X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/503eaa90b477154d9c9caeb7258eaf45ff05fcc7..7a80a942bb560286420f54a8fc79e36ba11ae3b5:/blog/index.html?ds=inline diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 1fe17337f0..c51562e80c 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,37 +20,29 @@
-
Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
-
3rd July 2012
-

Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant -historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem -helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med -trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som -forteller historien:

- -

- -

Historien er så interessant at selgerne fortjener -Streisand-effekten

+
Git repository for song book for Computer Scientists
+
7th September 2012
+

As I +mentioned +this summer, I have created a Computer Science song book a few +years ago, and today I finally found time to create a public +Gitorious +repository for the project.

+ +

If you want to help out, please clone the source and submit patches +to the HTML version. To generate the PDF and PostScript version, +please use prince XML, or let me know about a useful free software +processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.

+ +

Want to sing? You can still find the song book in HTML, PDF and +PostScript formats at +Petter's Computer +Science Songbook.

- Tags: norsk, skepsis. + Tags: debian, english, multimedia.
@@ -58,53 +50,46 @@ Streisand-effekten

-
Hvem samler inn flest bensinpriser?
-
2nd July 2012
-

For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det -enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å -bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive -tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens -Drivstoffpriser.no, -Bitfactorys -Bensinpris-app, -og Dinsides -prisliste. -Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle -hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni -2012:

- -

- - - - -
TjenesteAntall målinger i juni 2012
Bitfactorys bensinpris-app7687
Drivstoffpriser.no1788
Dinsides prisliste322

- -

Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de -andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å -gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 -bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 -* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle -bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha -komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør -prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.

- -

Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har -historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig -å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget -en -SQLite-database med alle prisene samlet inn der, som oppdateres -jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser -hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert -med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det -første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens -drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent -deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

+
Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
+
24th August 2012
+

I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk +Piratparti er +i +gang med å samle inn sine 5000 underskrifter for å få registrert +seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble +annonsert +i sommer, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere +(på papir, med penn og frimerke for innsending. :).

+ +

Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale +området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området +som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og +forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet +har laget og publisert +et +kjerneprogram som inneholder mange punkter en kan si seg enig +i.

+ +

Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg +stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og +har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle +mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs 5000 underskrifter før +nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver +eneste dag frem til 31. desember. Her er det mye arbeide som det +haster med å få gjort.

+ +

Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og +skjema for +individuell signering finnes på hans websider. Hvis en vil få +andre til å signere er det +et +egen skjema i PDF-format en kan skrive ut og sende inn. Her er det +bare å sette igang!

- Tags: drivstoffpriser, norsk, scraperwiki. + Tags: norsk, opphavsrett.
@@ -112,208 +97,20 @@ deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

-
Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
-
1st July 2012
-

Frikanalen er Norges -landsdekkende åpne -kanal, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på -TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk -TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på -TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt -til å lansere en -løsning -basert på åpne standarder i tillegg til den originale løsningen -som er basert på Silverlight.

- -

Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men -RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes -kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal -se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til -RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid -med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være -en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost -til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp -problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så -langt.

- -

- -

From: Petter Reinholdtsen -
Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV? -
To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no -
Cc: post (at) frikanalen.no -
Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200

- -

Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale -bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men -den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. -For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som -koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra -gratis.

- -

I Stortingsmelding 39 2007 står det:

- -

- NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på - plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle - tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor - selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til - seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at - de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i - perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men - RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), - dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte - sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke - distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene - vil gjelde fram til midten av 2010. -

- -

Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i -stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som -helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV -velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å -sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

- -

-- -
Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, -men har fått to svar fra RiksTV.

- -

-

From: post (at) rikstv.no -
Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -
To: Petter Reinholdtsen -
Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200

- -

Takk for din henvendelse

- -

Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV -dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er -gjengitt i sin helhet på denne lenken: -http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517 - -

Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale -bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.

- -

Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

- -

For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no

- -

Ha en fin dag.

- -

Med vennlig hilsen -
Thomas Eikeland -
RiksTV AS -
Kundeservice -
Telefonnummer: 09595 -
www.rikstv.no

-

- -

Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg -fulgte opp med en ny epost:

- -

-

From: Petter Reinholdtsen -
Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis
du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -
To: post (at) rikstv.no -
Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200

- -

[Thomas Eikeland] -
> Takk for din henvendelse

- -

Takk for svaret.

- -

> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker -
> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt -
> i sin helhet på denne lenken: -
> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld -
> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

- -

Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er -over. Er den erstattet med en ny avtale?

- -
    - -
  • Kan RiksTV nÃ¥ kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker Ã¥ se - pÃ¥ Frikanalen, eller var det tillatelsen til Ã¥ sende Frikanalen - kryptert som gikk ut i 2010?
    • - -
- -

> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet -
> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -
> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -
> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler. -
> -
> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -
> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

- -

Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags -reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV -etter 2010.

- -

-- -
Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.

- -

-

From: Arthur Garnes -
Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV -
To: Petter Reinholdtsen -
Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200

- -

Hei,

- -

Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din -henvendelse har tatt noe tid å besvare.

- -

RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen -vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At -signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle -kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være -kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og -Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et -adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av -programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse -kostnadene.

- -

Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta -kontakt.

- -

Med vennlig hilsen -
Arthur Garnes -
Product Manager

- -

Mobil: +47 98234224 -

E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no -
RiksTV AS -
Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo -
Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo

- -

Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv

- -

Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og -ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information -it contains is confidential and intended only for the right -addressee.

-

- -

Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge -opp.

+
Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)
+
23rd August 2012
+

I came across a great comment from Simon Phipps today, about how +Microsoft +have been forced to open Office, and it made me remember and +revisit the great site +officeshots which allow you +to check out how different programs present the ODF file format. I +recommend both to those of my readers interested in ODF. :)

- Tags: frikanalen, norsk, nuug, video. + Tags: english, standard.
@@ -321,97 +118,62 @@ opp.

-
Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
-
30th June 2012
-

Tidligere leder av -foreningen som -organiserer Skolelinux-dugnaden, Markus Gamenius , har i vår vært -i media og -debattert -skattepolitikk, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til -å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra -Linux- og Skolelinux-verden -for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, -noen måneder etter at -Skolelinux -Squeeze-utgaven ble gitt ut.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse -fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på -Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, -som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag -jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i -en del ulike IT-relaterte bedrifter.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe -å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om -Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter -hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men -som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som -skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske -mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til -Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe -bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" -og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på -skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var -ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre -maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen -stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen -og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på -Windows.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene -økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at -vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte -mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å -skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til -våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som -gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så -dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med -Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble -forårsaket av "kreative" elever.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. -Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de -ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste -av disse kjøres gjennom nettleseren.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har -både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. -Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg -HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av -basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i -flere år finansiert et prosjekt som heter -Found IT. Dette er et prosjekt der -vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det -er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så -man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge -seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på -lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv -del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. -Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, -eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er -det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.

+
Half way there with translated docbook version of Free Culture
+
17th August 2012
+

In my spare time, I currently work on a Norwegian +docbook version of the 2004 book +Free Culture by Lawrence Lessig, +to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law +I can give to my parents and others that are reluctant to read an +English book. It is a marvellous set of examples on how the ever +expanding copyright regulations hurt culture and society. When the +translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy +to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down +to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law. This +summer I +called +for volunteers to help me, and I have been able to secure the +valuable contribution from at least one other Norwegian.

+ +

Two days ago, we finally broke the 50% mark. Then more than 50% of +the number of strings to translate (normally paragraphs, but also +titles and index entries are also counted). All parts from the +beginning up to and including chapter four is translated. So is +chapters six, seven and the conclusion. I created a graph to show the +progress:

+ + + +

The number of strings to translate increase as I insert the index +entries into the docbook. They were missing with the docbook version +I initially started with. There are still quite a few index entries +missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done. I +currently focus on completing the index entries, to get a complete +english version of the docbook source.

+ +

There is still need for translators and people with docbook +knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle +with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft +translation and proof reading. And I would like the figures to be +redrawn as SVGs to make it easy to translate them. Any SVG master +around? I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to +me. If you want to help, please get in touch, and check out the +project files currently available from github.

+ +

If you are curious what the translated book currently look like, +the updated +PDF +and +EPUB +are published on github. The HTML version is published as well, but +github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I +saw no point in linking to that version.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: docbook, english, freeculture.
@@ -419,75 +181,17 @@ det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.

-
DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
-
29th June 2012
-

DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av -standardkatalogen, -og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se -høringssiden -for hele teksten.

- -

Her er forslaget i sin helhet:

- -

-

3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter

- -

I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om -Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for -redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt -anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for -hele offentlig sektor i -forskrift -om IT-standarder i forvaltningen. Anvendelsesområdet for kravet -har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides -videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet -til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som -vedlegg til e-post (§4 nr. 2).

- -

Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat -opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde -som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av -kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en -revisjonsvurdering -av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om -IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF -fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater -for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters -nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra -offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige -virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende -redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov -best.

- -

Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og -§ 4 nr. 2 første ledd

- -

Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater -offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi -mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter -som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette -medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av -programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter -tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder -utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er -foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd

-

- -

De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de -fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble -jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn -høringsuttalelser til høringen.

- -

Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese -svaret -fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru. Det er en -klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

- +
Gratulerer med 19-Ã¥rsdagen, Debian!
+
16th August 2012
+

I dag fyller +Debian-prosjektet 19 +år. Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne +si gratulerer med dagen, Debian!

- Tags: norsk, nuug, standard. + Tags: debian, norsk.
@@ -495,57 +199,67 @@ klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

-
Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA
-
29th June 2012
-

Da fikk jeg nettopp svar fra -Departementenes servicesenter -(DSS) på -mitt -spørsmål om avtale rundt bruk av H.264. De har ingen avtale med -MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret. - -

- -

Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000 -
From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no> -
To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...> -
CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no> -
Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

- -

DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som -representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er -levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i -vår avtale med Smartcom.

- -

Vennlig hilsen

- -

Mette Haga Nielsen -
Fung. seksjonssjef

- -

Departementenes servicesenter

- -

Informasjonsforvaltning - -

Mobil 93 09 83 51 -
E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no

-

- -

Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik -avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er -ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det -minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det -nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.

- -

Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet -til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til -videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og -privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har -de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.

+
Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
+
15th August 2012
+

I sommer hadde avisen Fremover +et flott oppslag om bruken av +Skolelinux på alle skolene +der. Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven +2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine +henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke +vært vellykket.

+ +

Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i +skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av +Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i +2004. Her er noen fine sitater:

+ +
+"- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp, + som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo + Fedreheim." +
+ +

Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser +at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de +siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:

+ +
+ +"Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger +de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre +levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på +1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik +i nord." + +
+ +

Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:

+ +
+"- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre + steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en + datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for + grønn IT, miljøvennlig IT." +
+ +

Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på +skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse +innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av +Skolelinux-tjenester, som Skolelinux +Drift AS (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig +via +wikien.

+ +

Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I +received from them with a copy of the article on the Internet. It is +now +available in the Skolelinux press archive.

- Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: debian edu, norsk.
@@ -553,213 +267,56 @@ de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.

-
MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
-
28th June 2012
-

Etter at NRK -nektet -å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av -MPEG/H.264-video etter at jeg ba -om innsyn i slike avtaler, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å -få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å -spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før -jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere -"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan -fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det -slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale -med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo -rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av -svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det -trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller -ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som -gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs -jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til -vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.

- -

Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke -utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra -MPEG-LA.

- -

-

Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
To: licensing-web (at) mpegla.com -
Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I -ask.

- -

Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL: -http://www.nrk.no/ >, the -Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they -need one, and am just curious if such agreeement exist.

- -

The postal address is

- -

- NRK -
Postbox 8500, Majorstuen -
0340 Oslo -
Norway -

- -

if it make it easier for you to locate such agreement.

- -

Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with -MPEG-LA, and the name of these entities?

- -

-- -
Happy hacking -
Petter Reinholdtsen -

- -

I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:

- -

-

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000 -
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> -
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Dear Mr. Reinholdtsen,

- -

Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We -appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.

- -

To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 -technology in your message below, as this technology is commonly used -in the transmission of video content. In that case, please allow me -to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio -License.

- -

Our AVC License provides coverage for end products and video -services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the -party offering such end products and video to End Users concludes the -AVC License and is responsible for paying the applicable royalties -associated with the end products/video they offer.

- -

While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a -Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License -offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for -remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free -Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to -conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable -royalties associated with the AVC Video it distributes.

- -

Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC -License for your review. You should receive the License document -within the next few days.

- -

Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that -can be found under the "Licensees" header within the respective -portion of our website. For example, you may find our list of -Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of -our website, -http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

- -

I hope the above information is helpful. If you have additional -questions or need further assistance with the AVC License, please feel -free to contact me directly. I look forward to hearing from you again -soon.

- -

Best regards,

- -

Ryan

- -

Ryan M. Rodriguez -
Licensing Associate -
MPEG LA -
5425 Wisconsin Avenue -
Suite 801 -
Chevy Chase, MD 20815 -
U.S.A. -
Phone: +1 (301) 986-6660 x211 -
Fax: +1 (301) 986-8575 -
Email: rrodriguez (at) mpegla.com

- -

- -

Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg -øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, -da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.

- -

- -

Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> -
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

[Ryan Rodriguez] -
> Dear Mr. Reinholdtsen,

- -

Thank you for your quick reply.

- -

> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC -
> License for your review. You should receive the License document -
> within the next few days.

- -

The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not -
give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope -
you did not try to send me a package using the address of NRK. If you -
would send me the Internet address of to the document, it would be more -
useful to me to be able to download it as an electronic document.

- -

> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can -
> be found under the "Licensees" header within the respective portion -
> of our website. For example, you may find our list of Licensees in -
> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, -
> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

- -

How can I recognize the Norwegian licensees?

- -

-- -
Happy hacking -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra -MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min -siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å -øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, -videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. -Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste -min epost tidsnok.

- -

- -

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000 -
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Thank you for your message.

- -

I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond -to all messages upon my return. If this is a matter that requires -immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) -mpegla.com)

- -

Best regards,

- -

Ryan

- -

Ryan M. Rodriguez -
Licensing Associate -
MPEG LA

- -

- -

Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, -som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller -kringkaste H.264-video i Norge.

+
Notes on language codes for Norwegian docbook processing...
+
10th August 2012
+

In docbook one can specify +the language used at the top, and the processing pipeline will use +this information to pick the correct translations for 'chapter', 'see +also', 'index' etc. And for most languages used with docbook, I guess +this work just fine. For example a German user can start the document +with <book lang="de">, and the document will show up with the +correct content with any of the docbook processors. This is not the +case for the language +I +am working with at the moment, Norwegian Bokmål.

+ +

For a while, I was confused about which language code to use, +because I was unable to find any language code that would work across +all tools. I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and +dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way. Some +of them do not handle it at all.

+ +

A bit of background information is probably needed to understand +this mess. Norwegian is not one, but two written variants. The +variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål. There are three +two letter language codes associated with these languages, Norwegian +is 'no', Norwegian Nynorsk is 'nn' and Norwegian Bokmål is 'nb'. +Historically the 'no' language code was used for Norwegian Bokmål, but +many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation +is to use the most specific language code instead, to avoid confusion. +In the transition period it is a good idea to make sure 'no' was an +alias for 'nb'.

+ +

Back to docbook processing tools in Debian. The dblatex tool only +understand 'nn'. There are translations for 'no', but not 'nb' (BTS +#684391), but due to a bug +(BTS #682936) the 'no' +language code is not recognised. The docbook-xsl tool chain only +recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'. The xmlto tool only recognise +'nn' and 'nb', but not 'no'. The end result that there is no language +code I can use to get the docbook file working with all of these tools +at the same time. :(

+ +

The correct solution is to use <book lang="nb">, but it will +take time before that will work with all the free software docbook +processors. :(

+ +

Oh, the joy of well integrated tools. :/

- Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: docbook, english, freeculture.
@@ -767,93 +324,73 @@ kringkaste H.264-video i Norge.

-
Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
-
27th June 2012
-

Den norske -offentlighetsloven -er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og -journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets -representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av -alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, -departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å -levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva -som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. -Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer -samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre -postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller -Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å -publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan -finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at -innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre -representanter. Men de må føre journal og utlevere den på -forespørsel.

- -

Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de -offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært -bedre. Det finnes en felles portal for -postjournaler til alle departementer, nasjonale direktorater, -fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, -fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig -styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons -nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine -søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har -kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til -HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av -dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig -vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er -nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider -hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i -stor grad ikke skjer.

- -

Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig -løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge -ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å -samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en -innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne -søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som -det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan -en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å -publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også -koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes -mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva -som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært -morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller -kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og -mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En -slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet -velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen -er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen -på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.

- -

Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av -postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i -postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners -kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, -klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å -kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp -mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg -innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.

- -

Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et -prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på -strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en -portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven -gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på -irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for -flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de -f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her -trengs det programører. :)

- -

PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få -innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på -offentlighet.no, et -samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, -Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

+
Best way to create a docbook book?
+
31st July 2012
+

I tried to send this text to the +docbook-apps +mailing list at lists.oasis-open.org, but it only accept messages +from subscribers and rejected my post, and I completely lack the +bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I +try to post my message here and hope my blog readers can help me +out.

+ +

I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep +learning curve at the moment.

+ +

To give you some background, I am working on a Norwegian +translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use +docbook to handle the process. The files to build the book are +available from +github. +The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables, +index entries etc, which has proven to be a challenge for the free +software docbook processors. My build platform is Debian GNU/Linux +Squeeze.

+ +

I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have +tried different tool chains to do the conversion from docbook to these +formats. I am currently focusing on the PDF version, and have a few +problems.

+ +
    + +
  • Using dblatex, the <part> handling is not the way I want to, + as </part> do not really end the <part>. (See + BTS report #683166), the + xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in + index references spanning several pages (See + BTS report #682901), and + I am unable to get the norwegian template texts (See + BTS report #682936).
    • + +
  • Using straight xmlto fail with some latex error (See + BTS report + #683163).
    • + +
  • Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not + show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap + footnote and text body, see + BTS report #683197), and + fail to create a correct index (some lack page ref, and the page + refs listed are not right).
    • + +
  • Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.
    • + +
  • Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and + index problems the xmlto + fop processing.
    • + +
+ +

So I wonder, what would be the best way to create the PDF version +of this book? Are some of the bugs found above solved in new or +experimental versions of some docbook tool chain?

+ +

What about HTML and EPUB versions?

- Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn, personvern. + Tags: docbook, english, freeculture.
@@ -861,82 +398,48 @@ Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

-
Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez
-
26th June 2012
-

I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up -another interview with the people behind -Debian Edu and Skolelinux. -This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great -helpers from Spain. His effort was the reason we added support for -several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian -Edu, and have all of these available in the recently published -Debian Edu -Squeeze version.

- -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education -ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of -ICT in schools

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux -project, had been working in parallel for some years, doing very -similar things, using very similar tools and with similar targets, so -I decided it was time to join forces as much as possible.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

A community of highly skilled experts working together, with a -really open schema of collaboration and work. I really love the -concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are -been used everyday inside Debian Edu.

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

Sometimes the differences in the implementations, laws or -economical and technical resources in the different countries don't -allow us to agree in the same solution for all of us, and several -approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a -lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the -technologies in school.

- -

Which free software do you use daily?

- -

Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time -between Iceweasel, Geany and -Terminator.

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

I think there is not a single strategy because there are very -different scenarios: schools with mixed proprietary and free -environments, schools using only workstations, other schools using -laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.

- -

Also the range of ages of the students is very broad and you can -not use the same solutions for primary schools and secondary or even -universities. So different strategies are needed.

- -

But, looking at these differences, and looking back to the things -we've done and implemented, and the places were we have spent most of -our forces, I think we should focus as much as possible in free -multi-platform environments, using only standards tools, and moving -more and more to Internet or network solutions that could be deployed -using wireless. I think we'll see more and more personal devices in -the schools, devices the students and teachers will take home with -them, so the solutions must be able to be taken at home and continue -working there.

+
OOXML og standardisering
+
25th July 2012
+

DIFI har +en +høring gående om ny versjon av statens standardkatalog, med frist +2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO +OOXML. I den anledning minnes jeg +notatet +FAD skrev da versjon 2 av standardkatalogen var under +utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av +frie og åpne standarder.

+ +

Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det +brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av +ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som +dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte +støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen +var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en +ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i +henhold til ISO-spesifikasjonen.

+ +

ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om +kommentaren er oppdatert) i følge +Inigo +Surguy feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør +det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for +ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter +selv, men ser at +Microsoft +har laget en validator som jeg ikke kan teste da den kun er +tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt +Office-O-Tron som +er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i +formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i +henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært +interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er +gyldige ISO OOXML-dokumenter.

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: norsk, nuug, standard.
@@ -944,139 +447,35 @@ working there.

-
NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
-
25th June 2012
-

Jeg fikk nettopp svar fra NRK på -min -forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av -MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro -hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:

- -

- -

Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte -avtaler

- -

Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn -gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle -bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller -H.264».

- -

I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde -en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt -sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en -bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er -tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» -står følgende:

- -

«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder -for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan -at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i -utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om -utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, -med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising -til dato, partar eller liknande.»

- -

Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt -følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):

- -

«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, -er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for -identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært -vanskelege å handsame for forvaltninga.»

- -

I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:

- -

«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i -rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt -art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan -gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor -arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle -dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å -nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så -mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame -det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv -om det nok skal mykje til).»

- -

NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor -bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på -vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne -avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som -gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik -gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med -spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende -ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere -om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.

- -

På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at -innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet -vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i -henhold til offentleglova § 28 annet ledd.

- -

Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og -kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer -frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, -jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og -kirkedepartementet, og sendes til NRK.

- -

NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, -slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere -hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler -for inneværende og forrige måned ligger ute på -NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut -på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.

- -

Med hilsen -
Dokumentarkivet i NRK -
v/ Elin Brandsrud -
Tel. direkte: 23 04 29 29 -
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo -
innsyn (at) nrk.no

- -

- -

Svaret kom -i -PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg -best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker -på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen -reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at -NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det -burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med -MPEG-LA eller ikke...

- -

Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" -sendte meg til postjournalen for -2012-06-19 -og -2012-06-20 -hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK -er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic -Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om -"a graphics -system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell -Sourcing Service, også omtalt på -Public -Tenders og -Doffin. -Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min -forespørsel.

- -

Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra -miljøet rundt -Open -Broadcast Encoder, at listen over de som har lisensavtale med -MPEG-LA er -tilgjengelig -på web. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett -etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men -flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr -at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

+
Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do
+
21st July 2012
+

I reported earlier that I am working on +a +norwegian version of the book +Free Culture by Lawrence Lessig. +Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders +Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a +PDF and EPUB version of this book are available from +github.

+ +

I am happy to report that the draft for the first two chapters +(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also +completely translated. This completes 26 percent of the number of +strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74 +percent left to translate. A graph of the progress is present at the +bottom of the github project page. There is still room for more +contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if +you got time and are willing to help make this book make it to +print. :)

+ +

The book translation framework could also be a good basis for other +translations, if you want the book to be available in your +language.

- Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: docbook, english, freeculture, nuug, opphavsrett.
@@ -1106,7 +505,11 @@ at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

  • June (20)
    • -
  • July (3)
    • +
  • July (17)
    • + +
  • August (6)
    • + +
  • September (1)
    • @@ -1225,23 +628,27 @@ at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

  • bsa (2)
    • -
  • debian (55)
    • +
  • debian (57)
    • -
  • debian edu (106)
    • +
  • debian edu (111)
  • digistan (9)
    • +
  • docbook (6)
    • +
  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • english (137)
    • +
  • english (148)
    • -
  • fiksgatami (16)
    • +
  • fiksgatami (17)
  • fildeling (12)
    • -
  • frikanalen (5)
    • +
  • freeculture (7)
    • + +
  • frikanalen (6)
    • -
  • intervju (29)
    • +
  • intervju (30)
  • kart (16)
    • @@ -1251,17 +658,17 @@ at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (21)
    • +
  • multimedia (23)
    • -
  • norsk (183)
    • +
  • norsk (193)
    • -
  • nuug (134)
    • +
  • nuug (142)
    • -
  • offentlig innsyn (3)
    • +
  • offentlig innsyn (4)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (30)
    • +
  • opphavsrett (35)
  • personvern (48)
    • @@ -1285,7 +692,7 @@ at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

  • skepsis (1)
    • -
  • standard (34)
    • +
  • standard (37)
  • stavekontroll (1)
    • @@ -1295,11 +702,11 @@ at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

  • valg (6)
    • -
  • video (30)
    • +
  • video (32)
  • vitenskap (1)
    • -
  • web (24)
    • +
  • web (25)