<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html</guid>
+ <pubDate>Fri, 24 May 2013 21:40:00 +0200</pubDate>
+ <description><p>En ting
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet</a> har
+hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
+<a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
+Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
+månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
+kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
+skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
+om et intervju.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
+dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
+data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
+vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
+det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
+interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
+studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
+av store systemer.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
+når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
+prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
+hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
+jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
+<a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>. Altså en
+ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
+vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
+forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
+operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
+problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
+vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
+altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
+videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
+diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
+løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
+<a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
+operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
+maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
+å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
+fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
+omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
+Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
+gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
+alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
+resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
+maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
+den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
+kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
+datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
+
+<p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
+løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
+Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
+installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
+sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
+
+<p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
+fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
+med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
+3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
+<a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
+dette.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
+fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
+vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
+med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
+så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
+hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
+nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
+tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
+så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
+og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
+om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
+like stor grad som for eksempel
+<a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider. Deres side
+tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
+emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
+det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
+Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
+sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
+samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
+dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
+tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
+scripts.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
+markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
+i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
+annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
+en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
+eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
+ansvarlige får teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
+i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
+prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
+betraktelig.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>How to transform a Debian based system to a Debian Edu installation</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_transform_a_Debian_based_system_to_a_Debian_Edu_installation.html</link>
</description>
</item>
- <item>
- <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
- <pubDate>Tue, 9 Apr 2013 10:30:00 +0200</pubDate>
- <description><p>For cirka en måned siden
-<ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
-jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
-standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
-Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
-innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
-internt i Fornyingsdepartementet:</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
-
-<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
-
-<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
-
-</ul>
-
-<p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
-Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
-ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
-par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
-avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
-bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
-fikk innsyn i fra DIFI:</p>
-
-<ul>
-
-<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
-
-<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
-
-<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
-
-<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
-
-</ul>
-
-<p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
-protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
-høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
-fra katalogen.</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff