<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen.
-</p>
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>OpenOffice, VLC, Gimp, Firefox, Ubuntu - sikkert mange flere uten
-at jeg er klar over det :-) </p>
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
-er slik konkurrentene gjør det.</p>
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
</div>
<div class="tags">Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.</div>
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen.
-</p>
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>OpenOffice, VLC, Gimp, Firefox, Ubuntu - sikkert mange flere uten
-at jeg er klar over det :-) </p>
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
-er slik konkurrentene gjør det.</p>
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
</description>
</item>
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen.
-</p>
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>OpenOffice, VLC, Gimp, Firefox, Ubuntu - sikkert mange flere uten
-at jeg er klar over det :-) </p>
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
-er slik konkurrentene gjør det.</p>
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
</div>
<div class="tags">
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen.
-</p>
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>OpenOffice, VLC, Gimp, Firefox, Ubuntu - sikkert mange flere uten
-at jeg er klar over det :-) </p>
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
-er slik konkurrentene gjør det.</p>
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
</div>
<div class="tags">
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen.
-</p>
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>OpenOffice, VLC, Gimp, Firefox, Ubuntu - sikkert mange flere uten
-at jeg er klar over det :-) </p>
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
-er slik konkurrentene gjør det.</p>
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
</description>
</item>
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen.
-</p>
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>OpenOffice, VLC, Gimp, Firefox, Ubuntu - sikkert mange flere uten
-at jeg er klar over det :-) </p>
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
-er slik konkurrentene gjør det.</p>
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
</description>
</item>
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen.
-</p>
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>OpenOffice, VLC, Gimp, Firefox, Ubuntu - sikkert mange flere uten
-at jeg er klar over det :-) </p>
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
-er slik konkurrentene gjør det.</p>
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
</div>
<div class="tags">
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen.
-</p>
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>OpenOffice, VLC, Gimp, Firefox, Ubuntu - sikkert mange flere uten
-at jeg er klar over det :-) </p>
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
-er slik konkurrentene gjør det.</p>
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
</div>
<div class="tags">
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen.
-</p>
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>OpenOffice, VLC, Gimp, Firefox, Ubuntu - sikkert mange flere uten
-at jeg er klar over det :-) </p>
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
-er slik konkurrentene gjør det.</p>
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
</description>
</item>
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen.
-</p>
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>OpenOffice, VLC, Gimp, Firefox, Ubuntu - sikkert mange flere uten
-at jeg er klar over det :-) </p>
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
-er slik konkurrentene gjør det.</p>
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
</div>
<div class="tags">
<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
-før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
-problematisk med kommandoer i terminalen.
-</p>
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-<p>OpenOffice, VLC, Gimp, Firefox, Ubuntu - sikkert mange flere uten
-at jeg er klar over det :-) </p>
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
-Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
-er slik konkurrentene gjør det.</p>
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / commitdiff