X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/bc04c3957e8f1b62b6173a2d5e09809080d09e79..b241b24ffac5254797f5c307f538a5f2db8745d6:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index c00438d067..06ef6c1f53 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,128 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html + Fri, 24 May 2013 21:40:00 +0200 + <p>En ting +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet</a> har +hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er +<a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet +Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste +månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en +kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med +skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han +om et intervju.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer +dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for +data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid +vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er +det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært +interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør +studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling +av store systemer.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først +når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for +prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine +hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og +jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en +<a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>. Altså en +ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med +vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye +forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan +operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe +problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en +vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var +altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble +videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk +diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig +løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere +<a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et +operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin +maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det +å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et +fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første +omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter +Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i +gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det, +alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med +resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak +maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på +den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og +kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at +datamaskinen er egnet for enkle oppgaver. + +<p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik +løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn +Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å +installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest +sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p> + +<p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi +fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse +med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og +3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt +<a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til +dette.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor +fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og +vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet +med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen +så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet +hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de +nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i +tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en +så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri +og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv +om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i +like stor grad som for eksempel +<a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider. Deres side +tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert +emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser +det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med +Skolelinux-prosjektet.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media +sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme +samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som +dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med +tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller +scripts.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er +markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn +i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe +annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr +en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer +eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk +ansvarlige får teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det +i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere +prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket +betraktelig.</p> + + + How to transform a Debian based system to a Debian Edu installation http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_transform_a_Debian_based_system_to_a_Debian_Edu_installation.html @@ -642,55 +764,5 @@ Edu release.</p> - - Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html - Tue, 9 Apr 2013 10:30:00 +0200 - <p>For cirka en måned siden -<ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba -jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om -standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra -Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både -innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt -internt i Fornyingsdepartementet:</p> - -<ul> - -<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li> - -<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li> - -<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li> - -</ul> - -<p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker -Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt -ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et -par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør -avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som -bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg -fikk innsyn i fra DIFI:</p> - -<ul> - -<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li> - -<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li> - -<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li> - -<li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li> - -</ul> - -<p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som -protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan -høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF -fra katalogen.</p> - - -