpliktede undersk "ift.
392 For:alget ble fraveket i odelsti gsproposi::jonen. Beage løsninger, eget skjema
393 ag opplysn:nger i ordre- eller avtaleblanketten, ble tillatt. Grunnen var at
394 beage løsninger i like stor grad å være egnet til å påkalle kjøperens SE
395 oppmerksomhet. Ett argument mot å innta opplysningene i ordre- eller
396 avtaleblankettet er at kjøpere kan stå sterkere i en påstand mot
397 påstand-situasjon. Opplysningene kan være godt ajemt i slike blanketter. 63 En
398 tilsidesettelse av opplysningsplikten kan rammes av markedslovens bestemmelse
399 om "utilstrekkelig fremstilling". Finner Forbrukerombudsmannen at slik
400 tilsidesettelse er "utilstrekkelia fremstilling", vil markedslovens
401 sanksjonsnuligheter kunne benyttes. Risikoen ved å unrlate å gi
402 rettighetsopplysningene vil ikke lenger kunne betegnes som liten.
403 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
404 139 54. 10.3.2 Offentlig reitighetsinformasjon De begrensninger en
405 finner for rettighetsinformasjon via selger, vil kunn> oppveies av en økt
406 informasjonsinnsats *ra offentlig side. Radio, aviser oc tidsskriftar har
407 omtalt angrefristen oa forbrukerrådet har uigit en eaen brosjyre. Kapittel 7
408 bekrefter at range forbrukere har registrert at det finnes en slik frist. De
409 fleste mener også at "aviser og tidsskrifter" og "radio og fjernsyn" gjorde dem
410 oppmerksom på denne fristen. Likevel finner vi feilkunnskap i samme omfang som
411 lovkunnskap. Når forbrukernes feilkunnskap er omfattende, vil en »kt
412 innformasjonsinnsats måtte baseres på å endre forbrukernes oppfatninger.
413 Informasjonsinnsatsen for å endre oppfatninger må vanligvis være betydelig
414 større enn når en kan formidle fakta på områder der forbrukerne på forhånd ikke
415 har bestemt oppfatn nger.23) Resultatet av en slik økt informasjonsinnsats
416 behøver likevel icke bli at lyvkunnskapsnivået stiger. Lovkunnstapsniviet kan
417 enten forbli uforandret eller så kan økt iynsats bidra til å aktualisere og
418 fastlåse rtablarte, feilak:ige rettighetsoppfatninger. En økt
419 informasjonsinnsats om rettighetene i angrefristloven kan »pgså bidre til at
420 det blir lettere for forbrukere som er i tvil å bestemme sea for kjøp.24)
421 Samtidig med informasjonen om rettigheter etter angrefristloven får forbrukere
422 informasjoner om kjøpsbetingelser fra »ostordrefirmaer, fra Domus/
423 Samvirkelaget, fra IKEA og andre son på bestemte betingelser lar innført
424 returrett for mance åv sine produktar. Disse ordningen? er vanligvis gunstigere
425 for kjøperen enn angrefrist- systemet. En rekke betingelser må være oppfylt for
426 at forbrukerne skal kunre heve sitt kjøn eller sin bestilling. En betydelig del
427 av budskapet må nmhandle rettigheter angrefristloven ikke gir* Den gjelder ikke
428 i vanlire forretninger, den ajelder ikke ved kontant bet :liny og ”idsfristen
429 regnes ikke fra det tidspun!t varen lottas. Budskapet må bli komplisert. 57.
430 Som vist i kapittel " kan vi stå overfor flere alternative etterkjørsforløp som
431 ikke innebærer at misnøyde kjøpere aktivt sører rettighetsinformasjon.
432 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
433 140 In kan ikke uten videre bynge på en enkel rasjonalitetsmodell
434 for etterkjørsatferden. lsanmen betyr dette at en økt offentlig
435 infornasjonsinnsa:s om dagens angrefristlov vanskelig kan tilrås. Det tan ikke
436 gis rimelig sikkerhet for a: lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det
437 står i rim>lig forhold til ressursinnsatsen. En kan heller ikk: med sikkerhet
438 si at en slik innsaisøkning vil være til størst fordel for kjøperne. I en
439 vurdering av en eventuell offentlig infornasjonsinnsats som suplement eller
440 tillegg til selgerinformasjonen, må spørsmålet fra kapittel 7 med: =- Fr det
441 mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning av en angrefrist omfatter som er
442 ukorrekt, men at de rettiaheter loven gir er for snevre ut fra det som svært
443 mange intervjuede anser som rirelic? fipørsmålet om ancrefristsystemet kan
444 forbedres omhandles i punkt 10.4. 10.3.3 Forslag Sor: et helt kortsiktig tiltak
445 kan oppfølgingen av den skriftlige selgerinsormasjon forbedres. Dette kan skje
446 ved at faadepartementet gjennongår selgerfirmaenes praksis og ser til at den
447 svarer til krevene i lovbestemmelsene. En økt generell offentlig
448 rettiahetsinformas jon om angrefristloven u:over dagens nivå foreslås ikke
449 gjennomført: De; kan hverken gis sikkerhet for at lovkunnskapsnivået vil bli så
450 mye forbedret at det står i rimelig forhold til kostnadsøkningen eller at en
451 innsatsøkning vil være til størst fordel for kjøperne. 10.4
452 Hvordankan en. fragåalsesrett forbedres? På hvilke punkter kar
453 angrefristsystemet trenge en revisjon? Svaret nå omfatte en rekke
454 enkeltforslaa. Forslagene kan omfatt23 - fristens starttidspunkt og lengde, -
455 kjøperbekreftet bestilling, - skillet mellom :ontant- og kredittkiøp, - skillet
456 mellom varer og tjenester, - utvicet forbrukarkjøpsbegrep, - angre- og
457 bvtterett ved andre salgs'ormer og - tillatelser
458 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
459 141 6). 10.4.1 Eristens.starttidspunptt o9. len:ide fristens
460 starttidspunkt. Fristen regnes frå den dig kjøperen inrgikk avtalen eller innga
461 ordren. Den største gruppen både i det representative utvalet 07 blant kjøperne
462 mente at fristen løp fra det t dspiunkt varen ble mottatt. 41 ost. av kjøperne
463 mottok varen mer enn 10 dager etter bestillingen. Ved henvendelse om
464 avbestillina kontaktet nange selceren etter utløpet av 10- daqgersperioden.
465 Kunne fristen i stedet regnes fra varemottaket? Kjøperen ville da få bedre
466 mulighet og tid til å vurdere om selgerens produktbeskrivelse og
467 kjøpsbetindelser stemmer med forventningene. Vil en slik ordning være til
468 vesentlig uldmpe for selgeren? 6l. Postordrefirmaer har lenge praktisert en
469 ordning med en bestemt frist reanet fra den dag varen ble mottatt. kørst når
470 denne fristen utløper må kjøperen hø bestemt seg. At denne ordninuen er innfør:
471 og beholdt må tas som en bekrefte!se på at den er bedriftsøkononisk lønnsom.
472 Returordnirger ved postordre og hjemlån ved kjøp av utstyrsvarer fra
473 forretninger kan også være en fordel for selgeren. Mulige kjøpere kan :'å et
474 inntrytk av å få en service eller en grat: sytelse som en spesiell tillit.
475 Denne tiliten kar forplikte. Om produktet ikke behol”es, kan alternativet bli
476 kjøp av et annet rroduk!. hos samme selger. Ikke- kjøp oc kjøp hos :ndre
477 selgere kan bli mindre aktuelt. Også tak!nemlivhet for å benytte selgerens tid
478 vec personlig salg kan inngi slike forpliktelser 291. 62. I 1966 Ittalte Der
479 norske forleagerforening at "det hadde vært nødvendig å oppfordre våre
480 medlemmer til å imrømme en annullasjonsrett og denne er nå innført av alle
481 større verkselgende forlag". Da anorefr .stloven trådte i kraft hadde denne
482 retten vært prektisert i 6 år. Lovutredningen viser til at annulasjoner betyr
483 svært lite for bokomsetning som foregår ved dørsalg.26) Direkteralasforbundet
484 har i flere uttalelser til rorbruker- og administrasjonsdepartementet foreslått
485 at fristens starttidspunkt flyttes fra bestillina- eller avtaletidspunktet til
486 det tidspunktet varen mottas: Vi mener at det utvilsomt er uheldig at kunden
487 bare skal få anledning til å vurdere om selve kjøpet er fornuftig. Derfor bør
488 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
489 angrefristloven gjelde fra den dagen varen blir levert. En slik
490 endring av angrefristloven bør føre til en forståelse for at konsumenten har
491 tilfredsstillende fordeler vel å kjøpe gjennom dørsalg/homeparty. 63. Forbundet
492 har i en senere henvendelse reservert seg noe for bøker. lin forskyvning av
493 fristen kan medføre at en konsument kan lese boken først og siden innenfor 10
494 daaers fristen returnere den. Lov itvalget vurderte ikke alternative løsninger.
495 De foreslo uten nærmere begrunnelse at fristen "tidligst (kan) begynne å gjelde
496 fra besøket hos kjøperen".27) Dette forslag ble fulgt av Justisdepartementet og
497 i Stortinget. både kjøpernes lovkunnskapsoppfatninger og selyersidens egne
498 vurderinger gir grunnlag for å foreslå at fristen regnes fra det tidspunkt
499 kjøperen mottar varen. I undersøkelsen får 4 av 10 kjøpere varen levert etter
500 10 dager.* 64. Fristens lengde I lonvproposisjoner gikk Justisdepartementet inn
501 for en syv dagers frist blant annet fordi man øns!:et å ta hensyr til
502 ukependlerne. Stortingets Administrasjonskorite viste at en syvdagers irist vil
503 imidlertid være noe kort i de mer avsidesliggende strøk hvor det er postmannen
504 som kommer og henter posten i hjemmene bare noen få dager i løvet av ilken. Ved
505 å forlenge angrefristen vil flere av dem som arbeider ttenfor hjemstedet lencre
506 tid ad aangen uten å være 'ikependlere, nyte godt av loven. Komiteen er klar
507 over at man ikke kan ha er så lang angrefrist at den passer for alle
508 yrkestcategorier. Den er også klar over at en lary angrefrist kan medføre visse
509 ulenper for bide selgeren, som ikke vet om det blir noe av k øpet, og kjøperen,
510 som i mange 65. tilfeller vil måtte vente til angrefristens utløp før han får
511 varen. For så vidt gjelder kjøperen vil lomiteen peke på at leveringstiden ofte
512 er flere uker likevel. Men til tross for disse betenke igheter mener komiteen
513 at en utvidelse av angrefristen til 10 dager vil medføre flere fordeler enn
514 ulemper.28) Er !0 dager tilstrekkelig områdningstid for det enkelte hushold?
515 66. Erfaringene fra Danma-k viser at mange klager først fremsendes i
516 forbindelse med at selgeren innleder
517 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
518 143 innkas:osak. En gjennom 1ang av sakene har videre etterl. tt
519 det inntrykk a. mange av klegerne i disse sakene ikke ville makte :. trekke
520 nytte av en angrefi ist som forutsett:r at de skal reagere aktivt overfor
521 selgeren innen en viss frist og eventu-lt sikre seg bevis for dette.29) Vil en
522 lengre frist for annullasjonsretten gjøre angrefristsystemet mer effektivt?
523 Trinn 4, Reaneeksempel 2, Fig. 9.3, viser at 17 pst. av kjøpere kontakter
524 selgeren etter 10 dager. På dette trinn utgjør disse 17 pst. vel halvdelen av
525 kjøperne. Denne fordeling tyder på at en utvidelse av fristen vil kunne gjøre
526 systemet me effektivt. Et forslag blir da at fristen løper til betalingen helt
527 eller delvis var erlagt. Selv med en utvidels> av fristen, vil en likevel finne
528 at mange forbr ikere ikke hever sin >estilling til tross for sin misnøye og til
529 tross for utilbørlige salgsmetoder. 68. rorslag ved opprettholdelse av
530 anyrefristsystemet bør fristen regnes fra det tidspunkt kjøperen mottar varen.
531 Spørsmålet om å utvide fristen til betaling helt eller delvis er erl=gt bør
534 ==== Kjøperbekreftet bestilling
536 En del forbrukere erklærer seg på forskjellig måte misforrøyd med
537 kjøpet sitt. Undersøkelsen viser at få ev disse kjøperne vender seg
538 til selgeren for å få hevet kjøvet eller bestillingen.
540 Lovutvalgets forslag bygde blant annet på en egen undersøkelse av hvor
541 mange forbrukere som ville benytte en rett til å gå fra en avtale
542 inngått ved dørsalg. 19 pst. sa at de ville benytte en slik
543 rett. Funnene i kapittel 8 og 9 og erfaringene i selgerfirmaene viser
544 at en betydelig lavere andel av kjøperne følger opp en slik
545 intensjon. - Selv for misnøyde kjøpere kan etterkjøpsforløpene godt
546 føre til at de ikke hever bestillingen.
548 FIXME Hva betyr lo/10 på side 143?
550 Skal lo utvalgets intensjon om at loven skal bli en reel risiko for
551 foretak som utnytter rarkedet med ufi e forretningsmetoder, må andelen
552 som hever kjøpet kes. Dette krever en senkning av de terskle som i dag
553 begrenser bruken av fragåelsesretten.
555 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
556 144 En mulighet til å senke tersklene er å la kjøperen være
557 ubundet av avtalen inntil bestillingen er bekref' et skriftlig etterat
558 salgstilbudet er presen ert. En kan bygge et anarefristsystem på en akt v
559 opofølging av et ønske om kjøp fremfor på ett bestemt blant flere mulian
560 etterkjøpsforløp. På den måten vil man bedre kunne oppnå at kjøperen ikke s al
561 bli sittende med en uønsket ajenstand som ik'e ville blitt kjørt om ikke
562 selgerens repres:ntant hadde oppsøkt denne forbrukeren.30) Forbruleren vil få
563 tid til å vurdere alternative produk:er og til å vurdere nytteverdien av
564 produktet. Fl Forslaget reiser noen praktiske problener. Ventelig vil
565 selgerfirmaene utarbiide standardiserte brev eller postkort for
566 avtalcbekreftelse. Det er fullt mulig at selgeren vil kurne påta seg kjøperens
567 ansvar for innsending av bestilling. For å unngå dette kunne en bygge inn at
568 kjøperen mått> legitimere seg ved innsendingen. Li:sningen av slike praktiske
569 problemer vil kreve en konkret drøfting mad Postverket. Inr føring av
570 kjøperbekreitet bestilling v:d personlig, oppsøkende sa!g vil kunne bidri til
571 at frøgåelsesretten blir reell også for de forbrukerarupper son nå har
572 vanskelig for å benytte den. 'en fordel son selgerre i dag har av de prosesser
573 son fører til passivitet etter bestillingen vil da lunne korme forbrukerne til
574 aoce. Dette vil vertelig ikke bety roen vesentlig ulempe for det seriøse
575 direktesalc* Det omfatter produkter som forbrukerne har et uttrykt belov for og
576 som kjøperne vil være inrstilt på å skaffe seg også etterat selaerbesøket er
577 avsluttet. En kjøperbekreftet bestilling vil dog være en ulenpe for de kjøpere
578 som gjerne vil anskaffe produktet. 12. Forslag Innføring av kjøperbekreftet
579 bestilling vurderes nær lere. 73. 10.+.3 Skillet mellom kontant. og kredittkjøp
580 Jus .isdepartementets hovedbegrunnalse for å unnta kon :antkjøp fra
581 fragåelsesretten var at slik bet iling "i alminna>lighet må sees som et
582 tilstrekkelig bevis for en noenl nde fast og veloverveirt bes:utning hos
583 kjøperen". I kapittel 8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før
584 fristens utløp *oretok vesentlig mer
585 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
586 145 valoverveide kjøpsbeslutninger enn dem som ikke batalte
587 kontant. Dat er også andre argumenter for å trekke en grense mellom kontantkjø»
588 og anire kjøp enn dem som fremaår av lovforarbeiden>. Ett argument er at
589 kontant betaling indikere at kjøperen har råd til å foreta kjøpet. Sett fra
590 forbrukersiden kan personlig, oppsøkende salg ss som mer prob ematisk i de
591 tilfeller der husiioldene må pådra seq merutgifter for å dekke kjøpefummen slik
592 som ved avbetaling. (m angrefristsyst-met s*al avgrenses av hensyn til
593 selgeren, kan det tilsi en grense mellom kontantkjøp og andre kjøp. M-nge
594 produkter har en slik karakter at en vanskelig ken foreslå at anarefristen skal
595 cjelde, f.eks. kar det være endel næringsmidler, tlomster m.v. 14. Inidlertid
596 har der alt overveiende del av kjøpere som Hera) ikke-kjøpere,den oppfatning at
597 fragåelsesretten caså gjelder når varen betales kontant. Av de kjøpere som har
598 noen oppfatning om betålingens betydninaq mener 85 pst. at de har
599 fragåelsesrett vec kontant betaling. De lan ha bestilt med den og>fatning at de
600 har en slik rett, og er ikke innforstått med at kontant betaling forer til at
601 de mister denne retten. Ved at fragåelsesretten oyså onfatter kontantsalg, vil
602 det bli et bedre samsvar mellom forbrukernes r*>ttsonpfatninger og
603 lovutfornvingen. s D:t synes heller i:ke rimelig å tilrå forbrukerne å benytte
604 dyrere batalincsforiier enn kontant kjøp for at de skal bibaholde en
605 fragåelsesrett. On fragåelsesrettel skal qjelre også for kontantkjøp, må det
606 foretas en vurdering av om det skal settes nedre beløpsgrenser og om bestemte
607 prodtktgrupper skal unytas. 754 Svort få kjøpere banytter sin fraqåelsesrett
608 med da'jens ordning. En utvidalse av dJenne retten til en tel kontantkjøp vil
609 ven:elig ikke føre til noen betydelig heving av antallet avbestillinaer.
610 Ulempen for selgeren blir dermed ikke vesentlig, og anta:elia ikke større *nn
611 det lovutvalgst forvent>t i sin tilråding. Forslag Ved en .ovrevisjon bør
612 fragåelsesretten son hovedrer el omfatte kontantsalg.
613 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
614 146 10.4.4 Skillet mell2am-varer.og tjenester Lovutvalget foreslo
615 at loven skulle omfatte abonner'entskontrakter, selv om det var "i tvil om at
616 det er tilstrekkelig grunn". =- Utvalqat sluttet seg ti” argumentene fra
617 Forsikringsrådet 29 forsiki ingsbransjens organisasjoner i at let ikke
618 *orelicger tilstrekkelig behov for en angrefrist or forsikringsavtaler.
619 Justisdenartementet kunne stort sett slutte seg til uttalelsene fra utvalget ng
620 hør:nasinstansene og tok derfor ikke 020 noe *orslar for at loven skal gjelde
621 for forsikringsavtaler. - Depaitementet slutiet seg imidlertid ikte til at
622 ovfor: Laget skulle mfatte abonnementskontrakter, blant :nnet fordi det her i
623 landet ikke kan påvises vesent ige skader som følge av formidling av slike
624 kontra! ter utenfor fast forretninyssted. 18. Stortir gets
625 administrasjonskomite sluttet seg til Justiscapartementets konklusjon, men
626 tilføyde at ce var "av den oppfatning at spørsmålet antakelig måtte tas opp til
627 ny vurdering dersom det i fremtiden blir mer vanlig med slike
628 servicekontrakter." Underse :elsen omfatter hverken en kartleaging av oufange
629 : av direktesela av tjenester eller av erfarir ver i husholdewe. Det kan derfor
630 ikke i denne c1aang presenteres materiale som belyser eventue Lle problener ved
631 direktesalg av tjenester. Klagese :ene i Fordrukerrådet kan gi et grunnlag for
632 å virdere hvilke typer problemer forbrukerne nøter. Forslac Forbrub >
633 rådet vurderer forbrukerproblemene ut fra klageseksmaterialet på dette området.
634 10.4.5 Utvidet forbrukerkjøpsbegrep I anarefristloven er forbrukerkjøp definert
635 som urjøp fra en yrkesselger i denne egenskap av ting som etter forholdene
636 framtrer hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller
637 omgangskrets eller til deres personlige formål ellers". Utrednirgen om
638 "behandlingen av forbruterk jøpstvister" benyttet en tilsvarende definisjon.31)
639 Kin tvister mellon forbrukerkjøper og yrkesselgaer kurne bringes inn til
640 avgjørelse etter forslaget i utredningen. Tvister mellom to privatpersoner
641 skulle holdes utenfor, fordi det i slike saker ofte kunne være slik uenighet om
642 det faktiske forhold at det kunne være vanskelig å ta stilling til bevisene på
643 grunnlag av partenes skriftlige framstillinger.
644 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
645 147 Bl. Forbruker- og administras;jonsdepartementet var "av den
646 oppfatning at behovet for en særskilt bevandlina av forbrukertvister ikke er
647 særlig rindre ved kjøpsforhold mellom privatpersoner enn når den ene er
648 næringsdrivende. Situasjonen vil da ofte være at begge pørtene mangler
649 forutsetninger for å få tvister avgjort ved domstolene. Vanskeligheiene ved
650 bevisordningen på grunn av den skriftlige saksbehandlingen må avhjelpes gjennom
651 den forberedende saksbehandl ing ved Forbrukerrådet." 32. Derartementet
652 justerie pi dette grunnlag ordlyden i forslaget til def:nision av forbrukerkjøp
653 slik at forsiaget svarte til ! jøpslovens $ | a tredje ledfd. Nåde tvister
654 mellom forbrukerkjøper og yr"esselaer og mellom privatpersoner ble tatt med.
655 Ved stortingsbehar dlincen av utkastet til lov om behandling av
656 forl rukerkjøpstvister vurderte adninistrasjonskoriteen begrepet
657 "forbrukerkjøp" spasielts Komiteen har merket seg at uttrykket "forbrukerkjøp"
658 i proposisjonen også omfatter kjøp og salg mellom privatpersoner. Dermed er
659 definisjonen utvidet i forhold til Lov av 24. mars 1972 nr. 11 om angrefrist
660 ved forbrukerkjøp. Komiteen vil understreke ønskeligheten av at man i
661 lovaivingen tilstreber entydig bruk av sentrale begreper. Dette behovet synes
662 særlig påtrengende i den delen av lovgivningen som må antas ha generell
663 interesse, cg som regulerer alminnelige menneskers plikter og rettigheter,
664 f.eks. lover som:berører forbrukerspørsmål. Når nye definisjoner innføres ville
665 det være ønskelig å justere parallelle uttrykk i tidligere lovgivning samtidig.
666 83 Ved odelstingstingsbeiandlingen sa statsråd Kirsten Myklevoll seg "enig i
667 komiteens utganspunkt om fordelen? ved entydia> beureper i de ulike lover, I
668 framtida bør "forbruker! jøp" nettopp nyttes slik det er gjort i det
669 foreligend> utkast." Samtidig vis:e hun til at lov om angrefrist ved visse
670 avtaler om 'orbrukerkjøp "er begranset til spesielle avt :leformer der
671 forbrukeren bar behov for den særdeskyttelse som lioger i er angrefrist etter.
672 at wtalan er inngått. Mest praktisk er loven for dør ;ialg dg menneskesalg."
673 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
674 148 Bd, Forslac Ved en lovrevisjol bør en benytte den definisjon
675 av "forbrukerkjøp" som er innført i kjøpsloven oa i lov om behandlivg av
676 forbrukerkjøpstvister. 85. 10.4.6 Angre--og bytterett ved andre salgsformer
677 Etter angrefristlovens $ 1, første ledd er fragåelsesretten blant annet
678 begrenset til avtaler og bestillinger som er inngått "på annet sted enn fast
679 utsalgssted 1or selseren eller representanten". Salg fra fast salcssted liager
680 utenfor lovens Jirkefelt. Be. medlemsforslaget til Nordisk råd i 1966 var ikke
681 ragåelsesretten knyttet til den serie beyrensninger som sicen er innført. En
682 undersøkelse av problemet ourde "imidlertid ikke begrenses til agentsalaq eller
683 salg på avbetaling. Det ville være rimelig at man overveier å gjøre en
684 fragåelsesrett generell". in ville undersøke "mulighetene for å få en
685 bestemmelse opptatt i avtalelovgivningen og : lovgivningen om kjøp på
686 avbetaling som gir kjøperen rett til å tre tilbake fra avtalen innenfor en
687 kortere frist!. - Det var mange innvendinger mot en generell fragåelsesrett.
688 iledlemsforslaget oa behandlingen av det ble gjennongått i kapittel 2. 87.
689 Forbrukerkooperas.onen i Norge har innført en bytterett for feilfrie varer.32)
690 Dette tilbudet kommer i tilleag til kjøpslovens alminnel:ge bestemmelser.
691 Bytteordningen innebærer at kunden får bytte eller pengene igjen hvis
692 vedkomrende angrer på et kjøp. Ordningen gjelder bytte av failfrie varer under
693 forutsetning at varere er ubrukte, at det fremleages kvittering for kjøpet og
694 at byttet skjer innen 14 dager. Kjøperen kan velge mellom ny vere eller pengene
695 igjen. Unntatt fra denne ordningen er varer som vndertøy, bidedrakter o.1. Det
696 samme gjelder ferske og dypfryste matvarer, bi jnuterier, spesialbestilte
697 varer, avklipte værer oy utsalgsvarer hvis ikke bytterett er anført på
698 «vitteringen. 38. ":jre års erfarinc har vist at bytterettsordningen aldri har
699 ført til noe rush av byttelystne kunder. Derimot viser det seg at forbrukerne
701 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
702 149 på ordningen, samtidig som del er en god PR for den enkelte
703 butikk."33) - Hensikten med bytterettsordningen er a: kundene skal være fornøyd
704 mec de varer de kjøper, og at de skal kjøpe trygt i et Domus/S-lag.
705 Postordrefirmaene har so'| nevnt innført fragåelsesrett. Andre enkeltfirmaer
706 f.ek:. innenfor møbelbransjen har likeledes innført "fill returrett innen 12
707 dager fra ankomstdato el.er innkjøpsdato. Denne returrett gjelder ikke virer
708 som er prisn=2dsatte, stoopmøbler med spesielt trekk eller varer som er bestilt
709 spesielt. Ved rotur innen 12 dager får man pengene tilbake. Forutsetningen er
710 at varene ikke har vært brukt eller er blitt skadet etter kjødet. Ved retur av
711 varer vil vi at kvittering mectas eller medsendes ox at orginalpakningen blir
712 benyttet. 10 pst. fratrekkes dersom returen ikke har orginalpakningen."34) 89.
713 Erfaringene fra forbrukerorganene viser a" bru 'tbilmarkedet byr på range
714 problemer for kjøpere. Inn Øring av en bytterett ved bruktbilsalg, mot f.e:5.
715 erleggelse av et testemt gebyr, vil kunne bidra til å lette kjøperres
716 problemer. Bruktbilklagene er fen største skriftlige klaqegruppen i
717 Forbrukerråd:t lokalt og sentralt. Angrefrist ville være til størst fordel for
718 de gruroer som i dag kjøper eldre modeller til relativt lav pris og kjøpere som
719 oppdager større feil kort etter at kjøpet er forrtatt. En bytterett vil også
720 forenkle arbeidet med klagesaker i Forbrukerrådet vesentlig. 90. Fra 18 til 25
721 pst. av fororukerne i de tre utvalgene men 'r at fristen gjelder "ved alle
722 salo" eller i "fo retninger". Forbrukerrådets kontorer i fylkene må egelmessig
723 veilede forbrukere som mener seg ha on angrefrist ved kjøp i forretninger. En
724 gen rell bytterett er i samsvar med den ret ighetsoppfatning mance forbrukere
725 har. Dette vilie være vesentlig enklere 1or mange forbrukere om an ikke sto
726 overfor en serie ulike angrefrist og iytterettsordninger. Ut ra et forbrukarsyn
727 er det også argumenter mot en «enerell fragåvlsesrett. Den kan etterhvert før:
728 til at forbrukerne først tar stilling til tvi sproblemene e'terat d» har kjøpt.
729 For plar leggingen i husholdet burde slik tvil helst vær: vurdert f ø 1 man går
730 til innkjøp av et pro ukt oc ikke etterpå. Det vil for mange nok vær: lettere å
731 be om et annet produkt enn å be om penene tilbakes Alternativet "ikke-kjøp" vil
732 stå svalere. En slik frist vil o1så gi selgersiden et sal: sargument, og tan
733 føre til minsket kjøpemotstand slik som tidligere nevnt. =- I tillegg kommer så
734 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
735 150 de argumenter mot en slik ordning som kan anføres fra
736 hardelens side. Jfr. kapittel 2 og høringsuttalelsene til medlemsforslaget i
737 Nordisk råd. 91. Hovedvekten bør legges på at deler av næringslivet allerede
738 har innført en angre- og bytterett for mange prodiuktgrupper ved salg fra fast
739 salgssted. Samtidia mener mange av forbrukerne at de har en slik rett. 92.
740 Forslac Innføring av en generell angrefrist for alle fordrukerkjøp foreslås
741 vurdert. En fragåalsesrett synas mest presserende for bruktbilmarkedet. 2
742 10.4.7 Godkjenni aserdninger En godkjenningsor ning vil kunne bidra til å sikre
743 at fortrukerhensyrene ble bedre ivaretatt ved oppsøkende personlig salg. For å
744 bli godkjent som direktesalgsfirma eller selger kunne det eksempelvis stilles
745 krav til -= salgsopplegry - ttdanning av selgere, - bruk av leg:timasjon ved
746 salgsvirksomhet, - økonomiske »ller andre garantier for at iirmaet kunne dekke
747 krav fra kjøpere om f.eks. fragåelse eller - service etter kjøpet in slik
748 ordning kunne bidra til at useriøse selgere og "korttidsfirmaer" vanskelicere
749 fikk adgang til disse silgsformene. Det vill: bli enkelt å skille mellom
750 godkjente oa ikke godk ente salgstilbud. 94. Den viktigste innvendingen vi le
751 være at en slik løsning ville kreve en betyde:ig offentlic innsats i utforming
752 og godkjenning av regelverk oc ved praktisering av ordningen. Spørsmålet blir
753 om en slik offentlig ressursinnsats er nødvendioa. Det kan kanskje være
754 tils:rekkelig å gi endel generelle unntak for dire:tesalg og la konmunene
755 avgjøre i hvilken arad de ønsker omførselshandel og direktesalg slik som i
756 forslaget til ny handelslov fra Handelsdepartementet. Innføring av
757 godkjenningsordninger ville også innebære en ytterligere leaitimering av
758 salgsformer det kan reises en reke innvendinger mot, blant annet ut fra
759 hensynet til forbrukernes valgfrihet.
760 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
761 151 dk Godkjenningen kan også legges til det enkelte nushold. Noen
762 hushold har satt opp skilt med teksten "selgere uønsket" o.1. fordi man ikke
763 ønsker dørsalgstilbud. Vi har ikke materiale som viser i hvilken grad slive
764 skilt blir resoektert. I Sverige har Direktførs1ljningsføretagens Førening (DF)
765 anbefalt sire medlemmer og øvrige di-ektesalasforetak å respektere dørskilter
766 :ied teksten "Førsaljning undanbedes" og lignende. Anbafalingen byger på en
767 overenskomst med Konsumentverket.35) Ordningen kan virke som et deivis forbud
768 bestemt av hvert enkelt hishold. åAntakelig vil nytten vær? størst i
769 flerfanilienus som i dag har de høyeste besøksfrekvenrser. OQvarholdels» av en
770 slik regal vil avhenge av seloertr>ningen i hvert enkelt firma og i siste
771 omgang av hvar enkelt selger. Om forbud ikke blir innført byr en regel om at
772 selgere ikke får rince eller danke på dører der skiit klart og tydelig sier f-a
773 at en ikke ønsker: besøk av selgere innarbeides i loven. Forslag Spøysmålet
774 om innfør ng av en genarell of:entlig godi:jenning foreslås ikke vurdert. Om
775 forbud ikke inn:øres, foreslås lovfestet en regel om :t skilt om :t direktesalg
776 er uønsket skal respekt res.
778 === Oppsummering og hovedkonklusjoner
780 I dette kapitlet er det først redegjort for argumenter for og mot
781 gjennomføring av et forbud mot direktesalg med vekt på de oppsøkende
782 personlige salgsformene. Et helt eller delvis forbud mot direktesalg
783 må veies mot hvor omfattende en revisjon av angrefristsystemet kan
784 bli. I alle tilfelle bør forbud mot telefonsalg vurderes nærmere.
786 I neste omgang drøftes spørsmålet om forbrukerne kan få bedre
787 informasjon om sine rettigheter med utgangspunkt i dagens
788 lovgivning. Med andre ord: Kan forbrukernes rettighetsoppfatninger
789 endres slik at de bedre svarar til den eksisterende lovgivning?
790 Avsnittet konkluderer med at det som et helt kortsiktig tiltak kan det
791 ansvarlige fagdepartement gjennomgå selgerfirmaenes
792 informasjonspraksis og se til at de svarer til kravene i lov om
793 angrefrist. En økt offentlig rettighetsinformasjon utover dagens nivå
794 foreslås ikke gjennomført: Det kan ikke gis sikkerhet for at
795 lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det står i rimelig
796 forhold til kostnadene.
798 Om direktesalg helt eller delvis blir tillatt, er mulige revisjoner av
799 angrefristsystemet vurdert. Blant annet for at systemet bedre skal
800 svare til de generelle mål, fremmes følgende forslag:
802 * at fristen regnes fra det tidspunkt varen mottas
803 * at kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere
804 * at fragåelsesretten som hovedregel også skal gjelde kontantsalg
805 * at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer *md abonnerentskontrakter
806 * at "forbrukerbegrepet" også skal omfatte private kjøp
807 * at angrefristen gjøres generell, og at en utvidelse er mest
808 presserende for bruktbilmarkedet
809 * at det lovfestes en regel om at selgere må respektere skilt med
810 "selgere uønsket" e.l.
813 FOTNOTER TIL KAPITTEL 10
815 ) Lovutvalgets innstil:ing side 6
816 Lovutvalgets innstilling Side 18 D Ot.prp. nr. 14 (1971-72) si9e 8 Innst. 0.X.
817 (1971-72) Sire 2 Forslag til ny handelslov. Vedlegg til Brev fr:
818 Handelsdepartementet 3. juni 1979. 212 sider St.meld. nr. 44 (1977-78) "Om
819 forbrukerpolitikken", stre VI Innst, S. nr. 254 ( 9771-78), Sia 5-7 om flertal
820 s- og mindretallssynspunkter i Stortingets administrasjonskomite. Flertallet i
821 adr inistrasjor skomiteen og mindretallet i Stortinget ”utejøres av de
822 ikke-bosiklistiske representantene. 102. JO! 550N,Ernst "Konsten att forfora
823 konsumenten. En :ritisk grønskning av larobocker i mårnadstor Kaben & Sjøgren,
824 Stockholm 1979. ic> 40 $) Inr it. O.X. (197172) Se] JØNSSON, BE. Side 15 og 39
825 HD): NU 5 1977: 17 DAHL, Rolf "Produkters levetid", Nordisk Ministerråd, Oslo,
826 april 1977. F.eks. side 113-174 VE) Forbrukerombudsmannen har ikke utarbeidet
827 regler for selskapssalg. Det er imidlertid ført drøftelser med to finaer,
828 Tupperware (diverse plastartikler) og Oriflame International (kosmetikk) ved
829 Direktesalgsforbundet. Sak 1516.74. 13) Lovutvalgets innstilling. Side 18 103.
830 14) Forslaget til ny handelslov. Side 92 Forslaget til 1wy handalslov. Side 98
831 ━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━━
832 154 16) Innst. O.X. (1971-72) Sida 2
834 17) I RASK JENSEN, Hans og
835 ØLANDER, Folke. For >rugerproblem >r og forbrugerpolitikk. Alb>rtslund 1977.
836 Det danske forlag. ISEN 87 422 6243 7. Side 321.
838 18) Loviutvalgets innstilling.
841 19) Lovutvalgets innstilling Side 18
843 20) Forslaget til ny handelslov.
846 21) Forslaget til ny handelslov. Side 118
848 22) ANDERSEN, Krister. Ancrefristlov og forbrukerkjøp. Osio
849 1974. Johar Grundt Tanum forlag. Side 30
851 23) BEFLESON, Bernard og STEINER, Gary A. Human bethavior, An
852 Inventory of Scientific Findings. New York, Chicago, Burlingame
853 1974. Farcourt, Brace & World, Inc, - Side 543.
855 24) Lovutvelgets innstilling Side 18
857 25) JONSSON, E. Side 107-108.
859 26) Lovutvalgets innstilling. Side 17
861 27) Lovutvalgets innstilling. Side 22
863 28) Innse. ON 0 O7T-T72) Ster 5
867 30) Lovutvalgets innstilling Side 18 10 å
869 31) * NOU 19748313 "Behandlingan av forbrukerkjøpstvister" Forbruker-
870 og administrisjonsdepartementet 13. desember 1973. Side 18
872 * Ot.prp. nr. 55 (1976-77) Om iov om behandling av
873 forbrukerkjøpstvister. Side 22
875 * Ot.prp. nr. 16 (1977-78) Om lov om behandling av
876 forbrukerkjøpstvister.
878 * Innst. O nr. 20 (1977-78) Innstilling fra administrasjonskomiteen
879 om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. Side 4-5
881 * Forhandlingar i Odelstinget 1978 Em. 14. mars 1978 - Lov om
882 behandling av forbrukerkjøpstvister. Sak nr. 7. Side 134
884 32) Nå er det nesten like lett å bytte varer som å skifte
885 mening. Brosjyre fra NKL. A.-O. 1913
887 33) Bytteretten - et viktig argument ved introduksjonen av
888 forbrukerarbeid. Artikkel i Vårt Marked nr. 9-1977, Oslo.
890 34) IKEAs Katalog 1979. Side 144. Informasjon om IKEAs forsendelse og
893 35) Pressmeddelante fra Konsumentverket 21.4.77 og 28.9.78.
projects / text-angrefrist.git / blob