<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
<atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
+ <item>
+ <title>A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 3 Apr 2011 22:50:00 +0200</pubDate>
+ <description>
+<p>Here is a small update for my English readers. Most of my blog
+posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short
+update in English.</p>
+
+<p>The kids still keep me too busy to get much free software work
+done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port
+of the British service
+<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> up and running,
+and it has been running for a month now. The entire project has been
+organised by me and two others. Around Christmas we gathered sponsors
+to fund the development work. In January I drafted a contract with
+<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> on what to develop,
+and in February the development took place. Most of it involved
+converting the source to use GPS coordinates instead of British
+easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get
+running in any country by now. The Norwegian
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is using
+<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> as the map
+source and the source for administrative borders in Norway, and
+support for this had to be added/fixed.</p>
+
+<p>The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend
+polishing the system before we announced it March 7th. The system is
+running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000
+problem reports in a few weeks. Soon we hope to announce the Android
+and iPhone versions making it even easier to report problems with the
+public infrastructure.</p>
+
+<p>Perhaps something to consider for those of you in countries without
+such service?</p>
+</description>
+ </item>
+
<item>
<title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
<link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html</link>
situasjon.</li>
<li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
- å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av hos digi.no som
+ å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
demokratiet.</li>
</description>
</item>
- <item>
- <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
- <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</link>
- <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</guid>
- <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
- <description>
-<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
-flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
-kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
-på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
-og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
-forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
-erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
-Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
-Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
-Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
-SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
-har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
-ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
-var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
-(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
-prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
-det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
-på.</p>
-
-<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
-deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
-hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
-inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
-operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
-dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
-rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
-dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
-forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
-samhandling på tvers av grenser.</p>
-
-<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
-på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
-kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
-community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
-community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
-påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
-programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
-som burde fokuseres mer på.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>De største ulempene er:</p>
-
-<ul>
-<li>Mangel på kompetanse</li>
-<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
- avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
- terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
-</ul>
-
-<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
-problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
-IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
-hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
-løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
-måte.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
-dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
-som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
-dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
-programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
-løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
-opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
-</description>
- </item>
-
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff