reports/oppslagstavler.regl.html

   1 <HTML>
   2 <HEAD>
   3 <TITLE>Nytt media med nye muligheter:
   4 Elektroniske Oppslagstavler</TITLE>
   5 <LINK REV="made" HREF="mailto:petterr@stud.cs.uit.no">
   6 </HEAD>
   7 <BODY>
   8 <CENTER>
   9 <H1>Nytt media med nye muligheter:
  10 Elektroniske Oppslagstavler</H1>
  11
  12 <H2>Lover, regler og praksis</H2>
  13
  14  <P>av
  15
  16                            <ADDRESS>Stein A. J. Møllerhaug
  17                      Seniorkonsulent Skrivervik Data AS</ADDRESS>
  18                                      og
  19                              <ADDRESS>Tormod S. Johansen
  20                        Institutt for Rettsinformatikk</ADDRESS>
  21
  22 </CENTER>
  23
  24 <DL>
  25 <DT>Den norske Dataforening
  26 <DD>Prosjekt "BBS-miljøet og loven"
  27
  28 <DT>Prosjektdeltakere:
  29 <DD>Stein A. J. Møllerhaug (DnD)
  30 <BR>    Harald Rydland (DnD)
  31 <BR>    Tormod S. Johansen (Institutt for rettsinformatikk)
  32
  33 <DT>Observatører:
  34 <DD>(Navneliste)
  35 </DL>
  36 <HR>
  37
  38 <H2>INNHOLDSFORTEGNELSE</H2>
  39
  40 <UL>
  41 <LI>INNLEDNING
  42 <LI>VISJON OG SITUASJON
  43    <UL>
  44    <LI>Fenomenet "Elektronisk Oppslagstavle" (EOT)
  45    </UL>
  46 <LI>AKTØRER
  47    <UL>
  48    <LI>Innhold i medlemsregister
  49    <LI>Besøks-kontoer
  50    <LI>Beskyttelse av informasjon
  51    </UL>
  52 <LI>TJENESTER
  53    <UL>
  54    <LI>Elektronisk post
  55    <LI>Muligheter for sensur
  56    <LI>Beskyttelse av konfidensiell informasjon
  57    <LI>Elektronisk samtale
  58    <LI>Rett til innsyn
  59    <LI>Opptak av samtaler
  60    <LI>Filer
  61    <LI>Praktiske kontrollmuligheter
  62    <LI>Diskusjoner
  63    <LI>Forfatters ansvar
  64    <LI>SysOp's ansvar
  65    <LI>Fremmede tjenester
  66    <LI>Rett til innsyn
  67    <LI>Beskyttelse av konfidensiell informasjon
  68    <LI>Spill
  69    <LI>Annonsering
  70    <LI>Regelverk
  71    <LI>Registrering
  72    <LI>Konsesjon
  73    <LI>Moral og etikk
  74    <LI>Kontrollmuligheter
  75    <LI>Yttringsfriheten
  76    <LI>Behov for lovendringer
  77    </UL>
  78 <LI>BEHOV FOR KLARGJØRING
  79    <UL>
  80    <LI>Systemoperatørs ansvar
  81    <LI>Brukeres ansvar
  82    <LI>Relevante lovparagrafer
  83    <LI>Politiets rolle
  84    </UL>
  85 </UL>
  86
  87 <HR>
  88
  89 <H2>INNLEDNING</H2>
  90
  91 På utstillingen "Kontor og Data 94", ble videoen "Cyberspace by Night"
  92 presentert, og fikk stor mediaoppmerksomhet. Videoen var tatt opp på
  93 norske elektroniske oppslagstavler, og fokuserte på de ulovligheter
  94 som fantes. Et tilsvarende program to dager senere om "Cyberspace by
  95 day" fikk dessverre ikke like stor media-oppmerksomhet. Gjennom
  96 publikums, politikere og pressens reaksjoner ble det klart at de
  97 useriøse oppslagstavlene lett kunne provosere fram en svært restriktiv
  98 lov-regulering av det nye mediet.
  99
 100 <P>Den Norske Dataforening vedtok derfor å nedsette en arbeidsgruppe med
 101 følgende mandat:
 102 <UL>
 103 <LI>Kartlegge omfanget av ulovlig virksomhet
 104    <LI>Kartlegge typen av ulovlig virksomhet
 105    <LI>Kartlegge eksisterende regelverk (lov-bestemmelser)
 106    <LI>Påpeke områder hvor eksisterende lov-verk er utilstrekkelig
 107    <LI>Foreslå tiltak som bevarer mediet som et svært fritt og spontant
 108      medium.
 109    <LI>Foreslå tiltak som øker myndighetenes muligheter til å oppdage og
 110      reagere mot useriøse aktører.
 111 </UL>
 112
 113 Arbeidet har tatt vesentlig mer tid enn forutsatt. Tilbakemeldingene
 114 fra miljøet har vært både omfattende og følelsesladde.
 115 Tilbakemeldingene kan deles i tre kategorier:
 116 <OL>
 117 <LI>Positive innspill
 118 <LI>Saklige motforestillinger
 119 <LI>Sjikane og trussler
 120 </OL>
 121
 122 Det er meget viktig ikke å blande argumentasjonen for og imot
 123 enkeltregler sammen med en generell debatt om nivå og grad av
 124 yttringsfrihet. En slik debatt kan forsåvidt være interessant, men
 125 ligger langt utenfor gruppens mandat.
 126
 127 <P>Uansett innhold, så vil denne rapporten møte motstand. Erfaring fra
 128 gruppens arbeide tilsier at den mest høylytte og minst konstruktive
 129 motstanden trolig vil komme fra krefter som på prinsippielt grunnlag
 130 motsetter seg enhver begrensning av yttringsfriheten, og som gjennom
 131 de nye media ønsker å strekke eller fjerne etablerte grenser for
 132 yttringsfrihet. Vi håper fremleggelse av denne rapporten vil være
 133 starten på en konstruktiv offentlig debatt.
 134
 135 <P>Selv om vi fremlegger forslag til endringer i dagens rettspraksis, så
 136 påberoper vi oss ikke å ha alle svar, og vil være ydmyke overfor
 137 saklige tilbakemeldinger. DnD's prosjekt "BBS-miljøet og loven"
 138 anses med dette for avsluttet.
 139
 140
 141 <H2>VISJON OG SITUASJON</H2>
 142
 143 Dagens personlige datamaskiner kan med litt ekstrautstyr utføre mange
 144 av fjernsynsapparates funksjoner. Samtidig bygges det mer elektronikk
 145 inn i fjernsyns-apparatene. Det jobbes med systemer hvor man kan
 146 bestille videofilmer over kabelnett, telefon eller satelitt. Det lages
 147 også data-baserte spillefilmer hvor seeren ved sine valg kan påvirke
 148 handlingens gang.Media-brukerne kan fra sine egne hjem delta i
 149 underholdningen, ikke bare bli underholdt.
 150
 151 <P>I dag formidler underholdnings-leverandørene syns- og hørselsinntrykk.
 152 Innen en nær fremtid vil også andre sanseinntrykk kunne formidles via
 153 TV eller data .
 154
 155 <P>TV og datanett gir noe ulike teknologiske muligheter. Det er derfor
 156 uklart hvilken nettverkstype som vil bli dominerende i fremtiden.
 157 Trolig vil begge dagens nettverkstyper sameksistere i det minste de
 158 neste 15-20 årene. En eventuell sammenslåing vil skje ut fra
 159 rasjonalitets-kriteria eller fordi utviklingen innen en av
 160 teknologi-grenene blir overlegen den andre. En slik forening vil ikke
 161 innebære bortfall av tjenestetyper. Datanettene (i en eller annen
 162 fysisk form) vil derfor uansett få en sentral rolle i den fremtidige
 163 media-utviklingen.
 164
 165 <P>Et datanett består av et antall datamaskiner som tilbyr brukerne ulike
 166 former for tjenester. Selve nettet ligger mellom maskinene. Utvalget
 167 av tjenester og innholdet av tjenestene bestemmes av teknologiske
 168 begrensninger og datamaskineiernes ønsker og investeringsmuligheter.
 169
 170 <P>Oppslagstavlene utgjør en vesentlig del av de eksisterende
 171 datanettene. Mange EOTer henger dessuten sammen i egne små
 172 under-nettverk, og en del er også tilknyttet Internet eller andre
 173 store internasjonale nettverk. I motsetning til tidligere nye
 174 media-etableringer, har opprettelse og utbygging skjedd utelukkende på
 175 teknologenes, eierenes og til en viss grad på brukernes premisser.
 176 Ettersom etableringskostnadene er lave, har mediet tiltrukket svært
 177 mange og svært unge aktører. Dette har gitt det nye mediet en helt ny
 178 og spennende utvikling, med gode og mindre gode sider. Mens mange av
 179 aktørene i markedet nedlegger et enormt arbeide i å levere
 180 kvalitets-tjenester, er det noen få som forsøker å strekke mediet til
 181 å bli et lovløst medium hvor norsk og internasjonal lov ikke skal
 182 gjelde. Det finnes ingen pålitelig statestikk over brukere av
 183 oppslagstavler. Antall brukere må derfor baseres på velbegrunnede
 184 gjettinger.
 185
 186 <P>Benytter man den videste definisjonen for bruker (alle som har vært
 187 oppkoblet mot en oppslagstavle), så ligger antallet trolig på nærmere
 188 en halv million nordmenn. Med en smalere definisjon, (alle som minst
 189 1-2 ganger i måneden er innom en oppslagstavle) anslår man antallet
 190 til å ligge på mellom 15.000 og 20.000. Med den smaleste definisjonen
 191 (alle som er daglige brukere av oppslagstavler) ligger antall brukere
 192 trolig på mellom 2.500 og 3.000.
 193
 194 <P>Oppslagstavlene er grenseløse. Det eneste som skiller en norsk og en
 195 amerikansk oppslagstavle, er telefon-nummeret, kostnaden med å koble
 196 seg opp og språket som benyttes. Engelsk er universalspråket, selv om
 197 de fleste norske oppslagstavler benytter norsk som hovedmål. Dette er
 198 imidlertid ikke noe bra sted å lære seg skriftlig engelsk, da det
 199 eksisterer en spesiell sjargong, spesielle fag-ord og uttrykk og det
 200 finnes mange aktører med dårlig språkbeherskelse. Det legges dessuten
 201 liten eller ingen vekt på rettskriving og gramatikk. Engelsken som
 202 benyttes har ofte sterke likhetstrekk med kvasi-språket i den populære
 203 TV-2 serien "The Julekalender".
 204
 205 <P>Noen få oppslagstavler drives på profittbasis, men de fleste drives ut
 206 fra idealistiske eller halv-idealistiske prinsipper. Ungdom ned til 12
 207 år eller yngre fremstår ofte som de factojuridisk ansvarlige personer
 208 for driften. Både modenhet og kunnskaper varierer derfor meget sterkt
 209 mellom de forskjellige aktørene. Barnevernskontorer og barneombudet
 210 har uttrykt bekymring over dette.
 211
 212 <P>Det bør imidlertid påpekes at de verste overtrampene som regel begås
 213 av myndige personer. I de tilfellene hvor ulovlig materiale oppdages
 214 hos mindreårige, pleier det å være nok å informere foreldrene om
 215 problemet.
 216
 217 <P>Den nye elektroniske virkligheten gir voksne og unge mulighet til å
 218 søke informasjon blant et utall bedrifter og institusjoner over hele
 219 verden, informasjon som ofte kan fremskaffes i løpet av sekunder. De
 220 får muligheter til å bygge kontaktnett over hele verden, kontaktnett
 221 de kan vedlikeholde og bygge ut hele livet. Datanettene kan også bidra
 222 til forståelse på tvers av etniske og geografiske barriærer.
 223 Hovedproblemet med det nye mediet ligger først og fremst i
 224 enkeltaktørers manglende respekt for og kunnskap om gjeldende lover og
 225 regler. Den manglende respekten skyldes blant annet en oppfatning om
 226 at det nye mediet skal være hevet over nasjonale lover og regler.
 227
 228 <P>De elektroniske oppslagstavlene er i dag et media i helt fri
 229 utvikling. Kreativiteten og spontaniteten er meget høy. Mye er bra,
 230 men en del er temmelig dårlig. Det bør presenteres voksne
 231 motforestillinger til en del av aktiviteten. Dette må gjøres slik at
 232 det ikke dreper spontaniteten, kreativiteten og mangfoldet.
 233
 234 <P>Mediet bør kunne brukes aktivt til kontakt med visse grupper barn og unge.
 235 Myndighetene har også store muligheter til å benytte teknologien som en
 236 informasjons-kanal mot publikum. Mediet innbyr til to-veis kommunikasjon
 237 (interaksjon), og kan således benyttes som en effektiv tilbake-meldingskanal
 238 fra publikum. Dette krever imidlertid at man er bevisst på hvordan mediet
 239 benyttes, og at tilbakemeldinger systematisk samles inn og bearbeides.
 240
 241
 242 <H3>Fenomenet "Elektronisk Oppslagstavle" (EOT)</H3>
 243
 244 En elektronisk oppslagstavle er en datamaskin som satt opp til å
 245 levere visse tjenester (produkter) til andre databrukere. Ulike
 246 oppslagstavler kan ha ulike produkter, både med tanke på hva som
 247 tilbys, og produktenes innhold.
 248
 249 <P>For å koble seg opp mot en oppslagstavle trenger man en PC, et modem
 250 og en telefonlinje. Man trenger dessuten et kommunikasjons-program til
 251 PCen og kjennskap til de ulike oppslagstavlers telefon-nummer.
 252
 253 <P>For å opprette en oppslagstavle trenger man stort sett det samme
 254 utstyret som for å være bruker, men man må i tillegg ha selve
 255 oppslagstavle-programmet. Dette leveres fra en rekke ulike
 256 leverandører. Skal man drive en litt større oppslagstavle, så må man
 257 ha flere telefon-linjer og modemer.
 258
 259 <P>Det finnes i dag anslagsvis 2.500 elektroniske oppslagstavler i Norge.
 260 Tallet er basert på gjetting, men er heller i underkant enn i
 261 overkant. Situasjonen forandrer seg nærmest fra dag til dag ved at nye
 262 oppslagstavler dukker opp og gamle forsvinner. Størrelsesmessig har de
 263 norske oppslagstavlene fra en enkelt til flere titalls telefon-linjer
 264 . Antall brukere varierer med antall tilgjengelige linjer,
 265 oppslagstavlens tjeneste-spekter oginnhold.
 266
 267 <P>Blant de 2.500 antatte oppslagstavlene, finnes det mellom 40 og 80 som
 268 drives bevisst i strid med gjeldende norsk lov. Deres virksomhet
 269 konsentrerer seg om:
 270
 271 <UL>
 272    <LI>distribusjon av datavirus
 273    <LI>distribusjon av piratkopiert programvare
 274    <LI>formidling av sterke volds-beskrivelser
 275    <LI>dyre-sex
 276    <LI>barne-sex
 277    <LI>formidling av annet utuktig materiale
 278    <LI>oppfordring til kriminelle handlinger
 279    <LI>ulovlig inntrenging på data-anlegg
 280    <LI>telefonsvindel
 281    <LI>kredittkort svindel
 282    <LI>planlegging av annen kriminell aktivitet
 283    <LI>distribusjon av rasistisk materiale
 284    <LI>trakassering og personforfølgelse
 285    <LI>fornærmende endring av billedmateriale
 286 </UL>
 287
 288 Det er viktig å presisere at disse kriminelle oppslagstavlene utgjør
 289 et lite mindretall av norske oppslagstavler.
 290
 291 <P>De fleste ulovlige oppslagstavler er spesialiserte. Dette innebærer at
 292 man sjelden finner ulovlig pornografi og piratkopierte programmer på
 293 en og samme oppslagstavle. Utfordringen ligger i å begrense den
 294 kriminelle bruken av oppslagstavler, uten å kvele de seriøse. Videre
 295 må man på en praktisk gjennomførbar måte kunne stille kriminelle
 296 operatører til ansvar for sine handlinger.
 297
 298
 299 <H2>AKTØRER</H2>
 300
 301 Alle oppslagstavler har en systemoperatør (SYSOP). Det er vedkommende
 302 som fysisk setter opp oppslagstavlen, avgjør hvilket materiale og
 303 hvilke tjenester som tilbys, som avgjør hvem som skal bruke systemet
 304 og under hvilke vilkår. Systemoperatøren har derfor en reell
 305 innflytelse på innholdet i oppslagstavlen, da vedkommende kan slette
 306 meldinger, gi direktiver, og til en viss grad stenge uønskede brukere
 307 ute fra systemet. I tillegg kan det finnes en eller flere assistenter
 308 (CO-SYSOP). Disse kan ha varierende grad av ansvar for driften. Det er
 309 opp til SYSOP å bestemme om og eventuelt hvor mye av det daglige
 310 arbeidet som delegeres til en CO-SYSOP. De minste oppslagstavlene har
 311 ikke andre brukere enn SYSOP og en eller to CO-SYSOPer. Disse
 312 mini-oppslagstavlene fungerer som regel som en postkasse for en meget
 313 liten vennekrets. Det er vanskelig å danne seg oversikt over hva som
 314 måtte finnes på slike mikroEOTer, da de ansvarlige ikke slipper
 315 ukjente inn. På den annen side, så bidrar neppe slike lukkede systemer
 316 vesentlig til spredning av materiale i strid med norsk straffelov. Det
 317 er trolig hverken påkrevet eller ønskelig å regulere virksomheten på
 318 slike små oppslagstavler, men det kan være vanskelig å sette kriteria
 319 for når registreringsplikt eventuelt skal utløses. Ser man bort fra
 320 disse minste oppslagstavlene, så vil en EOT ha fra et titalls til
 321 mange tusen brukere. En bruker er en person som av systemoperatøren
 322 har fått adgang til å benytte oppslagstavlens tjenester.
 323
 324 <P>Her ligger et av systemoperatørens problemer. Vedkommende har bare
 325 begrensede muligheter til å få bekreftet brukernes egentlige
 326 identitet. Det er ikke uvanlig at enkelte brukere opptrer under falsk
 327 identitet eller opererer under flere ulike identiteter på en og samme
 328 EOT. Dette innebærer også at systemoperatører vanskelig kan
 329 gjennomføre noen alderskontroll. Det finnes teknologiske muligheter
 330 (basert på en teknologi med digitale signaturer) som vil kunne tillate
 331 sikker verifikasjon av for eksempel brukers alder. Innføring av et
 332 slikt system vil imidlertid kreve opprettelse av et nasjonalt register
 333 for digitale signaturer. Et slikt register kan ha mange anvendelser,
 334 spesiellt i forbindelse med elektronisk datautveksling, men forslag om
 335 innføring av en slik funksjon ligger langt utenfor rammen av dette
 336 prosjektet.
 337
 338 <P>Noen oppslagstavler tillater gratis bruk, noen krever betaling for
 339 visse tjenester, og noen krever betaling for alle tjenestene.
 340 Gratis-tavlene blir gjerne drevet av idealistiske amatører, eller av
 341 bedrifter som benytter dem til kundekontakt.
 342
 343 <P>Tavlene som krever betaling for alle tjenester er gjerne drevet av
 344 virksomheter eller organisasjoner som har som målsetning å drive og å
 345 tjene penger på oppslagstavle-virksomhet (eksempelvis Teletorget).
 346
 347 <P>Noen oppslagstavler krever dokumentasjon av brukernes virklige
 348 identitet, mens andre tillater annonym bruk. Graden av dokumentasjon
 349 som kreves er sterkt varierende. I noen tilfelle kreves det
 350 dokumentasjon i form av fotokopi av for eksempel fører- eller
 351 bank-kort. Dersom en systemoperatør skal ha anledning til å kreve slik
 352 dokumentasjon, så må det inntas i bruksvilkårene for oppslagstavlen,
 353 slik at brukeren kan velge mellom å legitimere seg eller ikke å bruke
 354 oppslagstavlen. Det må klarlegges hvorvidt bruk av forfalsket
 355 legitimasjon eller andres legitimasjon i dette tilfellet er
 356 straffbart.
 357
 358
 359 <H3>Innhold i medlemsregister</H3>
 360
 361 Medlemsregisteret på oppslagstavler som tillater anonym adgang,
 362 inneholder normalt bare en bruker-identitet (oppdiktet navn),
 363 vedkommendes passord, tidspunkter for oppkobling, og hvem som har
 364 anbefalt vedkommende. På oppslagstavler som opererer med virkelig
 365 identitet, finnes normalt navn, adresse, telefon-nummer, fødselsdato
 366 og passord. Noen oppslagstavler spør etter så detaljert informasjon
 367 som mors pikenavn.
 368
 369 <P>Data-kvaliteten er helt avhengig av hva brukerne selv legger inn, selv
 370 om en del systemoperatører vil forsøke å validere informasjonen via
 371 telefonkatalogen, nummeropplysningen, ved å ringe det oppgitte
 372 telefon-nummeret eller ved å konferere med andre system-operatører.
 373
 374 <P>Det bør avklares hvilken informasjon en systemoperatør har lov til å
 375 registrere om brukerne. Videre må det avklares hvilken distribusjon en
 376 systemoperatør har anledning til å gi disse dataene. Skal et slikt
 377 brukerregister betraktes som et rent medlemsregister, eller skal det
 378 underlegges konsesjonskrav? Bruk av konsesjonskrav vil lett føre til
 379 at oppslagstavlene går over til å bare tillate annonyme brukere.
 380 Konsekvensen av dette blir i sin tur at SYSOP mister enhvær praktisk
 381 kontrollmulighet over basen. Noen oppslagstavler inneholder dessuten
 382 en svarteliste over personer som er uønsket som brukere .
 383
 384 <P>Det bør avklares om føring av slike svartelister er i strid med dagens
 385 regler, eventuell under hvilke forhold svartelister tillates ført. Da
 386 de fleste systemoperatører er unge og entusiastiske, kan man ikke
 387 forvente at data fra svartelister vil bli behandlet forskriftsmessig.
 388 Mange oppslagstavler utveksler i dag svartelister.
 389
 390
 391 <H3>Besøks-kontoer</H3>
 392
 393 Mange oppslagstavler tillater at man er "på besøk" og ser seg om før
 394 man eventuelt registrerer seg som bruker. Slike besøkskontoer kan
 395 utgjøre et problem, da man i praksis ikke vet hvem som benytter dem.
 396 Det vil for alle oppslagstavlers vedkommende være teknisk mulig å
 397 sperre besøks-kontoen.
 398
 399 <P>Prinsipiellt bør ikke annonym bruk tillates. Det kan imidlertid være
 400 meget vanskelig for en systemoperatør å hindre slik bruk. Stenges
 401 gjeste-kontoen, så vil brukere bare registrere seg med falskt navn og
 402 likevel kunne bruke systemet anonymt. Dette problemet må sees i
 403 sammenheng med hvilke muligheter en systemoperatør skal ha for å
 404 sjekkebrukeres virklige identitet.
 405
 406
 407 <H3>Beskyttelse av informasjon</H3>
 408
 409 All informasjon som legges opp på en oppslagstavle vil rent teknisk
 410 være åpent tilgjengelig for systemoperatøren. Unntaket er informasjon
 411 som er beskyttet med kryptering En systemoperatør vil følgelig kunne
 412 få innsyn i alt som diskuteres under elektroniske "samtaler", i
 413 konferanser og i viderekoblinger til andre systemer. Slik informasjon
 414 kan innkludere opplysninger om personlige og medisinske problemer ,
 415 seksuell legning, moralske, etiske og politiske holdninger, og om
 416 kriminelle handlinger (datakriminalitet) begått av brukerne. Slik
 417 informasjon vil kunne misbrukes, og er også dokumentert misbrukt i
 418 minst ett tilfelle.
 419
 420 <P>Det er urealistisk å forvente at en systemoperatør skal drive en
 421 oppslagstavle med samme grad av profesjonalisme som et veletablert
 422 datasenter. Det bør derfor fremkomme enkle minstekrav for opprettelse,
 423 lagring, distribusjon og destruksjon av informasjon. Videre bør det
 424 spesifiseres krav til forskriftsmessig sletting ved nedleggelse av
 425 oppslagstavlen eller ved avhending av data-media.
 426
 427 <P>Noen elektroniske oppslagstavler fungerer i dag som rene
 428 koblings-sentraler mellom ulike dataregistere, og utfører
 429 register-sammenstillinger som Datatilsynet aldri ville ha akseptert.
 430
 431 <P>Det foreligger eksempler på at slik sammenstillt informasjon er
 432 benyttet til forsøk på utpressing.
 433
 434
 435 <H2>TJENESTER</H2>
 436
 437 Oppslagstavlenes verdi og popularitet avgjøres til en stor del av
 438 hvilke tjenester de tilbyr og hvilket innhold de tilbudte tjenestene
 439 har. Oppslagstavlenes eksistens er således basert på
 440 tjeneste-tilbudet. Skal man forstå hvordan en oppslagstavle fungerer,
 441 så må man forstå de enkelte tjenestene den tilbyr.
 442
 443 <P>Nedenfornevnte liste går gjennom de vanligste tjenestene. Det finnes
 444 dessuten en rekke tilleggstjenester som kan etableres.
 445
 446
 447 <H3>Elektronisk post</H3>
 448
 449 Nitti-årenes tenåringer skriver ikke brev til hverandre med kladdete
 450 fyllepenn og dagers postgang. I stedet sender de elektroniske
 451 meldinger via oppslagstavler og andre elektroniske
 452 meldings-formidlings systemer. Men også mange bedrifter og
 453 institusjoner er i dag avhengige av effektiv elektronisk
 454 meldingsformidling for å kunne fungere. Formidling av elektronisk post
 455 er derfor fra brukerens synspunkt en av de viktigste tjenestene en
 456 oppslagstavle kan tilby.
 457
 458 <P>Som nevnt kan en systemoperatør teknisk sett se alt som kommer innom
 459 vedkommendes oppslagstavle, så sant det ikke er kryptert (kodet) .
 460 Seriøse systemoperatører misbruker imidlertid ikke sin maktposisjon
 461 til å kikke i brukernes elektroniske post. Mange av de useriøse har
 462 derimot gjort dette til en sport. Praksisen er så utbredt at den beste
 463 måten å plante desinformasjon inn i miljøet på, er å sende den falske
 464 informasjonen via elektronisk post.
 465
 466
 467 <H3>Muligheter for sensur</H3>
 468
 469 Det vil i elektroniske post-systemer forekomme meldinger av ulovlig,
 470 støtende eller fornærmende karakter. Dette bør håndteres på like linje
 471 med vanlige brev. Selv om det teknisk er mulig, så er det ikke
 472 praktisk gjennomførbart eller ønskelig at en systemoperatør skal
 473 sensurere eller skaffe seg innsyn i elektronisk post. Denne praksis
 474 bør nedfelles i regels form og forsterkes slik at regelen eksplisitt
 475 sier at systemoperatører ikke skal gå gjennom andres elektroniske
 476 post. Det foreligger en rettskraftig dom på at arbeidsgivere ikke har
 477 anledning til å lese ansattes private elektroniske post. Regelsettet
 478 bør eksplisitt utvide denne praksis til også å gjelde elektroniske
 479 oppslagstavler.
 480
 481
 482 <H3>Beskyttelse av konfidensiell informasjon</H3>
 483
 484 Visse typer elektroniske meldinger er av følsom natur. Slike meldinger
 485 kan gå gjennom mange ledd mellom sender og mottaker. Det er viktig at
 486 et regelsett tillater avsender å benytte slik beskyttelse
 487 (kryptering). Fra amerikanske myndigheters side nedlegges det et
 488 betydelig arbeide i å hindre at menigmann får tilgang til gode
 489 krypteringsfunksjoner. I Frankrike er bruk av kryptering i de fleste
 490 tilfelle forbudt. Det er svært liten realisme i slike forbud. Gode
 491 krypteringsfunksjoner har sirkulert i nettene i mange år. Det er
 492 utgitt bøker om emnet, og fagkunnskapen er vidspredt. Utstrakt bruk av
 493 kryptering kan representere et problem for politiet ved
 494 etterforskninger.
 495
 496 <P>I slike tilfelle må det finnes lovhjemmel for via rettsordre å kreve
 497 krypteringsnøkkler fremlagt for politiet. Dersom slike nøkkler ikke
 498 blir fremlagt, så må dette alene kunne utløse straffe-reaksjon. Dette
 499 vil trolig være et av de mest omstridte punktene i et eventuelt
 500 regelverk. For elektroniske post-tjenester bør en oppslagstavle
 501 sidestilles med Postverket. Dette innebærer at man som systemoperatør
 502 ikke pålegges noe ansvar for innholdet i elektronisk post utvekslet
 503 fra en bruker til et endelig antall andre brukere. Derimot bør man
 504 eksplisitt pålegge systemoperatøren ikke å kikke i andres elektroniske
 505 post. Det antas at straffelovens §145(2) allerede kan hjemle dette.
 506 Dette bør klarlegges.
 507
 508 <P>Det bør i regels form klart fremgå at ansvaret for innholdet i
 509 elektroniske postmeldinger ligger hos meldingens avsender. Annonymitet
 510 bør ikke frita for slikt ansvar . Det bør vurderes om det skal skaffes
 511 lov-hjemmel for (basert på en retts-kjennelse) å kreve fremlegging av
 512 krypteringsnøkler. Forbud mot bruk av kryptering bør ikke vurderes.
 513
 514
 515 <H3>Elektronisk samtale</H3>
 516
 517 Det er lærerikt og spennende å føre samtaler via tastaturet med
 518 personer i andre land. De fleste oppslagstavler tilbyr en eller flere
 519 samtalefunksjoner, oftest referert til som "Chat". Det hele fungerer
 520 som en normal samtale. Ord og meninger utveksles mellom samtidig
 521 deltakende personer. Personer som kommer inn i samtalen, ser ingenting
 522 til samtalene som foregikk tidligere.
 523
 524
 525 <H3>Rett til innsyn</H3>
 526
 527 Teknisk sett kan systemoperatøren lytte inn på enhver samtale som
 528 pågår på systemet.
 529
 530 <P>Vedkommende har imidlertid ikke noen mulighet til å gripe inn og
 531 stoppe ulovligheter på noen annen måte enn ved å stenge brukere ute
 532 fra samtalesystemet. Dette vil brukeren eventuelt kunne omgå ved å
 533 skaffe seg en ny brukeridentitet eller "låne" identitet fra andre.
 534
 535 <P>Selv om de tekniske mulighetene for fortløpende kontroll av innholdet
 536 i samtalene foreligger, så er dette på grunn av volum og hastighet
 537 ikke praktisk mulig. Elektronisk samtale må derfor i regelsammenheng
 538 sidestilles med vanlig telefoni. Det er tvilsomt om straffelovens
 539 §145a om telefonavlytting kommer til anvendelse her, da
 540 handlingsbeskrivelsen bare omfatter "telefonsamtale eller annen
 541 samtale". I utgangspunktet forutsetter loven at samtalen er muntlig.
 542 En utvidende tolkning kan derfor synes naturlig.
 543
 544
 545 <H3>Opptak av samtaler</H3>
 546
 547 Det er teknisk mulig for en systemoperatør å lagre til fil (ta opp)
 548 alle elektroniske samtaler uten å gå inn i og vurdere samtalene mens
 549 de pågår. Det er normalt ikke ønskelig at slike opptak finner sted, da
 550 opptakene vil kunne inneholde informasjon av følsom natur. Slike
 551 opptak må i regel-henseende sidestilles med lydbånd-opptak av
 552 telefonsamtaler.
 553
 554
 555 <H3>Filer</H3>
 556
 557
 558 En av de viktigste grunnene til å koble seg opp mot elektroniske
 559 oppslagstavler, er å få tilgang til de filene som finnes. Filene kan
 560 være dataprogrammer, bilder eller billed- og lyd- sekvenser.
 561
 562 <P>De ulovlige oppslagstavlene distribuerer ofte programvare i strid med
 563 lisensrettigheter. Videre kan de distribuere bilder på en slik måte at
 564 dette er i strid med opphavsrettigheter eller bestemmelser i
 565 fotografiloven. Bildenes innhold kan også være i strid med norsk
 566 straffelov.
 567
 568 <P>Lovlige oppslagstavler vil inneholde programvare av typen "shareware"
 569 og "free-ware". Distribusjon av slike programmer bryter ikke med
 570 lisensrettigheter. Det er blant billedmaterialet på oppslagstavlene at
 571 man finner pornografien som det er referert til i media.
 572
 573
 574 <H3>Praktiske kontrollmuligheter</H3>
 575
 576
 577 Det er praktisk mulig for en systemoperatør å kontrollere innholdet i
 578 de filene vedkommende mottar og gjør tilgjengelig for brukerne. Dette
 579 kan innebære en viss forsinkelse i tilgjengeligheten av materialet,
 580 men det skjer allerede i dag høy grad av slik kontroll. Ved formellt å
 581 pålegge kontrollansvar for denne delen av en oppslagstavles
 582 virksomhet, vil man komme mye av det ulovlige materialet til livs. Det
 583 bør innføres et kontroll-ansvar for SYSOP for de filer vedkommende har
 584 liggende på sin elektroniske oppslagstavle. Filer som lastes opp til
 585 oppslagstavlen bør ikke gjøres tilgjengelig for brukere før filens
 586 innhold er kontrollert med tanke på datavirus, brudd på copyright,
 587 blasfemi, rasisme, sjikane, pornografi, distribusjon av gift- og
 588 sprengstoff-oppskrifter og implisitt eller eksplisitt oppfordring til
 589 kriminelle handlinger. Det bør kreves at en SYSOP innen rimelig tid
 590 fjerner slikt materiale fra systemet, selv når dette bare ligger
 591 tilgjengelig for systemoperatøren.
 592
 593
 594 <H3>Diskusjoner</H3>
 595
 596 For større oppslagstavler er det ikke praktisk mulig for en
 597 systemoperatør å følge med i alle konferanser på systemet. Noen velger
 598 derfor å benytte co-SYSOPer til å hjelpe seg med det praktiske
 599 arbeidet. Likevel bør man forlange at systemoperatøren innen rimlig
 600 tid griper inn mot grove overtramp. Slikt inngrep bør skje i form av
 601 fjerning av innlegget som inneholder overtrampet samt påtale og
 602 advarsel direkte overfor den aktuelle bruker .
 603
 604 <P>Diskusjonene er ofte bundet opp mot egne filområder hvor større
 605 innlegg, illustrasjoner mm. legges opp. Her bør de samme regler gjelde
 606 som ved filer, og man bør vurdere et begrenset redaktøransvar her, da
 607 det er teknisk mulig for systemoperatør å motta slikt materiale i et
 608 eget område og kontrollere det før det gjøres alment tilgjengelig.
 609
 610
 611 <H3>Forfatters ansvar</H3>
 612
 613 Konferanse-innlegg må som hovedregel stå for forfatters (brukers)
 614 regning. I tilfelle hvor anonyme forfattere gjennom sine innlegg begår
 615 lovbrudd, bør SYSOP kunne pålegges å bistå med å identifisere
 616 forfatteren om dette kreves.
 617
 618
 619 <H3>SYSOPs ansvar</H3>
 620
 621 Dersom SYSOP blir gjort kjent med konferanse-innlegg i strid med norsk
 622 lov, må SYSOP plikte å slette dette innlegget så snart som praktisk
 623 mulig. Videre må SYSOP forpliktes til å påtale innlegget overfor
 624 forfatteren. SYSOP bør også ha et visst ansvar for uoppfordret og
 625 periodisk å sjekke sine konferanser.
 626
 627
 628 <H3>Fremmede tjenester</H3>
 629
 630 I tilfeller hvor det tilbys tilgang til fremmede tjenester, er det
 631 vanskelig å stille en systemoperatør til ansvar for hva disse fremmede
 632 tjenestene tilbyr. Ansvaret må her ligge hos den aktuelle
 633 tjenesteleverandør. Dette vil normalt ikke være noe problem, men kan
 634 benyttes som en omgåelse der hvor man ønsker å tilby tjenester i strid
 635 med norsk lov. I slike tilfelle vil man kunne oppnå omgåelse ved ikke
 636 selv å tilby de ulovlige produktene, men i stedet formidle slik adgang
 637 til produkt- leverandører utenfor Norges grenser. Dette representerer
 638 et reellt teknisk problem, da det for eksempel via Internet vil være
 639 mulig å få tak i en rekke produkter hvis innhold er i strid med norsk
 640 lov. Det bør vurderes en godkjenningsordning for leverandører som i
 641 hovedsak videreformidler andres tjenester. En slik godkjenningsordning
 642 kan eventuelt gis form aven konsesjonsordning.
 643
 644 <P>Det bør lages regler som trekker opp grenselinjen mellom en
 645 oppslagstavle og en videreformidler.
 646
 647
 648 <H3>Rett til innsyn</H3>
 649
 650 Mange brukere vil motsette seg at en systemoperatør får innsyn i
 651 hvordan de bruker en tjeneste som systemet bare formidler adgang til.
 652 Prinsippet bør være at adgang til andres tjenester skjer for brukers
 653 regning og risiko.
 654
 655
 656 <H3>Beskyttelse av konfidensiell informasjon</H3>
 657
 658 Ved formidling av adgang til fremmede tjenester, vil
 659 adgangsinformasjon for de fremmede systemene passere gjennom
 660 formidler-systemet. Ved overvåkning av brukeres oppkoblinger, vil
 661 systemoperatør kunne opptre på brukernes vegne i de fremmede
 662 systemene. Det er derfor uønskelig at en systemoperatør skal holde
 663 oppsikt med innholdet i slike forbindelser. Ved innføring av en
 664 godkjennings-ordning bør det bli et krav at slikt innsyn ikke finner
 665 sted.
 666
 667
 668 <H3>Spill</H3>
 669
 670
 671 Det foregår i dag en viss spill-virksomhet på elektroniske
 672 oppslagstavler. Ved å benytte oppslagstavlen som spill-medium, kan
 673 flere deltakere fra hele verden delta i det samme dataspillet. Dette
 674 gir en ny dimensjon på elektroniske spill. Dagens spill er både
 675 voldelige og ikke-voldelige. I dag formidles syns- og hørselsinntrykk.
 676 I fremtiden vil andre sanse-inntrykk kunne formidles (bevegelse,
 677 berøring, lukt, smak?).
 678
 679 <P>Teknologi for dette eksisterer på eksperiment-stadiet allerede i dag,
 680 men vil ventelig ikke være utbredt før om 5 -7 år.
 681
 682 <P>I spill med utvidet sanse-spekter vil påvirkning av den enkelte
 683 spill-deltaker kunne bli så sterk at mange vil ha vanskeligheter med å
 684 skille mellom den virituelle og den ekte virkligheten.
 685
 686 <P>Det foreligger for øvrig allerede i dag tekniske muligheter for å
 687 binde økonomi opp mot spille-prestasjoner (penge-gevinster og
 688 innsatser), selv om dette foreløbig er lite utbredt. Det er i praksis
 689 umulig å utøve noen form for teknisk kontroll med dataspill som hentes
 690 fra en oppslagstavle og spilles på egen datamaskin. Eventuelle
 691 kontrollkrav må derfor pålegges spillprodusentene, de som tilbyr spill
 692 på egen oppslagstavle og de som formidler adgang tilspill som finner
 693 sted i et nettverk.
 694
 695 <P>Det bør vurderes å innføre aldersgrense for dataspill. I forbindelse
 696 med en slik innføring, vil problemet med verifikasjon av alder dukke
 697 opp. Dataspill med pengegevinster bør eksplisitt reguleres eller
 698 forbys Det bør gis pålegg om at videreformidlere av tjenester skal
 699 sperre for slike tjenester i den utstrekning de blir klar over
 700 virksomheten.
 701
 702
 703 <H3>Annonsering</H3>
 704
 705 En rekke oppslagstavler driver i dag med annonsering av produkter og
 706 tjenester. Dette er i særdeleshet tilfelle med de oppslagstavlene som
 707 opereres av leverandører i datamarkedet. Annonsenes innhold varierer
 708 sterkt. I noen tilfelle er annonsene plassert i egne konferanser. I
 709 andre tilfelle blir man påtvunget annonsene når man bruker
 710 oppslagstavlen. Det finnes eksempler på at ulovlig materiale har blitt
 711 påtvunget brukere i det de logger seg inn på en oppslagstavle. Det bør
 712 vurderes i hvilken form og under hvilke rammevilkår annonsering skal
 713 finne sted. Annonsering vil klart være en mulig inntektskilde for en
 714 del oppslagstavler.
 715
 716
 717 <H3>Regelverk</H3>
 718
 719 Et effektivt regelverk må dekke fire områder:
 720
 721 <OL>
 722 <LI>Oppretting av oppslagstavler
 723 <LI>Systemoperatørens ansvar
 724 <LI>Brukeres ansvar
 725 <LI>Rett til beskyttelse mot registrering og innsyn
 726 </OL>
 727
 728
 729 <H3>Registrering</H3>
 730
 731 Det foreligger i dag to valg: Man kan innføre en eller annen form for
 732 regulering av EOT miljøet, eller man kan slippe det helt fritt og basere
 733 seg på miljøets selvjustis. Fristiller man dette mediet, så faller behovet
 734 for regulering naturlig nok bort.
 735
 736 <P>Bestemmer man seg for å regulere, så gjør det store antallet
 737 eksisterende oppslagstavler det viktig å skaffe seg en oversikt og å
 738 ansvarliggjøre den enkelte systemoperatør. Dette kan oppnås ved
 739 innføring av en registreringsordning. For å beholde mediets frie
 740 stilling og store spontanitet, så bør man benytte begrepet
 741 registrering og ikke søknad. Prinsippet bør være at alle skal ha
 742 anledning til å drive en oppslagstavle, så sant de oppfyller visse
 743 minimumskrav.
 744
 745 Slik registrering bør inneholde:
 746
 747 <UL>
 748    <LI>Navn, adresse og telefon-nummer på ansvarlig person (SYSOP)
 749    <LI>SYSOP's alder (fødselsdato)
 750    <LI>Alle telefon-nummer i bruk for tjenesten
 751    <LI>Tilknytninger til fremmede tjenester
 752 </UL>
 753
 754 Registrering kan praktisk skje ved å opprette en oppslagstavle hvor
 755 brukerne kan koble seg opp og selv foreta registrering. Som en følge
 756 av gjennomført registrering, vil SYSOP få tildelt et
 757 registreringsnummer for oppslagstavlen. En slik ordning vil kun kreve
 758 et minimum av ressurser med tanke på administrasjon .
 759
 760 <P>Hensikten med en obligatorisk registrering vil være å ansvarliggjøre
 761 de personersom driver elektroniske oppslagstavler. Videre vil man få
 762 en oversikt over miljøet, og et register som vil tillate myndighetene
 763 å gå ut med direkte informasjon om lover, regler, etikk og moral. Det
 764 er hevdet at det bør være en aldersgrense på 18 år for ansvarlige
 765 systemoperatører. En slik aldersgrense bør ikke å være til hinder for
 766 at yngre personer faktisk driver oppslagstavlen. Det vil derimot
 767 innebære at en person som er 18-år eller eldre står juridisk ansvarlig
 768 for driften.
 769
 770 <P>Dette punktet bør vurderes meget nøye. Det finnes i dag 12-13 åringer
 771 som driver renhårige og gode oppslagstavler, og som viser stor
 772 modenhet og vurderingsevne i sitt arbeide. Noen av de verste
 773 overtrampene i miljøet er faktisk begått av aktører som er vesentlig
 774 eldre enn 18 år. Ved innføring av en ordning med obligatorisk
 775 registrering, bør det samtidig skaffes hjemmel for enkle
 776 sanksjonsordninger mot dem som velger å fortsette som uregistrerte.
 777
 778 <P>Dette vil lette politiets praktiske muligheter til å stoppe
 779 oppslagstavler som driver i strid med norsk lov.
 780
 781
 782 <H3>Konsesjon</H3>
 783
 784 Det bør vurderes om det er tjenelig å innføre en kvalifiserings- eller
 785 konsesjons-ordning for systemer som hovedsakelig formidler adgang til
 786 andre systemer eller nettverk. Hensikten med en slik ordning vil være
 787 å kvalitetssikre disse tjenestene, stenge useriøse leverandører ute
 788 fra markedet og hindre omgåelse av EOT-reglene. Videre vil inndragelse
 789 av en eventuell konsesjon kunne fungere som et effektivt
 790 sanksjonsmiddel overfor de leverandørene som ikke følger gjeldende
 791 regelverk. I vilkårene for en en eventuell konsesjon, bør det fremgå
 792 hvilke tjenester som skal formidles, hvilke kontrollkrav som påhviler
 793 ansvarlig systemoperatør, og hvor langt brukernes rett til å sikre seg
 794 mot innsyn går.
 795
 796
 797 <H3>Moral og etikk</H3>
 798
 799 Det er et stort, udekket behov for opplæring i EDB-moral og etikk. Det
 800 bør utarbeides et system som bringer dette inn i skolen på et tidlig
 801 stadium. Dette må sees i sammenheng med EDB-opplæring generelt. Det
 802 vil være helt nødvendig for fremtidige generasjoner å få en
 803 basiskunnskap om dette emnet allerede i grunnskolen. Videre bør det
 804 utarbeides et støtte-opplegg for foreldre og lærere.
 805
 806
 807 <H3>Kontrollmuligheter</H3>
 808
 809 På det nasjonale plan kan man trolig oppnå godt over 90% registrering
 810 av oppslagstavler. Prosentandelen vil kunne økes vesentlig ved kontakt
 811 med foreldre gjennom skoleverket. Som en konsekvens av dette vil
 812 oppdagelsesrisikoen økes vesentlig for de som driver illegale
 813 oppslagstavler. På denne måten forventer vi at forekomsten av ulike
 814 typer pornografi, voldsskildringer, datavirus, piratkopiert progamvare
 815 mm. distribuert via norske EOTer vil gå ned.
 816
 817 <P>Dette materialet vil fremdeles være tilgjengelig fra utenlandske kilder.
 818 Man løser således ikke hele problemet, men reduserer tilgjengeligheten av
 819 slikt materiale. Videre blir det enklere å stille overtrederne til ansvar.
 820
 821 <P>For å håndtere hele problemet, må det innledes et internasjonalt
 822 samarbeide. Det er et åpent spørsmål om hvordan dette praktisk lar seg
 823 gjøre. Det vil trolig være lett å få til internasjonal lovgivning mot
 824 visse former for pornografi, mens det er mer tvilsomt om man vil få
 825 samme type verdensomspennende aksept for forbud mot volds-skildringer,
 826 oppfordring til visse typer kriminelle handlinger og spredning av
 827 datavirus.
 828
 829 <P>Det er grunn til å tro at lokale myndigheter både i EU og USA vil
 830 finne det nødvendig å gjennomføre liknende tiltak. Illegale
 831 EOT-systemer vil derfor bli stoppet i mange land da en EOT som driver
 832 ulovlig etter norsk rettspraksis ofte vil drive ulovlig i hjemlandet
 833 også. Man vil etter hvert stå tilbake med illegale "EOT-paradis" og de
 834 enkeltaktører som bevisst velger å utfordre lov og rettspraksis.
 835
 836 <P>Det gjenstår et betydelig arbeide med harmonisering av nasjonale
 837 regelverk og utforming av regelverk for lovanvendelse ved
 838 grenseoverskridende operasjoner. Liknende problemer er kjent fra andre
 839 områder av jussen.
 840
 841
 842 <H3>Yttringsfriheten</H3>
 843
 844 Innen miljøet brukes ofte yttringsfriheten som argument for at man
 845 ikke skal innføre noen form for regulering. Videre påpekes det at
 846 enhver regulering er meningsløs fordi det finnes land uten tilsvarende
 847 regulering, og nettene er grenseløse.
 848
 849 <P>Det siste er feil. De fleste land har i likhet med Norge lovparagrafer
 850 som setter grenser for utuktige skrifter, oppfordring til kriminell
 851 aktivitet, sabotasjehandlinger samt forberedelse av kriminell
 852 virksomhet. I tillegg finnes det forhold som er lovlige i Norge men
 853 forbudt for eksempel i USA. Med få unntak oppleves ikke dette som
 854 vesentlige begrensinger av yttringsfriheten. Det grunnleggende
 855 spørsmålet blir derfor hvordan hensynet til yttringsfriheten skal
 856 avgrenses mot andre legitime hensyn som gjør seg gjeldende i et
 857 demokrati.
 858
 859
 860 <H3>Behov for lovendringer</H3>
 861
 862 Det kreves presisering og eventuellt lovhjemling på en del områder.
 863 Dette kommer delvis frem via det forige kapitlet, men presiseres her:
 864
 865 <DL>
 866 <DT>Krav om registrering av oppslagstavler (Ny lov)
 867
 868 <DD>
 869      Lovparagraf som stiller krav om registrering av elektroniske
 870      oppslagstavler, minstegrense for registreringsplikt, og tillatte
 871      tjenestetyper for registrerte oppslagstavler. Eventuelle krav om
 872      aldersgrense. Sanksjoner (straffereaksjon) ved brudd på lover.
 873      Hva som skal kontrolleres og hva systemoperatøren ikke skal ha
 874      innsyn i. Tillatte registreringer i forbindelse med brukerdata.
 875      Krav om oppbevaring og sletting av brukt datamedia.
 876
 877    <DT>Konsesjonsordning for videreformidlere (Ny lov).
 878
 879 <DD>     Som i forige kapittel. I tillegg kvalitetskrav ved drift, samt
 880      eksplisitt forbud mot å benytte oppfanget adgangsinformasjon i
 881      noen som helst sammenheng.
 882
 883    <DT>Krav om aldersgrense for ansvarlig systemoperatør (Ny forskrift).
 884
 885 <DD>     Vurderes. Medtas eventuelt som forskrift i forbindelse med krav
 886      om registrering av oppslagstavler.
 887
 888    <DT>Ransakning av oppslagstavler (Ny lov, evt forskrift).
 889
 890 <DD>     Hjemling for og kriteria for krav om fremlegging av informasjon
 891      fra elektroniske oppslagstavler som følge av rettslig
 892      ransakningsordre. Spesifikasjon av hvilket materiale som kan
 893      kreves fremlagt og krav til samarbeide fra ansvarlig
 894      systemoperatør. Straffereaksjoner.
 895
 896    <DT>Utlevering av krypteringsnøkler (Ny lov).
 897
 898 <DD>     Eksplisitt hjemling av rettspålegg om utlevering av
 899      krypteringsnøkler. Straffereaksjoner.
 900
 901    <DT>Forbud mot sletting av data ved ransakning
 902
 903 <DD>     Eksplisitt forbud mot sletting av data ved ransakning.
 904      Straffereaksjoner. Finnes trolig i eksisterende lov-verk.
 905      Hastigheten på datasystemer gjør imidlertid at mye kan slettes
 906      mens politiet tar seg inn i huset. Det bør vurderes eksplisitte
 907      regler på dette området.
 908
 909 <P>Mesteparten av det som slettes i en ransaknings-situasjon vil
 910     kunne rekonstrueres, men data-rekonstruksjon er meget dyrt.
 911
 912    <DT>Utlevering av bruker-lister fra oppslagstavler
 913
 914 <DD>     Begrensninger på hvilke bruker-data en EOT kan utlevere.
 915      Straffe-reaksjoner.
 916 </DL>
 917
 918
 919 <H2>BEHOV FOR KLARGJØRING</H2>
 920
 921 Kapittelet gir stikkord for videre evaluering. Emnene er blant annet
 922 omtalt av professor Jon Bing i Complex 9/94, "Rettslige konsekvenser
 923 av digitalisering".
 924
 925
 926 <H3>Systemoperatørs ansvar</H3>
 927
 928 Det må treffes en beslutning om hvor langt og i hvilken form en SYSOP
 929 skal ha ansvar for virksomheten på egen EOT.
 930
 931
 932 <H3>Brukeres ansvar</H3>
 933
 934 Det må treffes en beslutning om hvilket ansvar en bruker av en EOT
 935 skal ha. Skal utenlandske brukere ha det samme ansvaret når de
 936 opererer på en norsk EOT? Hva med omgåelser hvor en norsk bruker
 937 kobler seg via utlandet mot en norsk EOT?
 938
 939
 940 <H3>Relevante lovparagrafer</H3>
 941
 942 Det bør utarbeides en komplett liste over relevante lovparagrafer. De
 943 enkelte paragrafene bør vurderes mot "den elektroniske virkligheten"
 944 med hensyn på anvendelse, håndhevbarhet og relevans. Dette er et
 945 omfattende arbeide.
 946
 947
 948 <H3>Politiets rolle</H3>
 949
 950 Det skjer i dag kompetanseoppbygging og utvikling av metoder hos
 951 Økokrim og i regi av noen lokale politikammere. Det vil være
 952 hensiktsmessig å bygge videre på dette. I tillegg til kompetanse i
 953 beslags-situasjoner og generelle datakunnskaper, så bør politiet også
 954 ha kompetanse til og praktisk mulighet til å spane via nettverk før de
 955 eventuelt går til beslag.
 956
 957 <P>Arbeidsgruppen har oppfattet at Økokrim har lansert en plan for slike
 958 aktiviteter, og at data som fag skal innarbeides på Politihøyskolen.
 959 <BLOCKQUOTE>
 960   Selv om det i dag ikke er praktisk å overføre videofilmer via datanettene,
 961   så jobbes det med teknologiske løsninger for dette. Betegnelsen "BBS"
 962   benyttes også om elektroniske oppslagstavler. BBS er en forkortelse for
 963   "Bulletin Board System".
 964
 965 <P>  Et modem er en elektronisk modul som omformer datamaskinens signaler til
 966   lyd-liknende signaler som kan sendes over en telefon-linje. På denne
 967   måten kan man ved hjelp av en helt vanlig telefon-tilknytning sende
 968   datasignaler via telefoni-nettet.
 969
 970 <P>  En linje blir ofte omtalt som en inngang.
 971   De kriminelle oppslagstavlene kan benytte denne mekanismen til å stenge ute
 972   ikke-kriminelle brukere. Seriøse oppslagstavler benytter denne mekanismen
 973   blant annet for å beskytte seg mot anslag fra kriminelle.
 974   Kryptering er koding (forvrengning) av meldingen slik at bare de personer
 975   som er i besiddelse av den riktige kodenøkkelen kan få innsyn i meldingen.
 976
 977 <P>  I de fleste tilfellene vil slik informasjon ha blitt gitt frivillig i form
 978   av chat eller konferanse-innlegg. I noen tilfelle vil dette dreie seg
 979   om informasjon som ansvarlig SYSOP eller andre har ervervet på egenhånd og
 980   selv sammenstillt.
 981   Med elektronisk post, menes i denne sammenhengen elektroniske meldinger sendt
 982   fra en avsender til et endelig antall
 983   mottakere (adresseliste eller enkeltadresser). Meldinger av typen "til
 984   alle brukere av denne EOTen" bør regnes som konferanse-innlegg.
 985   Det finnes i dag kodingsprogrammer som er gratis og som er utbredt i miljøet.
 986   På samme måte som ved annonyme brev.
 987   Med elektronisk samtale menes i denne sammenhengen interaktiv kommunikasjon
 988   mellom to eller flere brukere hvor "samtalen" finner sted mens brukerne er
 989   samtidig koblet opp mot systemet. Normalt lagres ikke slike elektroniske
 990   samtaler.
 991   Med fil menes en samling data. Slike data kan være programmer, bilder,
 992   tekster, databaser, lyd, regneark. I fremtiden vil også hele videofilmer og
 993   andre sanseinntrykk enn syn og hørsel distribuseres som filer.
 994   Med diskusjoner menes i denne sammenhengen konferanser hvor brukere kan lese
 995   andres innlegg og komme med egne
 996   synspunkter. Slik meningsutveksling skjer i prinsippet fra en enkelt bruker
 997   til alle andre.
 998   Det bør her av hensyn til yttringsfriheten opereres med romslige rammer.
 999   Innleggene legges inn av den enkelte bruker, og står for brukerens regning.
1000   Selvjustisen i miljøet er ganske bra, men i mange tilfelle uopplyst.
1001   Seriøse oppslagstavler har fjernet innlegg som klart burde tillates innen
1002   rammene av yttringsfriheten, mens useriøse oppslagstavler lar selv
1003   voldstrussler, oppfordring til kriminelle handlinger og direkte sjikane
1004   bli stående.
1005   Fremmede tjenester betyr at EOT-systemet ikke selv tilbyr de aktuelle
1006   tjenestene, men i stedet formidler elektronisk forbindelse til et eller
1007   flere andre systemer som tilbyr de aktuelle tjenestene. Tilknytning til
1008   Internet er et eksempel på slike fremmede tjenester.
1009 </BLOCKQUOTE>
1010
1011 Registrering vil bli møtt med motstand. Det er ikke lett å forutsi hvor
1012 mange som vil la seg registrere. Dersom man benytter en "gullerot" i
1013 forbindelse med registreringen, vil registreringsprosenten bli vesentlig
1014 høyere.
1015
1016 <P>Det er mange EOT-eieres ønske å øke antall inngående linjer, men høye
1017 tilkoblingsavgifter og kvartalsavgifter gjør dette umulig for de fleste.
1018 Dersom registrerte oppslagstavler får adgang til å bestille tilleggslinjer
1019 til noe redusert pris, så vil dette være et virkemiddel som vil øke
1020 registreringsprosenten dramatisk.
1021
1022
1023  <P>        Copyright 1995 Den norske Dataforening, Skrivervik Data AS,
1024                      Institutt for Rettsinformatikk
1025
1026  <P>        Gjengivelse og kopiering tillatt med henvisning til kilde
1027 <HR>
1028
1029 </BODY>
1030 </HTML>