X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/ec862b194092eca3b6b5d66f3aca4d4a681ba49c..9d61613358b88994a247c3e45a34e582ff0b9f67:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 26eb777694..bc210c945f 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,144 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Debian Edu interview: Victor Nițu + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Victor_Ni_u.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Victor_Ni_u.html + Mon, 17 Jun 2013 10:50:00 +0200 + <p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and +Skolelinux</a> distribution have users and contributors all around the +globe. And a while back, an enterprising young man showed up on +<a href="irc://irc.debian.org/%23debian-edu">our IRC channel +#debian-edu</a> and started asking questions about how Debian Edu +worked. We answered as good as we could, and even convinced him to +help us with translations. And today I managed to get an interview +with him, to learn more about him.</p> + +<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> + +<p>I'm a 25 year old free software enthusiast, living in Romania, +which is also my country of origin. Back in 2009, at a New Year's Eve +party, I had a very nice <strike>beer</strike> discussion with a +friend, when we realized we have no organised Debian community in our +country. A few days later, we put together the infrastructure for such +community and even gathered a nice Debian-ish crowd. Since then, I +began my quest as a free software hacker and activist and I am +constantly trying to cover as much ground as possible on that +field.</p> + +<p>A few years ago I founded a small web development company, which +provided me the flexible schedule I needed so much for my +activities. For the last 13 months, I have been the Technical Director +of <a href="http://ceata.org/">Fundația Ceata</a>, which is a free +software activist organisation endorsed by the FSF and the FSFE, and +the only one we have in our country.</p> + +<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu +project?</strong></p> + +<p>The idea of participating in the Debian Edu project was a surprise +even to me, since I never used it before I began getting involved in +it. This year I had a great opportunity to deliver a talk on +educational software, and I knew immediately where to look. It was a +love at first sight, since I was previously involved with some of the +technologies the project incorporates, and I rapidly found a lot of +ways to contribute.</p> + +<p>My first contributions consisted in translating the installer and +configuration dialogs, then I found some bugs to squash (I still +haven't fixed them yet though), and I even got my eyes on some other +areas where I can prove myself helpful. Since the appetite for free +software in my country is pretty low, I'll be happy to be the first +one around here advocating for the project's adoption in educational +environments, and maybe even get my hands dirty in creating a flavour +for our own needs. I am not used to make very advanced plannings, so +from now on, time will tell what I'll be doing next, but I think I +have a pretty consistent starting point.</p> + +<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?</strong></p> + +<p>Not a long time ago, I was in the position of configuring and +maintaining a LDAP server on some Debian derivative, and I must say it +took me a while. A long time ago, I was maintaining a bigger +Samba-powered infrastructure, and I must say I spent quite a lot of +time on it. I have similar stories about many of the services included +with Skolelinux, and the main advantage I see about it is the +out-of-the box availability of them, making it quite competitive when +it comes to managing a school's network, for example.</p> + +<p>Of course, there is more to say about Skolelinux than the +availability of the software included, its flexibility in various +scenarios is something I can't wait to experiment "into the wild" (I +only played with virtual machines so far). And I am sure there is a +lot more I haven't discovered yet about it, being so new within the +project.</p> + +<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian +Edu?</strong></p> + +<p>As usual, when it comes to Debian Blends, I see as the biggest +disadvantage the lack of a numerous team dedicated to the +project. Every day I see the same names in the changelogs, and I have +a constantly fear of the bus factor in this story. I'd like to see +Debian Edu advertised more as an entry point into the Debian +ecosystem, especially amongst newcomers and students. IMHO there are a +lot low-hanging fruits in terms of bug squashing, and enough +opportunities to get the feeling of the Debian Project's dynamics. Not +to mention it's a very fun blend to work on!</p> + +<p>Derived from the previous statement, is the delay in catching up +with the main Debian release and documentation. This is common though +to all blends and derivatives, but it's an issue we can all work +on.</p> + +<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> + +<p>I can hardly imagine myself spending a day without Vim, since my +daily routine covers writing code and hacking configuration files. I +am a fan of the Awesome window manager (but I also like the +Enlightenment project a lot!), +<a href="http://www.claws-mail.org/‎">Claws Mail</a> due to its ease of +use and very configurable behaviour. Recently I fell in love with +<a href="https://launchpad.net/redshift">Redshift</a>, which helps me +get through the night without headaches. Of course, there is much more +stuff in this bag, but I'll need a blog on my own for doing this!</p> + +<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?</strong></p> + +<p>Well, on this field, I cannot do much more than experiment right +now. So, being far from having a recipe for success, I can only assume +that:</p> + +<ul> + +<li>schools would like to get rid of proprietary software</li> + +<li>students will love the openness of the system, and will want to + experiment with it - maybe we need to harvest the native curiosity + of teenagers more?</li> + +<li>there is no "right one" when it comes to strategies, but it would + be useful to have some success stories published somewhere, so + other can get some inspiration from them (I know I'd promote + them!)</li> + +<li>more active promotion - talks, conferences, even small school + lectures can do magical things if they encounter at least one + person interested. Who knows who that person might be? ;-)</li> + +</ul> + +<p>I also see some problems in getting Skolelinux into schools; for +example, in our country we have a great deal of corruption issues, so +it might be hard(er) to fight against proprietary solutions. Also, +people who relied on commercial software for all their lives, would be +very hard to convert against their will.</p> + + + Debian Edu interview: Jonathan Carter http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jonathan_Carter.html @@ -813,127 +951,5 @@ on new Laptops?</p> - - Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html - Fri, 24 May 2013 21:40:00 +0200 - <p>En ting -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har -hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er -<a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet -Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste -månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en -kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med -skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han -om et intervju.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer -dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for -data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid -vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er -det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært -interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør -studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling -av store systemer.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først -når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for -prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine -hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og -jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en -<a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>. Altså en -ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med -vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye -forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan -operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe -problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en -vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var -altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble -videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk -diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig -løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere -<a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et -operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin -maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det -å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et -fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første -omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter -Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i -gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det, -alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med -resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak -maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på -den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og -kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at -datamaskinen er egnet for enkle oppgaver. - -<p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik -løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn -Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å -installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest -sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p> - -<p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi -fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse -med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og -3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt -<a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til -dette.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor -fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og -vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet -med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen -så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet -hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de -nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i -tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en -så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri -og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv -om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i -like stor grad som for eksempel -<a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider. Deres side -tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert -emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser -det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med -Skolelinux-prosjektet.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media -sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme -samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som -dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med -tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller -scripts.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er -markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn -i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe -annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr -en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer -eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk -ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det -i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere -prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket -betraktelig.</p> - - -