<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
<item>
- <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html</guid>
- <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
-på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
-landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
-Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
-henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
-stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
-Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
-<a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
-FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
-
-<p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
-til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
-nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
-land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
-godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
-via FiksGatami så langt.</p>
-
-<table>
-<tr><th>count</th><th>category</th></tr>
-<tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
-<tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
-<tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
-<tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
-<tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
-<tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
-<tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
-<tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
-<tr><td> 7</td><td>Parkering</td></tr>
-<tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
-<tr><td> 4</td><td>Trafikklys</td></tr>
-<tr><td> 4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
-<tr><td> 4</td><td>Forsøpling</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Universell utforming</td></tr>
-<tr><td> 3</td><td>Trær</td></tr>
-<tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
-<tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
-<tr><td> 1</td><td>Park/landskap</td></tr>
-<tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
-<tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
-</table>
-
-<p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
-ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
-hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
-å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
-
-<p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
-en ting å si. Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
-å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
-bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
-
-<p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
-<a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
-ses kanskje der?</p>
+ <title>Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 23 Aug 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
+<a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
+have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
+revisit the great site
+<a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
+to check out how different programs present the ODF file format. I
+recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
- <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
-i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
-intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
-skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
-utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
-lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
-
-<p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
-5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
-slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
-gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
-
-<p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
-i IKT arbeidet ved skolen.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
-det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
-alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
-Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
-etc.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
-produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
-skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
-for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
-læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
-Skolelinux.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
-drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
-ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
-Linux.</p>
-
-<p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
-programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
-plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
-departement en jobb å gjøre.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
-VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
-Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
-og Joomla som hjemmeside.<p>
-
-<p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
-installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
-også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
-er en god strategi å bruke.</p>
+ <title>Half way there with translated docbook version of Free Culture</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 17 Aug 2012 21:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>In my spare time, I currently work on a Norwegian
+<a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig,
+to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law
+I can give to my parents and others that are reluctant to read an
+English book. It is a marvellous set of examples on how the ever
+expanding copyright regulations hurt culture and society. When the
+translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy
+to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down
+to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law. This
+summer I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
+for volunteers</a> to help me, and I have been able to secure the
+valuable contribution from at least one other Norwegian.</p>
+
+<p>Two days ago, we finally broke the 50% mark. Then more than 50% of
+the number of strings to translate (normally paragraphs, but also
+titles and index entries are also counted). All parts from the
+beginning up to and including chapter four is translated. So is
+chapters six, seven and the conclusion. I created a graph to show the
+progress:</p>
+
+<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
+
+<p>The number of strings to translate increase as I insert the index
+entries into the docbook. They were missing with the docbook version
+I initially started with. There are still quite a few index entries
+missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done. I
+currently focus on completing the index entries, to get a complete
+english version of the docbook source.</p>
+
+<p>There is still need for translators and people with docbook
+knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle
+with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft
+translation and proof reading. And I would like the figures to be
+redrawn as SVGs to make it easy to translate them. Any SVG master
+around? I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to
+me. If you want to help, please get in touch, and check out the
+project files currently available from <a
+href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
+
+<p>If you are curious what the translated book currently look like,
+the updated
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
+and
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
+are published on github. The HTML version is published as well, but
+github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
+saw no point in linking to that version.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</guid>
- <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
-finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
-med at ideen om
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
-ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
-er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
-brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
-organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
-kategoriarbeidet.</p>
-
-<p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
-på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
-IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
-kategoriene til epostlisten for prosjektet,
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
-(at) nuug.no</a>.</p>
-
-<p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
-ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
-dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
-Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
-noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
-
-<p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
-med:</p>
-
-<ul>
-
- <li>Hull i veien</li>
- <li>Gater/Veier</li>
- <li>Fortau/gangstier</li>
- <li>Veinavn-skilt</li>
- <li>Sykkelvei</li>
- <li>Glatt vei</li>
- <li>Snøbrøyting</li>
- <li>Gatelys</li>
- <li>Dumpet skrot</li>
- <li>Forsøpling</li>
- <li>Parkering</li>
- <li>Grafitti/tagging</li>
- <li>Hundedritt</li>
- <li>Gaterydding</li>
- <li>Trafikkskilter</li>
- <li>Forlatte kjøretøy</li>
- <li>Trær</li>
- <li>Trafikklys</li>
- <li>Park/landskap</li>
- <li>Ulovlige oppslag</li>
- <li>Buss- og togstopp</li>
- <li>Offentlige toalett</li>
- <li>Vannforsyning</li>
- <li>Tett avløpsrist</li>
- <li>Oljesøl</li>
- <li>Annet</li>
-
-</ul>
-
-<p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
-kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
-av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
-Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
-med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
-
+ <title>Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I dag fyller
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
+år</a>. Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
+si gratulerer med dagen, Debian!</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
+et flott oppslag om bruken av
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
+der. Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
+2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
+henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
+vært vellykket.</p>
+
+<p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
+skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
+Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
+2004. Her er noen fine sitater:</p>
+
+<blockquote>
+"- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
+ som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
+ Fedreheim."
+</blockquote>
+
+<p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
+at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
+siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
+
+<blockquote>
+
+"Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
+de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
+levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
+1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
+i nord."
+
+</blockquote>
+
+<p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
+
+<blockquote>
+"- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
+ steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
+ datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
+ grønn IT, miljøvennlig IT."
+</blockquote>
+
+<p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
+skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
+innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
+Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
+Drift AS</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
+via
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
+
+<p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
+received from them with a copy of the article on the Internet. It is
+<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
+available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
- <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
-<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
-uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
-kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
-vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
-går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
-flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
-tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
-pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
-hvor kommunegrensa går.</p>
-
-<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
-<a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
-dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
-lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
-Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
-stemmer.</p
-
-<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
-grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
-at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
-kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
-bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
-informasjon til riktig kommune.<p>
-
-<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
-og
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
-går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
-Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
-Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
-for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
-fortsettelsen.</p>
+ <title>Notes on language codes for Norwegian docbook processing...</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 10 Aug 2012 21:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>In <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> one can specify
+the language used at the top, and the processing pipeline will use
+this information to pick the correct translations for 'chapter', 'see
+also', 'index' etc. And for most languages used with docbook, I guess
+this work just fine. For example a German user can start the document
+with &lt;book lang="de"&gt;, and the document will show up with the
+correct content with any of the docbook processors. This is not the
+case for the language
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">I
+am working with at the moment</a>, Norwegian Bokmål.</p>
+
+<p>For a while, I was confused about which language code to use,
+because I was unable to find any language code that would work across
+all tools. I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and
+dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way. Some
+of them do not handle it at all.</p>
+
+<p>A bit of background information is probably needed to understand
+this mess. Norwegian is not one, but two written variants. The
+variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål. There are three
+two letter language codes associated with these languages, Norwegian
+is 'no', Norwegian Nynorsk is 'nn' and Norwegian Bokmål is 'nb'.
+Historically the 'no' language code was used for Norwegian Bokmål, but
+many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation
+is to use the most specific language code instead, to avoid confusion.
+In the transition period it is a good idea to make sure 'no' was an
+alias for 'nb'.</p>
+
+<p>Back to docbook processing tools in Debian. The dblatex tool only
+understand 'nn'. There are translations for 'no', but not 'nb' (BTS
+<a href="http://bugs.debian.org/684391">#684391</a>), but due to a bug
+(BTS <a href="http://bugs.debian.org/682936">#682936</a>) the 'no'
+language code is not recognised. The docbook-xsl tool chain only
+recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'. The xmlto tool only recognise
+'nn' and 'nb', but not 'no'. The end result that there is no language
+code I can use to get the docbook file working with all of these tools
+at the same time. :(</p>
+
+<p>The correct solution is to use &lt;book lang="nb"&gt;, but it will
+take time before that will work with all the free software docbook
+processors. :(</p>
+
+<p>Oh, the joy of well integrated tools. :/</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</guid>
- <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
-flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
-kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
-på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
-og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
-forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
-erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
-Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
-Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
-Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
-SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
-har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
-ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
-var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
-(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
-prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
-det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
-på.</p>
-
-<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
-deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
-hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
-inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
-operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
-dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
-rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
-dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
-forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
-samhandling på tvers av grenser.</p>
-
-<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
-på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
-kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
-community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
-community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
-påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
-programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
-som burde fokuseres mer på.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>De største ulempene er:</p>
+ <title>Best way to create a docbook book?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 31 Jul 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I tried to send this text to the
+<a href="https://lists.oasis-open.org/archives/docbook-apps/">docbook-apps
+mailing list at lists.oasis-open.org</a>, but it only accept messages
+from subscribers and rejected my post, and I completely lack the
+bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I
+try to post my message here and hope my blog readers can help me
+out.</p>
+
+<p>I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep
+learning curve at the moment.</p>
+
+<p>To give you some background, I am working on a Norwegian
+translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use
+docbook to handle the process. The files to build the book are
+available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.
+The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables,
+index entries etc, which has proven to be a challenge for the free
+software docbook processors. My build platform is Debian GNU/Linux
+Squeeze.</p>
+
+<p>I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have
+tried different tool chains to do the conversion from docbook to these
+formats. I am currently focusing on the PDF version, and have a few
+problems.</p>
<ul>
-<li>Mangel på kompetanse</li>
-<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
- avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
- terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
-</ul>
-<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
-problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
-IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
-hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
-løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
-måte.</p>
+<li>Using dblatex, the &lt;part&gt; handling is not the way I want to,
+ as &lt;/part&gt; do not really end the &lt;part&gt;. (See
+ <a href="http://bugs.debian.org/683166">BTS report #683166</a>), the
+ xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in
+ index references spanning several pages (See
+ <a href="http://bugs.debian.org/682901">BTS report #682901</a>), and
+ I am unable to get the norwegian template texts (See
+ <a href="http://bugs.debian.org/682936">BTS report #682936</a>).</li>
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+<li>Using straight xmlto fail with some latex error (See
+ <a href="http://bugs.debian.org/683163">BTS report
+ #683163</a>).</li>
-<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
-dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
-som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
-dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
+<li>Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not
+ show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap
+ footnote and text body, see
+ <a href="http://bugs.debian.org/683197">BTS report #683197</a>), and
+ fail to create a correct index (some lack page ref, and the page
+ refs listed are not right).</li>
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+<li>Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.</li>
-<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
-programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
-løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
-opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
-</description>
- </item>
-
- <item>
- <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
- <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
-tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
-<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
-tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
-Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
-testing.</p>
-
-<p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
-informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
-sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
-<a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
-<a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
-og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>. Jeg
-tittet også på
-<a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
-som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
-
-<p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
-adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
-oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
-tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
-kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
-
-<table>
-<tr><th>Tromsø</th> <th>Porsgrunn</th> <th>Kongsvinger</th></tr>
-<tr><td>Vei</td> <td>Hull i veg</td> <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
-<tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
-<tr><td>Gatelys</td> <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
-<tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td> <td>Vann/Avløp</td></tr>
-<tr><td>Park</td> <td>Park</td> <td>Park/Grønt</td></tr>
-<tr><td>Friluftsliv</td> <td>Friluft</td></tr>
-<tr><td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
-<tr><td> <td>Grafitti-Tagging</td> <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
-<tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling</td></tr>
-<tr><td>Annet</td> <td>Annet</td> <td>Annet</td></tr>
-</table>
-
-<p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
-epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
-Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
-eller via post.</p>
-
-<p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
-uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
-slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
-trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
-epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
+<li>Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and
+ index problems the xmlto + fop processing.</li>
+
+</ul>
+
+<p>So I wonder, what would be the best way to create the PDF version
+of this book? Are some of the bugs found above solved in new or
+experimental versions of some docbook tool chain?</p>
+
+<p>What about HTML and EPUB versions?</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
- <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Tidlig i januar oppdaget vi i
-<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
-at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
-<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
-piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
-denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
-kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
-styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
-styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
-I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
-av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
-ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
-publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
-upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
-
-<p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
-Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
-bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
-i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor
-piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
-konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
-for Oslogrensa.</p>
-
-<p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
-høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
-datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
-de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
-ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
-etc.</p>
-
-<p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
-kartet tilgjengelig fra
-<a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
-gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
-så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
-grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
-også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
-til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
-Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
-gang.<p>
-
-<p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
-hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
-nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
-vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
-kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
-minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
-vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
-
-<p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
-da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
-kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
-OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
-klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
-i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
-bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
-for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
-
-<p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
-videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
-fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
-interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
-Oslogrensa krysser vei. De ble
-<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
-til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
-å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
-noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
-har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
-bedre. :)</p>
-
-<p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
-hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
-informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
-et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
-De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
-kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
-href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
-fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
-på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
-støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
-informasjon.</p>
+ <title>OOXML og standardisering</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>DIFI har
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
+høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
+2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
+OOXML. I den anledning minnes jeg
+<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
+FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
+utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
+frie og åpne standarder.</p>
+
+<p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
+brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
+ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
+dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
+støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
+var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
+ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
+henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
+
+<p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
+kommentaren er oppdatert) i følge
+<a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
+Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
+det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
+ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
+selv, men ser at
+<a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
+har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
+tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
+<a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
+er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
+formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
+henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
+interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
+gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html</guid>
- <pubDate>Fri, 28 Jan 2011 15:40:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>The last few days I have looked at ways to track open security
-issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that
-it should be possible to use the information about security issues
-available on the Internet, and check our locally
-maintained/distributed software against this information. It should
-allow us to verify that no known security issues are forgotten. The
-CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
-and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
-the testing security team, I believed it should be possible to figure
-out which security holes were present in our free software
-collection.</p>
-
-<p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
-building block is to be able to name software packages in a unique and
-consistent way across data sources. I considered several ways to do
-this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
-to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
-existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to
-come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
-solution. Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
-Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
-software, hardware and other platform components. The CPE ids are
-mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
-Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
-issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to
-locate the CPE id for the software packages we use at the university.
-This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
-NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
-
-<p>To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE
-name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to
-check out, one could look up
-<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
-in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
-The most recent one is
-<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
-and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
-list of affected versions is provided.</p>
-
-<p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
-for offline processing of issues. Using this dump, I've written a
-small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
-affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs
-with version numbers as specified above and get a list of open
-security issues out.</p>
-
-<p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
-information need to be high. For that to happen, I believe as many as
-possible need to use and contribute to the NVD database. I notice
-RHEL is providing
-<a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
-map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
-information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
-
-<p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
-time making it possible to compare the CVE database from Debian with
-the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are
-some inconsistencies in NVD (same software package having several
-CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
-Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve
-the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
-someone maintaining it. So far my three emails with questions and
-corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
-established soon.</p>
-
-<p>An interesting application for CPEs is cross platform package
-mapping. It would be useful to know which packages in for example
-RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
-this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
-for their packages.</p>
+ <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
+ <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I reported earlier that I am working on
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
+norwegian version</a> of the book
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
+Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
+Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
+PDF and EPUB version of this book are available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
+
+<p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
+(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
+completely translated. This completes 26 percent of the number of
+strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
+percent left to translate. A graph of the progress is present at the
+bottom of the github project page. There is still room for more
+contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
+you got time and are willing to help make this book make it to
+print. :)</p>
+
+<p>The book translation framework could also be a good basis for other
+translations, if you want the book to be available in your
+language.</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
- <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
-styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
-FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
-<a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
-ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
-Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
-"<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
-Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
-løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
-en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
-entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
-
-<p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
-Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
-kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
-skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
-osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
-elevene skal jobbe.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
-fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
-alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
-de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
-glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
-hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
-litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
-og det er synd.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
-og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
-som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
-skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
-jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
-av maskinvaren.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
-sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
-alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
-å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
-få mest mulig læring for pengene man har.</p>
+ <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</guid>
+ <pubDate>Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
+fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
+med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
+sin aktivitet. Her er det jeg svarte:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
+lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
+internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
+medlemsforeningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
+support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
+Drift AS</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
+epostlisten
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
+(og debian-edu-announce) og
+<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
+foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
+planlegges
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
+i august</a> og utover høsten.</p>
+
+<p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
+bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
+
+<p>Jeg antar du har funnet
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
+min med intervjuer</a>. Det er antagelig også interessant for deg å
+følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
+Skolelinux</a>.</p>
+
+<p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
+å finne...</p>
+</blockquote></p>
+<p>Herved gjort. :)</p>
</description>
</item>
<item>
- <title>Which module is loaded for a given PCI and USB device?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html</guid>
- <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>In the
-<a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
-package in Debian, there is a script to report useful information
-about the running hardware for use when people report missing
-information. One part of this script that I find very useful when
-debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
-to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel
-module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see
-the output, make sure discover-data is installed and run
-<tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>. The relevant output on
-one of my machines like this:</p>
-
-<pre>
-loaded modules:
-10de:03eb i2c_nforce2
-10de:03f1 ohci_hcd
-10de:03f2 ehci_hcd
-10de:03f0 snd_hda_intel
-10de:03ec pata_amd
-10de:03f6 sata_nv
-1022:1103 k8temp
-109e:036e bttv
-109e:0878 snd_bt87x
-11ab:4364 sky2
-</pre>
-
-<p>The code in question look like this, slightly modified for
-readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
-
-<pre>
-if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
- echo loaded pci modules:
- (
- cd /sys/bus/pci/devices/
- for address in * ; do
- if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
- module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
- if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
- address=$(echo $address |sed s/0000://)
- id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
- echo "$id $module"
- fi
- fi
- done
- )
- echo
-fi
-</pre>
-
-<p>Similar code could be used to extract USB device module
-mappings:</p>
-
-<pre>
-if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
- echo loaded usb modules:
- (
- cd /sys/bus/usb/devices/
- for address in * ; do
- if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
- module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
- if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
- address=$(echo $address |sed s/0000://)
- id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
- if [ "$id" ] ; then
- echo "$id $module"
- fi
- fi
- fi
- done
- )
- echo
-fi
-</pre>
-
-<p>This might perhaps be something to include in other tools as
-well.</p>
+ <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
+ <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>I am currently working on a
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
+to translate</a> the book
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
+to Norwegian. And the source we base our translation on is the
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
+allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
+this to work well the docbook source document need to be properly
+tagged. The source files of this project is available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
+
+<p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
+no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a
+docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
+well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
+for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a
+well tagged English version (our source document), and make it a lot
+easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want
+to help, please get in touch with me or fork the github project and
+send pull requests with fixes. :)</p>
</description>
</item>
projects / homepage.git / blobdiff