X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/1b1c8f731ceb37126fb7f2ff8209d4ffb4fc290d..baa51f8f595b0ac80faf59cf7217cc3da6fcdd03:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 65e8d44455..65c77e0208 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,45 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + A Norwegian FixMyStreet have kept me busy the last few weeks + http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Norwegian_FixMyStreet_have_kept_me_busy_the_last_few_weeks.html + Sun, 3 Apr 2011 22:50:00 +0200 + +<p>Here is a small update for my English readers. Most of my blog +posts have been in Norwegian the last few weeks, so here is a short +update in English.</p> + +<p>The kids still keep me too busy to get much free software work +done, but I did manage to organise a project to get a Norwegian port +of the British service +<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> up and running, +and it has been running for a month now. The entire project has been +organised by me and two others. Around Christmas we gathered sponsors +to fund the development work. In January I drafted a contract with +<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> on what to develop, +and in February the development took place. Most of it involved +converting the source to use GPS coordinates instead of British +easting/northing, and the resulting code should be a lot easier to get +running in any country by now. The Norwegian +<a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> is using +<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> as the map +source and the source for administrative borders in Norway, and +support for this had to be added/fixed.</p> + +<p>The Norwegian version went live March 3th, and we spent the weekend +polishing the system before we announced it March 7th. The system is +running on a KVM instance of Debian/Squeeze, and has seen almost 3000 +problem reports in a few weeks. Soon we hope to announce the Android +and iPhone versions making it even easier to report problems with the +public infrastructure.</p> + +<p>Perhaps something to consider for those of you in countries without +such service?</p> + + + Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html @@ -56,7 +95,7 @@ om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p> situasjon.</li> <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet - å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av hos digi.no som + å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på demokratiet.</li> @@ -629,98 +668,5 @@ fortsettelsen.</p> - - Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html - Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100 - -<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av -flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som -kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente -på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software -og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min -forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års -erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og -Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. -Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu -Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av -SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg -har brukt GNU/Linux siden 1997.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å -ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg -var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus -(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og -prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget -det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare -på.</p> - -<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap -deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til -hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer -inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden -operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å -dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden -rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, -dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den -forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra -samhandling på tvers av grenser.</p> - -<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker -på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg -kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en -community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert -community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å -påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i -programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe -som burde fokuseres mer på.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>De største ulempene er:</p> - -<ul> -<li>Mangel på kompetanse</li> -<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT - avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for - terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li> -</ul> - -<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av -problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må -IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det -hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og -løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig -måte.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I -dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene -som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er -dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av -programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan -løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er -opplysning, kunnskap og kompetanse.</p> - - -