blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a></div>
  24   <div class="date">2011-01-12 12:00</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
  27 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
  28 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
  29 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
  30 Han er styremedlem i
  31 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
  32 FRISK</a>.</p>
  33
  34 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  35
  36 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
  37 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
  38 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
  39 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
  40 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
  41 Joomla-installasjoner.</p>
  42
  43 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  44
  45 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
  46 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
  47
  48 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
  49 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
  50 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
  51 ny jobb i Narvik kommune.</p>
  52
  53 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
  54 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
  55 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
  56 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
  57 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
  58 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
  59 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
  60 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
  61 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
  62 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
  63 Kubuntu.</p>
  64
  65 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  66
  67 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
  68 enn for andre systemer.</p>
  69
  70 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  71
  72 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
  73 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
  74 plasser.</p>
  75
  76 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
  77 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
  78
  79 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
  80 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
  81 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
  82 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
  83
  84 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  85
  86 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
  87 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
  88 servere.</p>
  89 </div>
  90   <div class="tags">
  91
  92
  93
  94    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  95
  96   </div>
  97  </div>
  98  <div class="padding"></div>
  99
 100  <div class="entry">
 101   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a></div>
 102   <div class="date">2011-01-11 14:25</div>
 103   <div class="body">
 104 <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
 105 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
 106 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
 107 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
 108 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
 109 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
 110 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
 111 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
 112
 113 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
 114 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
 115 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
 116 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
 117 ansvarlig.</p>
 118
 119 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
 120 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
 121 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
 122
 123 <p><blockquote><pre>
 124 Fra: Petter Reinholdtsen
 125 Sendt: 11. januar 2011 10:42
 126 Til: info (at) stortinget.no
 127 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 128
 129 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
 130 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
 131 Stortinget?
 132
 133 Vennlig hilsen,
 134 --
 135 Petter Reinholdtsen
 136 </pre></blockquote></p>
 137
 138 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
 139
 140 <p><blockquote><pre>
 141 From: Postmottak Informasjonshjornet
 142 To: Petter Reinholdtsen
 143 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 144 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
 145
 146 Hei.
 147 Takk for henvendelsen.
 148
 149 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
 150 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
 151 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
 152 funksjon.
 153 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
 154
 155 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
 156 har vært behandlet i Stortinget.
 157
 158 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
 159 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
 160 utskrift.
 161
 162 Med vennlig hilsen
 163 Elin B. Relander Tømte
 164 Stortingets Informasjonsseksjon
 165 tlf 23313596
 166
 167 www.stortinget.no
 168 www.tinget.no
 169 </pre></blockquote></p>
 170
 171 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
 172 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
 173 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
 174 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
 175 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
 176 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
 177 </div>
 178   <div class="tags">
 179
 180
 181
 182    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 183
 184   </div>
 185  </div>
 186  <div class="padding"></div>
 187
 188  <div class="entry">
 189   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a></div>
 190   <div class="date">2011-01-09 12:00</div>
 191   <div class="body">
 192 <p>Inspirert av
 193 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
 194 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
 195 lyst til å gjøre det samme med folk i
 196 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
 197 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
 198 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
 199 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
 200 til Skolelinux-prosjektet.</p>
 201
 202 <p>Først ut er nyvalgt leder i
 203 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
 204 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
 205 alltid flere medlemmer, så
 206 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
 207 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
 208
 209 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 210
 211 <p>Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
 212 for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
 213 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
 214 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
 215 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
 216 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
 217 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
 218 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
 219 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
 220 FRISK sin hjemmeside.</p>
 221
 222 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 223
 224 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
 225 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
 226 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
 227 2003.</p>
 228
 229 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
 230 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
 231 det selv.</p>
 232
 233 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
 234 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
 235 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
 236 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
 237 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
 238 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
 239 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
 240
 241 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 242
 243 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
 244 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
 245 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
 246 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
 247 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
 248
 249 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 250
 251 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
 252 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
 253
 254 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 255
 256 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
 257 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
 258 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
 259 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
 260
 261 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
 262 Thunderbird og Evolution til e-post,
 263
 264 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
 265
 266 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
 267 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
 268 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
 269 å bli hektet :)</p>
 270 </div>
 271   <div class="tags">
 272
 273
 274
 275    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 276
 277   </div>
 278  </div>
 279  <div class="padding"></div>
 280
 281  <div class="entry">
 282   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a></div>
 283   <div class="date">2011-01-09 01:10</div>
 284   <div class="body">
 285 <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
 286 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
 287 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
 288 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
 289 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
 290 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
 291 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
 292
 293 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
 294 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
 295 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
 296 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
 297 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
 298 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
 299 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
 300 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
 301
 302 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
 303 mer.</p>
 304
 305 <ul>
 306
 307 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
 308   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
 309   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
 310   deg å gjøre det samme</li>
 311
 312 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
 313   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
 314   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
 315   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
 316   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
 317   av semantisk web</a> kl. 18:30.
 318
 319 <li>Stopp DLD har fått et
 320   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
 321   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
 322   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
 323   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
 324   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
 325
 326 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
 327   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
 328   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
 329   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
 330   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
 331   feil.</li>
 332
 333 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
 334   grunnloven i Tyskland, og
 335   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
 336   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
 337   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
 338   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
 339   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
 340   tyske grunnloven, men ikke den norske.
 341
 342 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
 343   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
 344   liste</a> er tilgjengelig fra
 345   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
 346   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
 347
 348 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
 349   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
 350   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
 351   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
 352   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
 353   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
 354   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
 355   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
 356   datatilsynets sider</a>.
 357
 358 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
 359   jeg at du tar en titt på
 360   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
 361   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
 362
 363 </ul>
 364 </div>
 365   <div class="tags">
 366
 367
 368
 369    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 370
 371   </div>
 372  </div>
 373  <div class="padding"></div>
 374
 375  <div class="entry">
 376   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a></div>
 377   <div class="date">2011-01-05 18:30</div>
 378   <div class="body">
 379 <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
 380 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
 381 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
 382 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
 383 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
 384 kameraet tar opp. :)</p>
 385
 386 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
 387 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
 388 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
 389 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
 390 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
 391 se hva det er som sendes ut.</p>
 392
 393 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
 394
 395 <blockquote><pre>
 396 SupraLink
 397 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
 398
 399 default channel [ ]
 400   identity code [ ]
 401
 402 VTQ Videotronik
 403 06268 Querfurt
 404 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
 405 Made in Germany
 406
 407 AC 230V   [strekkode]
 408 max 10W   84230936
 409 </pre></blockquote>
 410
 411 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
 412 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
 413 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
 414 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
 415 kraftigere scanner. :)</p>
 416 </div>
 417   <div class="tags">
 418
 419
 420
 421    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 422
 423   </div>
 424  </div>
 425  <div class="padding"></div>
 426
 427  <div class="entry">
 428   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a></div>
 429   <div class="date">2011-01-04 07:50</div>
 430   <div class="body">
 431 <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
 432 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
 433 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
 434 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
 435 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
 436 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
 437
 438 <blockquote>
 439 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
 440 <br>av Inspektør Siri (gjest)
 441
 442 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
 443 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
 444 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
 445 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
 446
 447 <ul>
 448
 449 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
 450 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
 451 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
 452 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
 453 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
 454 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
 455 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
 456 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
 457 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
 458 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
 459 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
 460 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
 461 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
 462 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
 463
 464 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
 465 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
 466 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
 467 som er mulig å fjernstyre.</li>
 468
 469 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
 470 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
 471 bærbare PCer til lærere osv.</li>
 472
 473 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
 474 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
 475 om.</li>
 476
 477 </ul>
 478
 479 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
 480 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
 481 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
 482 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
 483 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
 484 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
 485 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
 486
 487 <ul>
 488
 489 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
 490 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
 491 de horrible tingene begynner å skje. </li>
 492
 493 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
 494 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
 495 dette.</li>
 496
 497 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
 498 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
 499 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
 500 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
 501
 502 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
 503 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
 504 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
 505 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
 506
 507 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
 508
 509 </ul>
 510
 511 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
 512 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
 513 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
 514 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
 515 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
 516 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
 517
 518 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
 519 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
 520 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
 521 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
 522 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
 523 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
 524 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
 525 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
 526 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
 527 tilsidesette. </p>
 528
 529 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
 530 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
 531 systematisk motarbeidet. </p>
 532
 533 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
 534 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
 535 her. </p>
 536
 537 <ul>
 538
 539 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
 540 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
 541 mulig.</li>
 542
 543 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
 544 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
 545 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
 546 skolene.</li>
 547
 548 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
 549 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
 550 perioder.</li>
 551
 552 </ul>
 553
 554 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
 555 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
 556 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
 557 rutine her nå. </p>
 558
 559 <ul>
 560
 561 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
 562 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
 563 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
 564 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
 565 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
 566 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
 567 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
 568 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
 569
 570 </ul>
 571
 572 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
 573
 574 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
 575 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
 576 </blockquote>
 577
 578 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
 579
 580 <blockquote>
 581 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
 582 <br>av captain_obvious</p>
 583
 584 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
 585 historien videre?</p>
 586
 587 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
 588 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
 589 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
 590 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
 591 </blockquote>
 592
 593 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
 594
 595 <blockquote>
 596 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
 597 <br>av Inspektør Siri (gjest)
 598
 599 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
 600 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
 601 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
 602 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
 603 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
 604 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
 605 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
 606 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
 607
 608 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
 609 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
 610 det vil bare rote til igjen. </p>
 611
 612 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
 613 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
 614 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
 615 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
 616 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
 617 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
 618 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
 619 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
 620 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
 621 utrolig hva som kommer fram. </p>
 622
 623 <ul>
 624
 625 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
 626 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
 627 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
 628 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
 629 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
 630 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
 631 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
 632 bare en bonus. </li>
 633
 634 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
 635 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
 636 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
 637 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
 638 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
 639 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
 640 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
 641 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
 642 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
 643 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
 644 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
 645 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
 646 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
 647 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
 648 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
 649 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
 650 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
 651 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
 652 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
 653 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
 654 beste læremester. </li>
 655
 656 </ul>
 657
 658 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
 659 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
 660 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
 661 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
 662 ettertid.</p>
 663
 664 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
 665 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
 666 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
 667 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
 668 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
 669 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
 670 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
 671 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
 672 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
 673 jeg da lære?"</p>
 674
 675 </blockquote>
 676
 677 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
 678 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
 679 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
 680 </div>
 681   <div class="tags">
 682
 683
 684
 685    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 686
 687   </div>
 688  </div>
 689  <div class="padding"></div>
 690
 691  <div class="entry">
 692   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St__tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p___overv__kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a></div>
 693   <div class="date">2011-01-02 11:05</div>
 694   <div class="body">
 695 <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
 696 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
 697 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
 698 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
 699 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
 700 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
 701 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
 702 totalt
 703 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
 704 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
 705 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
 706 langt.</p>
 707 </div>
 708   <div class="tags">
 709
 710
 711
 712    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 713
 714   </div>
 715  </div>
 716  <div class="padding"></div>
 717
 718  <div class="entry">
 719   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html">What standards are Free and Open as defined by Digistan?</a></div>
 720   <div class="date">2010-12-30 23:15</div>
 721   <div class="body">
 722 <p>After trying to
 723 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">compare
 724 Ogg Theora</a> to
 725 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">the Digistan
 726 definition</a> of a free and open standard, I concluded that this need
 727 to be done for more standards and started on a framework for doing
 728 this.  As a start, I want to get the status for all the standards in
 729 the Norwegian reference directory, which include UTF-8, HTML, PDF, ODF,
 730 JPEG, PNG, SVG and others.  But to be able to complete this in a
 731 reasonable time frame, I will need help.</p>
 732
 733 <p>If you want to help out with this work, please visit
 734 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/standard/digistan-analyse">the
 735 wiki pages I have set up for this</a>, and let me know that you want
 736 to help out.  The IRC channel #nuug on irc.freenode.net is a good
 737 place to coordinate this for now, as it is the IRC channel for the
 738 NUUG association where I have created the framework (I am the leader
 739 of the Norwegian Unix User Group).</p>
 740
 741 <p>The framework is still forming, and a lot is left to do.  Do not be
 742 scared by the sketchy form of the current pages. :)</p>
 743 </div>
 744   <div class="tags">
 745
 746
 747
 748    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 749
 750   </div>
 751  </div>
 752  <div class="padding"></div>
 753
 754  <div class="entry">
 755   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_many_definitions_of_a_open_standard.html">The many definitions of a open standard</a></div>
 756   <div class="date">2010-12-27 14:45</div>
 757   <div class="body">
 758 <p>One of the reasons I like the Digistan definition of
 759 "<a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">Free and
 760 Open Standard</a>" is that this is a new term, and thus the meaning of
 761 the term has been decided by Digistan.  The term "Open Standard" has
 762 become so misunderstood that it is no longer very useful when talking
 763 about standards.  One end up discussing which definition is the best
 764 one and with such frame the only one gaining are the proponents of
 765 de-facto standards and proprietary solutions.</p>
 766
 767 <p>But to give us an idea about the diversity of definitions of open
 768 standards, here are a few that I know about.  This list is not
 769 complete, but can be a starting point for those that want to do a
 770 complete survey.  More definitions are available on the
 771 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Open_standard">wikipedia
 772 page</a>.</p>
 773
 774 <p>First off is my favourite, the definition from the European
 775 Interoperability Framework version 1.0.  Really sad to notice that BSA
 776 and others has succeeded in getting it removed from version 2.0 of the
 777 framework by stacking the committee drafting the new version with
 778 their own people.  Anyway, the definition is still available and it
 779 include the key properties needed to make sure everyone can use a
 780 specification on equal terms.</p>
 781
 782 <blockquote>
 783
 784 <p>The following are the minimal characteristics that a specification
 785 and its attendant documents must have in order to be considered an
 786 open standard:</p>
 787
 788 <ul>
 789
 790 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
 791 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
 792 open decision-making procedure available to all interested parties
 793 (consensus or majority decision etc.).</li>
 794
 795 <li>The standard has been published and the standard specification
 796 document is available either freely or at a nominal charge. It must be
 797 permissible to all to copy, distribute and use it for no fee or at a
 798 nominal fee.</li>
 799
 800 <li>The intellectual property - i.e. patents possibly present - of
 801 (parts of) the standard is made irrevocably available on a royalty-
 802 free basis.</li>
 803
 804 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
 805
 806 </ul>
 807 </blockquote>
 808
 809 <p>Another one originates from my friends over at
 810 <a href="http://www.dkuug.dk/">DKUUG</a>, who coined and gathered
 811 support for <a href="http://www.aaben-standard.dk/">this
 812 definition</a> in 2004.  It even made it into the Danish parlament as
 813 <a href="http://www.ft.dk/dokumenter/tingdok.aspx?/samling/20051/beslutningsforslag/B103/som_fremsat.htm">their
 814 definition of a open standard</a>.  Another from a different part of
 815 the Danish government is available from the wikipedia page.</p>
 816
 817 <blockquote>
 818
 819 <p>En åben standard opfylder følgende krav:</p>
 820
 821 <ol>
 822
 823 <li>Veldokumenteret med den fuldstændige specifikation offentligt
 824 tilgængelig.</li>
 825
 826 <li>Frit implementerbar uden økonomiske, politiske eller juridiske
 827 begrænsninger på implementation og anvendelse.</li>
 828
 829 <li>Standardiseret og vedligeholdt i et åbent forum (en såkaldt
 830 "standardiseringsorganisation") via en åben proces.</li>
 831
 832 </ol>
 833
 834 </blockquote>
 835
 836 <p>Then there is <a href="http://www.fsfe.org/projects/os/def.html">the
 837 definition</a> from Free Software Foundation Europe.</p>
 838
 839 <blockquote>
 840
 841 <p>An Open Standard refers to a format or protocol that is</p>
 842
 843 <ol>
 844
 845 <li>subject to full public assessment and use without constraints in a
 846 manner equally available to all parties;</li>
 847
 848 <li>without any components or extensions that have dependencies on
 849 formats or protocols that do not meet the definition of an Open
 850 Standard themselves;</li>
 851
 852 <li>free from legal or technical clauses that limit its utilisation by
 853 any party or in any business model;</li>
 854
 855 <li>managed and further developed independently of any single vendor
 856 in a process open to the equal participation of competitors and third
 857 parties;</li>
 858
 859 <li>available in multiple complete implementations by competing
 860 vendors, or as a complete implementation equally available to all
 861 parties.</li>
 862
 863 </ol>
 864
 865 </blockquote>
 866
 867 <p>A long time ago, SUN Microsystems, now bought by Oracle, created
 868 its
 869 <a href="http://blogs.sun.com/dennisding/resource/Open%20Standard%20Definition.pdf">Open
 870 Standards Checklist</a> with a fairly detailed description.</p>
 871
 872 <blockquote>
 873 <p>Creation and Management of an Open Standard
 874
 875 <ul>
 876
 877 <li>Its development and management process must be collaborative and
 878   democratic:
 879
 880          <ul>
 881
 882          <li>Participation must be accessible to all those who wish to
 883             participate and can meet fair and reasonable criteria
 884             imposed by the organization under which it is developed
 885             and managed.</li>
 886
 887          <li>The processes must be documented and, through a known
 888             method, can be changed through input from all
 889             participants.</li>
 890
 891          <li>The process must be based on formal and binding commitments for
 892             the disclosure and licensing of intellectual property rights.</li>
 893
 894          <li>Development and management should strive for consensus,
 895             and an appeals process must be clearly outlined.</li>
 896
 897          <li>The standard specification must be open to extensive
 898             public review at least once in its life-cycle, with
 899             comments duly discussed and acted upon, if required.</li>
 900
 901          </ul>
 902
 903 </li>
 904
 905 </ul>
 906
 907 <p>Use and Licensing of an Open Standard</p>
 908 <ul>
 909
 910 <li>The standard must describe an interface, not an implementation,
 911   and the industry must be capable of creating multiple, competing
 912   implementations to the interface described in the standard without
 913   undue or restrictive constraints.  Interfaces include APIs,
 914   protocols, schemas, data formats and their encoding.</li>
 915
 916 <li> The standard must not contain any proprietary "hooks" that create
 917   a technical or economic barriers</li>
 918
 919 <li>Faithful implementations of the standard must
 920   interoperate. Interoperability means the ability of a computer
 921   program to communicate and exchange information with other computer
 922   programs and mutually to use the information which has been
 923   exchanged. This includes the ability to use, convert, or exchange
 924   file formats, protocols, schemas, interface information or
 925   conventions, so as to permit the computer program to work with other
 926   computer programs and users in all the ways in which they are
 927   intended to function.</li>
 928
 929 <li>It must be permissible for anyone to copy, distribute and read the
 930   standard for a nominal fee, or even no fee. If there is a fee, it
 931   must be low enough to not preclude widespread use.</li>
 932
 933 <li>It must be possible for anyone to obtain free (no royalties or
 934   fees; also known as "royalty free"), worldwide, non-exclusive and
 935   perpetual licenses to all essential patent claims to make, use and
 936   sell products based on the standard.  The only exceptions are
 937   terminations per the reciprocity and defensive suspension terms
 938   outlined below. Essential patent claims include pending, unpublished
 939   patents, published patents, and patent applications. The license is
 940   only for the exact scope of the standard in question.
 941
 942       <ul>
 943
 944       <li> May be conditioned only on reciprocal licenses to any of
 945         licensees' patent claims essential to practice that standard
 946         (also known as a reciprocity clause)</li>
 947
 948       <li> May be terminated as to any licensee who sues the licensor
 949         or any other licensee for infringement of patent claims
 950         essential to practice that standard (also known as a
 951         "defensive suspension" clause)</li>
 952
 953       <li> The same licensing terms are available to every potential
 954         licensor</li>
 955
 956       </ul>
 957 </li>
 958
 959 <li>The licensing terms of an open standards must not preclude
 960   implementations of that standard under open source licensing terms
 961   or restricted licensing terms</li>
 962
 963 </ul>
 964
 965 </blockquote>
 966
 967 <p>It is said that one of the nice things about standards is that
 968 there are so many of them.  As you can see, the same holds true for
 969 open standard definitions.  Most of the definitions have a lot in
 970 common, and it is not really controversial what properties a open
 971 standard should have, but the diversity of definitions have made it
 972 possible for those that want to avoid a level marked field and real
 973 competition to downplay the significance of open standards.  I hope we
 974 can turn this tide by focusing on the advantages of Free and Open
 975 Standards.</p>
 976 </div>
 977   <div class="tags">
 978
 979
 980
 981    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 982
 983   </div>
 984  </div>
 985  <div class="padding"></div>
 986
 987  <div class="entry">
 988   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html">Is Ogg Theora a free and open standard?</a></div>
 989   <div class="date">2010-12-25 20:25</div>
 990   <div class="body">
 991 <p><a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">The
 992 Digistan definition</a> of a free and open standard reads like this:</p>
 993
 994 <blockquote>
 995
 996 <p>The Digital Standards Organization defines free and open standard
 997 as follows:</p>
 998
 999 <ol>
1000
1001 <li>A free and open standard is immune to vendor capture at all stages
1002 in its life-cycle. Immunity from vendor capture makes it possible to
1003 freely use, improve upon, trust, and extend a standard over time.</li>
1004
1005 <li>The standard is adopted and will be maintained by a not-for-profit
1006 organisation, and its ongoing development occurs on the basis of an
1007 open decision-making procedure available to all interested
1008 parties.</li>
1009
1010 <li>The standard has been published and the standard specification
1011 document is available freely. It must be permissible to all to copy,
1012 distribute, and use it freely.</li>
1013
1014 <li>The patents possibly present on (parts of) the standard are made
1015 irrevocably available on a royalty-free basis.</li>
1016
1017 <li>There are no constraints on the re-use of the standard.</li>
1018
1019 </ol>
1020
1021 <p>The economic outcome of a free and open standard, which can be
1022 measured, is that it enables perfect competition between suppliers of
1023 products based on the standard.</p>
1024 </blockquote>
1025
1026 <p>For a while now I have tried to figure out of Ogg Theora is a free
1027 and open standard according to this definition.  Here is a short
1028 writeup of what I have been able to gather so far.  I brought up the
1029 topic on the Xiph advocacy mailing list
1030 <a href="http://lists.xiph.org/pipermail/advocacy/2009-July/001632.html">in
1031 July 2009</a>, for those that want to see some background information.
1032 According to Ivo Emanuel Gonçalves and Monty Montgomery on that list
1033 the Ogg Theora specification fulfils the Digistan definition.</p>
1034
1035 <p><strong>Free from vendor capture?</strong></p>
1036
1037 <p>As far as I can see, there is no single vendor that can control the
1038 Ogg Theora specification.  It can be argued that the
1039 <a href="http://www.xiph.org/">Xiph foundation</A> is such vendor, but
1040 given that it is a non-profit foundation with the expressed goal
1041 making free and open protocols and standards available, it is not
1042 obvious that this is a real risk.  One issue with the Xiph
1043 foundation is that its inner working (as in board member list, or who
1044 control the foundation) are not easily available on the web.  I've
1045 been unable to find out who is in the foundation board, and have not
1046 seen any accounting information documenting how money is handled nor
1047 where is is spent in the foundation.  It is thus not obvious for an
1048 external observer who control The Xiph foundation, and for all I know
1049 it is possible for a single vendor to take control over the
1050 specification.  But it seem unlikely.</p>
1051
1052 <p><strong>Maintained by open not-for-profit organisation?</strong></p>
1053
1054 <p>Assuming that the Xiph foundation is the organisation its web pages
1055 claim it to be, this point is fulfilled.  If Xiph foundation is
1056 controlled by a single vendor, it isn't, but I have not found any
1057 documentation indicating this.</p>
1058
1059 <p>According to
1060 <a href="http://media.hiof.no/diverse/fad/rapport_4.pdf">a report</a>
1061 prepared by Audun Vaaler og Børre Ludvigsen for the Norwegian
1062 government, the Xiph foundation is a non-commercial organisation and
1063 the development process is open, transparent and non-Discrimatory.
1064 Until proven otherwise, I believe it make most sense to believe the
1065 report is correct.</p>
1066
1067 <p><strong>Specification freely available?</strong></p>
1068
1069 <p>The specification for the <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/">Ogg
1070 container format</a> and both the
1071 <a href="http://www.xiph.org/vorbis/doc/">Vorbis</a> and
1072 <a href="http://theora.org/doc/">Theora</a> codeces are available on
1073 the web.  This are the terms in the Vorbis and Theora specification:
1074
1075 <blockquote>
1076
1077 Anyone may freely use and distribute the Ogg and [Vorbis/Theora]
1078 specifications, whether in private, public, or corporate
1079 capacity. However, the Xiph.Org Foundation and the Ogg project reserve
1080 the right to set the Ogg [Vorbis/Theora] specification and certify
1081 specification compliance.
1082
1083 </blockquote>
1084
1085 <p>The Ogg container format is specified in IETF
1086 <a href="http://www.xiph.org/ogg/doc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, and
1087 this is the term:<p>
1088
1089 <blockquote>
1090
1091 <p>This document and translations of it may be copied and furnished to
1092 others, and derivative works that comment on or otherwise explain it
1093 or assist in its implementation may be prepared, copied, published and
1094 distributed, in whole or in part, without restriction of any kind,
1095 provided that the above copyright notice and this paragraph are
1096 included on all such copies and derivative works.  However, this
1097 document itself may not be modified in any way, such as by removing
1098 the copyright notice or references to the Internet Society or other
1099 Internet organizations, except as needed for the purpose of developing
1100 Internet standards in which case the procedures for copyrights defined
1101 in the Internet Standards process must be followed, or as required to
1102 translate it into languages other than English.</p>
1103
1104 <p>The limited permissions granted above are perpetual and will not be
1105 revoked by the Internet Society or its successors or assigns.</p>
1106 </blockquote>
1107
1108 <p>All these terms seem to allow unlimited distribution and use, an
1109 this term seem to be fulfilled.  There might be a problem with the
1110 missing permission to distribute modified versions of the text, and
1111 thus reuse it in other specifications.  Not quite sure if that is a
1112 requirement for the Digistan definition.</p>
1113
1114 <p><strong>Royalty-free?</strong></p>
1115
1116 <p>There are no known patent claims requiring royalties for the Ogg
1117 Theora format.
1118 <a href="http://www.streamingmedia.com/Articles/ReadArticle.aspx?ArticleID=65782">MPEG-LA</a>
1119 and
1120 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/04/30/237238/Steve-Jobs-Hints-At-Theora-Lawsuit">Steve
1121 Jobs</a> in Apple claim to know about some patent claims (submarine
1122 patents) against the Theora format, but no-one else seem to believe
1123 them.  Both Opera Software and the Mozilla Foundation have looked into
1124 this and decided to implement Ogg Theora support in their browsers
1125 without paying any royalties.  For now the claims from MPEG-LA and
1126 Steve Jobs seem more like FUD to scare people to use the H.264 codec
1127 than any real problem with Ogg Theora.</p>
1128
1129 <p><strong>No constraints on re-use?</strong></p>
1130
1131 <p>I am not aware of any constraints on re-use.</p>
1132
1133 <p><strong>Conclusion</strong></p>
1134
1135 <p>3 of 5 requirements seem obviously fulfilled, and the remaining 2
1136 depend on the governing structure of the Xiph foundation.  Given the
1137 background report used by the Norwegian government, I believe it is
1138 safe to assume the last two requirements are fulfilled too, but it
1139 would be nice if the Xiph foundation web site made it easier to verify
1140 this.</p>
1141
1142 <p>It would be nice to see other analysis of other specifications to
1143 see if they are free and open standards.</p>
1144 </div>
1145   <div class="tags">
1146
1147
1148
1149    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1150
1151   </div>
1152  </div>
1153  <div class="padding"></div>
1154
1155  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
1156
1157 <div id="sidebar">
1158
1159
1160
1161
1162
1163 <h2>Archive</h2>
1164 <ul>
1165
1166 <li>2011
1167 <ul>
1168
1169 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (7)</a></li>
1170
1171 </ul></li>
1172
1173 <li>2010
1174 <ul>
1175
1176 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
1177
1178 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
1179
1180 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
1181
1182 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
1183
1184 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
1185
1186 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
1187
1188 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
1189
1190 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
1191
1192 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
1193
1194 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
1195
1196 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
1197
1198 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
1199
1200 </ul></li>
1201
1202 <li>2009
1203 <ul>
1204
1205 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
1206
1207 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
1208
1209 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
1210
1211 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
1212
1213 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
1214
1215 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
1216
1217 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
1218
1219 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
1220
1221 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
1222
1223 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
1224
1225 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
1226
1227 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
1228
1229 </ul></li>
1230
1231 <li>2008
1232 <ul>
1233
1234 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
1235
1236 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
1237
1238 </ul></li>
1239
1240 </ul>
1241
1242
1243
1244 <h2>Tags</h2>
1245 <ul>
1246
1247  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
1248
1249  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
1250
1251  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
1252
1253  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
1254
1255  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
1256
1257  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (46)</a></li>
1258
1259  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (56)</a></li>
1260
1261  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
1262
1263  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (82)</a></li>
1264
1265  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
1266
1267  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
1268
1269  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (2)</a></li>
1270
1271  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (5)</a></li>
1272
1273  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
1274
1275  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
1276
1277  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1278
1279  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
1280
1281  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (101)</a></li>
1282
1283  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (115)</a></li>
1284
1285  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (18)</a></li>
1286
1287  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (33)</a></li>
1288
1289  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1290
1291  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1292
1293  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1294
1295  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (22)</a></li>
1296
1297  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
1298
1299  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (21)</a></li>
1300
1301  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1302
1303  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
1304
1305  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (17)</a></li>
1306
1307  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1308
1309  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
1310
1311 </ul>
1312
1313 </div>
1314
1315 <p style="text-align: right">
1316 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2</a>
1317 </p>
1318 </body>
1319 </html>