<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven___penlyst___og_flere_planlegger____gj__re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a></div>
- <div class="date">2010-06-16 11:00</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a></div>
+ <div class="date">2011-02-22 14:00</div>
<div class="body">
-<p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
-melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
-Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
-sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
-kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
-Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
-soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
-jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
-kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
-anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
-personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
-
-<p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
-i sentralbankloven</a> lyder:</p>
-
-<blockquote>
-<p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
-
-<p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
-er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
-hver enhet.</p>
-
-<p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
-betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
-bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
-
-<p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
-pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
-betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
-</blockquote>
-
-<p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
-kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
-håndheves strengt.</p>
+<p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
+uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
+kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
+vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
+går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
+flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
+tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
+pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
+hvor kommunegrensa går.</p>
+
+<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøytterøy er
+<a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
+dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
+lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
+Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
+stemmer.</p
+
+<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
+grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
+at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
+kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
+bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
+informasjon til riktig kommune.<p>
+
+<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
+og
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
+går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
+Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
+Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
+for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg
+fortsettelsen.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Officeshots_taking_shape.html">Officeshots taking shape</a></div>
- <div class="date">2010-06-13 11:40</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a></div>
+ <div class="date">2011-02-16 12:00</div>
<div class="body">
-<p>For those of us caring about document exchange and
-interoperability, <a href="http://www.officeshots.org/">OfficeShots</a>
-is a great service. It is to ODF documents what
-<a href="http://browsershots.org/">BrowserShots</a> is for web
-pages.</p>
-
-<p>A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia
-that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project
-and wondered if the University of Oslo where I work would be
-interested in supporting the project. I helped him to navigate his
-request to the right people at work, and his request was answered with
-a spot in the machine room with power and network connected, and Knut
-arranged funding for a machine to fill the spot. The machine is
-administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily
-contact with its progress, and thus from time to time check back to
-see how the project is doing.</p>
-
-<p>Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our
-machine room now is the host for several virtual machines running as
-OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents
-in 17 different document processing implementation on Linux and
-Windows. This is great.</p>
+<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
+flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
+kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
+på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
+og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
+forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
+erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
+Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
+Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
+Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
+SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
+har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
+ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
+var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
+(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
+prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
+det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
+på.</p>
+
+<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
+deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
+hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
+inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
+operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
+dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
+rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
+dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
+forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
+samhandling på tvers av grenser.</p>
+
+<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
+på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
+kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
+community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
+community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
+påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
+programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
+som burde fokuseres mer på.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>De største ulempene er:</p>
+
+<ul>
+<li>Mangel på kompetanse</li>
+<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
+ avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
+ terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
+</ul>
+
+<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
+problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
+IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
+hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
+løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
+måte.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
+dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
+som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
+dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
+programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
+løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
+opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenny__Squeeze_upgrades__removals_by_apt_and_aptitude.html">Lenny->Squeeze upgrades, removals by apt and aptitude</a></div>
- <div class="date">2010-06-13 09:05</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a></div>
+ <div class="date">2011-02-13 21:10</div>
<div class="body">
-<p>My
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">testing
-of Debian upgrades</a> from Lenny to Squeeze continues, and I've
-finally made the upgrade logs available from
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/debian-upgrade-testing/">http://people.skolelinux.org/pere/debian-upgrade-testing/</a>.
-I am now testing dist-upgrade of Gnome and KDE in a chroot using both
-apt and aptitude, and found their differences interesting. This time
-I will only focus on their removal plans.</p>
-
-<p>After installing a Gnome desktop and the laptop task, apt-get wants
-to remove 72 packages when dist-upgrading from Lenny to Squeeze. The
-surprising part is that it want to remove xorg and all
-xserver-xorg-video* drivers. Clearly not a good choice, but I am not
-sure why. When asking aptitude to do the same, it want to remove 129
-packages, but most of them are library packages I suspect are no
-longer needed. Both of them want to remove bluetooth packages, which
-I do not know. Perhaps these bluetooth packages are obsolete?</p>
-
-<p>For KDE, apt-get want to remove 82 packages, among them kdebase
-which seem like a bad idea and xorg the same way as with Gnome. Asking
-aptitude for the same, it wants to remove 192 packages, none which are
-too surprising.</p>
-
-<p>I guess the removal of xorg during upgrades should be investigated
-and avoided, and perhaps others as well. Here are the complete list
-of planned removals. The complete logs is available from the URL
-above. Note if you want to repeat these tests, that the upgrade test
-for kde+apt-get hung in the tasksel setup because of dpkg asking
-conffile questions. No idea why. I worked around it by using
-'<tt>echo >> /proc/<em>pidofdpkg</em>/fd/0</tt>' to tell dpkg to
-continue.</p>
-
-<p><b>apt-get gnome 72</b>
-<br>bluez-gnome cupsddk-drivers deskbar-applet gnome
- gnome-desktop-environment gnome-network-admin gtkhtml3.14
- iceweasel-gnome-support libavcodec51 libdatrie0 libgdl-1-0
- libgnomekbd2 libgnomekbdui2 libmetacity0 libslab0 libxcb-xlib0
- nautilus-cd-burner python-gnome2-desktop python-gnome2-extras
- serpentine swfdec-mozilla update-manager xorg xserver-xorg
- xserver-xorg-core xserver-xorg-input-all xserver-xorg-input-evdev
- xserver-xorg-input-kbd xserver-xorg-input-mouse
- xserver-xorg-input-synaptics xserver-xorg-input-wacom
- xserver-xorg-video-all xserver-xorg-video-apm xserver-xorg-video-ark
- xserver-xorg-video-ati xserver-xorg-video-chips
- xserver-xorg-video-cirrus xserver-xorg-video-cyrix
- xserver-xorg-video-dummy xserver-xorg-video-fbdev
- xserver-xorg-video-glint xserver-xorg-video-i128
- xserver-xorg-video-i740 xserver-xorg-video-imstt
- xserver-xorg-video-intel xserver-xorg-video-mach64
- xserver-xorg-video-mga xserver-xorg-video-neomagic
- xserver-xorg-video-nsc xserver-xorg-video-nv
- xserver-xorg-video-openchrome xserver-xorg-video-r128
- xserver-xorg-video-radeon xserver-xorg-video-radeonhd
- xserver-xorg-video-rendition xserver-xorg-video-s3
- xserver-xorg-video-s3virge xserver-xorg-video-savage
- xserver-xorg-video-siliconmotion xserver-xorg-video-sis
- xserver-xorg-video-sisusb xserver-xorg-video-tdfx
- xserver-xorg-video-tga xserver-xorg-video-trident
- xserver-xorg-video-tseng xserver-xorg-video-v4l
- xserver-xorg-video-vesa xserver-xorg-video-vga
- xserver-xorg-video-vmware xserver-xorg-video-voodoo xulrunner-1.9
- xulrunner-1.9-gnome-support</p>
-
-<p><b>aptitude gnome 129</b>
-
-<br>bluez-gnome bluez-utils cpp-4.3 cupsddk-drivers dhcdbd
- djvulibre-desktop finger gnome-app-install gnome-mount
- gnome-network-admin gnome-spell gnome-vfs-obexftp
- gnome-volume-manager gstreamer0.10-gnomevfs gtkhtml3.14 libao2
- libavahi-compat-libdnssd1 libavahi-core5 libavcodec51 libbluetooth2
- libcamel1.2-11 libcdio7 libcucul0 libcupsys2 libcurl3 libdatrie0
- libdirectfb-1.0-0 libdvdread3 libedataserver1.2-9 libeel2-2.20
- libeel2-data libepc-1.0-1 libepc-ui-1.0-1 libfaad0 libgail-common
- libgd2-noxpm libgda3-3 libgda3-common libgdl-1-0 libgdl-1-common
- libggz2 libggzcore9 libggzmod4 libgksu1.2-0 libgksuui1.0-1 libgmyth0
- libgnomecups1.0-1 libgnomekbd2 libgnomekbdui2 libgnomeprint2.2-0
- libgnomeprint2.2-data libgnomeprintui2.2-0 libgnomeprintui2.2-common
- libgnomevfs2-bin libgpod3 libgraphviz4 libgtkhtml2-0
- libgtksourceview-common libgtksourceview1.0-0 libgucharmap6
- libhesiod0 libicu38 libiw29 libkpathsea4 libltdl3 libmagick++10
- libmagick10 libmalaga7 libmetacity0 libmtp7 libmysqlclient15off
- libnautilus-burn4 libneon27 libnm-glib0 libnm-util0 libopal-2.2
- libosp5 libparted1.8-10 libpoppler-glib3 libpoppler3 libpt-1.10.10
- libpt-1.10.10-plugins-alsa libpt-1.10.10-plugins-v4l libraw1394-8
- libsensors3 libslab0 libsmbios2 libsoup2.2-8 libssh2-1
- libsuitesparse-3.1.0 libswfdec-0.6-90 libtalloc1 libtotem-plparser10
- libtrackerclient0 libxalan2-java libxalan2-java-gcj libxcb-xlib0
- libxerces2-java libxerces2-java-gcj libxklavier12 libxtrap6
- libxxf86misc1 libzephyr3 mysql-common nautilus-cd-burner
- openoffice.org-writer2latex openssl-blacklist p7zip
- python-4suite-xml python-eggtrayicon python-gnome2-desktop
- python-gnome2-extras python-gtkhtml2 python-gtkmozembed
- python-numeric python-sexy serpentine svgalibg1 swfdec-gnome
- swfdec-mozilla totem-gstreamer update-manager wodim
- xserver-xorg-video-cyrix xserver-xorg-video-imstt
- xserver-xorg-video-nsc xserver-xorg-video-v4l xserver-xorg-video-vga
- zip</p>
-
-<p><b>apt-get kde 82</b>
-
-<br>cupsddk-drivers karm kaudiocreator kcoloredit kcontrol kde kde-core
- kdeaddons kdeartwork kdebase kdebase-bin kdebase-bin-kde3
- kdebase-kio-plugins kdesktop kdeutils khelpcenter kicker
- kicker-applets knewsticker kolourpaint konq-plugins konqueror korn
- kpersonalizer kscreensaver ksplash libavcodec51 libdatrie0 libkiten1
- libxcb-xlib0 quanta superkaramba texlive-base-bin xorg xserver-xorg
- xserver-xorg-core xserver-xorg-input-all xserver-xorg-input-evdev
- xserver-xorg-input-kbd xserver-xorg-input-mouse
- xserver-xorg-input-synaptics xserver-xorg-input-wacom
- xserver-xorg-video-all xserver-xorg-video-apm xserver-xorg-video-ark
- xserver-xorg-video-ati xserver-xorg-video-chips
- xserver-xorg-video-cirrus xserver-xorg-video-cyrix
- xserver-xorg-video-dummy xserver-xorg-video-fbdev
- xserver-xorg-video-glint xserver-xorg-video-i128
- xserver-xorg-video-i740 xserver-xorg-video-imstt
- xserver-xorg-video-intel xserver-xorg-video-mach64
- xserver-xorg-video-mga xserver-xorg-video-neomagic
- xserver-xorg-video-nsc xserver-xorg-video-nv
- xserver-xorg-video-openchrome xserver-xorg-video-r128
- xserver-xorg-video-radeon xserver-xorg-video-radeonhd
- xserver-xorg-video-rendition xserver-xorg-video-s3
- xserver-xorg-video-s3virge xserver-xorg-video-savage
- xserver-xorg-video-siliconmotion xserver-xorg-video-sis
- xserver-xorg-video-sisusb xserver-xorg-video-tdfx
- xserver-xorg-video-tga xserver-xorg-video-trident
- xserver-xorg-video-tseng xserver-xorg-video-v4l
- xserver-xorg-video-vesa xserver-xorg-video-vga
- xserver-xorg-video-vmware xserver-xorg-video-voodoo xulrunner-1.9</p>
-
-<p><b>aptitude kde 192</b>
-<br>bluez-utils cpp-4.3 cupsddk-drivers cvs dcoprss dhcdbd
- djvulibre-desktop dosfstools eyesapplet fifteenapplet finger gettext
- ghostscript-x imlib-base imlib11 indi kandy karm kasteroids
- kaudiocreator kbackgammon kbstate kcoloredit kcontrol kcron kdat
- kdeadmin-kfile-plugins kdeartwork-misc kdeartwork-theme-window
- kdebase-bin-kde3 kdebase-kio-plugins kdeedu-data
- kdegraphics-kfile-plugins kdelirc kdemultimedia-kappfinder-data
- kdemultimedia-kfile-plugins kdenetwork-kfile-plugins
- kdepim-kfile-plugins kdepim-kio-plugins kdeprint kdesktop kdessh
- kdict kdnssd kdvi kedit keduca kenolaba kfax kfaxview kfouleggs
- kghostview khelpcenter khexedit kiconedit kitchensync klatin
- klickety kmailcvt kmenuedit kmid kmilo kmoon kmrml kodo kolourpaint
- kooka korn kpager kpdf kpercentage kpf kpilot kpoker kpovmodeler
- krec kregexpeditor ksayit ksim ksirc ksirtet ksmiletris ksmserver
- ksnake ksokoban ksplash ksvg ksysv ktip ktnef kuickshow kverbos
- kview kviewshell kvoctrain kwifimanager kwin kwin4 kworldclock
- kxsldbg libakode2 libao2 libarts1-akode libarts1-audiofile
- libarts1-mpeglib libarts1-xine libavahi-compat-libdnssd1
- libavahi-core5 libavc1394-0 libavcodec51 libbluetooth2
- libboost-python1.34.1 libcucul0 libcurl3 libcvsservice0 libdatrie0
- libdirectfb-1.0-0 libdjvulibre21 libdvdread3 libfaad0 libfreebob0
- libgail-common libgd2-noxpm libgraphviz4 libgsmme1c2a libgtkhtml2-0
- libicu38 libiec61883-0 libindex0 libiw29 libk3b3 libkcal2b libkcddb1
- libkdeedu3 libkdepim1a libkgantt0 libkiten1 libkleopatra1 libkmime2
- libkpathsea4 libkpimexchange1 libkpimidentities1 libkscan1
- libksieve0 libktnef1 liblockdev1 libltdl3 libmagick10 libmimelib1c2a
- libmozjs1d libmpcdec3 libneon27 libnm-util0 libopensync0 libpisock9
- libpoppler-glib3 libpoppler-qt2 libpoppler3 libraw1394-8 libsmbios2
- libssh2-1 libsuitesparse-3.1.0 libtalloc1 libtiff-tools
- libxalan2-java libxalan2-java-gcj libxcb-xlib0 libxerces2-java
- libxerces2-java-gcj libxtrap6 mpeglib networkstatus
- openoffice.org-writer2latex pmount poster psutils quanta quanta-data
- superkaramba svgalibg1 tex-common texlive-base texlive-base-bin
- texlive-common texlive-doc-base texlive-fonts-recommended
- xserver-xorg-video-cyrix xserver-xorg-video-imstt
- xserver-xorg-video-nsc xserver-xorg-video-v4l xserver-xorg-video-vga
- xulrunner-1.9</p>
-
+<p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
+tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
+<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
+tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
+Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
+testing.</p>
+
+<p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
+informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
+sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
+<a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
+<a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
+og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>. Jeg
+tittet også på
+<a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
+som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
+
+<p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
+adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
+oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
+tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
+kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
+
+<table>
+<tr><th>Tromsø</th> <th>Porsgrunn</th> <th>Kongsvinger</th></tr>
+<tr><td>Vei</td> <td>Hull i veg</td> <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
+<tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
+<tr><td>Gatelys</td> <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
+<tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td> <td>Vann/Avløp</td></tr>
+<tr><td>Park</td> <td>Park</td> <td>Park/Grønt</td></tr>
+<tr><td>Friluftsliv</td> <td>Friluft</td></tr>
+<tr><td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
+<tr><td> <td>Grafitti-Tagging</td> <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
+<tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling</td></tr>
+<tr><td>Annet</td> <td>Annet</td> <td>Annet</td></tr>
+</table>
+
+<p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
+epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
+Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
+eller via post.</p>
+
+<p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
+uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
+slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
+trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
+epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/__pne_tr__dl__snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a></div>
- <div class="date">2010-06-12 12:45</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a></div>
+ <div class="date">2011-02-07 10:35</div>
<div class="body">
-<p>Veldig glad for å oppdage via
-<a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
-at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
-Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
-ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
-glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
-med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
-Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
-SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
-så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
-slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
-organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
-blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
-at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
-og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
-forståelse for. En kan ikke eksistensen av forbrytere styre hvordan
-samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
-ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
-hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
-anstrenge oss for å beholde.</p>
+<p>Tidlig i januar oppdaget vi i
+<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
+at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
+<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
+piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
+denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
+kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
+styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
+styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
+I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
+av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
+ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
+publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
+upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
+
+<p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
+Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
+bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
+i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor
+piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
+konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
+for Oslogrensa.</p>
+
+<p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
+høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
+datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
+de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
+ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
+etc.</p>
+
+<p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
+kartet tilgjengelig fra
+<a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
+gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
+så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
+grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
+også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
+til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
+Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
+gang.<p>
+
+<p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
+hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
+nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
+vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
+kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
+minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
+vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
+
+<p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
+da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
+kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
+OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
+klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
+i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
+bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
+for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
+
+<p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
+videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
+fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
+interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
+Oslogrensa krysser vei. De ble
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
+til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
+å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
+noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
+har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
+bedre. :)</p>
+
+<p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
+hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
+informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
+et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
+De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
+kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
+href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
+fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
+på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
+støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
+informasjon.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html">Automatic upgrade testing from Lenny to Squeeze</a></div>
- <div class="date">2010-06-11 22:50</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a></div>
+ <div class="date">2011-01-28 15:40</div>
<div class="body">
-<p>The last few days I have done some upgrade testing in Debian, to
-see if the upgrade from Lenny to Squeeze will go smoothly. A few bugs
-have been discovered and reported in the process
-(<a href="http://bugs.debian.org/585410">#585410</a> in nagios3-cgi,
-<a href="http://bugs.debian.org/584879">#584879</a> already fixed in
-enscript and <a href="http://bugs.debian.org/584861">#584861</a> in
-kdebase-workspace-data), and to get a more regular testing going on, I
-am working on a script to automate the test.</p>
-
-<p>The idea is to create a Lenny chroot and use tasksel to install a
-Gnome or KDE desktop installation inside the chroot before upgrading
-it. To ensure no services are started in the chroot, a policy-rc.d
-script is inserted. To make sure tasksel believe it is to install a
-desktop on a laptop, the tasksel tests are replaced in the chroot
-(only acceptable because this is a throw-away chroot).</p>
-
-<p>A naive upgrade from Lenny to Squeeze using aptitude dist-upgrade
-currently always fail because udev refuses to upgrade with the kernel
-in Lenny, so to avoid that problem the file /etc/udev/kernel-upgrade
-is created. The bug report
-<a href="http://bugs.debian.org/566000">#566000</a> make me suspect
-this problem do not trigger in a chroot, but I touch the file anyway
-to make sure the upgrade go well. Testing on virtual and real
-hardware have failed me because of udev so far, and creating this file
-do the trick in such settings anyway. This is a
-<a href="http://www.linuxquestions.org/questions/debian-26/failed-dist-upgrade-due-to-udev-config_sysfs_deprecated-nonsense-804130/">known
-issue</a> and the current udev behaviour is intended by the udev
-maintainer because he lack the resources to rewrite udev to keep
-working with old kernels or something like that. I really wish the
-udev upstream would keep udev backwards compatible, to avoid such
-upgrade problem, but given that they fail to do so, I guess
-documenting the way out of this mess is the best option we got for
-Debian Squeeze.</p>
-
-<p>Anyway, back to the task at hand, testing upgrades. This test
-script, which I call <tt>upgrade-test</tt> for now, is doing the
-trick:</p>
-
-<blockquote><pre>
-#!/bin/sh
-set -ex
-
-if [ "$1" ] ; then
- desktop=$1
-else
- desktop=gnome
-fi
-
-from=lenny
-to=squeeze
-
-exec < /dev/null
-unset LANG
-mirror=http://ftp.skolelinux.org/debian
-tmpdir=chroot-$from-upgrade-$to-$desktop
-fuser -mv .
-debootstrap $from $tmpdir $mirror
-chroot $tmpdir aptitude update
-cat > $tmpdir/usr/sbin/policy-rc.d <<EOF
-#!/bin/sh
-exit 101
-EOF
-chmod a+rx $tmpdir/usr/sbin/policy-rc.d
-exit_cleanup() {
- umount $tmpdir/proc
-}
-mount -t proc proc $tmpdir/proc
-# Make sure proc is unmounted also on failure
-trap exit_cleanup EXIT INT
-
-chroot $tmpdir aptitude -y install debconf-utils
-
-# Make sure tasksel autoselection trigger. It need the test scripts
-# to return the correct answers.
-echo tasksel tasksel/desktop multiselect $desktop | \
- chroot $tmpdir debconf-set-selections
-
-# Include the desktop and laptop task
-for test in desktop laptop ; do
- echo > $tmpdir/usr/lib/tasksel/tests/$test <<EOF
-#!/bin/sh
-exit 2
-EOF
- chmod a+rx $tmpdir/usr/lib/tasksel/tests/$test
-done
-
-DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
-DEBIAN_PRIORITY=critical
-export DEBIAN_FRONTEND DEBIAN_PRIORITY
-chroot $tmpdir tasksel --new-install
-
-echo deb $mirror $to main > $tmpdir/etc/apt/sources.list
-chroot $tmpdir aptitude update
-touch $tmpdir/etc/udev/kernel-upgrade
-chroot $tmpdir aptitude -y dist-upgrade
-fuser -mv
-</pre></blockquote>
-
-<p>I suspect it would be useful to test upgrades with both apt-get and
-with aptitude, but I have not had time to look at how they behave
-differently so far. I hope to get a cron job running to do the test
-regularly and post the result on the web. The Gnome upgrade currently
-work, while the KDE upgrade fail because of the bug in
-kdebase-workspace-data</p>
-
-<p>I am not quite sure what kind of extract from the huge upgrade logs
-(KDE 167 KiB, Gnome 516 KiB) it make sense to include in this blog
-post, so I will refrain from trying. I can report that for Gnome,
-aptitude report 760 packages upgraded, 448 newly installed, 129 to
-remove and 1 not upgraded and 1024MB need to be downloaded while for
-KDE the same numbers are 702 packages upgraded, 507 newly installed,
-193 to remove and 0 not upgraded and 1117MB need to be downloaded</p>
-
-<p>I am very happy to notice that the Gnome desktop + laptop upgrade
-is able to migrate to dependency based boot sequencing and parallel
-booting without a hitch. Was unsure if there were still bugs with
-packages failing to clean up their obsolete init.d script during
-upgrades, and no such problem seem to affect the Gnome desktop+laptop
-packages.</p>
+<p>The last few days I have looked at ways to track open security
+issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that
+it should be possible to use the information about security issues
+available on the Internet, and check our locally
+maintained/distributed software against this information. It should
+allow us to verify that no known security issues are forgotten. The
+CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
+and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
+the testing security team, I believed it should be possible to figure
+out which security holes were present in our free software
+collection.</p>
+
+<p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
+building block is to be able to name software packages in a unique and
+consistent way across data sources. I considered several ways to do
+this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
+to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
+existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to
+come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
+solution. Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
+Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
+software, hardware and other platform components. The CPE ids are
+mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
+Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
+issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to
+locate the CPE id for the software packages we use at the university.
+This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
+NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
+
+<p>To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE
+name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to
+check out, one could look up
+<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
+in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
+The most recent one is
+<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
+and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
+list of affected versions is provided.</p>
+
+<p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
+for offline processing of issues. Using this dump, I've written a
+small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
+affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs
+with version numbers as specified above and get a list of open
+security issues out.</p>
+
+<p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
+information need to be high. For that to happen, I believe as many as
+possible need to use and contribute to the NVD database. I notice
+RHEL is providing
+<a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
+map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
+information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
+
+<p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
+time making it possible to compare the CVE database from Debian with
+the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are
+some inconsistencies in NVD (same software package having several
+CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
+Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve
+the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
+someone maintaining it. So far my three emails with questions and
+corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
+established soon.</p>
+
+<p>An interesting application for CPEs is cross platform package
+mapping. It would be useful to know which packages in for example
+RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
+this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
+for their packages.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a></div>
- <div class="date">2010-06-09 12:30</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a></div>
+ <div class="date">2011-01-23 12:00</div>
<div class="body">
-<p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
-myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
-tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
-<a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
-Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
-blygsel:</p>
-
-<blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
-om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
-Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
-driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
-desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
-og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
-
-<p>En <a
-href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
-sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
-at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
-i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
-overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
-nettet sendte meg til
-<a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
-IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
-
-<blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
-Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
-var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
-forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
-til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
-
-<p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
-over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
-Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
-av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
-Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
-Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
-driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
-jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
-artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
-
-<blockquote>
-<p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
-meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
-mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
-sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
-avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
-skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
-noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
-sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
-
-<p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
-harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
-programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
-mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
-millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
-oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
-problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
-elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
-nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
-linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
-
-<p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
-ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
-klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
-administrasjon av brukarar.</p>
-
-<p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
-boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
-var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
-oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
-arbeid.</p>
-</blockquote>
-
-<p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
-sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
-IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
-minner.</p>
+<p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
+styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
+FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
+<a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
+ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
+Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
+"<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
+Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
+løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
+en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
+entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
+
+<p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
+Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
+kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
+skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
+osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
+elevene skal jobbe.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
+fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
+alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
+de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
+glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
+hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
+litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
+og det er synd.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
+og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
+som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
+skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
+jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
+av maskinvaren.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
+sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
+alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
+å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
+få mest mulig læring for pengene man har.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Upstart_or_sysvinit___as_init_d_scripts_see_it.html">Upstart or sysvinit - as init.d scripts see it</a></div>
- <div class="date">2010-06-06 23:55</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?</a></div>
+ <div class="date">2011-01-23 00:20</div>
<div class="body">
-<p>If Debian is to migrate to upstart on Linux, I expect some init.d
-scripts to migrate (some of) their operations to upstart job while
-keeping the init.d for hurd and kfreebsd. The packages with such
-needs will need a way to get their init.d scripts to behave
-differently when used with sysvinit and with upstart. Because of
-this, I had a look at the environment variables set when a init.d
-script is running under upstart, and when it is not.</p>
-
-<p>With upstart, I notice these environment variables are set when a
-script is started from rcS.d/ (ignoring some irrelevant ones like
-COLUMNS):</p>
-
-<blockquote><pre>
-DEFAULT_RUNLEVEL=2
-previous=N
-PREVLEVEL=
-RUNLEVEL=
-runlevel=S
-UPSTART_EVENTS=startup
-UPSTART_INSTANCE=
-UPSTART_JOB=rc-sysinit
-</pre></blockquote>
-
-<p>With sysvinit, these environment variables are set for the same
-script.</p>
-
-<blockquote><pre>
-INIT_VERSION=sysvinit-2.88
-previous=N
-PREVLEVEL=N
-RUNLEVEL=S
-runlevel=S
-</pre></blockquote>
-
-<p>The RUNLEVEL and PREVLEVEL environment variables passed on from
-sysvinit are not set by upstart. Not sure if it is intentional or not
-to not be compatible with sysvinit in this regard.</p>
-
-<p>For scripts needing to behave differently when upstart is used,
-looking for the UPSTART_JOB environment variable seem to be a good
-choice.</p>
+<p>In the
+<a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
+package in Debian, there is a script to report useful information
+about the running hardware for use when people report missing
+information. One part of this script that I find very useful when
+debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
+to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel
+module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see
+the output, make sure discover-data is installed and run
+<tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>. The relevant output on
+one of my machines like this:</p>
+
+<pre>
+loaded modules:
+10de:03eb i2c_nforce2
+10de:03f1 ohci_hcd
+10de:03f2 ehci_hcd
+10de:03f0 snd_hda_intel
+10de:03ec pata_amd
+10de:03f6 sata_nv
+1022:1103 k8temp
+109e:036e bttv
+109e:0878 snd_bt87x
+11ab:4364 sky2
+</pre>
+
+<p>The code in question look like this, slightly modified for
+readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
+
+<pre>
+if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
+ echo loaded pci modules:
+ (
+ cd /sys/bus/pci/devices/
+ for address in * ; do
+ if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+ module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+ if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+ address=$(echo $address |sed s/0000://)
+ id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
+ echo "$id $module"
+ fi
+ fi
+ done
+ )
+ echo
+fi
+</pre>
+
+<p>Similar code could be used to extract USB device module
+mappings:</p>
+
+<pre>
+if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
+ echo loaded usb modules:
+ (
+ cd /sys/bus/usb/devices/
+ for address in * ; do
+ if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+ module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+ if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+ address=$(echo $address |sed s/0000://)
+ id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
+ if [ "$id" ] ; then
+ echo "$id $module"
+ fi
+ fi
+ fi
+ done
+ )
+ echo
+fi
+</pre>
+
+<p>This might perhaps be something to include in other tools as
+well.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/
bootsystem">bootsystem</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_manual_for_standards_wars___.html">A manual for standards wars...</a></div>
- <div class="date">2010-06-06 14:15</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a></div>
+ <div class="date">2011-01-19 12:00</div>
<div class="body">
-<p>Via the
-<a href="http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/QzU4RgoAGMg/weekly-links-10.html">blog
-of Rob Weir</a> I came across the very interesting essay named
-<a href="http://faculty.haas.berkeley.edu/shapiro/wars.pdf">The Art of
-Standards Wars</a> (PDF 25 pages). I recommend it for everyone
-following the standards wars of today.</p>
+<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
+Florø.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.</p>
+
+<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.</p>
+
+<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p>
+
+<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
+
+<ul>
+
+<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+</ul>
+
+<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
+god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
+lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
+
+<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
+det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sitesummary_tip__Listing_computer_hardware_models_used_at_site.html">Sitesummary tip: Listing computer hardware models used at site</a></div>
- <div class="date">2010-06-03 12:05</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a></div>
+ <div class="date">2011-01-18 15:10</div>
<div class="body">
-<p>When using sitesummary at a site to track machines, it is possible
-to get a list of the machine types in use thanks to the DMI
-information extracted from each machine. The script to do so is
-included in the sitesummary package, and here is example output from
-the Skolelinux build servers:</p>
-
-<blockquote><pre>
-maintainer:~# /usr/lib/sitesummary/hardware-model-summary
- vendor count
- Dell Computer Corporation 1
- PowerEdge 1750 1
- IBM 1
- eserver xSeries 345 -[8670M1X]- 1
- Intel 2
- [no-dmi-info] 3
-maintainer:~#
-</pre></blockquote>
-
-<p>The quality of the report depend on the quality of the DMI tables
-provided in each machine. Here there are Intel machines without model
-information listed with Intel as vendor and mo model, and virtual Xen
-machines listed as [no-dmi-info]. One can add -l as a command line
-option to list the individual machines.</p>
-
-<p>A larger list is
-<a href="http://narvikskolen.no/sitesummary/">available from the the
-city of Narvik</a>, which uses Skolelinux on all their shools and also
-provide the basic sitesummary report publicly. In their report there
-are ~1400 machines. I know they use both Ubuntu and Skolelinux on
-their machines, and as sitesummary is available in both distributions,
-it is trivial to get all of them to report to the same central
-collector.</p>
+<p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
+masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
+med tittelen
+"<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
+of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
+oppsummering:</p>
+
+<blockquote>
+<p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
+to look at the security, both for the user and for the system owner to
+see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
+the RFID standards and it is important to see how the old standards
+have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
+RFID systems that are already in use, which is especially close to
+NFC. For example is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
+in many public transportation systems as ticket and in contactless
+access cards. Another example is
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
+passports</a> which uses a standard which is included in
+NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
+NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
+</blockquote>
+
+<p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
+som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
+spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
+Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
+<a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
+i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
</div>
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p___norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a></div>
- <div class="date">2010-06-02 23:45</div>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a></div>
+ <div class="date">2011-01-16 12:00</div>
<div class="body">
-<p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
-<a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
-med sykkel</a>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
-fikset på togproblemene i Norge.</p>
-
-<p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
-effekt på området der?</p>
+<p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
+lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
+Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
+lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
+jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
+Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
+40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
+IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
+på skolen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
+skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
+meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
+fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
+PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
+pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
+tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
+skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
+tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
+klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
+tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
+er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
+skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
+"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
+spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
+osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
+skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
+før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
+problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
+mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
+Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
+Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
+de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
+datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
+programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
+osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
+elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
+lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
+videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
+undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
+favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
+bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
+Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
+tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
+installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
+datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
+jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
+recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
+(no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
+Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
+er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
+kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
+like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
+få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
+samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
+som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
+firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
+går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
+alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
+foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
+brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
+tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
+Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
+Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
+
+<p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
+spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
</div>
<h2>Archive</h2>
<ul>
+<li>2011
+<ul>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (4)</a></li>
+
+</ul></li>
+
<li>2010
<ul>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (11)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
</ul></li>
<h2>Tags</h2>
<ul>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (11)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
+
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (26)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (60)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (26)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (3)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (38)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (6)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (7)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (8)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (2)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (1)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (5)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (69)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (110)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (76)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (13)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (19)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (13)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (10)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (13)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (10)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (6)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
</ul>
</div>
<p style="text-align: right">
-Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
+Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2</a>
</p>
</body>
</html>
projects / homepage.git / blobdiff