-<a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
-for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
-skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
-stavekontrollen.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p___andre_fors__k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-01-02 13:55
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
-<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
-i dag.</p>
-
-<p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
-elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
-sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
-pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
-som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
-lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
-av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
-utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
-skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
-posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
-ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
-
-<p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
-Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
-20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
-fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
-bidra med sin kompetanse. :)</p>
-
-<p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
-før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
-hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
-siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
-slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
-kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
-Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
-feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
-bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
-når rammen begynner å ta form.</p>
-
-<p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
-ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
-<a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
-Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
-<a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
-påstår det skulle skje i 2008.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-01-08 11:20
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
-følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
-fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
-verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
-tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
-synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
-er skammelig.</p>
-
-<p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
-registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
-kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
-er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
-skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
-intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
-flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
-et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
-totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
-konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
-ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
-arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
-direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
-jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
-
-<p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
-at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
-henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
-har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
-femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
-i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
-uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
-penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
-vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
-beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
-blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
-den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
-motsatte er bevist.</p>
-
-<p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
-når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
-at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
-femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
-Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
-direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
-en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
-kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
-gangen.</p>
-
-<p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
-kontanter for noen dager siden.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner____ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-01-15 23:15
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
-med en norsk utgave av
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
-et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
-rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
-å bruke kart og web. <a href="http://www.fiksgatami.no">En
-testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
-USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
-Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
-finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
-Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
-til ny funksjonalitet.
-<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
-trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
-hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
-kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
-lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
-med dem. Dette blir bra.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-01-22 22:15
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
-ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
-og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
-noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
-var involvert i
-<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
-(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
-"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
-hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
-hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
-hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
-kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
-utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
-kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
-et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
-opphavsrettsloven.</p>
-
-<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
-i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
-ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
-slike lesere.</p>
-
-<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
-materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
-som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
-for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
-De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
-kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
-bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
-tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
-til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
-gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
-og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
-intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
-eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
-
-<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
-For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
-seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
-dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
-for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
-opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
-med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
-til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
-er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
-sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
-utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
-det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
-fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
-rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
-begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
-å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
-de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
-
-<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
-<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
-institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i
-dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
-innholdet hvis de endres):</p>
-
-<blockquote><p>Betingelser for bruk av data
-<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
-eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
-(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
-PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
-dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
-brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
-PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
-opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
-gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
-kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
-kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
-PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
-oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
-uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
-vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
-
-<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
-tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
-reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
-at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
-resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
-videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
-ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
-strid med kriteriene for Free Software
-<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
-av FSF</a>,
-<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
-Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
-publisert i
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
-folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
-ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
-Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
-GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
-og endrer på betingelsene.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-01-22 23:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>I går publiserte
-<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
-<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
-og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
-Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
-regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
-at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
-en titt på de andre statlige instansene også.</p>
-
-<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
-henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
-hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
-Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-01-24 15:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Kom over
-<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
-bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
-Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
-Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
-<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
-Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935. Det må jeg si var
-svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
-utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
-
-<p>Innlegget minner meg på
-<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
-presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
-utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
-se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
-og
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
-oppløsning.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-01-31 23:10
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
-og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
-pressemelding om dette sommeren 2005</a>. Der ble definisjonen til
-<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
-<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
-European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
-<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
-
-Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
-ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
-arbeidsmetodikk</a>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
-kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
-noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
-
-<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
-<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
-<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
-definisjon på en fri og åpen standard</a>. Jeg liker måten de bryter
-ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
-ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
-fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
-oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
-
-<blockquote>
-<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
-
-<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
-som følger:</p>
-<ul>
-<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
-stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
-det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
-tid.</li>
-<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
-organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
-beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
-å delta.</li>
-<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
-tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
-bruke den uten begresninger.</li>
-<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
-ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
-<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
-</ul>
-<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
-måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
-produkter basert på standarden.</p>
-</blockquote>
-
-<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-02-01 15:06
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
-patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
-begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
-begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
-for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
-at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
-sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
-<a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
-
-<p>I dag kom jeg over
-<a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
-bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
-privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
-er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
-forteller videre at noen jobber med å skrive
-<a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
-tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
-Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
-privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
-forretningshemmeligheter framover.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-02-01 18:35
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
-<a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>. Norge
-trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
-og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
-personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
-får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
-lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
-nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
-å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
-vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
-tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
-sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
-nå får vi se om noen er enig.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-02-03 13:30
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
-blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
-hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
-blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
-ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
-tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
-forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
-relatert til Z-aksen og Y-aksen. </p>
-
-<p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
-tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
-Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
-blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
-inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
-stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
-
-<p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
-dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
-fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
-
-<p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
-Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
-koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
-optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
-ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
-
-<p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
-Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
-plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
-de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
-arbeidet.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-02-11 06:30
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Jeg ble glad for å se under
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
-medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
-fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
-sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
-videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
-kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
-under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
-Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
-webserver og komprimert.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-02-15 11:50
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
-<a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
-Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
-programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
-stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
-<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
-oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
-slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
-gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
-bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
-<tt>insserv</tt>.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-02-15 22:30
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>I regi av
-<a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
-startet på
-<a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
-kart over overvåkningskamera i Norge</a>. Bakgrunnen er at det etter
-min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
-finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
-gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
-små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
-har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
-ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
-sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
-fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
-om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
-22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
-alle. Informasjonen registreres direkte inn i <a
-href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, sa hentes det
-automatisk over i spesialkartet.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-03-05 22:30
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
-tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
-2009</a> å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
-å dømme blir det disse 9:</p>
-
-<ul>
-
-<li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
- Jon "maddog" Hall</li>
-<li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
-<li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
- technology used" med Andy Allan </li>
-<li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
-<li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
-<li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
-<li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
- source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
- JavaBin-miljøet</li>
-<li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
-<li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
- Trachtenberg</li>
-
-</ul>
-
-<p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
-forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
-flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
-stort.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p___plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-03-06 21:20
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
-bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
-gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
-blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
-Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>. Jeg er veldig
-glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
-Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
-på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
-i denne sammenhengen.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-03-11 23:40
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>I går
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
-NUUGs videogruppe
-<a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
-standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
-endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
-Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
-kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
-glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
-kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
-Silverlight for å spille av opptakene.</p>
-
-<p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
-helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
-er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
-rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
-foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
-konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.</p>
-
-<p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
-av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
-religiøst sludder, fra
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
-i jerusalem</a> via
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
-vinklede nyheter</a> til
-<a
-href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
-retorikk</a>, men også fine
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
-om redningsselskapet</a> og
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
-tegneserieanmeldelser</a>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
-er
-
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
-i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
-NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-03-12 16:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
-i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
-montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
-til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
-der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
-antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
-en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
-få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
-Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
-er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
-delen jeg mangler på denne.</p>
-
-<p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
-min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
-enn meg. Jeg fikk i dag testet
-<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
-motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
-med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
-fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
-beskrevet på
-<a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
-om PC-strømforsyninger</a>. Jeg møtte også et annet problem med
-Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på
-Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant
-vha. et Google-søk
-<a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
-meg</A> om at en nedgradering
-til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
-0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
-snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
-reprap-en kvikner til.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-03-13 18:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
-fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
-Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
-
-<p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
-Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
-ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
-oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
-vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
-lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
-ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
-interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
-domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
-tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
-ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
-domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
-rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
-publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
-
-<p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
-eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
-kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
-Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
-publisert offentlig på web.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-03-15 22:15
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Jeg kom over bloggposten
-"<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
-and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
-skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
-forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
-eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F__rste_reprap_integreringsfors__k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-03-19 22:15
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
-z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
-skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
-z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
-reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
-testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
-fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
-å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
-ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
-å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
-har nok kraft til å få hele akslingen til å
-rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
-annet problem med monteringen så langt. Under testingen
-begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
-reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
-å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller
-muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
-finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
-må strammes skikkelig til før første
-utskrift.</p>
-
-<p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
-egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
-limingen, som
-<a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
-på reprap-wikien</a>. Er blitt tipset om svart superlim som er
-elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
-Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
-fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
-hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
-limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-03-27 11:30
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
-samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
-evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
-vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
-forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
-observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
-vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
-antagelsene som legges til grunn.</p>
-
-<p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
-verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
-en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
-jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
-f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
-jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
-etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
-middelalderen.</p>
-
-<p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
-overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
-virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
-sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
-skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
-på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
-ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
-i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
-lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
-denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
-eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
-Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
-kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
-har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
-dag.</p>
-
-<p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
-å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
-(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
-gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
-forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
-er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
-motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
-noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
-er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
-å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
-måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
-virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
-eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
-hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
-vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
-observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
-og matematikk.</p>
-
-<p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
-til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
-forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
-vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
-eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
-matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
-disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
-for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
-fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
-skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
-Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
-gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
-velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
-virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
-England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
-skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-03-28 10:50
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
-jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
-benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
-standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
-nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
-som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
-LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
-Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
-IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
-mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
-om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
-med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
-fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
-LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
-fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
-Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
-mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
-tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
-jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
-LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
-egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
-måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
-fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
-hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
-vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
-bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
-
-<p>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
-om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
-type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
-standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
-er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
-f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
-oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
-standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
-dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
-enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
-da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
-gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
-for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
-unngå dette dumme.</p>
-
-<p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
-enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
-skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
-tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
-kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
-planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
-typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
-- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
-
-<p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
-standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
-dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
-endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
-opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
-et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
-melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
-opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
-De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
-standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
-Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
-offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
-sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
-opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
-fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
-straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
-som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
-er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
-standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
-dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
-spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
-den måten.</p>
-
-<p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
-verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
-slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
-det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
-for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
-hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
-kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
-ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
-sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
-finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
-vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
-gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
-sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
-alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
-
-<p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
-komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
-ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
-holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
-spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
-Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
-nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
-komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
-av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-04-10 00:10
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
-melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
-til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
-ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
-litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
-parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
-<a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
-ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
-etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
-
-<p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
-<a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
-parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>. Mon tro om
-partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
-rettet mot seg.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p__sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-04-12 10:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
-til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
-Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
-skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
-skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
-nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
-montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
-Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
-dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
-noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg
-får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
-
-<p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
-å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
-være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
-alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
-plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
-spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
-legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
-tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
-
-<p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
-hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
-hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
-litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
-skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
-sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
-Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
-<a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
-forumposting</a> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
-helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange
-Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
-alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
-brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
-men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
-Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
-krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
-<a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
-venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
-problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
-sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
-ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
-Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
-<a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
-er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
-Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
-<a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
-som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
-Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
-til neste gang. En reprap-variant ved navn
-<a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
-kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
--100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-04-17 20:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
-<a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
-deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
-en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
-som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
-og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
-ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
-teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
-distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
-gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
-teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
-De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
-den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
-som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
-rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
-og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-04-21 10:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
-avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
-pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
-ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
-<a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
-Israelsfremmende lobbyorganisasjon
-<a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
-stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
-Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
-vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
-avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
-viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
-i Bush-regjeringen. Les mer i
-<a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
-kommentar fra Glenn Greenwald</a>. Overvåkningshistoriene fra
-Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b__ker_p___web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-04-23 19:40
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
-melder</a> at
-<a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
-og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
-digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
-øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-,
-1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
-Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
-beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år
-siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
-disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
-dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
-Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
-<a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
-melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
-fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
-
-<p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
-vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
-etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
-på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
-
-<p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
-sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
-fortløpende.</p>
-
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-04-23 23:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
-ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
-langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
-urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
-kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
-Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
-
-<p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
-selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
-informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
-ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
-fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
-mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
-regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
-mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
-fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
-regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
-fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
-Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
-som kunde.</p>
-
-<p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
-eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
-slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
-eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
-elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
-måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
-liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-04-24 11:10
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
-synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
-økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
-ting fra noen år tilbake.</p>
-
-<p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
-at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
-USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
-rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
-Island</a>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
-men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
-Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
-<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
-Norge AS</a> og
-<a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
-A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
-
-<p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
-S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
-Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart
-å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
-sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
-<a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
-om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-04-26 08:30
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
-<a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
-øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
-fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
-bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
-ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
-ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
-mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
-folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
-rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
-urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
-mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor
-mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
-med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
-I dag er den 70 år.</p>
-
-<p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
-musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
-uten musikk med bruksbegresninger.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-05-02 15:30
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
-IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
-når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
-personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
-at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
-til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
-bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
-komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
-Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
-foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
-sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
-av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
-og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
-Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
-gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
-av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
-Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
-det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
-betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
-maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
-
-<p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
-ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
-krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
-er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
-f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
-maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
-gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
-betydelige.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-05-07 22:30
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Kom over
-<a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
-tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
-å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
-jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490
-(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
-(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
-bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-05-09 22:40
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<ul>
-
-<li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
-<br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
-offentligheten.</li>
-
-<li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
-<br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
-
-<li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
-<br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
-samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
-
-<li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
-Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
-<br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
-
-</ul>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best__r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-05-10 16:50
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
-href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
-der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
-skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
-gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
-fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
-reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
-som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
-funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
-stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
-løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
-skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
-<a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
-skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon
-tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
-
-<p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
-hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
-som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
-som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
-forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
-dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
-tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
-De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
-dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
-lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
-sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
-økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
-det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
-et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for
-<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
-halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
-massemarkedet.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv__kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-05-16 09:30
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
-og
-<a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
-protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
-trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
-bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
-hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
-ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
-alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
-passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
-er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
-Osloområdet.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p___trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-05-16 19:05
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
-å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
-teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
-fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
-har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
-mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
-en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
-oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
-å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
-en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
-ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
-en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
-feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
-serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
-
-<p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
-tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
-CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
-brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
-initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
-hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
-behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
-felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
-uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
-ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
-det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
-mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
-å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
-er tilgjengelig i eksporten.</p>
-
-<p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
-strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
-registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
-registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
-å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
-
-<p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
-verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
-Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
-av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
-ham.</p>
-
-<p>Høres dette interessant ut, besøk
-<a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
-titt.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p__stander_om_piratkopiering_m__ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-05-17 23:05
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
-programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
-de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
-ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
-dager siden kom
-<a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
-rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
-dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
-<a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
-höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
-
-<blockquote>
-I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
-Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
-företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
-exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
-</blockquote>
-
-<p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er <a
-href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
-piracy figures need a shot of reality</a> og <a
-href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
-Copyright Treaty Work?</a></p>
-
-<p>Fant lenkene via <a
-href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
-på Slashdot</a>.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n__r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-05-19 11:30
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
-fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
-bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
-uttalelsene som er kommet inn til
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
-om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>. Blant
-annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
-innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
-standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
-sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
-høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
-standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
-bidrar positivt.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-06-17 14:20
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
-melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
-gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
-kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
-veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
-derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
-tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
-tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
-En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
-kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
-i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
-stemmene har vært oppbevart.</p>
-
-<p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
-i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
-kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
-over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
-kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
-problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
-jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
-innført.</p>
-
-<p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
-inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
-over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
-spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
-kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
-Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
-inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-06-26-13:30
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>I
-<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
-sin høringsuttalelse</a> til
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
-til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
-de av seg følgende FUD-perle:</p>
-
-<p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
- spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
- ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
- standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
- innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
- Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
- hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
- spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
- standarder."</blockquote></p>
-
-<p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
-standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
-IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
-IETF står bak. Ogg er spesifisert i
-<a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
-tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
-<a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>. Theora er
-
-under standardisering via IETF, med
-<a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
-utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
-skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
-bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
-jeg ikke finner tegn til at <a
-href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
-tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
-standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
-og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
-bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
-til FLAC.</p>
-
-<p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
-spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
-misvisende påstander etter i sømmene.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-07-06 21:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Jeg ble glad da regjeringen
-<a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
-versjon 2 av
-<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
-referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
-faktisk var vedtatt etter
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
-De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
-alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
-noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
-spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
-royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
-for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
-Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
-fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
-betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
-de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
-Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
-royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
-lyden.</p>
-
-<p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
-at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
-være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
-all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
-likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
-mot dette i
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
-høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h__ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-07-09 14:40
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
-den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
-for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
-wiki, direkte tilgjengelig via "<a
-href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
-v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
-href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
-for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
-UTKAST</a>".</p>
-
-<p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
-høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
-forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
-programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
-royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
-FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
-standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
-høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
-Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
-politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-08-23 10:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
-oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
-En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
-ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
-det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
-
-<p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
-sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
-mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
-Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
-
-<p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
-livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
-lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
-oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
-som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
-losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
-oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
-uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
-
-<p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
-fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
-brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
-gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
-eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
-sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
-Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
-ikke har sjøkart i båten.</p>
-
-<p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra
-sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
-en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
-og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
-formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
-kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
-konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
-
-<p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
-gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
-om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
-viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
-enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
-
-<p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
-fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
-bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
-
-<p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
-på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
-<a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>. Datagrunnlaget er
-OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
-gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
-det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p___b__ker_med_DRM__ikke_MVA_p___b__ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-09-23 10:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
-<a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
-hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
-bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
-på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
-en
-<a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
-jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
-bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
-kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
-imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
-mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
-plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
-papirbøker.</p>
-
-<p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
-materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
-DRM må anses som et kjøp.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p___mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-10-10 22:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
-melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
-hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
-Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
-resultatet fra den rettsaken.</p>
-
-<p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
-Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
-utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
-sensur". Jeg tok en titt på
-<a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
-som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
-Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
-av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed
-virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
-tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
-korrekt sitert.</p>
-
-<p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
-etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
-ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
-musikkbransjenes egne tall? De har
-<a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
-demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
-bruk av musikk.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-10-30 13:05
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Min hovedbankforbindelse,
-<a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
-blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
-for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
-bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
-kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
-lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
-hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
-BankID-avtalen.</p>
-
-<p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
-meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
-bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
-oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
-Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
-all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
-uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
-min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
-konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
-er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
-seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
-(eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
-rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
-
-<p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
-offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
-"signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
-nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
-sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
-skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
-passord.</p>
-
-
-<p>I postbankens
-<a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
-for BankID</a> står følgende:</p>
-
-<blockquote>
- <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
-
- <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
- avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
- identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
- meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
- elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
- tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
- har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
-</blockquote>
-
-<p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
-å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
-også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
-signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
-banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
-for å få BankID.</p>
-
-<p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
-banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
-kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
-nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes
-altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
-signere avtaler på vegne av meg.</p>
-
-<p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
-alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
-sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
-dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
-fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
-og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.] Det som er situasjonen er
-dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
-vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
-gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
-
-<p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
-til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
-bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
-kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
-begrensing.</p>
-
-<p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
-href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
-regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
-nettbankkontroll over egne midler. :(
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-11-02 22:40
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Under helgens utviklersamling i
-<a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
-satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
-medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
-skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
-memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
-medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
-registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
-hjertelig velkommen til
-<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
-inn</a>. Formålet lyder:</p>
-
-<blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
-av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
-2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
-GNU.</blockquote>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-11-06 18:45
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Det er svært gledelig å se at
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
-fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
-opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
-er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
-behandlet, som har
-<a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
-å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
-Polen.</p>
-
-<p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
-kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
-Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
-en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
-det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
-eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
-tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
-katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
-De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
-en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
-publiserer, ikke noen andre.</p>
-
-<p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
-publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj__r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-11-12 10:10
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Dagens
-<a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
-er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
-en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
-kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
-oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
-interesse.</p>
-
-<p>I går publiserte Ivan Sanchez
-<a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
-som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
-eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
-enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
-fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
-toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
-jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
-ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
-ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
-
-<p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
-kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
-og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
-nok fortsette å bruke data fra
-<a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
-har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
-underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
-
-<p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
-tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
-er ubrukelig til dette.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-12-08 12:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
-TV. Foredraget om
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
-Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
-var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
-teksting av video skulle gjøres.</p>
-
-<p>NUUG har vært involvert i
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
-forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
-er en sped start på det vi har planlagt.</p>
-
-<p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
-bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
-ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
-19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
-meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-12-17 10:50
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
-av en avgjørelse på årsmøtet i
-<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
-Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
-initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
-å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
-Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
-mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
-møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
-2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
-hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
-Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
-til å arrangere
-<a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
-demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>. Blant de som sto bak
-demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
-Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
-som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
-deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
-initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
-besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
-behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
-av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
-interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
-<a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
-sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
-Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
-Resten er historie. :)</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2009-12-30 16:35
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Via Slashdot fant jeg en
-<a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
-kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går. Den
-forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
-totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
-sikrere. Anbefales på det varmeste.</p>
-
-<p>Oppdatering: Kom over
-<a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
-en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
-på flyplassene.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g__r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-01-29 12:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
-<a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
-fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
-brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
-
-<p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
-kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
-til artikkelen og
-<a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
-annen artikkel</a> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:</p>
-
-<p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
-implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
-platforme.</blockquote></p>
-
-<p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-03-03 19:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Den norske bokbransjen har
-<a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
-digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
-<a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
-har sagt nei</a>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
-bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
-eller nei.
-<a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
-medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
-lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
-(DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
-gjerne gjøre for min del.</p>
-
-<p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
-kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
-restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
-mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
-Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
-lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
-få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
-
-<p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
-DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
-til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
-Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
-de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
-tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
-Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
-tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
-<a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
-der</a> for å se hva de har.
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P___vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-03-06 21:15
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
-melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
-provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
-fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
-ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
-uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
-utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
-Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
-
-<p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-05-21 16:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
-titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
-ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
-skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
-
-<p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
-Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
-magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
-
-<pre>
-Flytoget Airport Express Train
-
-Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
-Kategori : Voksen
-Pris : Nok 170,00
-Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
-Betaling : Kontant
-Til - Fra : Oslo Lufthavn
-Utstedt: : 08.05.10
-Gyldig Fra-Til : 08.05.10-07.11.10
-Billetttype : Enkeltbillett
-
-102-1015-100508-48382-01-08
-</pre>
-
-<p>På selve magnetstripen er innholdet
-<tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
-Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
-det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
-magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
-for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
-
-<p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
-strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
-fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
-
-<p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
-
-<pre>
-Romnummer 727
-Hurtigruten
-Midnatsol
-Reinholdtsen
-Petter
-Bookingno: SAX69 0742193
-Harstad-Bergen
-Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
-Lugar fra Risøyhamn
-Kost: FRO=4
-</pre>
-
-<p>På selve magnetstripen er innholdet
-<tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>. Heller ikke her
-ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p___norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-06-02 23:45
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
-med sykkel</a>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
-fikset på togproblemene i Norge.</p>
-
-<p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
-effekt på området der?</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-06-09 12:30
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
-myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
-tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
-<a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
-Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
-blygsel:</p>
-
-<blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
-om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
-Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
-driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
-desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
-og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
-
-<p>En <a
-href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
-sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
-at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
-i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
-overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
-nettet sendte meg til
-<a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
-IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
-
-<blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
-Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
-var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
-forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
-til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
-
-<p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
-over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
-Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
-av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
-Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
-Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
-driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
-jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
-artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
-
-<blockquote>
-<p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
-meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
-mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
-sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
-avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
-skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
-noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
-sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
-
-<p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
-harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
-programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
-mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
-millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
-oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
-problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
-elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
-nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
-linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
-
-<p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
-ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
-klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
-administrasjon av brukarar.</p>
-
-<p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
-boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
-var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
-oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
-arbeid.</p>
-</blockquote>
-
-<p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
-sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
-IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
-minner.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/__pne_tr__dl__snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-06-12 12:45
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Veldig glad for å oppdage via
-<a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
-at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
-Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
-ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
-glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
-med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
-Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
-SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
-så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
-slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
-organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
-blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
-at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
-og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
-forståelse for. En kan ikke eksistensen av forbrytere styre hvordan
-samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
-ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
-hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
-anstrenge oss for å beholde.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven___penlyst___og_flere_planlegger____gj__re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-06-16 11:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
-melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
-Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
-sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
-kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
-Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
-soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
-jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
-kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
-anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
-personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
-
-<p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
-i sentralbankloven</a> lyder:</p>
-
-<blockquote>
-<p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
-
-<p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
-er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
-hver enhet.</p>
-
-<p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
-betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
-bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
-
-<p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
-pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
-betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
-</blockquote>
-
-<p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
-kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
-håndheves strengt.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr__ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-07-08 14:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>De siste dagene har Aftenposten
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
-politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
-tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
-løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
-en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
-teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
-språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
-at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
-MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
-skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
-OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
-la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
-er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
-ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
-Office.</p>
-
-<p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
-offentlig myndighet?</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til____slutte____kj__pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-07-22 23:50
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
-musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
-gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
-hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
-plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
-anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
-penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
-
-<p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
-lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
-ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
-musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
-fornøyd.</p>
-
-<p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
-setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
-antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
-
-<p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
-filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
-holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
-Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
-«Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n___skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-08-18 13:30
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Jeg kjøpte nettopp to
-<a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
-leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
-eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
-ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
-en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
-fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
-vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
-det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
-
-<p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
-og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
-jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
-mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
-Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
-firmwaren. :)</p>
-
-<ul>
-<li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
-<li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
-<li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
-</ul>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-08-21 22:10
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
-har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
-aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
-<a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
-BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
-lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
-å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
-protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
-kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
-måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
-den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
-hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
-av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
-er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
-for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
-denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
-utgangspunkt i den.</p>
-
-<p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
-tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
-til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
-som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
-(act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
-socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
-klienten om til en tjener.</p>
-
-<p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
-skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
-(armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
-klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
-før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
-implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
-eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
-
-<p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
-samle notater og referanser på <a
-href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>. Ta en titt
-der hvis du er nysgjerrig.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til____stole_p_____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-08-23 19:30
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>I Norge pågår en prosess for å
-<a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
-stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
-introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
-vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
-oppe til høring i 2006 forfattet jeg
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
-høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
-hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
-og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
-stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
-boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
-boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
-dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
-
-<p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
-må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
-mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
-etter land. En
-<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
-samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
-der valgkomisjonen har valgt
-<a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
-pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
-valgsystemet.</p>
-
-<p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
-med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
-sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
-valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
-
-<p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
-valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
-opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
-svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
-Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
-mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
-elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-08-26 22:25
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>. Ny IT-løsning
-har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
-sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
-høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
-ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
-PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
-arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
-bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
-Løsningen leveres av
-<a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
-<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
-underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
-via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
-fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
-alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
-løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
-<a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
-brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-08-28 10:40
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
-kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>. Kom
-nettopp over en
-<a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
-fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
-kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
-veldig sans for piloten omtalt i <a
-href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
-og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
-ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
-flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
-stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
-forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
-sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
-tiltakene.</p>
-
-<p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
-fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
-flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
-passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
-problemet.</p>
-
-<p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
-forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
-er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
-delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
-at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
-en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-08-31 21:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
-elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
-<a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
-behandling</a> i Stortinget.
-<a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
-er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
-
-<p>Håper det får flertall.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m__neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-09-07 21:40
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Jeg ble riktig fascinert av
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
-artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
-kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
-"på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
-kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
-som er tilgjengelig på
-<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
-oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
-kan kjøpe for penger får til.</p>
-
-<p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
-ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
-web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
-personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
-OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
-kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
-uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
-Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
-Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
-gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-09-15 12:15
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
-radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registerere
-hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
-kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
-kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
-
-<p>Fant en grei kilde for dette i et
-<a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
-fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
-
-<blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
-menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
-Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
-må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
-personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
-selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
-uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
-samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
-
-<p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
-bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
-forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
-registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
-uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
-ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
-oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
-kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-09-22 20:50
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>For ca. et og et halvt år siden
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
-jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
-<a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>. Det har
-blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
-spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
-Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
-sakte men sikkert i riktig retning.</p>
-
-<p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
-<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
-automatisk over i
-<a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
-når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
-OSM-dumpen for Norge.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-09-23 11:55
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Jeg er med i
-<a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
-og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
-fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
-rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
-som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
-lese.</p>
-
-<p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
-over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
-administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
-noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
-Bilkollektivet.
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
-til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
-finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
-bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
-endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
-f.eks. andelseiermøtet. Ser at
-<a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
-bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
-2010-08-26:</p>
-
-<blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
-utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
-spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
-
-<p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
-seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
-når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
-om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
-eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p___norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-10-01 11:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
-talks</a> kringkastet på
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
-variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
-Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
-og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
-mine favoritter er
-<a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
-<a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
-Specter</a>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
-TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
-allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
-undertekster. Registrer deg på
-<a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
-dag!</p>
-
-<p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
-på Frikanalen</a>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
-oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
-teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
-IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
-href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
-brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
-ser i dag ut til å være
-<a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
-lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-10-14 14:45
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
-stemmer i debatten.</p>
-
-<p><ul>
-
-<li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
- "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
- pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
- lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
-
-<li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
- av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
- oppdagelsen fra EFN.</li>
-
-<li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
- personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
- Dagbladet</li>
-
-<li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
- Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
-
-<li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
-forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
-
-<li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
- terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
- gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
- årene.</li>
-
-<li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
- hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
- Bjørn Remseth i EFN</li>
-
-</ul></p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets___nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-10-14 15:00
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
-å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
-(<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
-tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
-href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
-oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
-så langt.</p>
-
-<p><blockquote>
-Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
-<br>From: Petter Reinholdtsen
-<br>To: postkasse@datatilsynet.no
-<br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
-
-<p>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
-orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
-at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
-bruksvilkårene[2]:</p>
-
-<p><blockquote>
- Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
- sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
- som brukes utenfor gyldig reservasjon.
-</blockquote></p>
-
-<p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
-meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
-på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
-
-<p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
-bil?</p>
-
-<p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
-radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
-i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
-prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
-som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
-sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
-kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
-bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
-
-<p>1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
-<br>2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
-<br>3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
-
-<p>Vennlig hilsen,
-<br>--
-<br>Petter Reinholdtsen
-</blockquote></p>
-
-<p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
-
-<p><blockquote>
-Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
-<br>From: Henok Tesfazghi
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
-
-<p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
-
-<p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
-personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
-enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
-personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
-er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
-grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
-veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
-andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
-relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
-
-<p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
-her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
-forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
-fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
-opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
-
-<p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
-personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
-meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
-7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
-karakteriseres som kunder, vil unntak etter
-personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
-lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
-
-<p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
-henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
-se lenke:
-<br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
-<br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
-
-
-<p>Vennlig hilsen
-<br>Henok Tesfazghi
-<br>Rådgiver, Datatilsynet
-</blockquote></p>
-
-<p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
-Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
-dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-10-17 19:30
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
-leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
-systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
-så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
-forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
-anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
-seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
-leveranser.</p>
-
-<p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
-som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
-tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
-som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
-at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
-støtter.</p>
-
-<p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
-admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
-inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
-aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
-oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
-VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
-terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
-via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
-VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
-fungere:</p>
-
-<p><blockquote>
-BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
-bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
-(RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
-når en kobler seg til oppstart via ssh.
-</blockquote></p>
-
-<p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
-VT100-spesifikasjonen.</p>
-
-<p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
-JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
-
-<p><blockquote>
-Alle systemets nettider bør/skal være i henhold til statens
-standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
-definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
-(http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
-validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
-(http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
-være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
-overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
-relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
-Opera 9, etc.
-</blockquote></p>
-
-<p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
-lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
-nettlesere?</p>
-
-<p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
-nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
-for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
-burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
-i anbudsutlysninger?</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best____ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-10-30 11:20
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
-<a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
-hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
-filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
-<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
-åpent format</a>. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
-nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
-som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
-nødvendige forkunnskapen."</p>
-
-<p>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
-beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
-er å forlede leseren.</p>
-
-<p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
-vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
-
-<p>Anbefaler forresten å lese
-<a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
-om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
-(DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
-derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
-men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
-opp under.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
-NRKBeta:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Anders Hofseth <XXX@gmail.com>
-<br>To: "pere@hungry.com" <pere@hungry.com>
-<br>Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>, Henrik Lied <XXX@gmail.com>
-<br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
-<br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
-
-<p>Hei Petter.
-<br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
-men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
-om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
-særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
-
-<p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
-fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
-konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
-
-<p>Med hilsen,
-<br>-anders</p>
-
-<p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
-over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
-kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
-Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
-unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Petter Reinholdtsen <pere@hungry.com>
-<br>To: Anders Hofseth <XXX@gmail.com>
-<br>Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>,
-<br> Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>,
-<br> Henrik Lied <XXX@gmail.com>
-<br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
-<br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
-
-<p>[Anders Hofseth]
-<br>> Hei Petter.</p>
-
-<p>Hei.</p>
-
-<p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
-<br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
-<br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
-<br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
-
-<p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
-vil nok fortsette en stund til. :)</p>
-
-<p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
-vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
-fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
-
-<p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
-faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
-som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
-det.</p>
-
-<p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
-web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
-Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
-
-<p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
-<br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
-<br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
-
-<p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
-heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
-mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
-godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
-skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
-formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
-H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
-
-<p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
-påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
-til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
-
-<p>Anbefaler <URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
-titt på
-<URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
-for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
-
-<p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
-kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
-samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
-synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
-langt på overtid.</p>
-
-<p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
-
-<p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
-Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
-gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
-for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
-ryggraden på plass.</p>
-
-<p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
-
-<p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
-<URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
-<URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
-NRK1. :)</p>
-
-<p>Vennlig hilsen,
-<br>--
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p___mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-11-01 11:15
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
-tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
-eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
-fribrukskart til sine tjenester:</p>
-
-<p><ul>
-
-<li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
-bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
-XML feature extracts via
-<a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
-nedlastingssider</a>.</li>
-
-<li>Geofabric tilbyr
-<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
-XML</a>,
-<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
-protobuf binærformat</a> og
-<a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
-Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
-
-<li>Frikart.no tilbyr
-<a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
-varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
-
-</ul></p>
-
-<p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
-dermed være noe for enhver smak.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt__yet_som_trengs_for____kontrollere_kameraoverv__kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-11-09 14:35
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
-å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
-enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
-overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
-registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
-følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
-merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
-jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
-<br>From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
-<br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
-<br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
-
-<p>Hei.</p>
-
-<p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
-spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
-dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
-
-<p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
-søke på i <URL:
-<a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> >.
-Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
-<URL:
-<a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> >.
-
-<p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
-Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
-
-<p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
-tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
-andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
-gjøre egne søk.</p>
-
-<p>Vennlig hilsen,
-<br>--
-<br>Petter Reinholdtsen
-</blockquote></p>
-
-<p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
-<br>From: "juridisk" <juridisk (at) Datatilsynet.no>
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
-
-<p>Viser til e-post av 2. november.
-
-<p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
-personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
-enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
-personopplysninger.</p>
-
-<p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
-omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
-
-<p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
-kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
-finner her:
-<a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
-
-<p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
-kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
-ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
-opp.</p>
-
-<p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
-enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
-kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
-du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
-meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
-oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
-
-<p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
-overvåke med kamera, se lenke:
-<a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
-
-<p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
-vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
-avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
-du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
-kameraet anmeldes til politiet.</p>
-
-<p>Med vennlig hilsen</p>
-
-<p>Maria Bakke
-<br>Juridisk veiledningstjeneste
-<br>Datatilsynet</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
-overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
-kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
-enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
-i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
-være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
-regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
-som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
-burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
-slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
-konsekvenser.</p>
-
-<p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
-når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
-kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
-det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
-å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
-attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
-ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p___Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-11-10 14:40
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
-<a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
-Not Theft</a> av Nina Paley. Den vil jeg at
-<a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
-<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
-fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
-sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
-
-Selve teksten finner en på bloggen til
-<a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
-
-<p><blockquote>
-<p>Copying is not theft.
-<br>Stealing a thing leaves one less left
-<br>Copying it makes one thing more;
-<br>that's what copying's for.</p>
-
-<p>Copying is not theft.
-<br>If I copy yours you have it too
-<br>One for me and one for you
-<br>That's what copies can do</p>
-
-<p>If I steal your bicycle
-<br>you have to take the bus,
-<br>but if I just copy it
-<br>there's one for each of us!</p>
-
-<p>Making more of a thing,
-<br>that is what we call "copying"
-<br>Sharing ideas with everyone
-<br>That's why copying
-<br>is
-<br>FUN!</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
-gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Kopiering er ikke tyveri.
-<br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
-<br>Kopier den og det er ting til.
-<br>det er derfor vi har kopiering.</p>
-
-<p>Kopiering er ikke tyveri.
-<br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
-<br>En for meg og en for deg.
-<br>Det er det kopier gir oss</p>
-
-<p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
-<br>så må du ta bussen,
-<br>men hvis jeg bare kopierer den,
-<br>så får vi hver vår!</p>
-
-<p>Lage mer av en ting,
-<br>det er det vi kaller "kopiering".
-<br>Deler ideer med enhver
-<br>Det er derfor kopiering
-<br>er
-<br>MORSOMT!</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
-til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
-(at) nuug.no.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
-<div class="entry">
- <div class="title">
- <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N___er_74_norske_overv__kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
- </div>
- <div class="date">
- 2010-11-18 11:25
- </div>
-
- <div class="body">
-
-<p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
-startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
-plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
-tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
-nå ikke lenger er gyldig (se
-<a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
-melding</a>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
-databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
-søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
-(dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
-meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
-
-<p>Det er dukket opp kamera på
-<a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
-i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
-Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
-bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
-offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
-kart finnes på websiden for kartet hos
-<a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
-
- </div>
- <div class="tags">
-
-
-
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
-
- </div>
-</div>
-<div class="padding"></div>
-
- <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14"></a></p>
-
-
-
-
-<div id="sidebar">
-
-<h2>Archive</h2>
-<ul>
-
-<li>2010
-<ul>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (6)</a></li>
-
-</ul></li>
-
-<li>2009
-<ul>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
-
-</ul></li>
-
-<li>2008
-<ul>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
-
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
-
-</ul></li>
-
-</ul>
-
-
-
-<h2>Tags</h2>
-<ul>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (12)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (38)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (46)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (67)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (5)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (10)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (90)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (112)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (18)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (25)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (10)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (18)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (16)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (15)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
-
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (13)</a></li>
-
-</ul>
-
-</div>
-</body>
-</html>
projects / homepage.git / commitdiff