X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/fa793e862959ee9a7197d077133891c988aeee77..460a0090925e0f3ee777a43a01783f8ac1f62fd9:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 01b9202911..4dbe5fb0e8 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,676 +20,846 @@
-
Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
-
2010-06-16 11:00
+
Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
+
2011-02-22 14:00
-

Dagbladet -melder at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i -Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte -sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med -kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel. -Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt -soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis -jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med -kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle -anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt -personvern å nekte å ta imot kontant betaling.

- -

Paragrafen -i sentralbankloven lyder:

- -
-

§ 14. Tvungent betalingsmiddel

- -

Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen -er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av -hver enhet.

- -

Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent -betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for -bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.

- -

Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en -pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne -betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.

-
- -

Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot -kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må -håndheves strengt.

+

Arbeidet med å få på plass NUUGs +Fiksgatami-tjeneste går videre +uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste +kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte +vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte +går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke +flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i +tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt +pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format +hvor kommunegrensa går.

+ +

Grensa mellom Tønsberg og Nøytterøy er +i +dag tegnet opp slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og +lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. +Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe +stemmer.

Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer +grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller +at det offentlige snur og publiserer i hvert fall +kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten +bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende +informasjon til riktig kommune.

+ +

Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, +og +i +går ble det kjent at NUUG +Foundation støtter Fri Geo +Norge-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak +for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg +fortsettelsen.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: fiksgatami, kart, norsk.
-
Officeshots taking shape
-
2010-06-13 11:40
+
Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
+
2011-02-16 12:00
-

For those of us caring about document exchange and -interoperability, OfficeShots -is a great service. It is to ODF documents what -BrowserShots is for web -pages.

- -

A while back, I was contacted by Knut Yrvin at the part of Nokia -that used to be Trolltech, who wanted to help the OfficeShots project -and wondered if the University of Oslo where I work would be -interested in supporting the project. I helped him to navigate his -request to the right people at work, and his request was answered with -a spot in the machine room with power and network connected, and Knut -arranged funding for a machine to fill the spot. The machine is -administrated by the OfficeShots people, so I do not have daily -contact with its progress, and thus from time to time check back to -see how the project is doing.

- -

Today I had a look, and was happy to see that the Dell box in our -machine room now is the host for several virtual machines running as -OfficeShots factories, and the project is able to render ODF documents -in 17 different document processing implementation on Linux and -Windows. This is great.

+

Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +FRISK, er fullt av +flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som +kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente +på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software +og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min +forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års +erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og +Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. +Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu +Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av +SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg +har brukt GNU/Linux siden 1997.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å +ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg +var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus +(Skolelinux 1.0) på release dagen.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og +prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget +det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare +på.

+ +

Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap +deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til +hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer +inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden +operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å +dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden +rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, +dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den +forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra +samhandling på tvers av grenser.

+ +

Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker +på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg +kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en +community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert +community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å +påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i +programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe +som burde fokuseres mer på.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

De største ulempene er:

+ + + +

Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av +problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må +IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det +hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og +løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig +måte.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I +dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene +som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er +dette mer enn nok for de fleste brukerne.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av +programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan +løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er +opplysning, kunnskap og kompetanse.

- Tags: english, standard. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Lenny->Squeeze upgrades, removals by apt and aptitude
-
2010-06-13 09:05
+
Fiksgatami tar form - snart klar for test
+
2011-02-13 21:10
-

My -testing -of Debian upgrades from Lenny to Squeeze continues, and I've -finally made the upgrade logs available from -http://people.skolelinux.org/pere/debian-upgrade-testing/. -I am now testing dist-upgrade of Gnome and KDE in a chroot using both -apt and aptitude, and found their differences interesting. This time -I will only focus on their removal plans.

- -

After installing a Gnome desktop and the laptop task, apt-get wants -to remove 72 packages when dist-upgrading from Lenny to Squeeze. The -surprising part is that it want to remove xorg and all -xserver-xorg-video* drivers. Clearly not a good choice, but I am not -sure why. When asking aptitude to do the same, it want to remove 129 -packages, but most of them are library packages I suspect are no -longer needed. Both of them want to remove bluetooth packages, which -I do not know. Perhaps these bluetooth packages are obsolete?

- -

For KDE, apt-get want to remove 82 packages, among them kdebase -which seem like a bad idea and xorg the same way as with Gnome. Asking -aptitude for the same, it wants to remove 192 packages, none which are -too surprising.

- -

I guess the removal of xorg during upgrades should be investigated -and avoided, and perhaps others as well. Here are the complete list -of planned removals. The complete logs is available from the URL -above. Note if you want to repeat these tests, that the upgrade test -for kde+apt-get hung in the tasksel setup because of dpkg asking -conffile questions. No idea why. I worked around it by using -'echo >> /proc/pidofdpkg/fd/0' to tell dpkg to -continue.

- -

apt-get gnome 72 -
bluez-gnome cupsddk-drivers deskbar-applet gnome - gnome-desktop-environment gnome-network-admin gtkhtml3.14 - iceweasel-gnome-support libavcodec51 libdatrie0 libgdl-1-0 - libgnomekbd2 libgnomekbdui2 libmetacity0 libslab0 libxcb-xlib0 - nautilus-cd-burner python-gnome2-desktop python-gnome2-extras - serpentine swfdec-mozilla update-manager xorg xserver-xorg - xserver-xorg-core xserver-xorg-input-all xserver-xorg-input-evdev - xserver-xorg-input-kbd xserver-xorg-input-mouse - xserver-xorg-input-synaptics xserver-xorg-input-wacom - xserver-xorg-video-all xserver-xorg-video-apm xserver-xorg-video-ark - xserver-xorg-video-ati xserver-xorg-video-chips - xserver-xorg-video-cirrus xserver-xorg-video-cyrix - xserver-xorg-video-dummy xserver-xorg-video-fbdev - xserver-xorg-video-glint xserver-xorg-video-i128 - xserver-xorg-video-i740 xserver-xorg-video-imstt - xserver-xorg-video-intel xserver-xorg-video-mach64 - xserver-xorg-video-mga xserver-xorg-video-neomagic - xserver-xorg-video-nsc xserver-xorg-video-nv - xserver-xorg-video-openchrome xserver-xorg-video-r128 - xserver-xorg-video-radeon xserver-xorg-video-radeonhd - xserver-xorg-video-rendition xserver-xorg-video-s3 - xserver-xorg-video-s3virge xserver-xorg-video-savage - xserver-xorg-video-siliconmotion xserver-xorg-video-sis - xserver-xorg-video-sisusb xserver-xorg-video-tdfx - xserver-xorg-video-tga xserver-xorg-video-trident - xserver-xorg-video-tseng xserver-xorg-video-v4l - xserver-xorg-video-vesa xserver-xorg-video-vga - xserver-xorg-video-vmware xserver-xorg-video-voodoo xulrunner-1.9 - xulrunner-1.9-gnome-support

- -

aptitude gnome 129 - -
bluez-gnome bluez-utils cpp-4.3 cupsddk-drivers dhcdbd - djvulibre-desktop finger gnome-app-install gnome-mount - gnome-network-admin gnome-spell gnome-vfs-obexftp - gnome-volume-manager gstreamer0.10-gnomevfs gtkhtml3.14 libao2 - libavahi-compat-libdnssd1 libavahi-core5 libavcodec51 libbluetooth2 - libcamel1.2-11 libcdio7 libcucul0 libcupsys2 libcurl3 libdatrie0 - libdirectfb-1.0-0 libdvdread3 libedataserver1.2-9 libeel2-2.20 - libeel2-data libepc-1.0-1 libepc-ui-1.0-1 libfaad0 libgail-common - libgd2-noxpm libgda3-3 libgda3-common libgdl-1-0 libgdl-1-common - libggz2 libggzcore9 libggzmod4 libgksu1.2-0 libgksuui1.0-1 libgmyth0 - libgnomecups1.0-1 libgnomekbd2 libgnomekbdui2 libgnomeprint2.2-0 - libgnomeprint2.2-data libgnomeprintui2.2-0 libgnomeprintui2.2-common - libgnomevfs2-bin libgpod3 libgraphviz4 libgtkhtml2-0 - libgtksourceview-common libgtksourceview1.0-0 libgucharmap6 - libhesiod0 libicu38 libiw29 libkpathsea4 libltdl3 libmagick++10 - libmagick10 libmalaga7 libmetacity0 libmtp7 libmysqlclient15off - libnautilus-burn4 libneon27 libnm-glib0 libnm-util0 libopal-2.2 - libosp5 libparted1.8-10 libpoppler-glib3 libpoppler3 libpt-1.10.10 - libpt-1.10.10-plugins-alsa libpt-1.10.10-plugins-v4l libraw1394-8 - libsensors3 libslab0 libsmbios2 libsoup2.2-8 libssh2-1 - libsuitesparse-3.1.0 libswfdec-0.6-90 libtalloc1 libtotem-plparser10 - libtrackerclient0 libxalan2-java libxalan2-java-gcj libxcb-xlib0 - libxerces2-java libxerces2-java-gcj libxklavier12 libxtrap6 - libxxf86misc1 libzephyr3 mysql-common nautilus-cd-burner - openoffice.org-writer2latex openssl-blacklist p7zip - python-4suite-xml python-eggtrayicon python-gnome2-desktop - python-gnome2-extras python-gtkhtml2 python-gtkmozembed - python-numeric python-sexy serpentine svgalibg1 swfdec-gnome - swfdec-mozilla totem-gstreamer update-manager wodim - xserver-xorg-video-cyrix xserver-xorg-video-imstt - xserver-xorg-video-nsc xserver-xorg-video-v4l xserver-xorg-video-vga - zip

- -

apt-get kde 82 - -
cupsddk-drivers karm kaudiocreator kcoloredit kcontrol kde kde-core - kdeaddons kdeartwork kdebase kdebase-bin kdebase-bin-kde3 - kdebase-kio-plugins kdesktop kdeutils khelpcenter kicker - kicker-applets knewsticker kolourpaint konq-plugins konqueror korn - kpersonalizer kscreensaver ksplash libavcodec51 libdatrie0 libkiten1 - libxcb-xlib0 quanta superkaramba texlive-base-bin xorg xserver-xorg - xserver-xorg-core xserver-xorg-input-all xserver-xorg-input-evdev - xserver-xorg-input-kbd xserver-xorg-input-mouse - xserver-xorg-input-synaptics xserver-xorg-input-wacom - xserver-xorg-video-all xserver-xorg-video-apm xserver-xorg-video-ark - xserver-xorg-video-ati xserver-xorg-video-chips - xserver-xorg-video-cirrus xserver-xorg-video-cyrix - xserver-xorg-video-dummy xserver-xorg-video-fbdev - xserver-xorg-video-glint xserver-xorg-video-i128 - xserver-xorg-video-i740 xserver-xorg-video-imstt - xserver-xorg-video-intel xserver-xorg-video-mach64 - xserver-xorg-video-mga xserver-xorg-video-neomagic - xserver-xorg-video-nsc xserver-xorg-video-nv - xserver-xorg-video-openchrome xserver-xorg-video-r128 - xserver-xorg-video-radeon xserver-xorg-video-radeonhd - xserver-xorg-video-rendition xserver-xorg-video-s3 - xserver-xorg-video-s3virge xserver-xorg-video-savage - xserver-xorg-video-siliconmotion xserver-xorg-video-sis - xserver-xorg-video-sisusb xserver-xorg-video-tdfx - xserver-xorg-video-tga xserver-xorg-video-trident - xserver-xorg-video-tseng xserver-xorg-video-v4l - xserver-xorg-video-vesa xserver-xorg-video-vga - xserver-xorg-video-vmware xserver-xorg-video-voodoo xulrunner-1.9

- -

aptitude kde 192 -
bluez-utils cpp-4.3 cupsddk-drivers cvs dcoprss dhcdbd - djvulibre-desktop dosfstools eyesapplet fifteenapplet finger gettext - ghostscript-x imlib-base imlib11 indi kandy karm kasteroids - kaudiocreator kbackgammon kbstate kcoloredit kcontrol kcron kdat - kdeadmin-kfile-plugins kdeartwork-misc kdeartwork-theme-window - kdebase-bin-kde3 kdebase-kio-plugins kdeedu-data - kdegraphics-kfile-plugins kdelirc kdemultimedia-kappfinder-data - kdemultimedia-kfile-plugins kdenetwork-kfile-plugins - kdepim-kfile-plugins kdepim-kio-plugins kdeprint kdesktop kdessh - kdict kdnssd kdvi kedit keduca kenolaba kfax kfaxview kfouleggs - kghostview khelpcenter khexedit kiconedit kitchensync klatin - klickety kmailcvt kmenuedit kmid kmilo kmoon kmrml kodo kolourpaint - kooka korn kpager kpdf kpercentage kpf kpilot kpoker kpovmodeler - krec kregexpeditor ksayit ksim ksirc ksirtet ksmiletris ksmserver - ksnake ksokoban ksplash ksvg ksysv ktip ktnef kuickshow kverbos - kview kviewshell kvoctrain kwifimanager kwin kwin4 kworldclock - kxsldbg libakode2 libao2 libarts1-akode libarts1-audiofile - libarts1-mpeglib libarts1-xine libavahi-compat-libdnssd1 - libavahi-core5 libavc1394-0 libavcodec51 libbluetooth2 - libboost-python1.34.1 libcucul0 libcurl3 libcvsservice0 libdatrie0 - libdirectfb-1.0-0 libdjvulibre21 libdvdread3 libfaad0 libfreebob0 - libgail-common libgd2-noxpm libgraphviz4 libgsmme1c2a libgtkhtml2-0 - libicu38 libiec61883-0 libindex0 libiw29 libk3b3 libkcal2b libkcddb1 - libkdeedu3 libkdepim1a libkgantt0 libkiten1 libkleopatra1 libkmime2 - libkpathsea4 libkpimexchange1 libkpimidentities1 libkscan1 - libksieve0 libktnef1 liblockdev1 libltdl3 libmagick10 libmimelib1c2a - libmozjs1d libmpcdec3 libneon27 libnm-util0 libopensync0 libpisock9 - libpoppler-glib3 libpoppler-qt2 libpoppler3 libraw1394-8 libsmbios2 - libssh2-1 libsuitesparse-3.1.0 libtalloc1 libtiff-tools - libxalan2-java libxalan2-java-gcj libxcb-xlib0 libxerces2-java - libxerces2-java-gcj libxtrap6 mpeglib networkstatus - openoffice.org-writer2latex pmount poster psutils quanta quanta-data - superkaramba svgalibg1 tex-common texlive-base texlive-base-bin - texlive-common texlive-doc-base texlive-fonts-recommended - xserver-xorg-video-cyrix xserver-xorg-video-imstt - xserver-xorg-video-nsc xserver-xorg-video-v4l xserver-xorg-video-vga - xulrunner-1.9

- +

NUUGs Fiksgatami-tjeneste +tar sakte form, og den siste uka har vi betalt +mySociety i England for å +tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for +Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med +testing.

+ +

For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags +informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for +sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til +Tromsø, +Porsgrunn +og Kongsvinger. Jeg +tittet også på +Askers, +som er litt på siden at det jeg skriver om her

+ +

Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som +adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en +oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem +tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en +kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:

+ + + + + + + + + + + + + +
Tromsø Porsgrunn Kongsvinger
Vei Hull i veg Veg/Vegvedlikehold
Skilt/Trafikksikkerhet
Gatelys Gatelys virker ikke Gatelys
Vann og avløp Vann og avløp Vann/Avløp
Park Park Park/Grønt
Friluftsliv Friluft
Renovasjon Renovasjon Renovasjon/Avfall
Grafitti-Tagging Grafitti/Tagging
Forsøpling
Annet Annet Annet
+ +

Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn, +epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse. +Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon +eller via post.

+ +

Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene +uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område, +slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de +trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og +epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.

- Tags: debian, debian edu, english. + Tags: fiksgatami, kart, norsk.
-
Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
-
2010-06-12 12:45
+
Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
+
2011-02-07 10:35
-

Veldig glad for å oppdage via -Slashdot -at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode. -Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til -ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har -glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett -med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett. -Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel -SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til -så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte -slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte -organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å -blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener -at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive -og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen -forståelse for. En kan ikke eksistensen av forbrytere styre hvordan -samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste -ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til -hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi -anstrenge oss for å beholde.

+

Tidlig i januar oppdaget vi i +OpenStreetmap.org-prosjektet +at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem +hvor +piggdekkavgiften gjelder, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at +denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget +kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og +styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som +styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften. +I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk +av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed +ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å +publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er +upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.

+ +

Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at +Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt +bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som +i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor +piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå +konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten +for Oslogrensa.

+ +

For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å +høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen +datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om +de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken +ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter +etc.

+ +

For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke +kartet tilgjengelig fra +norgeskart.no til å slå opp +gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og +så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp +grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig +også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke +til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto. +Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen +gang.

+ +

For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som +hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en +nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til +vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet +kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1 +minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om +vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.

+ +

Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org, +da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage +kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere +OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor +klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert +i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten +bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen +for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.

+ +

Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp +videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg +fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og +interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der +Oslogrensa krysser vei. De ble +sendt +til kart-listen i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til +å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på +noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som +har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye +bedre. :)

+ +

Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite +hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig +informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har +et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen. +De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for +kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt Fri Geo Norge-prosjekt, og har +fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage +på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og +støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig +informasjon.

- Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett, personvern, sikkerhet. + Tags: kart, norsk, opphavsrett.
-
Automatic upgrade testing from Lenny to Squeeze
-
2010-06-11 22:50
+
Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software
+
2011-01-28 15:40
-

The last few days I have done some upgrade testing in Debian, to -see if the upgrade from Lenny to Squeeze will go smoothly. A few bugs -have been discovered and reported in the process -(#585410 in nagios3-cgi, -#584879 already fixed in -enscript and #584861 in -kdebase-workspace-data), and to get a more regular testing going on, I -am working on a script to automate the test.

- -

The idea is to create a Lenny chroot and use tasksel to install a -Gnome or KDE desktop installation inside the chroot before upgrading -it. To ensure no services are started in the chroot, a policy-rc.d -script is inserted. To make sure tasksel believe it is to install a -desktop on a laptop, the tasksel tests are replaced in the chroot -(only acceptable because this is a throw-away chroot).

- -

A naive upgrade from Lenny to Squeeze using aptitude dist-upgrade -currently always fail because udev refuses to upgrade with the kernel -in Lenny, so to avoid that problem the file /etc/udev/kernel-upgrade -is created. The bug report -#566000 make me suspect -this problem do not trigger in a chroot, but I touch the file anyway -to make sure the upgrade go well. Testing on virtual and real -hardware have failed me because of udev so far, and creating this file -do the trick in such settings anyway. This is a -known -issue and the current udev behaviour is intended by the udev -maintainer because he lack the resources to rewrite udev to keep -working with old kernels or something like that. I really wish the -udev upstream would keep udev backwards compatible, to avoid such -upgrade problem, but given that they fail to do so, I guess -documenting the way out of this mess is the best option we got for -Debian Squeeze.

- -

Anyway, back to the task at hand, testing upgrades. This test -script, which I call upgrade-test for now, is doing the -trick:

- -
-#!/bin/sh
-set -ex
-
-if [ "$1" ] ; then
-    desktop=$1
-else
-    desktop=gnome
-fi
-
-from=lenny
-to=squeeze
-
-exec < /dev/null
-unset LANG
-mirror=http://ftp.skolelinux.org/debian
-tmpdir=chroot-$from-upgrade-$to-$desktop
-fuser -mv .
-debootstrap $from $tmpdir $mirror
-chroot $tmpdir aptitude update
-cat > $tmpdir/usr/sbin/policy-rc.d <<EOF
-#!/bin/sh
-exit 101
-EOF
-chmod a+rx $tmpdir/usr/sbin/policy-rc.d
-exit_cleanup() {
-    umount $tmpdir/proc
-}
-mount -t proc proc $tmpdir/proc
-# Make sure proc is unmounted also on failure
-trap exit_cleanup EXIT INT
-
-chroot $tmpdir aptitude -y install debconf-utils
-
-# Make sure tasksel autoselection trigger.  It need the test scripts
-# to return the correct answers.
-echo tasksel tasksel/desktop multiselect $desktop | \
-    chroot $tmpdir debconf-set-selections
-
-# Include the desktop and laptop task
-for test in desktop laptop ; do
-    echo > $tmpdir/usr/lib/tasksel/tests/$test <<EOF
-#!/bin/sh
-exit 2
-EOF
-    chmod a+rx $tmpdir/usr/lib/tasksel/tests/$test
-done
-
-DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
-DEBIAN_PRIORITY=critical
-export DEBIAN_FRONTEND DEBIAN_PRIORITY
-chroot $tmpdir tasksel --new-install
-
-echo deb $mirror $to main > $tmpdir/etc/apt/sources.list
-chroot $tmpdir aptitude update
-touch $tmpdir/etc/udev/kernel-upgrade
-chroot $tmpdir aptitude -y dist-upgrade
-fuser -mv
-
- -

I suspect it would be useful to test upgrades with both apt-get and -with aptitude, but I have not had time to look at how they behave -differently so far. I hope to get a cron job running to do the test -regularly and post the result on the web. The Gnome upgrade currently -work, while the KDE upgrade fail because of the bug in -kdebase-workspace-data

- -

I am not quite sure what kind of extract from the huge upgrade logs -(KDE 167 KiB, Gnome 516 KiB) it make sense to include in this blog -post, so I will refrain from trying. I can report that for Gnome, -aptitude report 760 packages upgraded, 448 newly installed, 129 to -remove and 1 not upgraded and 1024MB need to be downloaded while for -KDE the same numbers are 702 packages upgraded, 507 newly installed, -193 to remove and 0 not upgraded and 1117MB need to be downloaded

- -

I am very happy to notice that the Gnome desktop + laptop upgrade -is able to migrate to dependency based boot sequencing and parallel -booting without a hitch. Was unsure if there were still bugs with -packages failing to clean up their obsolete init.d script during -upgrades, and no such problem seem to affect the Gnome desktop+laptop -packages.

+

The last few days I have looked at ways to track open security +issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that +it should be possible to use the information about security issues +available on the Internet, and check our locally +maintained/distributed software against this information. It should +allow us to verify that no known security issues are forgotten. The +CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point, +and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by +the testing security team, I believed it should be possible to figure +out which security holes were present in our free software +collection.

+ +

After reading up on the topic, it became obvious that the first +building block is to be able to name software packages in a unique and +consistent way across data sources. I considered several ways to do +this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs +to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some +existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to +come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a +solution. Enter the Common +Platform Enumeration dictionary, a vocabulary for referring to +software, hardware and other platform components. The CPE ids are +mapped to CVEs in the National +Vulnerability Database, allowing me to look up know security +issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to +locate the CPE id for the software packages we use at the university. +This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the +NVD entry if a CVE for the package exist).

+ +

To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE +name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to +check out, one could look up +cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3 +in NVD and get a list of 6 security holes with public CVE entries. +The most recent one is +CVE-2010-0001, +and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete +list of affected versions is provided.

+ +

The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing +for offline processing of issues. Using this dump, I've written a +small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs +affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs +with version numbers as specified above and get a list of open +security issues out.

+ +

Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD +information need to be high. For that to happen, I believe as many as +possible need to use and contribute to the NVD database. I notice +RHEL is providing +a +map from CVE to CPE, indicating that they are using the CPE +information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.

+ +

To get an idea about the quality for free software, I spent some +time making it possible to compare the CVE database from Debian with +the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are +some inconsistencies in NVD (same software package having several +CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that +Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve +the quality of NVD, but that require being able to get in touch with +someone maintaining it. So far my three emails with questions and +corrections have not seen any reply, but I hope contact can be +established soon.

+ +

An interesting application for CPEs is cross platform package +mapping. It would be useful to know which packages in for example +RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and +this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries +for their packages.

- Tags: bootsystem, debian, debian edu, english. + Tags: debian, english, sikkerhet.
-
Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
-
2010-06-09 12:30
+
Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
+
2011-01-23 12:00
-

Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik -myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte -tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er -IT-sjef -Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet, og forteller uten -blygsel:

- -

Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet -om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at -Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store -driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av -desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det -og bruker nå bare Windows.

- -

En rask -sjekk mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller -at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole -i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen -overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på -nettet sendte meg til -Dagens -IT nr. 18 2005 hvor en kan lese på side 18:

- -

Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå -Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke -var så stor. ­ Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten -forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse -til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.

- -

Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet -over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere. -Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering -av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet. -Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på -Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av -driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og -jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte -artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der: - -

-

I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til -meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er -mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser -sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre -avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste -skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje -noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein -sentral tenar eller tenaren på ein større skule.

- -

Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje -harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer -programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har -mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under -millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å -oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen -problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi -elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i -nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege -linjer mot tenaren på ein større skule.

- -

Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og -ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar, -klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og -administrasjon av brukarar.

- -

No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av -boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som -var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at -oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med -arbeid.

-
- -

Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux -sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers -IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle -minner.

+

Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt +styremedlem i foreningen +FRISK jeg har fått i tale i min intervjuserie med +Skolelinux-folk.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Jeg heter Morten Amundsen og jobber i +Friprog.no, men er for tiden leid +ut til Bredbåndsfylket +Troms der jeg jobber med ett prosjekt som heter +"Skolefjøla" +Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete +løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere +en plattform som de kan tilpasse utfra behov.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom +entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)

+ +

Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at +Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler +kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og +skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap. + +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder +osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen +elevene skal jobbe.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt +fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi +alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og +de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og +glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned +hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med +litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt +og det er synd.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa +og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste +som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i +skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er +jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt +av maskinvaren.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om +sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og +alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei +å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man +få mest mulig læring for pengene man har.

- Tags: debian edu, norsk, nuug. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Upstart or sysvinit - as init.d scripts see it
-
2010-06-06 23:55
+
Which module is loaded for a given PCI and USB device?
+
2011-01-23 00:20
-

If Debian is to migrate to upstart on Linux, I expect some init.d -scripts to migrate (some of) their operations to upstart job while -keeping the init.d for hurd and kfreebsd. The packages with such -needs will need a way to get their init.d scripts to behave -differently when used with sysvinit and with upstart. Because of -this, I had a look at the environment variables set when a init.d -script is running under upstart, and when it is not.

- -

With upstart, I notice these environment variables are set when a -script is started from rcS.d/ (ignoring some irrelevant ones like -COLUMNS):

- -
-DEFAULT_RUNLEVEL=2
-previous=N
-PREVLEVEL=
-RUNLEVEL=
-runlevel=S
-UPSTART_EVENTS=startup
-UPSTART_INSTANCE=
-UPSTART_JOB=rc-sysinit
-
- -

With sysvinit, these environment variables are set for the same -script.

- -
-INIT_VERSION=sysvinit-2.88
-previous=N
-PREVLEVEL=N
-RUNLEVEL=S
-runlevel=S
-
- -

The RUNLEVEL and PREVLEVEL environment variables passed on from -sysvinit are not set by upstart. Not sure if it is intentional or not -to not be compatible with sysvinit in this regard.

- -

For scripts needing to behave differently when upstart is used, -looking for the UPSTART_JOB environment variable seem to be a good -choice.

+

In the +discover-data +package in Debian, there is a script to report useful information +about the running hardware for use when people report missing +information. One part of this script that I find very useful when +debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module +to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel +module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see +the output, make sure discover-data is installed and run +/usr/share/bug/discover-data 3>&1. The relevant output on +one of my machines like this:

+ +
+loaded modules:
+10de:03eb i2c_nforce2
+10de:03f1 ohci_hcd
+10de:03f2 ehci_hcd
+10de:03f0 snd_hda_intel
+10de:03ec pata_amd
+10de:03f6 sata_nv
+1022:1103 k8temp
+109e:036e bttv
+109e:0878 snd_bt87x
+11ab:4364 sky2
+
+ +

The code in question look like this, slightly modified for +readability and to drop the output to file descriptor 3:

+ +
+if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
+    echo loaded pci modules:
+    (
+        cd /sys/bus/pci/devices/
+        for address in * ; do
+            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
+                    id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
+                    echo "$id $module"
+                fi
+            fi
+        done
+    )
+    echo
+fi
+
+ +

Similar code could be used to extract USB device module +mappings:

+ +
+if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
+    echo loaded usb modules:
+    (
+        cd /sys/bus/usb/devices/
+        for address in * ; do
+            if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
+                module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
+                if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
+                    address=$(echo $address |sed s/0000://)
+                    id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
+                    if [ "$id" ] ; then
+                        echo "$id $module"
+                    fi
+                fi
+            fi
+        done
+    )
+    echo
+fi
+
+ +

This might perhaps be something to include in other tools as +well.

- Tags: bootsystem, debian, english. + Tags: debian, english.
-
A manual for standards wars...
-
2010-06-06 14:15
+
Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
+
2011-01-19 12:00
-

Via the -blog -of Rob Weir I came across the very interesting essay named -The Art of -Standards Wars (PDF 25 pages). I recommend it for everyone -following the standards wars of today.

+

Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter +mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har +flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere +Skolelinux-oppsettet i +Florø.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, +vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved +skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med +Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med +unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved +Universitetet i Oslo.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i +alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var +først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for +Skulelinux for alvor.

+ +

Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, +levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere +ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger +tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei +fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i +kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt +Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan +fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar +utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt +justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var +den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. +Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar +framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre +fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi +skulle få levert med Skulelinux.

+ +

Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå +januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier +dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.

+ +

Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe +på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare +og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux +kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner +samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje +på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.

+ + + +

Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut +av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei +god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og +kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg +viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse +Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre +installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det +heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular +med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, +samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal +og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både +Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet +som passar best til kvar del av jobben.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som +manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje +har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å +gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det +enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med +lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for +desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.

+ +

Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre +profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert +innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. +Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både +regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er +vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje +Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei +store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? +Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både +dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i +ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til +ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med +nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: +«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for +det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å +hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. +Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»

- Tags: debian, debian edu, english, standard. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Sitesummary tip: Listing computer hardware models used at site
-
2010-06-03 12:05
+
Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
+
2011-01-18 15:10
-

When using sitesummary at a site to track machines, it is possible -to get a list of the machine types in use thanks to the DMI -information extracted from each machine. The script to do so is -included in the sitesummary package, and here is example output from -the Skolelinux build servers:

- -
-maintainer:~# /usr/lib/sitesummary/hardware-model-summary
-  vendor                    count
-  Dell Computer Corporation     1
-    PowerEdge 1750              1
-  IBM                           1
-    eserver xSeries 345 -[8670M1X]-     1
-  Intel                         2
-  [no-dmi-info]                 3
-maintainer:~#
-
- -

The quality of the report depend on the quality of the DMI tables -provided in each machine. Here there are Intel machines without model -information listed with Intel as vendor and mo model, and virtual Xen -machines listed as [no-dmi-info]. One can add -l as a command line -option to list the individual machines.

- -

A larger list is -available from the the -city of Narvik, which uses Skolelinux on all their shools and also -provide the basic sitesummary report publicly. In their report there -are ~1400 machines. I know they use both Ubuntu and Skolelinux on -their machines, and as sitesummary is available in both distributions, -it is trivial to get all of them to report to the same central -collector.

+

Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en +masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo +med tittelen +"Investigation +of security features in Near-field communication (NFC)" og følgende +oppsummering:

+ +
+

With the increasing use of NFC and RFID technology it is important +to look at the security, both for the user and for the system owner to +see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of +the RFID standards and it is important to see how the old standards +have handled security and how it is handled in NFC. There are certain +RFID systems that are already in use, which is especially close to +NFC. For example is +Mifare a system used +in many public transportation systems as ticket and in contactless +access cards. Another example is +electronic +passports which uses a standard which is included in +NFC. Examining the security in these and also investigate the use of +NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.

+
+ +

Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet +som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er +spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare +Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for +CCC +i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.

- Tags: debian, debian edu, english, sitesummary. + Tags: norsk, personvern, rfid.
-
Togsatsing på norsk, mot sykkel
-
2010-06-02 23:45
+
Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
+
2011-01-16 12:00
-

Det står dårlig til med toget når en finner på å la det -kappkjøre -med sykkel... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få -fikset på togproblemene i Norge.

- -

Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags -effekt på området der?

+

Neste ut i min intervjuserie med folk i +Skolelinuxprosjektet er +lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere +Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som +lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har +jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med +Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er +40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt +IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre +på skolen.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en +skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til +meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, +fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i +PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 +pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det +tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne +skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å +tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge +klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette +tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen +er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via +skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en +"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å +spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur +osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i +skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn +før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det +problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for +mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror +Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. +Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik +de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en +datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske +programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge +osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av +elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som +lages for nettet skal være nettleseruavhengig.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som +videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i +undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine +favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå +bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn +Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i +tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon +installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av +datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer +jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: +recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX +(no-machine), Kino, Rythmbox...

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. +Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det +er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være +kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få +like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å +få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike +samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger +som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke +firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux +går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et +alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å +foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos +brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går +tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til +Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. +Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.

+ +

Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste +spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.

- Tags: norsk. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
@@ -706,6 +876,15 @@ effekt på området der?

Archive