]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blobdiff - blog/archive/2009/01/index.html
Change order of entries in tag and archive view.
[homepage.git] / blog / archive / 2009 / 01 / index.html
index 1a8f7c7d2b15f4033e7f0067a3cbd63ef926a6a3..860985382ea741a2543fe24bb026bb5ccc476e64 100644 (file)
     
     <div class="entry">
       <div class="title">
-        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
+        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
       </div>
       <div class="date">
-         2nd January 2009
+        31st January 2009
       </div>
       <div class="body">
-        <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
-<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
-i dag.</p>
-
-<p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
-elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
-sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
-pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
-som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
-lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
-av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
-utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
-skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
-posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
-ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
-
-<p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
-Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
-20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
-fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
-bidra med sin kompetanse. :)</p>
-
-<p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
-før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
-hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
-siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
-slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
-kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
-Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
-feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
-bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
-når rammen begynner å ta form.</p>
-
-<p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
-ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
-<a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
-Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
-<a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
-påstår det skulle skje i 2008.</p>
+        <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
+og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
+pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
+<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
+<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
+European Interoperability Framework ( side 9)</a> og 
+<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
 
-      </div>
-      <div class="tags">
-        
-        
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
-        
-        
-      </div>
-    </div>
-    <div class="padding"></div>
-    
-    <div class="entry">
-      <div class="title">
-        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
-      </div>
-      <div class="date">
-         8th January 2009
-      </div>
-      <div class="body">
-        <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
-følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
-fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
-verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
-tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
-synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
-er skammelig.</p>
+<p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
+ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
+<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
+arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
+kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
+noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
 
-<p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
-registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
-kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
-er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
-skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
-intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
-flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
-et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
-totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
-konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
-ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
-arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
-direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
-jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
+<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
+<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
+<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
+definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
+ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
+ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
+fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
+oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
 
-<p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
-at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
-henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
-har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
-femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
-i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
-uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
-penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
-vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
-beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
-blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
-den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
-motsatte er bevist.</p>
+<blockquote>
+<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
 
-<p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
-når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
-at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
-femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
-Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
-direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
-en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
-kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
-gangen.</p>
+<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
+som følger:</p>
+<ul>
+<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
+stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
+det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
+tid.</li>
+<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
+organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
+beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
+å delta.</li>
+<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
+tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
+bruke den uten begresninger.</li>
+<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
+ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
+<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
+</ul>
+<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
+måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
+produkter basert på standarden.</p>
+</blockquote>
 
-<p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
-kontanter for noen dager siden.</p>
+<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
 
       </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
         
         
       </div>
@@ -151,36 +94,37 @@ kontanter for noen dager siden.</p>
     
     <div class="entry">
       <div class="title">
-        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
+        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
       </div>
       <div class="date">
-        15th January 2009
+        24th January 2009
       </div>
       <div class="body">
-        <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
-med en norsk utgave av
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
-et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
-rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
-å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
-testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
-USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
-Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
-finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
-Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
-til ny funksjonalitet.
-<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
-trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
-hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
-kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
-lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
-med dem.  Dette blir bra.</p>
+        <p>Kom over 
+<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
+bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at 
+Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
+Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
+<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
+Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
+svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
+utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
+
+<p>Innlegget minner meg på
+<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
+presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
+utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
+se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
+<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
+og
+<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
+oppløsning.</p>
 
       </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
         
         
       </div>
@@ -189,60 +133,31 @@ med dem.  Dette blir bra.</p>
     
     <div class="entry">
       <div class="title">
-        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
+        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
       </div>
       <div class="date">
-        17th January 2009
+        22nd January 2009
       </div>
       <div class="body">
-        <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
-to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
-page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
-good set of HTML tags together to get working embedded video in all
-browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
-will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
-browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
-formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
-browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
-recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
-There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
-&lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
-the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
-finding the best options is a major challenge.</p>
-
-<p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
-href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
-a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
-I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
-from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
-definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
-instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
-of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
-for several minutes for the downloading to finish.  When the download
-is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
-download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
-discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
-to get a play button to pres to start the video.  Adding
-autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
-test version of Opera, and that future implementations of the
-&lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
-playing when the download is done.</p>
-
-<p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
-<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
-from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
-too.</p>
+        <p>I går publiserte
+<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
+<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
+og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
+Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
+regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
+at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
+en titt på de andre statlige instansene også.</p>
 
-<p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
-to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
-am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
-sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
+<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
+henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
+hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
+Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
 
       </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
         
         
       </div>
@@ -317,48 +232,110 @@ institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
 innholdet hvis de endres):</p>
 
-<blockquote><p>Betingelser for bruk av data
-<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
-eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
-(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
-PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
-dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
-brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
-PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
-opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
-gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
-kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
-kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
-PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
-oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
-uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
-vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
+<blockquote><p>Betingelser for bruk av data
+<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
+eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
+(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
+PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
+dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
+brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
+PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
+opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
+gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
+kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
+kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
+PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
+oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
+uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
+vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
+
+<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
+tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
+reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
+at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
+resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
+videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
+ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
+strid med kriteriene for Free Software
+<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
+av FSF</a>,
+<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
+Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
+publisert i
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
+folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
+ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
+Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
+GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
+og endrer på betingelsene.</p>
+
+      </div>
+      <div class="tags">
+        
+        
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+        
+        
+      </div>
+    </div>
+    <div class="padding"></div>
+    
+    <div class="entry">
+      <div class="title">
+        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html">When web browser developers make a video player...</a>
+      </div>
+      <div class="date">
+        17th January 2009
+      </div>
+      <div class="body">
+        <p>As part of the work we do in <a href="http://www.nuug.no">NUUG</a>
+to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
+page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
+good set of HTML tags together to get working embedded video in all
+browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
+will become easier when the &lt;video&gt; tag is implemented in all
+browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
+formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
+browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
+recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
+There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
+&lt;video&gt; tag, the &lt;object&gt; tag, the &lt;embed&gt; tag and
+the &lt;applet&gt; tag.  All of these take a lot of options, and
+finding the best options is a major challenge.</p>
+
+<p>I just tested the experimental Opera browser available from <a
+href="http://labs.opera.com">labs.opera.com</a>, to see how it handled
+a &lt;video&gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
+I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
+from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
+definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
+instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
+of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
+for several minutes for the downloading to finish.  When the download
+is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
+download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
+discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
+to get a play button to pres to start the video.  Adding
+autoplay="true" did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
+test version of Opera, and that future implementations of the
+&lt;video&gt; tag will stream recordings by default, or at least start
+playing when the download is done.</p>
+
+<p>The test page I used (since changed to add more attributes) is
+<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/">available
+from the nuug site</a>.  Will have to test it with the new Firefox
+too.</p>
 
-<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
-tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
-reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
-at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
-resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
-videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
-ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
-strid med kriteriene for Free Software
-<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
-av FSF</a>,
-<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
-Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
-publisert i
-<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
-folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
-ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
-Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
-GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
-og endrer på betingelsene.</p>
+<p>In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
+to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
+am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
+sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)</p>
 
       </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
         
         
       </div>
@@ -367,31 +344,36 @@ og endrer på betingelsene.</p>
     
     <div class="entry">
       <div class="title">
-        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
+        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
       </div>
       <div class="date">
-        22nd January 2009
+        15th January 2009
       </div>
       <div class="body">
-        <p>I går publiserte
-<a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
-<a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
-og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
-Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
-regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
-at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
-en titt på de andre statlige instansene også.</p>
-
-<p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
-henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
-hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
-Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
+        <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
+med en norsk utgave av
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
+et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
+rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
+å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
+testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
+USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
+Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
+finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
+Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
+til ny funksjonalitet.
+<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
+trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
+hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
+kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
+lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
+med dem.  Dette blir bra.</p>
 
       </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
         
         
       </div>
@@ -400,37 +382,67 @@ Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
     
     <div class="entry">
       <div class="title">
-        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
+        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
       </div>
       <div class="date">
-        24th January 2009
+         8th January 2009
       </div>
       <div class="body">
-        <p>Kom over 
-<a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
-bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at 
-Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
-Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
-<a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
-Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
-svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
-utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
+        <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
+følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
+fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
+verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
+tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
+synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
+er skammelig.</p>
 
-<p>Innlegget minner meg på
-<a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
-presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
-utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
-se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
-og
-<a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
-oppløsning.</p>
+<p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
+registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
+kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
+er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
+skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
+intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
+flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
+et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
+totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
+konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
+ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
+arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
+direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
+jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
+
+<p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
+at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
+henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
+har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
+femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
+i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
+uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
+penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
+vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
+beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
+blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
+den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
+motsatte er bevist.</p>
+
+<p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
+når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
+at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
+femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
+Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
+direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
+en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
+kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
+gangen.</p>
+
+<p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
+kontanter for noen dager siden.</p>
 
       </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
         
         
       </div>
@@ -439,69 +451,57 @@ oppløsning.</p>
     
     <div class="entry">
       <div class="title">
-        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
+        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
       </div>
       <div class="date">
-        31st January 2009
+         2nd January 2009
       </div>
       <div class="body">
-        <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
-og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
-pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
-<a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
-<a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
-European Interoperability Framework ( side 9)</a> og 
-<a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
-
-<p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
-ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
-arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
-kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
-noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
+        <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
+<a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
+i dag.</p>
 
-<p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
-<a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
-<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
-definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
-ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
-ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
-fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
-oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
+<p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
+elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
+sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
+pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
+som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
+lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
+av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
+utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
+skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
+posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
+ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
 
-<blockquote>
-<p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
+<p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
+Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
+20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
+fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
+bidra med sin kompetanse. :)</p>
 
-<p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
-som følger:</p>
-<ul>
-<li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
-stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
-det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
-tid.</li>
-<li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
-organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
-beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
-å delta.</li>
-<li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
-tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
-bruke den uten begresninger.</li>
-<li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
-ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
-<li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
-</ul>
-<p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
-måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
-produkter basert på standarden.</p>
-</blockquote>
+<p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
+før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
+hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
+siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
+slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
+kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
+Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
+feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
+bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
+når rammen begynner å ta form.</p>
 
-<p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
+<p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
+ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
+<a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
+Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
+<a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
+påstår det skulle skje i 2008.</p>
 
       </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
         
         
       </div>