X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/60ed2d5ba1d1df181d35d3f3e15a81d96c0e7f06..5b5faa72085ce2406b75ee472eaa9bf48242bd8d:/blog/index.rss
diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 1ad8c05fe6..987cfe2aef 100644
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -6,6 +6,75 @@
http://people.skolelinux.org/pere/blog/
+
+ Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
+ Sun, 16 Nov 2014 10:30:00 +0100
+ <p>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
+juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
+H.264 ble tatt inn i statens referansekatalog over standarder. Stig
+Hornnes i FAD tipset meg om følgende som står i oppsumeringen til
+høringen om referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av
+en innsynsforespørsel fikk tak i
+<ahref="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">PDF-utgaven</a>
+datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik
+Linnestad).</p>
+
+<p>Der står det følgende om problemstillingen:</p>
+
+<p><blockquote>
+<strong>4.4 Patentproblematikk</strong>
+
+<p>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
+lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
+og FLAC.</p>
+
+<p>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
+inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
+Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
+spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på
+at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
+Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
+tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
+håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
+patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
+enn USA.</p>
+
+<p>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
+problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri
+programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
+lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
+utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
+distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
+aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
+patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
+H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.</p>
+
+<p>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
+men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
+problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
+relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men
+muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
+royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
+avvises.</p>
+
+<p>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
+til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
+alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.</p>
+
+</blockquote></p>
+
+<p>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
+sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
+Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
+der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
+Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
+kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video. Jeg må nok lete
+videre etter svar på det spørsmålet.</p>
+
+
+
A Debian package for SMTP via Tor (aka SMTorP) using exim4
http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Debian_package_for_SMTP_via_Tor__aka_SMTorP__using_exim4.html
@@ -662,263 +731,5 @@ list</a>. :)</p>
-
- Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
- http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
- http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
- Sun, 21 Sep 2014 09:50:00 +0200
- <p>Rundt omkring i Oslo og ÃstlandsomrÃ¥det henger det bokser over
-veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
-vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
-forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
-leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
-<a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=19&mlat=59.96396&mlon=10.34443&layers=B00000">ei
-skibru på Sollihøgda</a>:</p>
-
-<p align="center"><img width="60%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2014-09-13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg"></p>
-
-<p>Boksen er tydelig merket «Kapsch >>>», logoen til
-<a href="http://www.kapsch.net/">det sveitsiske selskapet Kapsch</a> som
-blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
-forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
-kjapp titt på produktlista til selskapet.</p>
-
-<p>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
-av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
-REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
-skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
-kunne være. De har både
-<a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog">en
-datakatalog</a> og
-<a href="https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok">et
-søk</a>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
-gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
-ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
-opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
-URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
-en stygg sed-linje i stedet.</p>
-
-<blockquote><pre>
-#!/bin/sh
-urlmap() {
- sed \
- -e 's/ / /g' -e 's/{/%7B/g' \
- -e 's/}/%7D/g' -e 's/\[/%5B/g' \
- -e 's/\]/%5D/g' -e 's/ /%20/g' \
- -e 's/,/%2C/g' -e 's/\"/%22/g' \
- -e 's/:/%3A/g'
-}
-
-lookup() {
- url="$1"
- curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
- "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
-}
-
-for id in $(seq 1 874) ; do
- search="{
- lokasjon: {
- bbox: \"10.34425,59.96386,10.34458,59.96409\",
- srid: \"WGS84\"
- },
- objektTyper: [{
- id: $id, antall: 10
- }]
-}"
-
- query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
- if lookup "$query" |
- grep -q '<totaltAntallReturnert>0<'
- then
- :
- else
- echo $id
- lookup "/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^ <navn>'
- fi
-done
-
-exit 0
-</pre></blockquote>
-
-Aktuelt ID-område 1-874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
-scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
-aktuelle typer i og rundt skibrua:
-
-<blockquote><pre>
-5
- <navn>Rekkverk</navn>
-14
- <navn>Rekkverksende</navn>
-47
- <navn>Trafikklomme</navn>
-49
- <navn>Trafikkøy</navn>
-60
- <navn>Bru</navn>
-79
- <navn>Stikkrenne/Kulvert</navn>
-80
- <navn>Grøft, åpen</navn>
-86
- <navn>Belysningsstrekning</navn>
-95
- <navn>Skiltpunkt</navn>
-96
- <navn>Skiltplate</navn>
-98
- <navn>Referansestolpe</navn>
-99
- <navn>Vegoppmerking, langsgående</navn>
-105
- <navn>Fartsgrense</navn>
-106
- <navn>Vinterdriftsstrategi</navn>
-172
- <navn>Trafikkdeler</navn>
-241
- <navn>Vegdekke</navn>
-293
- <navn>Breddemåling</navn>
-301
- <navn>Kantklippareal</navn>
-318
- <navn>Snø-/isrydding</navn>
-445
- <navn>Skred</navn>
-446
- <navn>Dokumentasjon</navn>
-452
- <navn>Undergang</navn>
-528
- <navn>Tverrprofil</navn>
-532
- <navn>Vegreferanse</navn>
-534
- <navn>Region</navn>
-535
- <navn>Fylke</navn>
-536
- <navn>Kommune</navn>
-538
- <navn>Gate</navn>
-539
- <navn>Transportlenke</navn>
-540
- <navn>Trafikkmengde</navn>
-570
- <navn>Trafikkulykke</navn>
-571
- <navn>Ulykkesinvolvert enhet</navn>
-572
- <navn>Ulykkesinvolvert person</navn>
-579
- <navn>Politidistrikt</navn>
-583
- <navn>Vegbredde</navn>
-591
- <navn>Høydebegrensning</navn>
-592
- <navn>Nedbøyningsmåling</navn>
-597
- <navn>Støy-luft, Strekningsdata</navn>
-601
- <navn>Oppgravingsdata</navn>
-602
- <navn>Oppgravingslag</navn>
-603
- <navn>PMS-parsell</navn>
-604
- <navn>Vegnormalstrekning</navn>
-605
- <navn>Værrelatert strekning</navn>
-616
- <navn>Feltstrekning</navn>
-617
- <navn>Adressepunkt</navn>
-626
- <navn>Friksjonsmåleserie</navn>
-629
- <navn>Vegdekke, flatelapping</navn>
-639
- <navn>Kurvatur, horisontalelement</navn>
-640
- <navn>Kurvatur, vertikalelement</navn>
-642
- <navn>Kurvatur, vertikalpunkt</navn>
-643
- <navn>Statistikk, trafikkmengde</navn>
-647
- <navn>Statistikk, vegbredde</navn>
-774
- <navn>Nedbøyningsmåleserie</navn>
-775
- <navn>ATK, influensstrekning</navn>
-794
- <navn>Systemobjekt</navn>
-810
- <navn>Vinterdriftsklasse</navn>
-821
- <navn>Funksjonell vegklasse</navn>
-825
- <navn>Kurvatur, stigning</navn>
-838
- <navn>Vegbredde, beregnet</navn>
-862
- <navn>Reisetidsregistreringspunkt</navn>
-871
- <navn>Bruksklasse</navn>
-</pre></blockquote>
-
-<p>Av disse ser ID 775 og 862 mest relevant ut. ID 775 antar jeg
-refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
-«Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
-Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
-<a href="http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/862-Reisetidsregistreringspunkt/">datakatalogsiden
-for ID 862/Reisetidsregistreringspunkt</a> viser at det er finnes 53
-slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
-detaljer. Det er plassert 40 på østlandet og 13 i Trondheimsregionen.
-Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
-Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
-være snakk om
-<a href="http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/">Ciber
-Norge AS</a>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
- «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
- 2013 med tittel
-«<a href="http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-1.11327947">Sjekk
-dette hvis du vil unngå kø</a>». Artikkelen henviser til vegvesenets
-nettside
-<a href="http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html">reisetider.no</a>
-som har en
-<a href="http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=5">kartside
-for Ãstlandet</a> som viser at det mÃ¥les mellom Sandvika og Sollihøgda.
-Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.</p>
-
-<p>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
-til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
-for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
-når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
-denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
-AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
-reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
-ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
-at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.</p>
-
-<p>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
-finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
-bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
-10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?</p>
-
-<p>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
-det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
-og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
-flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
-utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
-dager.</p>
-
-<p>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
-dokumentasjon på vegvesenets REST-API.</p>
-
-
-