<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a></div>
- <div class="date"> 3rd July 2012</div>
- <div class="body"><p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
-historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
-helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
-trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
-forteller historien:</p>
-
-<p><ul>
-
-<li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
- sjokoladepåstander</a></li>
-
-<li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
- – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
-
-<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
- det helse i hver bit?</a></li>
-
-<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
- før du starter som Xocai distributør</a></li>
-
-</ul></p>
-
-<p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
-Streisand-effekten</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a></div>
+ <div class="date"> 7th September 2012</div>
+ <div class="body"><p>As I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
+this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
+years ago, and today I finally found time to create a public
+<a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
+repository for the project</a>.</p>
+
+<p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
+to the HTML version. To generate the PDF and PostScript version,
+please use prince XML, or let me know about a useful free software
+processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
+
+<p>Want to sing? You can still find the song book in HTML, PDF and
+PostScript formats at
+<a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
+Science Songbook</a>.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a></div>
- <div class="date"> 2nd July 2012</div>
- <div class="body"><p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
-enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
-bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
-tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
-<a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
-Bitfactorys
-<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
-og Dinsides
-<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
-Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
-hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
-2012:</p>
-
-<p><table border="1">
-<tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
-<tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
-<tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
-<tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
-<table></p>
-
-<p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
-andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
-gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600
-bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
-* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
-bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
-komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
-prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
-
-<p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
-historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
-å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
-SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
-jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
-hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
-med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
-første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
-drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
-deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a></div>
+ <div class="date">24th August 2012</div>
+ <div class="body"><p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
+Piratparti er
+<a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
+gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
+seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
+<a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
+i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
+(på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
+
+<p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
+området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
+som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
+forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
+har laget og publisert
+<a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
+kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
+i.</p>
+
+<p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
+stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
+har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
+mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs 5000 underskrifter før
+nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
+eneste dag frem til 31. desember. Her er det mye arbeide som det
+haster med å få gjort.</p>
+
+<p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
+<a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
+individuell signering</a> finnes på hans websider. Hvis en vil få
+andre til å signere er det
+<a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
+egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
+bare å sette igang!</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a></div>
- <div class="date"> 1st July 2012</div>
- <div class="body"><p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
-landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
-kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
-TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
-TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
-TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
-til å lansere en
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
-basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
-som er basert på Silverlight.</p>
-
-<p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
-RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
-kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
-se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
-RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
-med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
-en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
-til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
-problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
-langt.</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>From: Petter Reinholdtsen
-<br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
-<br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
-<br>Cc: post (at) frikanalen.no
-<br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
-
-<p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
-bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
-den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
-For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
-koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
-gratis.</p>
-
-<p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
-
-<p><blockquote>
- NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
- plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
- tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
- selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
- seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
- de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
- perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
- RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
- dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
- sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
- distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
- vil gjelde fram til midten av 2010.
-</blockquote></p>
-
-<p>Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i
-stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
-helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
-velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
-sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
-
-<p>--
-<br>Vennlig hilsen
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
-men har fått to svar fra RiksTV.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: post (at) rikstv.no
-<br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
-
-<p>Takk for din henvendelse</p>
-
-<p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
-dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
-gjengitt i sin helhet på denne lenken:
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
-
-<p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
-bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
-dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
-som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
-
-<p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
-<a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
-
-<p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
-
-<p>Ha en fin dag.</p>
-
-<p>Med vennlig hilsen
-<br>Thomas Eikeland
-<br>RiksTV AS
-<br>Kundeservice
-<br>Telefonnummer: 09595
-<br>www.rikstv.no</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
-fulgte opp med en ny epost:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Petter Reinholdtsen
-<br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
-<br>To: post (at) rikstv.no
-<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
-
-<p>[Thomas Eikeland]
-<br>> Takk for din henvendelse</p>
-
-<p>Takk for svaret.</p>
-
-<p>> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
-<br>> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
-<br>> i sin helhet på denne lenken:
-<br>> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
-<br>> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
-
-<p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
-over. Er den erstattet med en ny avtale?</p>
-
-<ul>
-
-<li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
- på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
- kryptert som gikk ut i 2010?</li>
-
-</ul>
-
-<p>> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
-<br>> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
-<br>> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
-<br>> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
-<br>>
-<br>> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
-<br>> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
-
-<p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
-reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
-etter 2010.</p>
-
-<p>--
-<br>Vennlig hilsen
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Arthur Garnes
-<br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
-
-<p>Hei,</p>
-
-<p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din
-henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
-
-<p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
-vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
-signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
-kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
-kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
-Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
-adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
-programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
-kostnadene.</p>
-
-<p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
-kontakt.</p>
-
-<p>Med vennlig hilsen
-<br>Arthur Garnes
-<br>Product Manager</p>
-
-<p>Mobil: +47 98234224
-<p>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
-<br>RiksTV AS
-<br>Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
-<br>Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
-
-<p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
-
-<p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
-ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
-it contains is confidential and intended only for the right
-addressee.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
-opp.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a></div>
+ <div class="date">23rd August 2012</div>
+ <div class="body"><p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
+<a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
+have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
+revisit the great site
+<a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
+to check out how different programs present the ODF file format. I
+recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a></div>
- <div class="date">30th June 2012</div>
- <div class="body"><p>Tidligere leder av
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
-organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
-i media og
-<a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
-skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
-å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
-Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
-for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
-noen måneder etter at
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
-Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse
-fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
-Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
-som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
-jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
-en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
-å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
-Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
-hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
-som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
-skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
-mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
-Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
-bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
-og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
-skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
-ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
-maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
-stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
-og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
-Windows.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
-økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
-vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
-mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
-skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
-våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
-gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
-dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
-Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
-forårsaket av "kreative" elever.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
-Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
-ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
-av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
-både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
-Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
-HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
-basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
-flere år finansiert et prosjekt som heter
-<a href="http://www.found.no/">Found IT</a>. Dette er et prosjekt der
-vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
-er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
-man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
-seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
-lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
-del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
-Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
-eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
-det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html">Half way there with translated docbook version of Free Culture</a></div>
+ <div class="date">17th August 2012</div>
+ <div class="body"><p>In my spare time, I currently work on a Norwegian
+<a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig,
+to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law
+I can give to my parents and others that are reluctant to read an
+English book. It is a marvellous set of examples on how the ever
+expanding copyright regulations hurt culture and society. When the
+translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy
+to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down
+to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law. This
+summer I
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
+for volunteers</a> to help me, and I have been able to secure the
+valuable contribution from at least one other Norwegian.</p>
+
+<p>Two days ago, we finally broke the 50% mark. Then more than 50% of
+the number of strings to translate (normally paragraphs, but also
+titles and index entries are also counted). All parts from the
+beginning up to and including chapter four is translated. So is
+chapters six, seven and the conclusion. I created a graph to show the
+progress:</p>
+
+<img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
+
+<p>The number of strings to translate increase as I insert the index
+entries into the docbook. They were missing with the docbook version
+I initially started with. There are still quite a few index entries
+missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done. I
+currently focus on completing the index entries, to get a complete
+english version of the docbook source.</p>
+
+<p>There is still need for translators and people with docbook
+knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle
+with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft
+translation and proof reading. And I would like the figures to be
+redrawn as SVGs to make it easy to translate them. Any SVG master
+around? I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to
+me. If you want to help, please get in touch, and check out the
+project files currently available from <a
+href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
+
+<p>If you are curious what the translated book currently look like,
+the updated
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
+and
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
+are published on github. The HTML version is published as well, but
+github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
+saw no point in linking to that version.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a></div>
- <div class="date">29th June 2012</div>
- <div class="body"><p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
-<a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
-og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
-<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
-for hele teksten.</p>
-
-<p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
-
-<p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
-Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
-redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
-anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
-hele offentlig sektor i
-<a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
-om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
-har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
-videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
-til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
-vedlegg til e-post (§4 nr. 2).</p>
-
-<p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
-opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
-som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
-kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
-<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
-av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
-IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
-fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
-for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
-nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
-offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
-virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
-redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
-best.</p>
-
-<p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
-§ 4 nr. 2 første ledd</p>
-
-<P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
-offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
-mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
-som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
-medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
-programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
-tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
-utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
-foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
-</blockquote></p>
-
-<P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
-fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
-jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
-høringsuttalelser til høringen.</p>
-
-<p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
-fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>. Det er en
-klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
-
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a></div>
+ <div class="date">16th August 2012</div>
+ <div class="body"><p>I dag fyller
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
+år</a>. Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
+si gratulerer med dagen, Debian!</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a></div>
- <div class="date">29th June 2012</div>
- <div class="body"><p>Da fikk jeg nettopp svar fra
-<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
-(DSS) på
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
-spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>. De har ingen avtale med
-MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
-<br>From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no>
-<br>To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...>
-<br>CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no>
-<br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
-
-<p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
-representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
-levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
-vår avtale med Smartcom.</p>
-
-<p>Vennlig hilsen</p>
-
-<p>Mette Haga Nielsen
-<br>Fung. seksjonssjef</p>
-
-<p>Departementenes servicesenter</p>
-
-<p>Informasjonsforvaltning
-
-<p>Mobil 93 09 83 51
-<br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
-avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
-ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
-minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
-nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
-
-<p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
-til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
-videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
-privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
-de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a></div>
+ <div class="date">15th August 2012</div>
+ <div class="body"><p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
+et flott oppslag om bruken av
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
+der. Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
+2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
+henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
+vært vellykket.</p>
+
+<p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
+skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
+Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
+2004. Her er noen fine sitater:</p>
+
+<blockquote>
+"- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
+ som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
+ Fedreheim."
+</blockquote>
+
+<p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
+at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
+siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
+
+<blockquote>
+
+"Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
+de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
+levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
+1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
+i nord."
+
+</blockquote>
+
+<p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
+
+<blockquote>
+"- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
+ steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
+ datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
+ grønn IT, miljøvennlig IT."
+</blockquote>
+
+<p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
+skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
+innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
+Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
+Drift AS</a> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
+via
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
+
+<p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
+received from them with a copy of the article on the Internet. It is
+<a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
+available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a></div>
- <div class="date">28th June 2012</div>
- <div class="body"><p>Etter at NRK
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
-å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
-MPEG/H.264-video etter at jeg <a
-href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
-om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
-få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
-spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
-jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
-"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
-fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
-slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
-med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
-rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
-svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
-trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
-ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
-gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
-jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
-vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
-
-<p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
-utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
-MPEG-LA.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
-<br>From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
-<br>To: licensing-web (at) mpegla.com
-<br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-
-<p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
-ask.</p>
-
-<p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL:
-<a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> >, the
-Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
-need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
-
-<p>The postal address is</p>
-
-<p><blockquote>
- NRK
- <br>Postbox 8500, Majorstuen
- <br>0340 Oslo
- <br>Norway
-</blockquote></p>
-
-<p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
-
-<p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
-MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
-
-<p>--
-<br>Happy hacking
-<br>Petter Reinholdtsen
-</blockquote></p>
-
-<p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
-<br>From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
-<br>To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
-<br>CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
-<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-
-<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
-
-<p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
-appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
-
-<p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
-technology in your message below, as this technology is commonly used
-in the transmission of video content. In that case, please allow me
-to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
-License.</p>
-
-<P>Our AVC License provides coverage for end products and video
-services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the
-party offering such end products and video to End Users concludes the
-AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
-associated with the end products/video they offer.</p>
-
-<p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
-Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
-offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
-remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
-Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
-conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
-royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
-
-<p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
-License for your review. You should receive the License document
-within the next few days.</p>
-
-<p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
-can be found under the "Licensees" header within the respective
-portion of our website. For example, you may find our list of
-Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
-our website,
-<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
-
-<p>I hope the above information is helpful. If you have additional
-questions or need further assistance with the AVC License, please feel
-free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
-soon.</p>
-
-<p>Best regards,</p>
-
-<p>Ryan</p>
-
-<p>Ryan M. Rodriguez
-<br>Licensing Associate
-<br>MPEG LA
-<br>5425 Wisconsin Avenue
-<br>Suite 801
-<br>Chevy Chase, MD 20815
-<br>U.S.A.
-<br>Phone: +1 (301) 986-6660 x211
-<br>Fax: +1 (301) 986-8575
-<br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
-
-</blockquote></p>
-
-<p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
-øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
-da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
-<br>From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
-<br>To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
-<br>Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
-<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-
-<p>[Ryan Rodriguez]
-<br>> Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
-
-<p>Thank you for your quick reply.</p>
-
-<p>> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
-<br>> License for your review. You should receive the License document
-<br>> within the next few days.</p>
-
-<p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
-<br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
-<br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
-<br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
-<br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
-
-<p>> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
-<br>> be found under the "Licensees" header within the respective portion
-<br>> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
-<br>> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
-<br>> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
-
-<p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
-
-<p>--
-<br>Happy hacking
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
-MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
-siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
-øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
-videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
-Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
-min epost tidsnok.</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
-<br>From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
-<br>To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
-<br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
-
-<p>Thank you for your message.</p>
-
-<p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
-to all messages upon my return. If this is a matter that requires
-immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
-mpegla.com)</p>
-
-<p>Best regards,</p>
-
-<p>Ryan</p>
-
-<p>Ryan M. Rodriguez
-<br>Licensing Associate
-<br>MPEG LA</p>
-
-</blockquote></p>
-
-<p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
-som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
-kringkaste H.264-video i Norge.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html">Notes on language codes for Norwegian docbook processing...</a></div>
+ <div class="date">10th August 2012</div>
+ <div class="body"><p>In <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> one can specify
+the language used at the top, and the processing pipeline will use
+this information to pick the correct translations for 'chapter', 'see
+also', 'index' etc. And for most languages used with docbook, I guess
+this work just fine. For example a German user can start the document
+with <book lang="de">, and the document will show up with the
+correct content with any of the docbook processors. This is not the
+case for the language
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">I
+am working with at the moment</a>, Norwegian Bokmål.</p>
+
+<p>For a while, I was confused about which language code to use,
+because I was unable to find any language code that would work across
+all tools. I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and
+dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way. Some
+of them do not handle it at all.</p>
+
+<p>A bit of background information is probably needed to understand
+this mess. Norwegian is not one, but two written variants. The
+variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål. There are three
+two letter language codes associated with these languages, Norwegian
+is 'no', Norwegian Nynorsk is 'nn' and Norwegian Bokmål is 'nb'.
+Historically the 'no' language code was used for Norwegian Bokmål, but
+many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation
+is to use the most specific language code instead, to avoid confusion.
+In the transition period it is a good idea to make sure 'no' was an
+alias for 'nb'.</p>
+
+<p>Back to docbook processing tools in Debian. The dblatex tool only
+understand 'nn'. There are translations for 'no', but not 'nb' (BTS
+<a href="http://bugs.debian.org/684391">#684391</a>), but due to a bug
+(BTS <a href="http://bugs.debian.org/682936">#682936</a>) the 'no'
+language code is not recognised. The docbook-xsl tool chain only
+recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'. The xmlto tool only recognise
+'nn' and 'nb', but not 'no'. The end result that there is no language
+code I can use to get the docbook file working with all of these tools
+at the same time. :(</p>
+
+<p>The correct solution is to use <book lang="nb">, but it will
+take time before that will work with all the free software docbook
+processors. :(</p>
+
+<p>Oh, the joy of well integrated tools. :/</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a></div>
- <div class="date">27th June 2012</div>
- <div class="body"><p>Den norske
-<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
-er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
-journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
-representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
-alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
-departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
-levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
-som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
-Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
-samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
-postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
-Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
-publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
-finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
-innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
-representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
-forespørsel.</p>
-
-<p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
-offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
-bedre. Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
-postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
-fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
-fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
-styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
-nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
-søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
-kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
-HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
-dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
-vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
-nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
-hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
-stor grad ikke skjer.</p>
-
-<p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
-løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
-ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
-samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
-innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
-søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
-det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
-en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
-publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
-koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
-mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
-som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
-morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
-kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
-mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
-slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
-velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
-er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
-på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
-
-<p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
-postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
-postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
-kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
-klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
-kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
-mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
-innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
-
-<p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
-prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
-strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
-portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
-gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
-irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
-flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
-f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
-trengs det programører. :)</p>
-
-<p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
-innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
-<a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
-samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
-Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best_way_to_create_a_docbook_book_.html">Best way to create a docbook book?</a></div>
+ <div class="date">31st July 2012</div>
+ <div class="body"><p>I tried to send this text to the
+<a href="https://lists.oasis-open.org/archives/docbook-apps/">docbook-apps
+mailing list at lists.oasis-open.org</a>, but it only accept messages
+from subscribers and rejected my post, and I completely lack the
+bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I
+try to post my message here and hope my blog readers can help me
+out.</p>
+
+<p>I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep
+learning curve at the moment.</p>
+
+<p>To give you some background, I am working on a Norwegian
+translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use
+docbook to handle the process. The files to build the book are
+available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.
+The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables,
+index entries etc, which has proven to be a challenge for the free
+software docbook processors. My build platform is Debian GNU/Linux
+Squeeze.</p>
+
+<p>I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have
+tried different tool chains to do the conversion from docbook to these
+formats. I am currently focusing on the PDF version, and have a few
+problems.</p>
+
+<ul>
+
+<li>Using dblatex, the <part> handling is not the way I want to,
+ as </part> do not really end the <part>. (See
+ <a href="http://bugs.debian.org/683166">BTS report #683166</a>), the
+ xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in
+ index references spanning several pages (See
+ <a href="http://bugs.debian.org/682901">BTS report #682901</a>), and
+ I am unable to get the norwegian template texts (See
+ <a href="http://bugs.debian.org/682936">BTS report #682936</a>).</li>
+
+<li>Using straight xmlto fail with some latex error (See
+ <a href="http://bugs.debian.org/683163">BTS report
+ #683163</a>).</li>
+
+<li>Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not
+ show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap
+ footnote and text body, see
+ <a href="http://bugs.debian.org/683197">BTS report #683197</a>), and
+ fail to create a correct index (some lack page ref, and the page
+ refs listed are not right).</li>
+
+<li>Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.</li>
+
+<li>Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and
+ index problems the xmlto + fop processing.</li>
+
+</ul>
+
+<p>So I wonder, what would be the best way to create the PDF version
+of this book? Are some of the bugs found above solved in new or
+experimental versions of some docbook tool chain?</p>
+
+<p>What about HTML and EPUB versions?</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html">Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</a></div>
- <div class="date">26th June 2012</div>
- <div class="body"><p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up
-another interview with the people behind
-<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>.
-This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
-helpers from Spain. His effort was the reason we added support for
-several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
-Edu, and have all of these available in the recently published
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
-Squeeze</a> version.</p>
-
-<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
-
-<p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education
-ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
-ICT in schools</p>
-
-<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
-project?</strong></p>
-
-<p>At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
-project, had been working in parallel for some years, doing very
-similar things, using very similar tools and with similar targets, so
-I decided it was time to join forces as much as possible.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>A community of highly skilled experts working together, with a
-really open schema of collaboration and work. I really love the
-concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
-been used everyday inside Debian Edu.</p>
-
-<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
-Edu?</strong></p>
-
-<p>Sometimes the differences in the implementations, laws or
-economical and technical resources in the different countries don't
-allow us to agree in the same solution for all of us, and several
-approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
-lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
-technologies in school.</p>
-
-<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
-
-<p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
-between Iceweasel, <a href="http://www.geany.org/">Geany</a> and
-<a href="http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator</a>.</p>
-
-<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?</strong></p>
-
-<p>I think there is not a single strategy because there are very
-different scenarios: schools with mixed proprietary and free
-environments, schools using only workstations, other schools using
-laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.</p>
-
-<p>Also the range of ages of the students is very broad and you can
-not use the same solutions for primary schools and secondary or even
-universities. So different strategies are needed.</p>
-
-<p>But, looking at these differences, and looking back to the things
-we've done and implemented, and the places were we have spent most of
-our forces, I think we should focus as much as possible in free
-multi-platform environments, using only standards tools, and moving
-more and more to Internet or network solutions that could be deployed
-using wireless. I think we'll see more and more personal devices in
-the schools, devices the students and teachers will take home with
-them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
-working there.</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a></div>
+ <div class="date">25th July 2012</div>
+ <div class="body"><p>DIFI har
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
+høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
+2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
+OOXML. I den anledning minnes jeg
+<a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
+FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
+utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
+frie og åpne standarder.</p>
+
+<p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
+brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
+ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
+dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
+støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
+var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
+ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
+henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
+
+<p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
+kommentaren er oppdatert) i følge
+<a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
+Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
+det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
+ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
+selv, men ser at
+<a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
+har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
+tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
+<a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
+er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
+formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
+henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
+interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
+gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
</div>
<div class="padding"></div>
<div class="entry">
- <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a></div>
- <div class="date">25th June 2012</div>
- <div class="body"><p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
-forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
-MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
-hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
-avtaler</strong></p>
-
-<p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
-gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
-bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
-H.264».</p>
-
-<p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
-en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
-sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
-bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
-tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
-står følgende:</p>
-
-<p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
-for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
-at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
-utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
-utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
-med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
-til dato, partar eller liknande.»</p>
-
-<p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
-følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
-
-<p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
-er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
-identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
-vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
-
-<p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
-
-<p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
-rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
-art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
-gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
-arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
-dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
-nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
-mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
-det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
-om det nok skal mykje til).»</em></p>
-
-<p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
-bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
-vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
-avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
-gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
-gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
-spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
-ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
-om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
-
-<p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
-innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
-vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
-henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
-
-<p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
-kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
-frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
-jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
-kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
-
-<p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
-slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
-hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
-for inneværende og forrige måned ligger ute på
-NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
-på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
-
-<p>Med hilsen
-<br>Dokumentarkivet i NRK
-<br>v/ Elin Brandsrud
-<br>Tel. direkte: 23 04 29 29
-<br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
-<br>innsyn (at) nrk.no</p>
-
-</blockquote></p>
-
-<p>Svaret kom
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
-PDF-form som vedlegg på epost</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
-best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
-på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
-reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
-NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
-burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
-MPEG-LA eller ikke...</p>
-
-<p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
-sendte meg til postjournalen for
-<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
-og
-<a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
-hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
-er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic
-Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
-"<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
-system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
-Sourcing Service, også omtalt på
-<a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
-Tenders</a> og
-<a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
-Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
-forespørsel.</p>
-
-<p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
-miljøet rundt
-<a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
-Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
-MPEG-LA er
-<a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
-på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
-etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
-flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
-at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
+ <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</a></div>
+ <div class="date">21st July 2012</div>
+ <div class="body"><p>I reported earlier that I am working on
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">a
+norwegian version</a> of the book
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
+Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
+Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a
+PDF and EPUB version of this book are available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
+
+<p>I am happy to report that the draft for the first two chapters
+(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
+completely translated. This completes 26 percent of the number of
+strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
+percent left to translate. A graph of the progress is present at the
+bottom of the github project page. There is still room for more
+contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if
+you got time and are willing to help make this book make it to
+print. :)</p>
+
+<p>The book translation framework could also be a good basis for other
+translations, if you want the book to be available in your
+language.</p>
</div>
<div class="tags">
- Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
+ Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
</div>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (3)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
+
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (1)</a></li>
</ul></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (55)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (106)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
+
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (137)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (148)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (16)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (5)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
+
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (29)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (21)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (23)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (183)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (193)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (134)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (142)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (3)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (30)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (34)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (30)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (24)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
</ul>
projects / homepage.git / blobdiff