X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/008b03753145fd6eb087fa5069e626784f574cc4..af87e7f8f1d508ba81f4349176b51a413a507f37:/blog/archive/2011/02/02.rss diff --git a/blog/archive/2011/02/02.rss b/blog/archive/2011/02/02.rss index d7be918d39..a4f1670c50 100644 --- a/blog/archive/2011/02/02.rss +++ b/blog/archive/2011/02/02.rss @@ -152,5 +152,287 @@ epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p> + + Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html + Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100 + +<p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av +flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som +kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente +på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software +og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min +forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års +erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og +Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. +Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu +Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av +SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg +har brukt GNU/Linux siden 1997.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å +ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg +var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus +(Skolelinux 1.0) på release dagen.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og +prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget +det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare +på.</p> + +<p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap +deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til +hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer +inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden +operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å +dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden +rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, +dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den +forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra +samhandling på tvers av grenser.</p> + +<p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker +på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg +kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en +community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert +community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å +påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i +programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe +som burde fokuseres mer på.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>De største ulempene er:</p> + +<ul> +<li>Mangel på kompetanse</li> +<li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT + avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for + terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li> +</ul> + +<p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av +problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må +IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det +hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og +løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig +måte.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I +dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene +som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er +dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av +programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan +løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er +opplysning, kunnskap og kompetanse.</p> + + + + + Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html + Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100 + +<p>Arbeidet med å få på plass NUUGs +<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre +uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste +kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte +vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte +går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke +flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i +tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt +pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format +hvor kommunegrensa går.</p> + +<p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er +<a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i +dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og +lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. +Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe +stemmer.</p + +<p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer +grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller +at det offentlige snur og publiserer i hvert fall +kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten +bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende +informasjon til riktig kommune.<p> + +<p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, +og +<a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i +går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG +Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo +Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak +for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til +fortsettelsen.</p> + + + + + Kategorisering av problemer på FiksGatami + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html + Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100 + +<p>Det nærmer seg lansering av NUUGs +<a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste +finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert +med at ideen om +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å +ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a> +er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et +brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er +organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med +kategoriarbeidet.</p> + +<p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert +på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på +IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på +kategoriene til epostlisten for prosjektet, +<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami +(at) nuug.no</a>.</p> + +<p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske +ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, +dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. +Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til +noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p> + +<p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon +med:</p> + +<ul> + + <li>Hull i veien</li> + <li>Gater/Veier</li> + <li>Fortau/gangstier</li> + <li>Veinavn-skilt</li> + <li>Sykkelvei</li> + <li>Glatt vei</li> + <li>Snøbrøyting</li> + <li>Gatelys</li> + <li>Dumpet skrot</li> + <li>Forsøpling</li> + <li>Parkering</li> + <li>Grafitti/tagging</li> + <li>Hundedritt</li> + <li>Gaterydding</li> + <li>Trafikkskilter</li> + <li>Forlatte kjøretøy</li> + <li>Trær</li> + <li>Trafikklys</li> + <li>Park/landskap</li> + <li>Ulovlige oppslag</li> + <li>Buss- og togstopp</li> + <li>Offentlige toalett</li> + <li>Vannforsyning</li> + <li>Tett avløpsrist</li> + <li>Oljesøl</li> + <li>Annet</li> + +</ul> + +<p>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen +kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen +av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? +Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord +med i laget når det gjelder kategorisering.</p> + + + + + + Skolelinux-intervju: Astri Sletteng + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html + Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100 + +<p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og +i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste +intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik +skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell +utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for +lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p> + +<p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den +5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte +slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet +gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p> + +<p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver +i IKT arbeidet ved skolen.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble +det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved +alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med +Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle +etc.</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og +produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at +skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig +for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge +læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom +Skolelinux.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan +drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en +ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på +Linux.</p> + +<p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle +programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er +plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også +departement en jobb å gjøre.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), +VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, +Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) +og Joomla som hjemmeside.<p> + +<p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard +installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns +også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk +er en god strategi å bruke.</p> + + +