-
I
-følge Aftenposten vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
-fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
-verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
-tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
-synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
-er skammelig.
+
Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
+ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
+sin
+arbeidsmetodikk. Personlig synes jeg det er en god ide, da
+kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
+noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
-
Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
-registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
-kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
-er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
-skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
-intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
-flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
-et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
-totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
-konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
-ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
-arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
-direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
-jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
+
I sommer kom det en ny definisjon på banen.
+Digistan lanserte
+en
+definisjon på en fri og åpen standard. Jeg liker måten de bryter
+ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
+ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
+fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
+oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
-
Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
-at bruken er pÃ¥ hell. Ã
rsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
-henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
-har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
-femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
-i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
-uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
-penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
-vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
-beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
-blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
-den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
-motsatte er bevist.
+
+Definisjonen av en fri og åpen standard
-Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
-når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
-at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
-femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
-Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
-direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
-en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
-kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
-gangen.
+Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
+som følger:
+
+- En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
+stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
+det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
+tid.
+- Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
+organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
+beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
+Ã¥ delta.
+- Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
+tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
+bruke den uten begresninger.
+- Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
+ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
+- Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
+
+Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
+måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
+produkter basert på standarden.
+
-
Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
-kontanter for noen dager siden.
+
(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
- 15th January 2009
+ 24th January 2009
-
For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
-med en norsk utgave av
-FixMyStreet, og satte igang
-et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
-rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
-Ã¥ bruke kart og web. En
-testinstans er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
-USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
-Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
-finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
-Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
-til ny funksjonalitet.
-Prosjektet
-trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
-hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
-kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
-lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
-med dem. Dette blir bra.
+
Kom over
+en
+bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor som forteller at
+Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
+Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
+Trancendental
+Nonsense and the Functional Approach fra 1935. Det må jeg si var
+svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
+utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
+
+
Innlegget minner meg på
+en
+presentasjon jeg overvar på Debconf 7 om hvordan innføring og
+utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
+se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
+lav
+og
+høy
+oppløsning.
@@ -189,60 +133,31 @@ med dem. Dette blir bra.
- 17th January 2009
+ 22nd January 2009
-
As part of the work we do in NUUG
-to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
-page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
-good set of HTML tags together to get working embedded video in all
-browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
-will become easier when the <video> tag is implemented in all
-browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
-formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
-browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
-recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
-There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
-<video> tag, the <object> tag, the <embed> tag and
-the <applet> tag. All of these take a lot of options, and
-finding the best options is a major challenge.
-
-
I just tested the experimental Opera browser available from labs.opera.com, to see how it handled
-a <video> tag with a few video sources and no extra attributes.
-I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
-from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
-definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
-instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
-of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
-for several minutes for the downloading to finish. When the download
-is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
-download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
-discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
-to get a play button to pres to start the video. Adding
-autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
-test version of Opera, and that future implementations of the
-<video> tag will stream recordings by default, or at least start
-playing when the download is done.
-
-
The test page I used (since changed to add more attributes) is
-available
-from the nuug site. Will have to test it with the new Firefox
-too.
+
I går publiserte
+Universitas,
+Dagens-IT
+og Computerworld
+Norge en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
+regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
+at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
+en titt på de andre statlige instansene også.
-
In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
-to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
-am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
-sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)
+
Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
+henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
+hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
+Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
@@ -317,48 +232,110 @@ institutt har gjort sine data tilgjengelig under. De ser pr. i
dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
innholdet hvis de endres):
-
Betingelser for bruk av data
-
Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
-eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
-(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
-PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
-dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
-brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
-PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
-opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
-gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
-kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
-kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
-PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
-oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
-uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
-vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
+
Betingelser for bruk av data
+
Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
+eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
+(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
+PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
+dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
+brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
+PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
+opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
+gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
+kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
+kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
+PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
+oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
+uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
+vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
+
+
Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
+tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
+reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
+at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
+resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
+videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
+ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
+strid med kriteriene for Free Software
+publisert
+av FSF,
+Debian Free
+Software Guidelines og NUUGs beskrivelse av fri programvare
+publisert i
+NUUGs
+folder om dette. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
+ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
+Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
+GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
+og endrer på betingelsene.
+
+
+
+
+
+
+ 17th January 2009
+
+
+
As part of the work we do in NUUG
+to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
+page with embedded video for easy access to the recording. Putting a
+good set of HTML tags together to get working embedded video in all
+browsers and across all operating systems is not easy. I hope this
+will become easier when the <video> tag is implemented in all
+browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several
+formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
+browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
+recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
+There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
+<video> tag, the <object> tag, the <embed> tag and
+the <applet> tag. All of these take a lot of options, and
+finding the best options is a major challenge.
+
+
I just tested the experimental Opera browser available from labs.opera.com, to see how it handled
+a <video> tag with a few video sources and no extra attributes.
+I was not very impressed. The browser start by fetching a picture
+from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is
+definitely very early in the recording. So far, so good. Next,
+instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
+of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait
+for several minutes for the downloading to finish. When the download
+is done, the playing of the video do not start! Waiting for the
+download, but I do not get to see the video? Some testing later, I
+discover that I have to add the controls="true" attribute to be able
+to get a play button to pres to start the video. Adding
+autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the
+test version of Opera, and that future implementations of the
+<video> tag will stream recordings by default, or at least start
+playing when the download is done.
+
+
The test page I used (since changed to add more attributes) is
+available
+from the nuug site. Will have to test it with the new Firefox
+too.
-
Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
-tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
-reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
-at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
-resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
-videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
-ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
-strid med kriteriene for Free Software
-publisert
-av FSF,
-Debian Free
-Software Guidelines og NUUGs beskrivelse av fri programvare
-publisert i
-NUUGs
-folder om dette. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
-ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
-Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
-GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
-og endrer på betingelsene.
+
In the test process, I discovered a missing feature. I was unable
+to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
+am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I
+sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)
@@ -367,31 +344,36 @@ og endrer på betingelsene.
- 22nd January 2009
+ 15th January 2009
-
I går publiserte
-Universitas,
-Dagens-IT
-og Computerworld
-Norge en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
-regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
-at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
-en titt på de andre statlige instansene også.
-
-
Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
-henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
-hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
-Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
+
For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
+med en norsk utgave av
+FixMyStreet, og satte igang
+et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
+rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
+Ã¥ bruke kart og web. En
+testinstans er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
+USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
+Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
+finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
+Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
+til ny funksjonalitet.
+Prosjektet
+trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
+hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
+kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
+lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
+med dem. Dette blir bra.
@@ -400,37 +382,67 @@ Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
- 24th January 2009
+ 8th January 2009
-
Kom over
-en
-bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor som forteller at
-Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
-Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
-Trancendental
-Nonsense and the Functional Approach fra 1935. Det må jeg si var
-svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
-utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
+
I
+følge Aftenposten vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
+fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
+verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
+tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
+synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
+er skammelig.
-
Innlegget minner meg på
-en
-presentasjon jeg overvar på Debconf 7 om hvordan innføring og
-utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å
-se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
-lav
-og
-høy
-oppløsning.
+
Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
+registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
+kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
+er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
+skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
+intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
+flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
+et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
+totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
+konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
+ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
+arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
+direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
+jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
+
+
Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
+at bruken er pÃ¥ hell. Ã
rsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
+henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
+har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
+femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
+i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
+uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
+penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
+vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
+beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
+blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
+den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
+motsatte er bevist.
+
+
Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
+når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
+at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
+femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
+Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
+direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
+en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
+kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
+gangen.
+
+
Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
+kontanter for noen dager siden.
@@ -439,69 +451,57 @@ oppløsning.
- 31st January 2009
+ 2nd January 2009
-
Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
-og NUUG hadde en
-pressemelding om dette sommeren 2005. Der ble definisjonen til
-DKUUG,
-EU-kommissionens
-European Interoperability Framework ( side 9) og
-teknologirådet omtalt.
-
-
Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
-ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
-sin
-arbeidsmetodikk. Personlig synes jeg det er en god ide, da
-kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
-noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
+
Et langt hopp fremover for NUUGs
+replikator-prosjekt
+i dag.
-
I sommer kom det en ny definisjon på banen.
-Digistan lanserte
-en
-definisjon på en fri og åpen standard. Jeg liker måten de bryter
-ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
-ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
-fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
-oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
+
I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
+elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
+sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
+pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
+som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
+lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
+av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
+utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
+skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
+posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
+ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
-
-Definisjonen av en fri og åpen standard
+Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
+Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
+20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
+fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
+bidra med sin kompetanse. :)
-Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
-som følger:
-
-- En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
-stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
-det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
-tid.
-- Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
-organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
-beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
-Ã¥ delta.
-- Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
-tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
-bruke den uten begresninger.
-- Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
-ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
-- Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
-
-Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
-måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
-produkter basert på standarden.
-
+
Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
+før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
+hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
+siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
+slik at rammeverket til reprap-en
+kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
+Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
+feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan
+bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
+når rammen begynner å ta form.
-
(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
+
Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
+ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
+Mcor
+Matrix heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
+produsentens websider
+påstår det skulle skje i 2008.