Nytt intervju.

diff --git a/blog/data/2011-01-30-skolelinux-ruben.txt b/blog/data/2011-02-16-skolelinux-ruben.txt
similarity index 63%
rename from blog/data/2011-01-30-skolelinux-ruben.txt
rename to blog/data/2011-02-16-skolelinux-ruben.txt
index 325b7d1132fe5b3b637374b7a718601c7e806ee2..7a0c778e43f7510a85fe4b91232c48fc004a81bc 100644 (file)
--- a/blog/data/2011-01-30-skolelinux-ruben.txt
+++ b/blog/data/2011-02-16-skolelinux-ruben.txt
@@ -1,9 +1,11 @@
 Title: Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
 Tags: norsk, debian edu, intervju
-Publish: 2011-02-28 12:00
-Date: 2011-02-28 12:00
+Date: 2011-02-16 12:00
 
-<p>XXX.</p>
+<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
+flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
+kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
 
 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 
@@ -27,21 +29,25 @@ var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
 
 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 
-<p>Fordelene mener jeg er ikke bare nødvendigvis tekniske:</p>
-
-<ul>
-
-<li>Vitenskap innebærer gjennomsiktighet, som prosess og
-  resultat. Fyller programvaren på skolen, slik bøkene gjør, dette
-  kravet?</li>
-
-<li>Frihet som standard</li>
-
-</ul>
-
-Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker på
-at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg kan.
-Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
+<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
+prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
+det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
+på.</p>
+
+<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
+deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
+hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
+inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
+operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
+dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
+rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
+dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
+forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
+samhandling på tvers av grenser.</p>
+
+<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
+på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
+kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
@@ -53,8 +59,10 @@ som burde fokuseres mer på.</p>
 <p>De største ulempene er:</p>
 
 <ul>
-<li>Mangel på kompetanse
-<li>Mangel av  enklere administrative verktøy.
+<li>Mangel på kompetanse</li>
+<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
+  avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
+  terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
 </ul>
 
 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av