blog/data/2011-01-23-skolelinux-morten.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Date: 2011-01-23 12:00
   4
   5 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
   6 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
   7 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
   8 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
   9
  10 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  11
  12 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
  13 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
  14 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
  15 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
  16 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
  17 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
  18 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
  19 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
  20
  21 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  22
  23 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
  24 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
  25
  26 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
  27 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
  28 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
  29 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
  30
  31 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  32
  33 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
  34 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
  35 elevene skal jobbe.</p>
  36
  37 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  38
  39 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
  40 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
  41 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
  42 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
  43 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
  44 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
  45 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
  46 og det er synd.</p>
  47
  48 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  49
  50 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
  51 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
  52 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
  53 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
  54 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
  55 av maskinvaren.</p>
  56
  57 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
  58 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
  59
  60 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
  61 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
  62 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
  63 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
  64 få mest mulig læring for pengene man har.</p>