X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/c5c6a407c07080704e8e132e18eaec8cd1fba5fa..9c9c0511498606e2223a5a7dd2c49462a5605e9d:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 0e6198326d..db595d6e19 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,730 +7,413 @@ - FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende - http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v__rt_overveldende.html - Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100 - -<p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a> -<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med -<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding -på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle -landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner. -Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av -henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom -stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt. -Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk -<a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på -FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p> - -<p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre -til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå -nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske -land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men -godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne -via FiksGatami så langt.</p> - -<table> -<tr><th>count</th><th>category</th></tr> -<tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr> -<tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr> -<tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr> -<tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr> -<tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr> -<tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr> -<tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr> -<tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr> -<tr><td> 7</td><td>Parkering</td></tr> -<tr><td> 7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr> -<tr><td> 4</td><td>Trafikklys</td></tr> -<tr><td> 4</td><td>Sykkelveier</td></tr> -<tr><td> 4</td><td>Forsøpling</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Vannforsyning</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Universell utforming</td></tr> -<tr><td> 3</td><td>Trær</td></tr> -<tr><td> 2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr> -<tr><td> 2</td><td>Dumpet skrot</td></tr> -<tr><td> 1</td><td>Park/landskap</td></tr> -<tr><td> 1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr> -<tr><td> 1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr> -</table> - -<p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med -ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om -hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til -å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p> - -<p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare -en ting å si. Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved -å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut -bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p> - -<p>Jeg vil presentere FiksGataMi under -<a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi -ses kanskje der?</p> + Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots) + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html + Thu, 23 Aug 2012 14:20:00 +0200 + <p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how +<a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft +have been forced to open Office</a>, and it made me remember and +revisit the great site +<a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you +to check out how different programs present the ODF file format. I +recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p> - Skolelinux-intervju: Astri Sletteng - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html - Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100 - -<p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og -i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste -intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik -skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell -utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for -lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p> - -<p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den -5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte -slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet -gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p> - -<p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver -i IKT arbeidet ved skolen.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble -det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved -alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med -Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle -etc.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og -produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at -skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig -for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge -læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom -Skolelinux.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan -drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en -ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på -Linux.</p> - -<p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle -programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er -plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også -departement en jobb å gjøre.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), -VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, -Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) -og Joomla som hjemmeside.<p> - -<p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard -installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns -også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk -er en god strategi å bruke.</p> + Half way there with translated docbook version of Free Culture + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html + Fri, 17 Aug 2012 21:50:00 +0200 + <p>In my spare time, I currently work on a Norwegian +<a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book +<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig, +to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law +I can give to my parents and others that are reluctant to read an +English book. It is a marvellous set of examples on how the ever +expanding copyright regulations hurt culture and society. When the +translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy +to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down +to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law. This +summer I +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called +for volunteers</a> to help me, and I have been able to secure the +valuable contribution from at least one other Norwegian.</p> + +<p>Two days ago, we finally broke the 50% mark. Then more than 50% of +the number of strings to translate (normally paragraphs, but also +titles and index entries are also counted). All parts from the +beginning up to and including chapter four is translated. So is +chapters six, seven and the conclusion. I created a graph to show the +progress:</p> + +<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png"> + +<p>The number of strings to translate increase as I insert the index +entries into the docbook. They were missing with the docbook version +I initially started with. There are still quite a few index entries +missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done. I +currently focus on completing the index entries, to get a complete +english version of the docbook source.</p> + +<p>There is still need for translators and people with docbook +knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle +with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft +translation and proof reading. And I would like the figures to be +redrawn as SVGs to make it easy to translate them. Any SVG master +around? I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to +me. If you want to help, please get in touch, and check out the +project files currently available from <a +href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p> + +<p>If you are curious what the translated book currently look like, +the updated +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a> +and +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a> +are published on github. The HTML version is published as well, but +github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I +saw no point in linking to that version.</p> - Kategorisering av problemer på FiksGatami - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html - Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100 - -<p>Det nærmer seg lansering av NUUGs -<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste -finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert -med at ideen om -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å -ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a> -er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et -brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er -organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med -kategoriarbeidet.</p> - -<p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert -på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på -IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på -kategoriene til epostlisten for prosjektet, -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami -(at) nuug.no</a>.</p> - -<p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske -ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, -dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. -Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til -noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p> - -<p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon -med:</p> - -<ul> - - <li>Hull i veien</li> - <li>Gater/Veier</li> - <li>Fortau/gangstier</li> - <li>Veinavn-skilt</li> - <li>Sykkelvei</li> - <li>Glatt vei</li> - <li>Snøbrøyting</li> - <li>Gatelys</li> - <li>Dumpet skrot</li> - <li>Forsøpling</li> - <li>Parkering</li> - <li>Grafitti/tagging</li> - <li>Hundedritt</li> - <li>Gaterydding</li> - <li>Trafikkskilter</li> - <li>Forlatte kjøretøy</li> - <li>Trær</li> - <li>Trafikklys</li> - <li>Park/landskap</li> - <li>Ulovlige oppslag</li> - <li>Buss- og togstopp</li> - <li>Offentlige toalett</li> - <li>Vannforsyning</li> - <li>Tett avløpsrist</li> - <li>Oljesøl</li> - <li>Annet</li> - -</ul> - -<p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen -kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen -av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? -Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord -med i laget når det gjelder kategorisering.</p> - + Gratulerer med 19-årsdagen, Debian! + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html + Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200 + <p>I dag fyller +<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19 +år</a>. Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne +si gratulerer med dagen, Debian!</p> + + + + + Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html + Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200 + <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a> +et flott oppslag om bruken av +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene +der. Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven +2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine +henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke +vært vellykket.</p> + +<p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i +skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av +Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i +2004. Her er noen fine sitater:</p> + +<blockquote> +"- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp, + som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo + Fedreheim." +</blockquote> + +<p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser +at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de +siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p> + +<blockquote> + +"Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger +de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre +levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på +1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik +i nord." + +</blockquote> + +<p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p> + +<blockquote> +"- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre + steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en + datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for + grønn IT, miljøvennlig IT." +</blockquote> + +<p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på +skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse +innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av +Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux +Drift AS</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig +via +<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p> + +<p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I +received from them with a copy of the article on the Internet. It is +<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now +available</a> in the Skolelinux press archive.</p> - Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html - Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100 - -<p>Arbeidet med å få på plass NUUGs -<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre -uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste -kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte -vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte -går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke -flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i -tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt -pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format -hvor kommunegrensa går.</p> - -<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er -<a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i -dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og -lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. -Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe -stemmer.</p - -<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer -grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller -at det offentlige snur og publiserer i hvert fall -kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten -bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende -informasjon til riktig kommune.<p> - -<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, -og -<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i -går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG -Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo -Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak -for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til -fortsettelsen.</p> + Notes on language codes for Norwegian docbook processing... + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html + Fri, 10 Aug 2012 21:00:00 +0200 + <p>In <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> one can specify +the language used at the top, and the processing pipeline will use +this information to pick the correct translations for 'chapter', 'see +also', 'index' etc. And for most languages used with docbook, I guess +this work just fine. For example a German user can start the document +with &lt;book lang="de"&gt;, and the document will show up with the +correct content with any of the docbook processors. This is not the +case for the language +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">I +am working with at the moment</a>, Norwegian Bokmål.</p> + +<p>For a while, I was confused about which language code to use, +because I was unable to find any language code that would work across +all tools. I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and +dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way. Some +of them do not handle it at all.</p> + +<p>A bit of background information is probably needed to understand +this mess. Norwegian is not one, but two written variants. The +variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål. There are three +two letter language codes associated with these languages, Norwegian +is 'no', Norwegian Nynorsk is 'nn' and Norwegian Bokmål is 'nb'. +Historically the 'no' language code was used for Norwegian Bokmål, but +many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation +is to use the most specific language code instead, to avoid confusion. +In the transition period it is a good idea to make sure 'no' was an +alias for 'nb'.</p> + +<p>Back to docbook processing tools in Debian. The dblatex tool only +understand 'nn'. There are translations for 'no', but not 'nb' (BTS +<a href="http://bugs.debian.org/684391">#684391</a>), but due to a bug +(BTS <a href="http://bugs.debian.org/682936">#682936</a>) the 'no' +language code is not recognised. The docbook-xsl tool chain only +recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'. The xmlto tool only recognise +'nn' and 'nb', but not 'no'. The end result that there is no language +code I can use to get the docbook file working with all of these tools +at the same time. :(</p> + +<p>The correct solution is to use &lt;book lang="nb"&gt;, but it will +take time before that will work with all the free software docbook +processors. :(</p> + +<p>Oh, the joy of well integrated tools. :/</p> - Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html - Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100 - -<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av -flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som -kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente -på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software -og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min -forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års -erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og -Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. -Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu -Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av -SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg -har brukt GNU/Linux siden 1997.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å -ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg -var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus -(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og -prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget -det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare -på.</p> - -<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap -deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til -hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer -inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden -operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å -dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden -rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, -dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den -forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra -samhandling på tvers av grenser.</p> - -<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker -på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg -kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en -community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert -community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å -påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i -programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe -som burde fokuseres mer på.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>De største ulempene er:</p> + Best way to create a docbook book? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html + Tue, 31 Jul 2012 22:00:00 +0200 + <p>I tried to send this text to the +<a href="https://lists.oasis-open.org/archives/docbook-apps/">docbook-apps +mailing list at lists.oasis-open.org</a>, but it only accept messages +from subscribers and rejected my post, and I completely lack the +bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I +try to post my message here and hope my blog readers can help me +out.</p> + +<p>I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep +learning curve at the moment.</p> + +<p>To give you some background, I am working on a Norwegian +translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use +docbook to handle the process. The files to build the book are +available from +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>. +The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables, +index entries etc, which has proven to be a challenge for the free +software docbook processors. My build platform is Debian GNU/Linux +Squeeze.</p> + +<p>I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have +tried different tool chains to do the conversion from docbook to these +formats. I am currently focusing on the PDF version, and have a few +problems.</p> <ul> -<li>Mangel på kompetanse</li> -<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT - avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for - terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li> -</ul> -<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av -problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må -IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det -hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og -løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig -måte.</p> +<li>Using dblatex, the &lt;part&gt; handling is not the way I want to, + as &lt;/part&gt; do not really end the &lt;part&gt;. (See + <a href="http://bugs.debian.org/683166">BTS report #683166</a>), the + xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in + index references spanning several pages (See + <a href="http://bugs.debian.org/682901">BTS report #682901</a>), and + I am unable to get the norwegian template texts (See + <a href="http://bugs.debian.org/682936">BTS report #682936</a>).</li> -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> +<li>Using straight xmlto fail with some latex error (See + <a href="http://bugs.debian.org/683163">BTS report + #683163</a>).</li> -<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I -dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene -som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er -dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p> +<li>Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not + show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap + footnote and text body, see + <a href="http://bugs.debian.org/683197">BTS report #683197</a>), and + fail to create a correct index (some lack page ref, and the page + refs listed are not right).</li> -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> +<li>Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.</li> -<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av -programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan -løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er -opplysning, kunnskap og kompetanse.</p> - - - - - Fiksgatami tar form - snart klar for test - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html - Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100 - -<p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> -tar sakte form, og den siste uka har vi betalt -<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å -tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for -Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med -testing.</p> - -<p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags -informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for -sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til -<a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>, -<a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a> -og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>. Jeg -tittet også på -<a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>, -som er litt på siden at det jeg skriver om her</p> - -<p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som -adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en -oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem -tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en -kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p> - -<table> -<tr><th>Tromsø</th> <th>Porsgrunn</th> <th>Kongsvinger</th></tr> -<tr><td>Vei</td> <td>Hull i veg</td> <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr> -<tr><td></td> <td></td> <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr> -<tr><td>Gatelys</td> <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr> -<tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td> <td>Vann/Avløp</td></tr> -<tr><td>Park</td> <td>Park</td> <td>Park/Grønt</td></tr> -<tr><td>Friluftsliv</td> <td>Friluft</td></tr> -<tr><td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon</td> <td>Renovasjon/Avfall</td></tr> -<tr><td> <td>Grafitti-Tagging</td> <td>Grafitti/Tagging</td></tr> -<tr><td></td> <td></td> <td>Forsøpling</td></tr> -<tr><td>Annet</td> <td>Annet</td> <td>Annet</td></tr> -</table> - -<p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn, -epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse. -Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon -eller via post.</p> - -<p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene -uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område, -slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de -trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og -epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p> +<li>Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and + index problems the xmlto + fop processing.</li> + +</ul> + +<p>So I wonder, what would be the best way to create the PDF version +of this book? Are some of the bugs found above solved in new or +experimental versions of some docbook tool chain?</p> + +<p>What about HTML and EPUB versions?</p> - Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html - Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100 - -<p>Tidlig i januar oppdaget vi i -<a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a> -at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem -<a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor -piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at -denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget -kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og -styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som -styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften. -I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk -av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed -ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å -publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er -upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p> - -<p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at -Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt -bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som -i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor -piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå -konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten -for Oslogrensa.</p> - -<p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å -høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen -datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om -de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken -ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter -etc.</p> - -<p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke -kartet tilgjengelig fra -<a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp -gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og -så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp -grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig -også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke -til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto. -Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen -gang.<p> - -<p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som -hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en -nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til -vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet -kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1 -minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om -vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p> - -<p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org, -da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage -kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere -OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor -klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert -i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten -bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen -for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p> - -<p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp -videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg -fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og -interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der -Oslogrensa krysser vei. De ble -<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt -til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til -å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på -noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som -har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye -bedre. :)</p> - -<p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite -hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig -informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har -et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen. -De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for -kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a -href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har -fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage -på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og -støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig -informasjon.</p> + OOXML og standardisering + http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html + Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200 + <p>DIFI har +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en +høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist +2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO +OOXML. I den anledning minnes jeg +<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet +FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under +utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av +frie og åpne standarder.</p> + +<p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det +brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av +ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som +dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte +støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen +var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en +ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i +henhold til ISO-spesifikasjonen.</p> + +<p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om +kommentaren er oppdatert) i følge +<a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo +Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør +det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for +ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter +selv, men ser at +<a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft +har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er +tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt +<a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som +er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i +formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i +henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært +interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er +gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p> - Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html - Fri, 28 Jan 2011 15:40:00 +0100 - -<p>The last few days I have looked at ways to track open security -issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that -it should be possible to use the information about security issues -available on the Internet, and check our locally -maintained/distributed software against this information. It should -allow us to verify that no known security issues are forgotten. The -CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point, -and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by -the testing security team, I believed it should be possible to figure -out which security holes were present in our free software -collection.</p> - -<p>After reading up on the topic, it became obvious that the first -building block is to be able to name software packages in a unique and -consistent way across data sources. I considered several ways to do -this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs -to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some -existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to -come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a -solution. Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common -Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to -software, hardware and other platform components. The CPE ids are -mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National -Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security -issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to -locate the CPE id for the software packages we use at the university. -This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the -NVD entry if a CVE for the package exist).</p> - -<p>To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE -name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to -check out, one could look up -<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3 -in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries. -The most recent one is -<a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>, -and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete -list of affected versions is provided.</p> - -<p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing -for offline processing of issues. Using this dump, I've written a -small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs -affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs -with version numbers as specified above and get a list of open -security issues out.</p> - -<p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD -information need to be high. For that to happen, I believe as many as -possible need to use and contribute to the NVD database. I notice -RHEL is providing -<a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a -map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE -information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p> - -<p>To get an idea about the quality for free software, I spent some -time making it possible to compare the CVE database from Debian with -the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are -some inconsistencies in NVD (same software package having several -CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that -Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve -the quality of NVD, but that require being able to get in touch with -someone maintaining it. So far my three emails with questions and -corrections have not seen any reply, but I hope contact can be -established soon.</p> - -<p>An interesting application for CPEs is cross platform package -mapping. It would be useful to know which packages in for example -RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and -this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries -for their packages.</p> + Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html + Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200 + <p>I reported earlier that I am working on +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a +norwegian version</a> of the book +<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig. +Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders +Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a +PDF and EPUB version of this book are available from +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p> + +<p>I am happy to report that the draft for the first two chapters +(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also +completely translated. This completes 26 percent of the number of +strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74 +percent left to translate. A graph of the progress is present at the +bottom of the github project page. There is still room for more +contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if +you got time and are willing to help make this book make it to +print. :)</p> + +<p>The book translation framework could also be a good basis for other +translations, if you want the book to be available in your +language.</p> - Skolelinux-intervju: Morten Amundsen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html - Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100 - -<p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt -styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen -FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i -<a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid -ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket -Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter -"<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>" -Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete -løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere -en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom -entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p> - -<p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at -Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler -kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og -skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap. - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder -osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen -elevene skal jobbe.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt -fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi -alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og -de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og -glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned -hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med -litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt -og det er synd.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa -og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste -som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i -skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er -jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt -av maskinvaren.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om -sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og -alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei -å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man -få mest mulig læring for pengene man har.</p> + Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt) + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html + Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200 + <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever +fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og +med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle +sin aktivitet. Her er det jeg svarte:</p> + +<p><blockquote> +<p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> +lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen +<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det +internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av +medlemsforeningen +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i +Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell +support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux +Drift AS</a>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på +epostlisten +<a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a> +(og debian-edu-announce) og +<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i +foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det +planlegges +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger +i august</a> og utover høsten.</p> + +<p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som +bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p> + +<p>Jeg antar du har funnet +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien +min med intervjuer</a>. Det er antagelig også interessant for deg å +følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet +Skolelinux</a>.</p> + +<p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere +å finne...</p> +</blockquote></p> +<p>Herved gjort. :)</p> - Which module is loaded for a given PCI and USB device? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html - Sun, 23 Jan 2011 00:20:00 +0100 - -<p>In the -<a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a> -package in Debian, there is a script to report useful information -about the running hardware for use when people report missing -information. One part of this script that I find very useful when -debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module -to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel -module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see -the output, make sure discover-data is installed and run -<tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>. The relevant output on -one of my machines like this:</p> - -<pre> -loaded modules: -10de:03eb i2c_nforce2 -10de:03f1 ohci_hcd -10de:03f2 ehci_hcd -10de:03f0 snd_hda_intel -10de:03ec pata_amd -10de:03f6 sata_nv -1022:1103 k8temp -109e:036e bttv -109e:0878 snd_bt87x -11ab:4364 sky2 -</pre> - -<p>The code in question look like this, slightly modified for -readability and to drop the output to file descriptor 3:</p> - -<pre> -if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then - echo loaded pci modules: - ( - cd /sys/bus/pci/devices/ - for address in * ; do - if [ -d "$address/driver/module" ] ; then - module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename` - if grep -q "^$module " /proc/modules ; then - address=$(echo $address |sed s/0000://) - id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'` - echo "$id $module" - fi - fi - done - ) - echo -fi -</pre> - -<p>Similar code could be used to extract USB device module -mappings:</p> - -<pre> -if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then - echo loaded usb modules: - ( - cd /sys/bus/usb/devices/ - for address in * ; do - if [ -d "$address/driver/module" ] ; then - module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename` - if grep -q "^$module " /proc/modules ; then - address=$(echo $address |sed s/0000://) - id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}') - if [ "$id" ] ; then - echo "$id $module" - fi - fi - fi - done - ) - echo -fi -</pre> - -<p>This might perhaps be something to include in other tools as -well.</p> + Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html + Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200 + <p>I am currently working on a +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project +to translate</a> the book +<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig +to Norwegian. And the source we base our translation on is the +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to +allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for +this to work well the docbook source document need to be properly +tagged. The source files of this project is available from +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p> + +<p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have +no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a +docbook expert somewhere that is interested in helping us create a +well tagged docbook version of the book, and adjust our build process +for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a +well tagged English version (our source document), and make it a lot +easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want +to help, please get in touch with me or fork the github project and +send pull requests with fixes. :)</p>