<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 16 Nov 2014 10:30:00 +0100</pubDate>
+ <description><p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
+juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
+H.264 ble tatt inn i statens referansekatalog over standarder. Stig
+Hornnes i FAD tipset meg om følgende som står i oppsumeringen til
+høringen om referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av
+en innsynsforespørsel fikk tak i
+<ahref="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven</a>
+datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
+Linnestad).</p>
+
+<p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
+
+<p><blockquote>
+<strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
+
+<p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
+lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
+og FLAC.</p>
+
+<p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
+inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
+Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
+spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
+at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
+Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
+tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
+håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
+patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
+enn USA.</p>
+
+<p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
+problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
+programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
+lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
+utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
+distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
+aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
+patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
+H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
+
+<p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
+men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
+problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
+relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
+muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
+royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
+avvises.</p>
+
+<p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
+til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
+alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
+sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
+Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
+der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
+Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
+kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video. Jeg må nok lete
+videre etter svar på det spørsmålet.</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>A Debian package for SMTP via Tor (aka SMTorP) using exim4</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Debian_package_for_SMTP_via_Tor__aka_SMTorP__using_exim4.html</link>
</description>
</item>
- <item>
- <title>Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html</guid>
- <pubDate>Sun, 21 Sep 2014 09:50:00 +0200</pubDate>
- <description><p>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
-veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
-vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
-forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
-leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
-<a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
-skibru på Sollihøgda</a>:</p>
-
-<p align="center"><img width="60%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
-
-<p>Boksen er tydelig merket «Kapsch >>>», logoen til
-<a href="http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch</a> som
-blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
-forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
-kjapp titt på produktlista til selskapet.</p>
-
-<p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
-av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
-REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
-skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
-kunne være. De har både
-<a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
-datakatalog</a> og
-<a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
-søk</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
-gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
-ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
-opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
-URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
-en stygg sed-linje i stedet.</p>
-
-<blockquote><pre>
-#!/bin/sh
-urlmap() {
- sed \
- -e 's/ / /g' -e 's/{/%7B/g' \
- -e 's/}/%7D/g' -e 's/\[/%5B/g' \
- -e 's/\]/%5D/g' -e 's/ /%20/g' \
- -e 's/,/%2C/g' -e 's/\"/%22/g' \
- -e 's/:/%3A/g'
-}
-
-lookup() {
- url="$1"
- curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
- "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
-}
-
-for id in $(seq 1 874) ; do
- search="{
- lokasjon: {
- bbox: \"10.34425,59.96386,10.34458,59.96409\",
- srid: \"WGS84\"
- },
- objektTyper: [{
- id: $id, antall: 10
- }]
-}"
-
- query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
- if lookup "$query" |
- grep -q '&lt;totaltAntallReturnert>0&lt;'
- then
- :
- else
- echo $id
- lookup "/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^ &lt;navn>'
- fi
-done
-
-exit 0
-</pre></blockquote>
-
-Aktuelt ID-område 1-874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
-scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
-aktuelle typer i og rundt skibrua:
-
-<blockquote><pre>
-5
- &lt;navn>Rekkverk&lt;/navn>
-14
- &lt;navn>Rekkverksende&lt;/navn>
-47
- &lt;navn>Trafikklomme&lt;/navn>
-49
- &lt;navn>Trafikkøy&lt;/navn>
-60
- &lt;navn>Bru&lt;/navn>
-79
- &lt;navn>Stikkrenne/Kulvert&lt;/navn>
-80
- &lt;navn>Grøft, åpen&lt;/navn>
-86
- &lt;navn>Belysningsstrekning&lt;/navn>
-95
- &lt;navn>Skiltpunkt&lt;/navn>
-96
- &lt;navn>Skiltplate&lt;/navn>
-98
- &lt;navn>Referansestolpe&lt;/navn>
-99
- &lt;navn>Vegoppmerking, langsgående&lt;/navn>
-105
- &lt;navn>Fartsgrense&lt;/navn>
-106
- &lt;navn>Vinterdriftsstrategi&lt;/navn>
-172
- &lt;navn>Trafikkdeler&lt;/navn>
-241
- &lt;navn>Vegdekke&lt;/navn>
-293
- &lt;navn>Breddemåling&lt;/navn>
-301
- &lt;navn>Kantklippareal&lt;/navn>
-318
- &lt;navn>Snø-/isrydding&lt;/navn>
-445
- &lt;navn>Skred&lt;/navn>
-446
- &lt;navn>Dokumentasjon&lt;/navn>
-452
- &lt;navn>Undergang&lt;/navn>
-528
- &lt;navn>Tverrprofil&lt;/navn>
-532
- &lt;navn>Vegreferanse&lt;/navn>
-534
- &lt;navn>Region&lt;/navn>
-535
- &lt;navn>Fylke&lt;/navn>
-536
- &lt;navn>Kommune&lt;/navn>
-538
- &lt;navn>Gate&lt;/navn>
-539
- &lt;navn>Transportlenke&lt;/navn>
-540
- &lt;navn>Trafikkmengde&lt;/navn>
-570
- &lt;navn>Trafikkulykke&lt;/navn>
-571
- &lt;navn>Ulykkesinvolvert enhet&lt;/navn>
-572
- &lt;navn>Ulykkesinvolvert person&lt;/navn>
-579
- &lt;navn>Politidistrikt&lt;/navn>
-583
- &lt;navn>Vegbredde&lt;/navn>
-591
- &lt;navn>Høydebegrensning&lt;/navn>
-592
- &lt;navn>Nedbøyningsmåling&lt;/navn>
-597
- &lt;navn>Støy-luft, Strekningsdata&lt;/navn>
-601
- &lt;navn>Oppgravingsdata&lt;/navn>
-602
- &lt;navn>Oppgravingslag&lt;/navn>
-603
- &lt;navn>PMS-parsell&lt;/navn>
-604
- &lt;navn>Vegnormalstrekning&lt;/navn>
-605
- &lt;navn>Værrelatert strekning&lt;/navn>
-616
- &lt;navn>Feltstrekning&lt;/navn>
-617
- &lt;navn>Adressepunkt&lt;/navn>
-626
- &lt;navn>Friksjonsmåleserie&lt;/navn>
-629
- &lt;navn>Vegdekke, flatelapping&lt;/navn>
-639
- &lt;navn>Kurvatur, horisontalelement&lt;/navn>
-640
- &lt;navn>Kurvatur, vertikalelement&lt;/navn>
-642
- &lt;navn>Kurvatur, vertikalpunkt&lt;/navn>
-643
- &lt;navn>Statistikk, trafikkmengde&lt;/navn>
-647
- &lt;navn>Statistikk, vegbredde&lt;/navn>
-774
- &lt;navn>Nedbøyningsmåleserie&lt;/navn>
-775
- &lt;navn>ATK, influensstrekning&lt;/navn>
-794
- &lt;navn>Systemobjekt&lt;/navn>
-810
- &lt;navn>Vinterdriftsklasse&lt;/navn>
-821
- &lt;navn>Funksjonell vegklasse&lt;/navn>
-825
- &lt;navn>Kurvatur, stigning&lt;/navn>
-838
- &lt;navn>Vegbredde, beregnet&lt;/navn>
-862
- &lt;navn>Reisetidsregistreringspunkt&lt;/navn>
-871
- &lt;navn>Bruksklasse&lt;/navn>
-</pre></blockquote>
-
-<p>Av disse ser ID 775 og 862 mest relevant ut. ID 775 antar jeg
-refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
-«Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
-Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
-<a href="http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
-for ID 862/Reisetidsregistreringspunkt</a> viser at det er finnes 53
-slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
-detaljer. Det er plassert 40 på østlandet og 13 i Trondheimsregionen.
-Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
-Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
-være snakk om
-<a href="http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
-Norge AS</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
- «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
- 2013 med tittel
-«<a href="http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
-dette hvis du vil unngå kø</a>». Artikkelen henviser til vegvesenets
-nettside
-<a href="http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no</a>
-som har en
-<a href="http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
-for Østlandet</a> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
-Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.</p>
-
-<p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
-til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
-for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
-når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
-denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
-AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
-reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
-ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
-at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.</p>
-
-<p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
-finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
-bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
-10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?</p>
-
-<p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
-det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
-og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
-flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
-utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
-dager.</p>
-
-<p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
-dokumentasjon på vegvesenets REST-API.</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff