X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/ec862b194092eca3b6b5d66f3aca4d4a681ba49c..9d61613358b88994a247c3e45a34e582ff0b9f67:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 12b8582d1e..7d15f7c382 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -19,6 +19,150 @@ +
+
Debian Edu interview: Victor Nițu
+
17th June 2013
+

The Debian Edu and +Skolelinux distribution have users and contributors all around the +globe. And a while back, an enterprising young man showed up on +our IRC channel +#debian-edu and started asking questions about how Debian Edu +worked. We answered as good as we could, and even convinced him to +help us with translations. And today I managed to get an interview +with him, to learn more about him.

+ +

Who are you, and how do you spend your days?

+ +

I'm a 25 year old free software enthusiast, living in Romania, +which is also my country of origin. Back in 2009, at a New Year's Eve +party, I had a very nice beer discussion with a +friend, when we realized we have no organised Debian community in our +country. A few days later, we put together the infrastructure for such +community and even gathered a nice Debian-ish crowd. Since then, I +began my quest as a free software hacker and activist and I am +constantly trying to cover as much ground as possible on that +field.

+ +

A few years ago I founded a small web development company, which +provided me the flexible schedule I needed so much for my +activities. For the last 13 months, I have been the Technical Director +of Fundația Ceata, which is a free +software activist organisation endorsed by the FSF and the FSFE, and +the only one we have in our country.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu +project?

+ +

The idea of participating in the Debian Edu project was a surprise +even to me, since I never used it before I began getting involved in +it. This year I had a great opportunity to deliver a talk on +educational software, and I knew immediately where to look. It was a +love at first sight, since I was previously involved with some of the +technologies the project incorporates, and I rapidly found a lot of +ways to contribute.

+ +

My first contributions consisted in translating the installer and +configuration dialogs, then I found some bugs to squash (I still +haven't fixed them yet though), and I even got my eyes on some other +areas where I can prove myself helpful. Since the appetite for free +software in my country is pretty low, I'll be happy to be the first +one around here advocating for the project's adoption in educational +environments, and maybe even get my hands dirty in creating a flavour +for our own needs. I am not used to make very advanced plannings, so +from now on, time will tell what I'll be doing next, but I think I +have a pretty consistent starting point.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?

+ +

Not a long time ago, I was in the position of configuring and +maintaining a LDAP server on some Debian derivative, and I must say it +took me a while. A long time ago, I was maintaining a bigger +Samba-powered infrastructure, and I must say I spent quite a lot of +time on it. I have similar stories about many of the services included +with Skolelinux, and the main advantage I see about it is the +out-of-the box availability of them, making it quite competitive when +it comes to managing a school's network, for example.

+ +

Of course, there is more to say about Skolelinux than the +availability of the software included, its flexibility in various +scenarios is something I can't wait to experiment "into the wild" (I +only played with virtual machines so far). And I am sure there is a +lot more I haven't discovered yet about it, being so new within the +project.

+ +

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian +Edu?

+ +

As usual, when it comes to Debian Blends, I see as the biggest +disadvantage the lack of a numerous team dedicated to the +project. Every day I see the same names in the changelogs, and I have +a constantly fear of the bus factor in this story. I'd like to see +Debian Edu advertised more as an entry point into the Debian +ecosystem, especially amongst newcomers and students. IMHO there are a +lot low-hanging fruits in terms of bug squashing, and enough +opportunities to get the feeling of the Debian Project's dynamics. Not +to mention it's a very fun blend to work on!

+ +

Derived from the previous statement, is the delay in catching up +with the main Debian release and documentation. This is common though +to all blends and derivatives, but it's an issue we can all work +on.

+ +

Which free software do you use daily?

+ +

I can hardly imagine myself spending a day without Vim, since my +daily routine covers writing code and hacking configuration files. I +am a fan of the Awesome window manager (but I also like the +Enlightenment project a lot!), +Claws Mail due to its ease of +use and very configurable behaviour. Recently I fell in love with +Redshift, which helps me +get through the night without headaches. Of course, there is much more +stuff in this bag, but I'll need a blog on my own for doing this!

+ +

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

+ +

Well, on this field, I cannot do much more than experiment right +now. So, being far from having a recipe for success, I can only assume +that:

+ + + +

I also see some problems in getting Skolelinux into schools; for +example, in our country we have a great deal of corruption issues, so +it might be hard(er) to fight against proprietary solutions. Also, +people who relied on commercial software for all their lives, would be +very hard to convert against their will.

+
+
+ + + Tags: debian edu, english, intervju. + + +
+
+
+
Debian Edu interview: Jonathan Carter
12th June 2013
@@ -880,134 +1024,6 @@ on new Laptops?

-
-
Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
-
24th May 2013
-

En ting -Skolelinux-prosjektet har -hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er -stillbildeanimasjonssystemet -Stopmotion resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste -månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i -FRiSK testet hva en -kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med -skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han -om et intervju.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer -dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for -data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid -vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er -det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært -interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør -studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling -av store systemer.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først -når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for -prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine -hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og -jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en -Raspberry PI. Altså en -ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med -vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye -forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan -operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe -problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en -vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var -altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble -videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk -diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig -løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere -Raspian. Dette er et -operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin -maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det -å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et -fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første -omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter -Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i -gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det, -alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med -resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak -maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på -den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og -kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at -datamaskinen er egnet for enkle oppgaver. - -

Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik -løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn -Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å -installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest -sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.

- -

Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi -fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse -med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og -3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt -BerryTerminal for å få til -dette.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor -fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og -vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet -med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen -så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet -hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de -nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i -tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en -så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri -og det er svært enkelt å installere og komme i gang.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv -om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i -like stor grad som for eksempel -Ubuntu sine sider. Deres side -tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert -emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser -det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med -Skolelinux-prosjektet.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media -sentersystemet XBMC. Det enorme -samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som -dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med -tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller -scripts.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er -markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn -i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe -annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr -en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer -eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk -ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det -i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere -prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket -betraktelig.

-
-
- - - Tags: debian edu, intervju, norsk. - - -
-
-
-

RSS feed