Fiks skrivefeil og inn med svar på det siste spørsmålet.

diff --git a/blog/data/2011-03-19-skolelinux-odin.txt b/blog/data/2011-03-19-skolelinux-odin.txt
index 6f284a9f000b2633f3d818cc636eb763e7fb164a..1ede6968541742e4432377eb1f9496686b7a9ad7 100644 (file)
--- a/blog/data/2011-03-19-skolelinux-odin.txt
+++ b/blog/data/2011-03-19-skolelinux-odin.txt
@@ -44,11 +44,11 @@ Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -

-selv om vi nok har større IT-komptanse mot linux enn det de selv har
+selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har

 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
 fra ErgoGroup).</p>
 
 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
 fra ErgoGroup).</p>
 

-<p>I kvanitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
+<p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større

 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500


@@ -62,7 +62,7 @@ hvordan vi gjør ting :-)</p>
 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte

-(tross alt - et større windowssytem er ikke enkelt å holde live det
+(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det

 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir


@@ -113,11 +113,31 @@ sluttbrukerprogrammer.</p>
 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
 osv.</p>
 
 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
 osv.</p>
 

-<p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere platformer,
+<p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,

 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
 
 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 
 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
 
 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 

-<p></p>
+<p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
+IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
+skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
+har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
+skvettbillig.</p>
+
+<p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
+antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
+særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
+ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
+Microsoft-løsning.</p>
+
+<p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
+vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
+vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
+<strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
+også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
+
+<p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
+det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
+å gjøre det ;-)</p>