</description>
</item>
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html</guid>
+ <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
+flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
+kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
+på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
+og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
+forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
+erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
+Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
+Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
+Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
+SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
+har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
+ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
+var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
+(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
+prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
+det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
+på.</p>
+
+<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
+deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
+hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
+inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
+operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
+dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
+rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
+dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
+forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
+samhandling på tvers av grenser.</p>
+
+<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
+på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
+kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
+community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
+community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
+påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
+programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
+som burde fokuseres mer på.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>De største ulempene er:</p>
+
+<ul>
+<li>Mangel på kompetanse</li>
+<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
+ avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
+ terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
+</ul>
+
+<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
+problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
+IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
+hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
+løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
+måte.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
+dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
+som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
+dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
+programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
+løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
+opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
+ <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
+uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
+kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
+vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
+går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
+flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
+tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
+pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
+hvor kommunegrensa går.</p>
+
+<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
+<a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
+dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
+lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
+Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
+stemmer.</p
+
+<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
+grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
+at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
+kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
+bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
+informasjon til riktig kommune.<p>
+
+<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
+og
+<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
+går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
+Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
+Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
+for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
+fortsettelsen.</p>
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
+<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
+finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
+med at ideen om
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
+ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
+er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
+brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
+organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
+kategoriarbeidet.</p>
+
+<p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
+på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
+IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
+kategoriene til epostlisten for prosjektet,
+<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
+(at) nuug.no</a>.</p>
+
+<p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
+ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
+dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
+Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
+noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
+
+<p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
+med:</p>
+
+<ul>
+
+ <li>Hull i veien</li>
+ <li>Gater/Veier</li>
+ <li>Fortau/gangstier</li>
+ <li>Veinavn-skilt</li>
+ <li>Sykkelvei</li>
+ <li>Glatt vei</li>
+ <li>Snøbrøyting</li>
+ <li>Gatelys</li>
+ <li>Dumpet skrot</li>
+ <li>Forsøpling</li>
+ <li>Parkering</li>
+ <li>Grafitti/tagging</li>
+ <li>Hundedritt</li>
+ <li>Gaterydding</li>
+ <li>Trafikkskilter</li>
+ <li>Forlatte kjøretøy</li>
+ <li>Trær</li>
+ <li>Trafikklys</li>
+ <li>Park/landskap</li>
+ <li>Ulovlige oppslag</li>
+ <li>Buss- og togstopp</li>
+ <li>Offentlige toalett</li>
+ <li>Vannforsyning</li>
+ <li>Tett avløpsrist</li>
+ <li>Oljesøl</li>
+ <li>Annet</li>
+
+</ul>
+
+<p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
+kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen
+av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
+Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
+med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
+
+</description>
+ </item>
+
+ <item>
+ <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
+ <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
+ <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
+ <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
+ <description>
+<p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
+i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
+intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
+skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
+utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
+lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
+
+<p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
+5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
+slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
+gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
+
+<p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
+i IKT arbeidet ved skolen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
+det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
+alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
+Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
+etc.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
+produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
+skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
+for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
+læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
+Skolelinux.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
+drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
+ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
+Linux.</p>
+
+<p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
+programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
+plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
+departement en jobb å gjøre.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
+VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
+Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
+og Joomla som hjemmeside.<p>
+
+<p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
+installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
+også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
+er en god strategi å bruke.</p>
+</description>
+ </item>
+
</channel>
</rss>
projects / homepage.git / blobdiff