blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a></div>
  24   <div class="date">2011-02-27 12:50</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
  27 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
  28 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
  29 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
  30
  31 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  32
  33 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
  34 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
  35 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
  36 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
  37
  38 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
  39 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
  40 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
  41 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
  42
  43 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
  44 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
  45
  46 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  47
  48 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
  49 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
  50 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
  51 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
  52 etc.</p>
  53
  54 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  55
  56 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
  57 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
  58 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
  59 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
  60 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
  61 Skolelinux.</p>
  62
  63 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  64
  65 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
  66 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
  67 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
  68 Linux.</p>
  69
  70 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
  71 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
  72 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
  73 departement en jobb å gjøre.</p>
  74
  75 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  76
  77 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
  78 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
  79 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
  80 og Joomla som hjemmeside.<p>
  81
  82 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
  83 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
  84
  85 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
  86 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
  87
  88 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
  89 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
  90 er en god strategi å bruke.</p>
  91 </div>
  92   <div class="tags">
  93
  94
  95
  96    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  97
  98   </div>
  99  </div>
 100  <div class="padding"></div>
 101
 102  <div class="entry">
 103   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a></div>
 104   <div class="date">2011-02-27 10:15</div>
 105   <div class="body">
 106 <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
 107 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
 108 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
 109 med at ideen om
 110 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
 111 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
 112 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
 113 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
 114 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
 115 kategoriarbeidet.</p>
 116
 117 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
 118 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
 119 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
 120 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
 121 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
 122 (at) nuug.no</a>.</p>
 123
 124 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
 125 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
 126 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
 127 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
 128 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
 129
 130 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
 131 med:</p>
 132
 133 <ul>
 134
 135   <li>Hull i veien</li>
 136   <li>Gater/Veier</li>
 137   <li>Fortau/gangstier</li>
 138   <li>Veinavn-skilt</li>
 139   <li>Sykkelvei</li>
 140   <li>Glatt vei</li>
 141   <li>Snøbrøyting</li>
 142   <li>Gatelys</li>
 143   <li>Dumpet skrot</li>
 144   <li>Forsøpling</li>
 145   <li>Parkering</li>
 146   <li>Grafitti/tagging</li>
 147   <li>Hundedritt</li>
 148   <li>Gaterydding</li>
 149   <li>Trafikkskilter</li>
 150   <li>Forlatte kjøretøy</li>
 151   <li>Trær</li>
 152   <li>Trafikklys</li>
 153   <li>Park/landskap</li>
 154   <li>Ulovlige oppslag</li>
 155   <li>Buss- og togstopp</li>
 156   <li>Offentlige toalett</li>
 157   <li>Vannforsyning</li>
 158   <li>Tett avløpsrist</li>
 159   <li>Oljesøl</li>
 160   <li>Annet</li>
 161
 162 </ul>
 163
 164 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
 165 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
 166 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
 167 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
 168 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
 169
 170 </div>
 171   <div class="tags">
 172
 173
 174
 175    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 176
 177   </div>
 178  </div>
 179  <div class="padding"></div>
 180
 181  <div class="entry">
 182   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un__yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a></div>
 183   <div class="date">2011-02-22 14:00</div>
 184   <div class="body">
 185 <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
 186 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
 187 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
 188 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
 189 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
 190 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
 191 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
 192 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
 193 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
 194 hvor kommunegrensa går.</p>
 195
 196 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
 197 <a href="http://www.openstreetmap.no/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
 198 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
 199 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
 200 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
 201 stemmer.</p
 202
 203 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
 204 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
 205 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
 206 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
 207 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
 208 informasjon til riktig kommune.<p>
 209
 210 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
 211 og
 212 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
 213 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
 214 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
 215 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
 216 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
 217 fortsettelsen.</p>
 218 </div>
 219   <div class="tags">
 220
 221
 222
 223    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 224
 225   </div>
 226  </div>
 227  <div class="padding"></div>
 228
 229  <div class="entry">
 230   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub__n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a></div>
 231   <div class="date">2011-02-16 12:00</div>
 232   <div class="body">
 233 <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
 234 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
 235 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
 236 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
 237
 238 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 239
 240 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
 241 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
 242 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
 243 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
 244 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
 245 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
 246 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
 247 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
 248 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
 249 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
 250
 251 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 252
 253 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
 254 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
 255 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
 256 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
 257
 258 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 259
 260 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
 261 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
 262 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
 263 på.</p>
 264
 265 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
 266 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
 267 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
 268 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
 269 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
 270 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
 271 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
 272 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
 273 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
 274 samhandling på tvers av grenser.</p>
 275
 276 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
 277 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
 278 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
 279 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
 280 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
 281 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
 282 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
 283 som burde fokuseres mer på.</p>
 284
 285 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 286
 287 <p>De største ulempene er:</p>
 288
 289 <ul>
 290 <li>Mangel på kompetanse</li>
 291 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
 292   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
 293   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
 294 </ul>
 295
 296 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
 297 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
 298 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
 299 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
 300 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
 301 måte.</p>
 302
 303 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 304
 305 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
 306 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
 307 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
 308 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
 309
 310 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 311 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 312
 313 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
 314 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
 315 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
 316 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
 317 </div>
 318   <div class="tags">
 319
 320
 321
 322    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 323
 324   </div>
 325  </div>
 326  <div class="padding"></div>
 327
 328  <div class="entry">
 329   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a></div>
 330   <div class="date">2011-02-13 21:10</div>
 331   <div class="body">
 332 <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
 333 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
 334 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
 335 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
 336 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
 337 testing.</p>
 338
 339 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
 340 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
 341 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
 342 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
 343 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
 344 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
 345 tittet også på
 346 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
 347 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
 348
 349 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
 350 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
 351 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
 352 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
 353 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
 354
 355 <table>
 356 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
 357 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
 358 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
 359 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
 360 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
 361 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
 362 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
 363 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
 364 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
 365 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
 366 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
 367 </table>
 368
 369 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
 370 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
 371 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
 372 eller via post.</p>
 373
 374 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
 375 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
 376 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
 377 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
 378 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
 379 </div>
 380   <div class="tags">
 381
 382
 383
 384    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 385
 386   </div>
 387  </div>
 388  <div class="padding"></div>
 389
 390  <div class="entry">
 391   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a></div>
 392   <div class="date">2011-02-07 10:35</div>
 393   <div class="body">
 394 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
 395 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
 396 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
 397 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
 398 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
 399 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
 400 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
 401 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
 402 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
 403 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
 404 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
 405 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
 406 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
 407 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
 408
 409 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
 410 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
 411 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
 412 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
 413 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
 414 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
 415 for Oslogrensa.</p>
 416
 417 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
 418 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
 419 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
 420 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
 421 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
 422 etc.</p>
 423
 424 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
 425 kartet tilgjengelig fra
 426 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
 427 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
 428 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
 429 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
 430 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
 431 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
 432 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
 433 gang.<p>
 434
 435 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
 436 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
 437 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
 438 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
 439 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
 440 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
 441 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
 442
 443 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
 444 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
 445 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
 446 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
 447 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
 448 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
 449 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
 450 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
 451
 452 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
 453 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
 454 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
 455 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
 456 Oslogrensa krysser vei.  De ble
 457 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
 458 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
 459 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
 460 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
 461 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
 462 bedre. :)</p>
 463
 464 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
 465 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
 466 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
 467 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
 468 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
 469 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
 470 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
 471 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
 472 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
 473 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
 474 informasjon.</p>
 475 </div>
 476   <div class="tags">
 477
 478
 479
 480    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 481
 482   </div>
 483  </div>
 484  <div class="padding"></div>
 485
 486  <div class="entry">
 487   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a></div>
 488   <div class="date">2011-01-28 15:40</div>
 489   <div class="body">
 490 <p>The last few days I have looked at ways to track open security
 491 issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
 492 it should be possible to use the information about security issues
 493 available on the Internet, and check our locally
 494 maintained/distributed software against this information.  It should
 495 allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
 496 CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
 497 and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
 498 the testing security team, I believed it should be possible to figure
 499 out which security holes were present in our free software
 500 collection.</p>
 501
 502 <p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
 503 building block is to be able to name software packages in a unique and
 504 consistent way across data sources.  I considered several ways to do
 505 this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
 506 to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
 507 existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
 508 come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
 509 solution.  Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
 510 Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
 511 software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
 512 mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
 513 Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
 514 issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
 515 locate the CPE id for the software packages we use at the university.
 516 This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
 517 NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
 518
 519 <p>To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
 520 name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
 521 check out, one could look up
 522 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
 523 in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
 524 The most recent one is
 525 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
 526 and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
 527 list of affected versions is provided.</p>
 528
 529 <p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
 530 for offline processing of issues.  Using this dump, I've written a
 531 small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
 532 affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
 533 with version numbers as specified above and get a list of open
 534 security issues out.</p>
 535
 536 <p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
 537 information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
 538 possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
 539 RHEL is providing
 540 <a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
 541 map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
 542 information.  I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
 543
 544 <p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
 545 time making it possible to compare the CVE database from Debian with
 546 the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
 547 some inconsistencies in NVD (same software package having several
 548 CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
 549 Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
 550 the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
 551 someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
 552 corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
 553 established soon.</p>
 554
 555 <p>An interesting application for CPEs is cross platform package
 556 mapping.  It would be useful to know which packages in for example
 557 RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
 558 this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
 559 for their packages.</p>
 560 </div>
 561   <div class="tags">
 562
 563
 564
 565    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 566
 567   </div>
 568  </div>
 569  <div class="padding"></div>
 570
 571  <div class="entry">
 572   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a></div>
 573   <div class="date">2011-01-23 12:00</div>
 574   <div class="body">
 575 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
 576 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 577 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
 578 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
 579
 580 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 581
 582 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
 583 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
 584 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
 585 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
 586 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
 587 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
 588 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
 589 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
 590
 591 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 592
 593 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
 594 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
 595
 596 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
 597 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
 598 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
 599 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
 600
 601 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 602
 603 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
 604 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
 605 elevene skal jobbe.</p>
 606
 607 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 608
 609 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
 610 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
 611 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
 612 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
 613 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
 614 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
 615 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
 616 og det er synd.</p>
 617
 618 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 619
 620 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
 621 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
 622 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
 623 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
 624 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
 625 av maskinvaren.</p>
 626
 627 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 628 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 629
 630 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
 631 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
 632 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
 633 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
 634 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
 635 </div>
 636   <div class="tags">
 637
 638
 639
 640    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 641
 642   </div>
 643  </div>
 644  <div class="padding"></div>
 645
 646  <div class="entry">
 647   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?</a></div>
 648   <div class="date">2011-01-23 00:20</div>
 649   <div class="body">
 650 <p>In the
 651 <a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
 652 package in Debian, there is a script to report useful information
 653 about the running hardware for use when people report missing
 654 information.  One part of this script that I find very useful when
 655 debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
 656 to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
 657 module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
 658 the output, make sure discover-data is installed and run
 659 <tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>.  The relevant output on
 660 one of my machines like this:</p>
 661
 662 <pre>
 663 loaded modules:
 664 10de:03eb i2c_nforce2
 665 10de:03f1 ohci_hcd
 666 10de:03f2 ehci_hcd
 667 10de:03f0 snd_hda_intel
 668 10de:03ec pata_amd
 669 10de:03f6 sata_nv
 670 1022:1103 k8temp
 671 109e:036e bttv
 672 109e:0878 snd_bt87x
 673 11ab:4364 sky2
 674 </pre>
 675
 676 <p>The code in question look like this, slightly modified for
 677 readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
 678
 679 <pre>
 680 if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
 681     echo loaded pci modules:
 682     (
 683         cd /sys/bus/pci/devices/
 684         for address in * ; do
 685             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 686                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 687                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 688                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 689                     id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
 690                     echo "$id $module"
 691                 fi
 692             fi
 693         done
 694     )
 695     echo
 696 fi
 697 </pre>
 698
 699 <p>Similar code could be used to extract USB device module
 700 mappings:</p>
 701
 702 <pre>
 703 if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
 704     echo loaded usb modules:
 705     (
 706         cd /sys/bus/usb/devices/
 707         for address in * ; do
 708             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 709                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 710                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 711                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 712                     id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
 713                     if [ "$id" ] ; then
 714                         echo "$id $module"
 715                     fi
 716                 fi
 717             fi
 718         done
 719     )
 720     echo
 721 fi
 722 </pre>
 723
 724 <p>This might perhaps be something to include in other tools as
 725 well.</p>
 726 </div>
 727   <div class="tags">
 728
 729
 730
 731    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 732
 733   </div>
 734  </div>
 735  <div class="padding"></div>
 736
 737  <div class="entry">
 738   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a></div>
 739   <div class="date">2011-01-19 12:00</div>
 740   <div class="body">
 741 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
 742 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
 743 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
 744 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
 745 Florø.</p>
 746
 747 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 748
 749 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
 750 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
 751 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
 752 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
 753 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
 754 Universitetet i Oslo.</p>
 755
 756 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 757
 758 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
 759 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
 760 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
 761 Skulelinux for alvor.</p>
 762
 763 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
 764 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
 765 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
 766 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
 767 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
 768 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
 769 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
 770 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
 771 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
 772 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
 773 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
 774 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
 775 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
 776 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
 777 skulle få levert med Skulelinux.</p>
 778
 779 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
 780 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
 781 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
 782
 783 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 784
 785 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
 786
 787 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
 788 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
 789 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
 790 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
 791 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
 792 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
 793
 794 <ul>
 795
 796 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
 797 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
 798 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
 799 og det er lett å utvide med fleire.
 800
 801 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
 802 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
 803 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
 804 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
 805 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
 806 krav til kraftigare tenar heller.
 807
 808 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
 809 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
 810 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
 811 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
 812
 813 </ul>
 814
 815 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
 816 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
 817 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
 818 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
 819 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
 820
 821 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 822
 823 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
 824 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
 825 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
 826 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
 827 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
 828
 829 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 830
 831 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
 832 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
 833 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
 834 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
 835 som passar best til kvar del av jobben.</p>
 836
 837 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 838 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 839
 840 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
 841 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
 842 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
 843 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
 844 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
 845 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
 846 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
 847
 848 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
 849 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
 850 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
 851 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
 852 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
 853 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
 854 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
 855 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
 856 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
 857 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
 858 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
 859 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
 860 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
 861 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
 862 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
 863 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
 864 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
 865 </div>
 866   <div class="tags">
 867
 868
 869
 870    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 871
 872   </div>
 873  </div>
 874  <div class="padding"></div>
 875
 876  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 877
 878 <div id="sidebar">
 879
 880
 881
 882
 883
 884 <h2>Archive</h2>
 885 <ul>
 886
 887 <li>2011
 888 <ul>
 889
 890 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 891
 892 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 893
 894 </ul></li>
 895
 896 <li>2010
 897 <ul>
 898
 899 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 900
 901 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 902
 903 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 904
 905 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 906
 907 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 908
 909 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 910
 911 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 912
 913 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 914
 915 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 916
 917 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 918
 919 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 920
 921 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 922
 923 </ul></li>
 924
 925 <li>2009
 926 <ul>
 927
 928 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 929
 930 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 931
 932 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 933
 934 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 935
 936 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 937
 938 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 939
 940 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 941
 942 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 943
 944 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 945
 946 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 947
 948 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 949
 950 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 951
 952 </ul></li>
 953
 954 <li>2008
 955 <ul>
 956
 957 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 958
 959 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 960
 961 </ul></li>
 962
 963 </ul>
 964
 965
 966
 967 <h2>Tags</h2>
 968 <ul>
 969
 970  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 971
 972  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 973
 974  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 975
 976  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 977
 978  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 979
 980  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
 981
 982  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (61)</a></li>
 983
 984  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 985
 986  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
 987
 988  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (4)</a></li>
 989
 990  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 991
 992  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (7)</a></li>
 993
 994  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (9)</a></li>
 995
 996  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 997
 998  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 999
1000  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1001
1002  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
1003
1004  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (112)</a></li>
1005
1006  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
1007
1008  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (19)</a></li>
1009
1010  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
1011
1012  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1013
1014  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
1015
1016  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1017
1018  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1019
1020  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
1021
1022  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
1023
1024  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (24)</a></li>
1025
1026  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1027
1028  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
1029
1030  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
1031
1032  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1033
1034  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
1035
1036 </ul>
1037
1038 </div>
1039
1040 <p style="text-align: right">
1041 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.7</a>
1042 </p>
1043 </body>
1044 </html>