1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD HTML 4.01 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/html4/loose.dtd">
4 <meta http-equiv=
"Content-Type" content=
"text/html; charset=UTF-8">
5 <title>Virkninger av angrefristloven
</title>
6 <meta name=
"generator" content=
"DocBook XSL Stylesheets Vsnapshot">
7 <meta name=
"description" content=
"1979 leverte Ole-Erik Yrvin en hovedfagsoppgave for Cand. Scient ved Institutt for sosiologi på Universitetet i Oslo på oppdrag fra Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Oppgaven evaluerte Angrefristloven fra 1972, og det han oppdaget førte til at loven ble endret fire år senere. Endringene er nå tatt i et eget EU-direktiv om angrerett gyldig i Norge fra 1993. Nå er hovedoppgaven endelig enkelt tilgjengelig, både digitalt og på papir.">
9 <body bgcolor=
"white" text=
"black" link=
"#0000FF" vlink=
"#840084" alink=
"#0000FF"><div lang=
"nb" class=
"book">
10 <div class=
"titlepage">
12 <div><h1 class=
"title">
13 <a name=
"idp1"></a>Virkninger av angrefristloven
</h1></div>
14 <div><h2 class=
"subtitle">Sluttrapport til oppdragsgiverne
</h2></div>
15 <div><div class=
"authorgroup">
16 <div class=
"author"><h3 class=
"author">
17 <span class=
"firstname">Ole-Erik
</span> <span class=
"surname">Yrvin
</span>
20 <div><div class=
"legalnotice">
22 <p>Denne dokumentet faller inn under unntakene i
23 åndsverkslovens §
14, og er ikke opphavsrettslig
26 <p>Videredistribusjon og bruk i kildeformat (Asciidoc) og
27 kompilert form (XML, HTML, PDF, PostScript, RTF og så videre) er
28 tillatt både med og uten endringer.
</p>
30 <div><p class=
"pubdate">2023-
10-
28</p></div>
31 <div><div class=
"abstract">
32 <p class=
"title"><b>Sammendrag
</b></p>
33 <p>1979 leverte Ole-Erik Yrvin en hovedfagsoppgave for
34 Cand. Scient ved Institutt for sosiologi på Universitetet i Oslo på
35 oppdrag fra Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Oppgaven
36 evaluerte Angrefristloven fra
1972, og det han oppdaget førte til at
37 loven ble endret fire år senere. Endringene er nå tatt i et eget
38 EU-direktiv om angrerett gyldig i Norge fra
1993. Nå er
39 hovedoppgaven endelig enkelt tilgjengelig, både digitalt og på
46 <p><b>Innholdsfortegnelse
</b></p>
48 <dt><span class=
"preface"><a href=
"#_forord">Forord
</a></span></dt>
49 <dd><dl><dt><span class=
"section"><a href=
"#_oppdatert_i_1992">Oppdatert i
1992</a></span></dt></dl></dd>
50 <dt><span class=
"part"><a href=
"#_bakgrunn_og_opplegg_av_unders%C3%B8kelsen">I. Bakgrunn og opplegg av undersøkelsen
</a></span></dt>
52 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_om_bakgrunnen_for_unders%C3%B8kelsen">1. Om bakgrunnen for undersøkelsen
</a></span></dt>
54 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning">Innledning
</a></span></dt>
55 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_oversikt_over_innholdet">Oversikt over innholdet
</a></span></dt>
56 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_administrative_og_%C3%B8konomiske_konsekvenser_av_lover_m_v">Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.
</a></span></dt>
58 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_hvordan_fikk_vi_loven_om_angrefrist">2. Hvordan fikk vi loven om angrefrist
</a></span></dt>
60 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning_2">Innledning
</a></span></dt>
61 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kildemateriale">Kildemateriale
</a></span></dt>
62 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_utgangspunktet">Utgangspunktet
</a></span></dt>
63 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_medlemsforslaget_i_nordisk_r%C3%A5d">Medlemsforslaget i Nordisk Råd
</a></span></dt>
64 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_behandlingen_av_medlemsforslaget_i_nordisk_r%C3%A5d">Behandlingen av medlemsforslaget i Nordisk Råd
</a></span></dt>
65 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_lovutvalget">Lovutvalget
</a></span></dt>
66 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_h%C3%B8ringsuttalelsene_og_justisdepartementets_behandling">Høringsuttalelsene og Justisdepartementets behandling
</a></span></dt>
68 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_frag%C3%A5elsesrett">Fragåelsesrett
</a></span></dt>
69 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_frag%C3%A5elsesrett_eller_forbud">Fragåelsesrett eller forbud
</a></span></dt>
70 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_stedet_for_beskyttelsen">Stedet for beskyttelsen
</a></span></dt>
71 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_betydningen_av_h%C3%B8ringsuttalelsene">Betydningen av høringsuttalelsene
</a></span></dt>
73 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_stortingsbehandlingen">Stortingsbehandlingen
</a></span></dt>
74 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_konklusjon">Konklusjon
</a></span></dt>
76 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_om_form%C3%A5let_med_loven_og_mulige_virkninger">3. Om formålet med loven og mulige virkninger
</a></span></dt>
78 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning_3">Innledning
</a></span></dt>
79 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_m%C3%A5lformuleringer_i_lovforberedelsen">Målformuleringer i lovforberedelsen
</a></span></dt>
81 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_generelle_m%C3%A5l">Generelle mål
</a></span></dt>
82 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_konkrete_virkninger_i_selgerfirmaene">Konkrete virkninger i selgerfirmaene
</a></span></dt>
83 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_konkrete_virkninger_for_forbrukerne">Konkrete virkninger for forbrukerne
</a></span></dt>
86 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_unders%C3%B8kelsesopplegget">4. Undersøkelsesopplegget
</a></span></dt>
88 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_mulige_datakilder">Mulige datakilder
</a></span></dt>
90 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_selgerfirmaene">Selgerfirmaene
</a></span></dt>
91 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_forbrukerne">Forbrukerne
</a></span></dt>
92 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_forbrukerr%C3%A5det">Forbrukerrådet
</a></span></dt>
93 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_rettsapparatet">Rettsapparatet
</a></span></dt>
94 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_konklusjon_2">Konklusjon
</a></span></dt>
96 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_angrefristloven_som_et_eksperiment">Angrefristloven som et eksperiment
</a></span></dt>
97 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_bare_etter_opplegg_med_jamf%C3%B8rt_kontrollgruppe">«Bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe
</a></span></dt>
98 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_bare_etter_opplegg_med_sammenligning_mellom_representative_utvalg">«Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg
</a></span></dt>
101 <dt><span class=
"part"><a href=
"#_direktesalg_omfang_holdninger_og_erfaringer">II. Direktesalg: Omfang, holdninger og erfaringer
</a></span></dt>
103 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_salgsutsatthet_og_holdninger_til_direktesalg">5. Salgsutsatthet og holdninger til direktesalg
</a></span></dt>
105 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_salgsutsatthet_salgsformer_og_frekvenser">Salgsutsatthet: salgsformer og frekvenser
</a></span></dt>
107 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_d%C3%B8rsalg">Dørsalg
</a></span></dt>
108 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_selskapssalg">Selskapssalg
</a></span></dt>
109 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_d%C3%B8rsalg_og_selskapssalg">Dørsalg og selskapssalg
</a></span></dt>
110 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_telefonsalg">Telefonsalg
</a></span></dt>
111 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_salgsutsatthet">Salgsutsatthet
</a></span></dt>
113 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_holdninger_til_direktesalg">Holdninger til direktesalg
</a></span></dt>
114 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_oppsummering">Oppsummering
</a></span></dt>
116 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_erfaringer_med_direktesalg">6. Erfaringer med direktesalg
</a></span></dt>
118 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning_4">Innledning
</a></span></dt>
119 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_varer_priser_salgsform_og_kj%C3%B8pergrupper">Varer, priser, salgsform og kjøpergrupper
</a></span></dt>
120 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_anger_og_misn%C3%B8ye">Anger og misnøye
</a></span></dt>
121 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_rasjonelle_kj%C3%B8p">Rasjonelle kjøp
</a></span></dt>
122 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_holdninger_salgsutsatthet_kj%C3%B8p_og_kj%C3%B8pserfaringer">Holdninger salgsutsatthet, kjøp og kjøpserfaringer
</a></span></dt>
124 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_mulige_konsekvenser">Mulige konsekvenser
</a></span></dt>
125 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_salgsutsatthet_og_holdninger_m%C3%A5l_13">Salgsutsatthet og holdninger (Mål
13)
</a></span></dt>
126 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_holdning_og_kj%C3%B8p_m%C3%A5l_14">Holdning og kjøp (Mål
14)
</a></span></dt>
127 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kj%C3%B8p_og_salgsutsatthet_m%C3%A5l_15">Kjøp og salgsutsatthet (Mål
15)
</a></span></dt>
128 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_holdning_og_misn%C3%B8ye_med_kj%C3%B8p_m%C3%A5l_16">Holdning og misnøye med kjøp (Mål
16)
</a></span></dt>
129 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_dr%C3%B8fting_av_sammenhengen_mellom_holdninger_utsatthet_kj%C3%B8p_og_kj%C3%B8pserfaringer">Drøfting av sammenhengen mellom holdninger utsatthet, kjøp og kjøpserfaringer
</a></span></dt>
133 <dt><span class=
"part"><a href=
"#_virkninger_av_loven">III. Virkninger av loven
</a></span></dt>
135 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_lovkunnskap">7. Lovkunnskap
</a></span></dt>
137 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_hvilken_kunnskap_forbrukerne_trenger_og_hvordan_de_kan_f%C3%A5_den">Hvilken kunnskap forbrukerne trenger og hvordan de kan få den
</a></span></dt>
138 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_hvilken_lovkunnskap_har_forbrukerne">Hvilken lovkunnskap har forbrukerne
</a></span></dt>
140 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kjenner_forbrukerne_til_en_angrefrist">Kjenner forbrukerne til en angrefrist?
</a></span></dt>
141 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_fristens_lengde_og_starttidspunkt">Fristens lengde og starttidspunkt
</a></span></dt>
142 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_salgsformer_som_omfattes_av_fristen">Salgsformer som omfattes av fristen
</a></span></dt>
143 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_om_fristen_omfatter_varer_og_tjenester">Om fristen. omfatter varer og tjenester
</a></span></dt>
144 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_betalingens_betydning">Betalingens betydning
</a></span></dt>
146 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_lovkunnskap_og_feilkunnskap">Lovkunnskap og feilkunnskap
</a></span></dt>
147 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_meddelelse_av_lovens_betydningen_av_de_ulike_kanaler">Meddelelse av lovens betydningen av de ulike kanaler
</a></span></dt>
148 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_hvilke_faktorer_gir_%C3%B8kt_lovkunnskap">Hvilke faktorer gir økt lovkunnskap?
</a></span></dt>
149 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_angrefristen_et_ekstra_salgsargument">Angrefristen, et ekstra salgsargument?
</a></span></dt>
150 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_hvorfor_finner_vi_samme_atferd_i_alle_forbrukergrupper">Hvorfor finner vi samme atferd i alle forbrukergrupper?
</a></span></dt>
151 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_oppsummering_2">Oppsummering
</a></span></dt>
153 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_betaling_og_levering_av_varen">8. Betaling og levering av varen
</a></span></dt>
155 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning_5">Innledning
</a></span></dt>
156 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_betalings_og_leveringspunktet">Betalings og leveringspunktet
</a></span></dt>
157 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kontantkj%C3%B8p_avbetalingskj%C3%B8p_og_veloverveide_beslutninger">Kontantkjøp, avbetalingskjøp og veloverveide beslutninger
</a></span></dt>
158 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kontakt_med_selger">Kontakt med selger
</a></span></dt>
159 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_oppsummering_3">Oppsummering
</a></span></dt>
162 <dt><span class=
"part"><a href=
"#_konklusjon_3">IV. Konklusjon
</a></span></dt>
164 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_om_%C3%A5_gi_rett_%C3%A5_ha_rett_og_%C3%A5_f%C3%A5_rett">9. Om å gi rett, å ha rett og å få rett
</a></span></dt>
166 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning_6">Innledning
</a></span></dt>
167 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_oppsummering_av_virkninger_hos_selgere_og_forbrukere">Oppsummering av virkninger hos selgere og forbrukere
</a></span></dt>
169 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_virkninger_i_selgerfirmaene">Virkninger i selgerfirmaene
</a></span></dt>
170 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_konkrete_virkninger_for_forbrukerne_2">Konkrete virkninger for forbrukerne
</a></span></dt>
172 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_lovens_gitte_betingelser">Lovens gitte betingelser
</a></span></dt>
174 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_atferdsbetingelser_som_m%C3%A5_oppfylles">Atferdsbetingelser som må oppfylles
</a></span></dt>
175 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_formelle_kriterier_som_m%C3%A5_oppfylles">Formelle kriterier som må oppfylles
</a></span></dt>
177 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_angrefristsystemet_og_etterkj%C3%B8psatferden">Angrefristsystemet og etterkjøpsatferden
</a></span></dt>
178 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_om_de_generelle_m%C3%A5l_og_hovedfunnene_i_unders%C3%B8kelsen">Om de generelle mål og hovedfunnene i undersøkelsen
</a></span></dt>
180 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_mulige_forbrukerpolitiske_konsekvenser">10. Mulige forbrukerpolitiske konsekvenser
</a></span></dt>
182 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning_7">Innledning
</a></span></dt>
183 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_forbud_mot_direkte_salg">Forbud mot direkte salg
</a></span></dt>
185 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_argumenter_for_innf%C3%B8ring_av_et_forbud">Argumenter for innføring av et forbud
</a></span></dt>
186 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_argumenter_mot_innf%C3%B8ring_av_et_forbud">Argumenter mot innføring av et forbud
</a></span></dt>
188 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kan_forbrukernes_rettighetsoppfatninger_endres_slik_at_de_bedre_svarer_til_eksisterende_lovgivning">Kan forbrukernes rettighetsoppfatninger endres slik at de bedre svarer til eksisterende lovgivning?
</a></span></dt>
190 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_bedre_informasjon_via_selger">Bedre informasjon via selger
</a></span></dt>
191 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_offentlig_rettighetsinformasjon">Offentlig rettighetsinformasjon
</a></span></dt>
192 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_forslag">Forslag
</a></span></dt>
194 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_hvordan_kan_en_frag%C3%A5alsesrett_forbedres">Hvordan kan en. fragåalsesrett forbedres?
</a></span></dt>
196 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_fristens_starttidspunkt_og_lengde">Fristens starttidspunkt og lengde
</a></span></dt>
197 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kj%C3%B8perbekreftet_bestilling">Kjøperbekreftet bestilling
</a></span></dt>
198 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_skillet_mellom_kontant_og_kredittkj%C3%B8p">Skillet mellom kontant og kredittkjøp
</a></span></dt>
199 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_skillet_mellom_varer_og_tjenester">Skillet mellom varer og tjenester
</a></span></dt>
200 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_utvidet_forbrukerkj%C3%B8psbegrep">Utvidet forbrukerkjøpsbegrep
</a></span></dt>
201 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_angre_og_bytterett_ved_andre_salgsformer">Angre og bytterett ved andre salgsformer
</a></span></dt>
202 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_godkjenningsordninger">Godkjenningsordninger
</a></span></dt>
204 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_oppsummering_og_hovedkonklusjoner">Oppsummering og hovedkonklusjoner
</a></span></dt>
206 <dt><span class=
"appendix"><a href=
"#_konstruksjon_av_indekser">A. Konstruksjon av indekser
</a></span></dt>
208 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_holdning_til_direktesalg">Holdning til direktesalg
</a></span></dt>
209 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_salgsutsatthet_2">Salgsutsatthet
</a></span></dt>
210 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_lovkunnskap_2">Lovkunnskap
</a></span></dt>
211 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_feilkunnskap">Feilkunnskap
</a></span></dt>
212 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_indeks_for_kj%C3%B8psmisn%C3%B8ye">Indeks for kjøpsmisnøye
</a></span></dt>
214 <dt><span class=
"appendix"><a href=
"#_sp%C3%B8rreskjema">B. Spørreskjema
</a></span></dt>
215 <dt><span class=
"appendix"><a href=
"#_forskriften">C. Forskriften
</a></span></dt>
216 <dt><span class=
"appendix"><a href=
"#_lovteksten">D. Lovteksten
</a></span></dt>
217 <dt><span class=
"appendix"><a href=
"#_avtingingssetel">E. Avtingingssetel
</a></span></dt>
218 <dt><span class=
"appendix"><a href=
"#_avbestillingsseddel">F. Avbestillingsseddel
</a></span></dt>
222 <div class=
"list-of-figures">
223 <p><b>Figuroversikt
</b></p>
225 <dt>1.1.
<a href=
"#idp3">Lovgivning som en kontinuerlig prosess
</a>
227 <dt>3.1.
<a href=
"#idp4">Mulige virkninger av loven
</a>
229 <dt>3.2.
<a href=
"#idp5">Undersøkelsesområder og oversikt over mulige sammenhenger mellom dem
</a>
231 <dt>4.1.
<a href=
"#idp6">Eksperiment med angrefrist som årsaksfaktor
</a>
233 <dt>4.2.
<a href=
"#idp7">Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe
</a>
235 <dt>4.3.
<a href=
"#idp8">Utvalgsammensetning basert på sammenligning av representative utvalg
</a>
237 <dt>5.1.
<a href=
"#idp9">Salgsutsatthet og bakgrunnsvariable
</a>
239 <dt>5.2.
<a href=
"#idp10">Holdning til direktesalg bakgrunnsvariable
</a>
241 <dt>6.1.
<a href=
"#idp11">Oversikt over mulige sammenhenger
</a>
243 <dt>6.2.
<a href=
"#idp12">Oppsummering av mulige årsakssammenhenger
</a>
245 <dt>7.1.
<a href=
"#idp13">Forhold som kan påvirke lovkunnskapen
</a>
247 <dt>9.1.
<a href=
"#idp14">Betingelser for å kunne heve en avtale eller ordre
</a>
249 <dt>9.2.
<a href=
"#idp15">Regneeksempel
1. Atferd etter kjøpet
</a>
251 <dt>9.3.
<a href=
"#idp16">Regneeksempel
2. Lovkunnskap og lovbestemmelser
</a>
255 <div class=
"list-of-tables">
256 <p><b>Tabelloversikt
</b></p>
258 <dt>5.1.
<a href=
"#idp17">Dørsalgsfrekvens
</a>
260 <dt>5.2.
<a href=
"#idp18">Varetilbudet ved dørsalg
</a>
262 <dt>5.3.
<a href=
"#idp19">Varetilbudet ved selskapssalg
</a>
264 <dt>5.4.
<a href=
"#idp20">Varetilbudet ved dørsalg og selskapssalg i
1974 og
1977</a>
266 <dt>5.5.
<a href=
"#idp21">Indeks for salgsutsatthet
</a>
268 <dt>5.6.
<a href=
"#idp22">Holdning til forskjellige direktesalgsformer
</a>
270 <dt>5.7.
<a href=
"#idp23">Fordeler ved kjøp ved døren
</a>
272 <dt>5.8.
<a href=
"#idp24">Ulemper ved kjøp ved døren
</a>
274 <dt>5.9.
<a href=
"#idp25">Indeks for holdning til direktesalg
</a>
276 <dt>6.1.
<a href=
"#idp26">Varer kjøpt ved direktesalg
</a>
278 <dt>6.2.
<a href=
"#idp27">Kjøp etter salgsform
</a>
280 <dt>6.3.
<a href=
"#idp28">Kjøpesummer
</a>
282 <dt>6.4.
<a href=
"#idp29">Kjøpsvurdering siste kjøp
</a>
284 <dt>6.5.
<a href=
"#idp30">Kjøpsmisnøye
</a>
286 <dt>6.6.
<a href=
"#idp31">Misnøye etter varens pris
</a>
288 <dt>6.7.
<a href=
"#idp32">Kjøpsmisnøye etter planlegging
</a>
290 <dt>6.8.
<a href=
"#idp33">Salgsutsatthet og holdning til direktesalg
</a>
292 <dt>6.9.
<a href=
"#idp34">Holdninger til direktesalg og antall angrefristkjøp (A-utvalget)
</a>
294 <dt>6.10.
<a href=
"#idp35">Salgsutsatthet og antall angrefristkjøp
</a>
296 <dt>6.11.
<a href=
"#idp36">Holdning og kjøpsmisnøye
</a>
298 <dt>6.12.
<a href=
"#idp37">Prosent av kjøpere som er negative til direktesalg etter kjøpsmisnøye og salgsutsatthet
</a>
300 <dt>6.13.
<a href=
"#idp38">Prosent kjøpere i A-utvalget etter salgsutsatthet og holdning til direktesalg
</a>
302 <dt>7.1.
<a href=
"#idp39">Kjennskap til loven
</a>
304 <dt>7.2.
<a href=
"#idp40">Kjennskap til fristens lengde
</a>
306 <dt>7.3.
<a href=
"#idp41">Fristens starttidspunkt
</a>
308 <dt>7.4.
<a href=
"#idp42">Salgsformer fristen omfatter
</a>
310 <dt>7.5.
<a href=
"#idp43">Om fristen omfatter varer og tjenester
</a>
312 <dt>7.6.
<a href=
"#idp44">Betalingens betydning
</a>
314 <dt>7.7.
<a href=
"#idp45">Indeks for lovkunnskap
</a>
316 <dt>7.8.
<a href=
"#idp46">Indeks for feilkunnskap
</a>
318 <dt>7.9.
<a href=
"#idp47">Avbestillingsvurdering *) etter andel riktige lovkunnskapssvar
</a>
320 <dt>7.10.
<a href=
"#idp48">Fordeling etter fra hvilken kilde man ble oppmerksom på fristen
</a>
322 <dt>7.11.
<a href=
"#idp49">Registrerte mottak av angrefristskjema
</a>
324 <dt>7.12.
<a href=
"#idp50">Mottak av angrefristskjema etter kjøpsmisnøye
</a>
326 <dt>7.13.
<a href=
"#idp51">Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av skjema og selgerorientering
</a>
328 <dt>7.14.
<a href=
"#idp52">Lovkunnskap*) etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen
</a>
330 <dt>7.15.
<a href=
"#idp53">Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen
</a>
332 <dt>8.1.
<a href=
"#idp54">Betalings- og leveringstidspunkt*)
</a>
334 <dt>8.2.
<a href=
"#idp55">Kjøpesum og leveringstidspunkt
</a>
336 <dt>8.3.
<a href=
"#idp56">Betalingsform etter avbetalings- vurdering og kjøpsplanlegging
</a>
341 <div class=
"preface">
342 <div class=
"titlepage"><div><div><h1 class=
"title">
343 <a name=
"_forord"></a>Forord
</h1></div></div></div>
345 <p><b>Innholdsfortegnelse
</b></p>
346 <dl class=
"toc"><dt><span class=
"section"><a href=
"#_oppdatert_i_1992">Oppdatert i
1992</a></span></dt></dl>
349 <p>Dette forordet ble tilføyd i oktober
2023 som ledd i forberedelsen til
350 å legge rapporten inn på data og på Internettet.
</p>
351 <p>Forbruker- og administrasjonsdepartementet (FAD) gjennomførte på
352 1970-tallet en serie evalueringer av gjeldende
353 forbrukerlovgivning. I rapporten her blir også Angrefristloven
354 evaluert ut fra forbrukerhensyn.
</p>
355 <p>Angrefristloven trådte i kraft
1. juli
1972. Behovet for en evaluering
356 av loven fremgår i St. meld. nr.
44 «Om forbrukerpolitikken» fra
357 desember
1977 og begrunnet i avsnittet om «Forbrukernes stilling i
358 kontraktsituasjonen» (
4.2.4.3). Oppfølgingen ble konkretisert i
359 avsnittet om «Vurdering av angrefristloven» (
9.4.3), inkluderte
360 enkelte hovedfunn fra undersøkelsen her, og konkluderte slik:
</p>
361 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
362 <p>Blant annet på grunnlag av resultatene fra undersøkelsen som er
363 foretatt, vil angrefristloven bli tatt opp til vurdering i samarbeid
364 mellom Justisdepartementet og Forbruker- og
365 administrasjonsdepartementet.
</p>
367 <p>Denne undersøkelsen bygger i hovedsak på intervjuing av
2029
368 forbrukere utført av Norsk Gallup A/S, samfinansiert av
369 Justisdepartementet og FAD. Den bygger på et godt gjennomført
370 forprosjekt i form av en diplomoppgave ved Bedriftsøkonomisk Institutt
371 utført av Erik Strøm og Thor Rogan. De utviklet spørreskjemaet og
373 <p>Analysen av datamaterialet og rapportskrivingen er utført av
374 undertegnede ut fra erfaringene - og gode faglige råd - fra
375 valgforskningsmiljøet ledet av professor Henry Valen ved Institutt
376 for samfunnsforskning (ISF) i Oslo. En spesiell takk for opplæringen i
377 surveyundersøkelser og regresjonsanalyse, og spesielt for denne
378 rapporten: Drøftingen i kapittel
4, som ga «ex post facto» som
379 analyseoppsett. «Ex post facto»-eksperiment er ellers ofte benyttet i
380 pedagogisk forskning. Også datasenteret i kjelleren i Nils Henrik
381 Abels Hus på Blindern var til meget god hjelp. På realistenes
382 nattskift fikk vi samfunnsvitere, igjen og igjen, kjørt våre esker med
383 tusener av hullkort og fargerike programkortkombinasjoner basert på
384 Dagfinn Aas sitt utmerkede dataveiledningshefte om DDPP.
</p>
385 <p>Takken går videre til kollegene fra Forbrukeravdelingen i FAD.
386 Rapporten ble godkjent som hovedfagsoppgave til cand.scient. av
387 professor Stein Bråten ved Institutt for sosiologi ved Universitetet i
388 Oslo. Tabell
6.12 på side
76, uten tekst, er også gitt som
389 eksamensoppgave i statsvitenskap grunnfag, med oppgaveteksten «Tolk
391 <p>Oversikten over innholdet er gitt i avsnitt
1.2. I kapittel
2 og
3 er
392 lovens historikk nasjonalt og nordisk gjennomgått. De foreslåtte
393 forbrukerpolitiske konsekvensene av rapportens funn fremgår av
395 <p>Rapportens konklusjoner i kapittel
10 her, og spesielt i avsnitt
10.5,
396 ble vurdert i Justisdepartementets Ot. prp. nr.
53 (
1982-
83) om
397 angrefristloven, med start i avsnitt
2.2 om «Erfaringene med
399 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
400 <p>2.2 Erfaringene med nåværende lov
</p>
401 <p>Angrefristloven ble vedtatt av et enstemmig storting i
1972.
</p>
402 <p>Allerede fra
1975 har imidlertid
<span class=
"strong"><strong>forbrukerrådet
</strong></span>, med bakgrunn
403 bl.a. i erfaringene fra klagesaksbehandlingen, tatt opp spørsmålet om
404 en utvidelse av forbrukerkjøperens vern etter loven.
</p>
405 <p>En undersøkelse foretatt i
<span class=
"strong"><strong>Forbruker- og
406 administrasjonsdepartementets
</strong></span> regi av
<span class=
"emphasis"><em>Ole-Erik Yrvin
</em></span>,
<span class=
"strong"><strong>Virkninger av
407 angrefristloven
</strong></span> (sluttrapport august
1979) konkluderer bl.a. med at
408 de fleste forbrukere oppfatter angrefristen som mer omfattende enn
409 loven gir grunnlag for, og at få forbrukere bruker angrefristen, ofte
410 fordi de reagerte for sent i forhold til lovens vilkår. Som
411 vesentlige svakheter ved nåværende angrefristlov ble særlig ansett at
412 kjøpet ikke kan fragås etter at kjøperen uten forbehold har betalt
413 kjøpesummen helt ut, og at angrefristen begynner å løpe allerede fra
414 avtaletidspunktet (bestillingstidspunktet), ikke først fra
415 leveringstidspunktet.
</p>
416 <p>I
<span class=
"strong"><strong>St. meld. nr.
44 1977-
78</strong></span> Om forbrukerpolitikken er uttalt at
417 bl.a. på grunnlag av resultatene fra den foretatte undersøkelse, vil
418 angrefristloven bli tatt opp til vurdering i samarbeid mellom
419 Justisdepartementet og Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
</p>
420 <p>Det foreligger også en rapport om en forbrukerundersøkelse
<span class=
"strong"><strong>Direkte
421 salg/Dørsalg
</strong></span> foretatt av Marketing Link A.S. i
1977 for
422 <span class=
"strong"><strong>Direktesalgsforbundet
</strong></span>. Undersøkelsen inneholder bl.a. data om
423 forekomsten av direkte salg/dørsalg og hvilke produkter som tilbys og
424 blir kjøpt. På spørsmål om noen gjøre en god eller dårlig handel ved
425 siste kjøp, sa bare
8% av utvalget seg direkte misfornøyd.
</p>
426 <p>Også resultatet av
<span class=
"strong"><strong>høringsbehandlingen
</strong></span> av Justisdepartementets
427 notat januar
1982 underbygger at det er svakheter ved forbrukervernet
428 etter angrefristloven i praksis, se avsnitt
2.6 nedenfor.
</p>
430 <p>Resultatet av lovbehandlingen i
1983 er oppsummert i Ot.prp. nr.
36
431 (
1999-
2000) «Om lov om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg
432 og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven)» nå fra Barne- og
433 likestillingsdepartementet (BLD). Rapporten og anbefalingene i
434 rapporten her fra
1979, kom til god nytte.
</p>
435 <p>«I
1983 ble angrefristloven utvidet til å omfatte postordresalg og
436 telefonsalg etter selgers initiativ. Gjennom senere tolkning anses
437 bestemmelsene om postordresalg også å omfatte TV-shopping og
438 internetthandel. Loven ble videre utvidet til å omfatte forbrukerleie
439 dersom leieforholdet skulle vare mer enn
30 dager regnet fra
440 overleveringen av tingen. Unntaket for kontantkjøp ble samtidig
441 erstattet av et unntak for kjøp under kr
200 og kjøp av
442 matvarer. Utgangspunktet for angrefristen ble endret fra
443 avtaleinngåelsen til det tidspunktet kjøperen mottar varen og får
444 overlevert angrefristformular med informasjon om sine rettigheter
445 etter loven. Det ble innført unntak fra fristregelen for varer som
446 skulle tilvirkes eller tilpasses etter kjøperens behov, ved at det kan
447 avtales at angrefristen tar til å løpe fra den dagen forbrukeren får
448 overlevert angrefristformular.»
</p>
449 <div class=
"section">
450 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
451 <a name=
"_oppdatert_i_1992"></a>Oppdatert i
1992</h2></div></div></div>
453 <p>1992, som ledd i EØS-avtalen, ble denne forbrukerlovgivningen utvidet
454 for å omfatte EU-direktivet om dørsalg, nå lov om opplysningsplikt og
455 angrerett ved fjernsalg og salg utenom faste
456 forretningslokaler. Angrerettloven gjelder «når du handlar utanfor
457 fast utsalsstad, som til dømes på internett, ved telefonsal,
458 postordre, på messer eller på gata. Den gir deg mellom anna rett til
459 informasjon før avtaleinngåing, rett til skriftleg stadfesting av
460 informasjonen og angrerett i
14 dagar», skriver Regjeringen.no.
</p>
461 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; "><li class=
"listitem">
462 Jfr. nr.
7a,
7e og
7i (direktiv
2011/
83, EØS-avtalen vedlegg IX
463 nr.
31E, direktiv EØS-avtalen vedlegg XIX. Angrerettloven,
464 LOV-
2014-
06-
20-
27 sist endret LOV-
2022-
02-
18-
5, fra
01.07.2022 , er
465 knyttet til Barne- og familiedepartementet.
467 <p>Denne sluttrapporten med forordet kan brukes etter bestemmelsene i
468 §
14 i Åndsverksloven
<a href=
"#ftn.idp57" class=
"footnote" name=
"idp57"><sup class=
"footnote">[
1]
</sup></a> og i Creative Commons
0. Den ligger
469 kostnadsfritt ute på Internettarkivet her:
470 <a class=
"ulink" href=
"https://archive.org/details/virkninger-angrefristloven-1979-nyutgivelse" target=
"_top">https://archive.org/details/virkninger-angrefristloven-
1979-nyutgivelse
</a>,
471 samt er tilgjengelig med nytt sideutlegg fra lulu.com og andre
473 <p>Oslo,
8. oktober
2023</p>
474 <p><span class=
"emphasis"><em>Ole-Erik Yrvin
</em></span></p>
475 <p>Tidl. utredningsleder
</p>
477 <div class=
"footnotes">
478 <br><hr style=
"width:100; text-align:left;margin-left: 0">
479 <div id=
"ftn.idp57" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp57" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
1]
</sup></a>«Lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er uten vern etter denne loven. Det samme gjelder forslag, utredninger, uttalelser og lignende som gjelder offentlig myndighetsutøvelse, og er avgitt av offentlig myndighet, offentlig oppnevnt råd eller utvalg, eller utgitt av det offentlige. Tilsvarende er offisielle oversettelser av slike tekster uten vern etter denne loven.»
</p></div>
483 <div class=
"titlepage"><div><div><h1 class=
"title">
484 <a name=
"_bakgrunn_og_opplegg_av_unders%C3%B8kelsen"></a>Del I. Bakgrunn og opplegg av undersøkelsen
</h1></div></div></div>
486 <p><b>Innholdsfortegnelse
</b></p>
488 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_om_bakgrunnen_for_unders%C3%B8kelsen">1. Om bakgrunnen for undersøkelsen
</a></span></dt>
490 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning">Innledning
</a></span></dt>
491 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_oversikt_over_innholdet">Oversikt over innholdet
</a></span></dt>
492 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_administrative_og_%C3%B8konomiske_konsekvenser_av_lover_m_v">Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.
</a></span></dt>
494 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_hvordan_fikk_vi_loven_om_angrefrist">2. Hvordan fikk vi loven om angrefrist
</a></span></dt>
496 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning_2">Innledning
</a></span></dt>
497 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kildemateriale">Kildemateriale
</a></span></dt>
498 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_utgangspunktet">Utgangspunktet
</a></span></dt>
499 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_medlemsforslaget_i_nordisk_r%C3%A5d">Medlemsforslaget i Nordisk Råd
</a></span></dt>
500 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_behandlingen_av_medlemsforslaget_i_nordisk_r%C3%A5d">Behandlingen av medlemsforslaget i Nordisk Råd
</a></span></dt>
501 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_lovutvalget">Lovutvalget
</a></span></dt>
502 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_h%C3%B8ringsuttalelsene_og_justisdepartementets_behandling">Høringsuttalelsene og Justisdepartementets behandling
</a></span></dt>
504 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_frag%C3%A5elsesrett">Fragåelsesrett
</a></span></dt>
505 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_frag%C3%A5elsesrett_eller_forbud">Fragåelsesrett eller forbud
</a></span></dt>
506 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_stedet_for_beskyttelsen">Stedet for beskyttelsen
</a></span></dt>
507 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_betydningen_av_h%C3%B8ringsuttalelsene">Betydningen av høringsuttalelsene
</a></span></dt>
509 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_stortingsbehandlingen">Stortingsbehandlingen
</a></span></dt>
510 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_konklusjon">Konklusjon
</a></span></dt>
512 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_om_form%C3%A5let_med_loven_og_mulige_virkninger">3. Om formålet med loven og mulige virkninger
</a></span></dt>
514 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning_3">Innledning
</a></span></dt>
515 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_m%C3%A5lformuleringer_i_lovforberedelsen">Målformuleringer i lovforberedelsen
</a></span></dt>
517 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_generelle_m%C3%A5l">Generelle mål
</a></span></dt>
518 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_konkrete_virkninger_i_selgerfirmaene">Konkrete virkninger i selgerfirmaene
</a></span></dt>
519 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_konkrete_virkninger_for_forbrukerne">Konkrete virkninger for forbrukerne
</a></span></dt>
522 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_unders%C3%B8kelsesopplegget">4. Undersøkelsesopplegget
</a></span></dt>
524 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_mulige_datakilder">Mulige datakilder
</a></span></dt>
526 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_selgerfirmaene">Selgerfirmaene
</a></span></dt>
527 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_forbrukerne">Forbrukerne
</a></span></dt>
528 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_forbrukerr%C3%A5det">Forbrukerrådet
</a></span></dt>
529 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_rettsapparatet">Rettsapparatet
</a></span></dt>
530 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_konklusjon_2">Konklusjon
</a></span></dt>
532 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_angrefristloven_som_et_eksperiment">Angrefristloven som et eksperiment
</a></span></dt>
533 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_bare_etter_opplegg_med_jamf%C3%B8rt_kontrollgruppe">«Bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe
</a></span></dt>
534 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_bare_etter_opplegg_med_sammenligning_mellom_representative_utvalg">«Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg
</a></span></dt>
539 <div class=
"chapter">
540 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title">
541 <a name=
"_om_bakgrunnen_for_unders%C3%B8kelsen"></a>Kapittel
1. Om bakgrunnen for undersøkelsen
</h2></div></div></div>
543 <p><b>Innholdsfortegnelse
</b></p>
545 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning">Innledning
</a></span></dt>
546 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_oversikt_over_innholdet">Oversikt over innholdet
</a></span></dt>
547 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_administrative_og_%C3%B8konomiske_konsekvenser_av_lover_m_v">Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.
</a></span></dt>
551 <div class=
"section">
552 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
553 <a name=
"_innledning"></a>Innledning
</h2></div></div></div>
555 <p>Formålet med denne rapporten er å presentere en undersøkelse om
556 virkninger av lov om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp som
557 Stortinget vedtok i mars
1972. Undersøkelsen bygger i hovedsak på en
558 intervjuundersøkelse av
2029 forbrukere foretatt av Norsk Gallupp A/S
559 i månedene juni, august og september
1974.
</p>
560 <p>Undersøkelsen bygger på et forprosjekt gjennomført som diplomoppgave
561 ved Bedriftsøkonomisk institutt i
1973 foretatt av Erik Strøm og Thor
562 Rogan. Forprosjektet omfattet utarbeiding av spørreskjema og utprøving
563 av det metodiske opplegg for undersøkelsen. På enkelte punkter er det
564 også tatt med materiale innsamlet ved en postenkete av Marketing Link
565 A/S for Direktesalgsforbundet høsten
1977<a href=
"#ftn.idp58" class=
"footnote" name=
"idp58"><sup class=
"footnote">[
2]
</sup></a>.
</p>
566 <p>Undersøkelsen omfatter en beskrivelse av omfanget av salg utenfor fast
567 salgssted, forbrukernes syn på disse salgs- formene og hvilke
568 erfaringer de har gjort ved slike kjøp. For å vurdere lovens
569 virkninger undersøkes forbrukernes lovkunnskap og, så langt det er
570 mulig, i hvilken grad forbrukerne benytter de rettigheter loven skal
572 <p>Prosjektet er finansiert i fellesskap av Justisdepartementet og
573 Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
</p>
574 <p>Prosjektopplegget ble blant annet drøftet med forskere på området og
575 vurdert av NAVF og Statistisk Sentralbyrå.
</p>
576 <p>De faglige grunnene til å velge ut denne loven for nærmere
577 undersøkelser er flere:
</p>
578 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
579 <li class=
"listitem">
580 loven har avgrenset virkeområde og er lovteknisk enkel
582 <li class=
"listitem">
583 en del av lovens mulige virkninger kan registreres med en velprøvet
584 samfunnsvitenskapelig metode: en intervjuundersøkelse
586 <li class=
"listitem">
587 i Norge foreligger det studier som kan tjene som basis for å
588 undersøke slike virkninger. Spesielt vises det til undersøkelsen av
589 den norske hushjelplov «En lov i søkelyset» og til «Rettssosiologi»
590 av Vilhelm Aubert.
<a href=
"#ftn.idp59" class=
"footnote" name=
"idp59"><sup class=
"footnote">[
3]
</sup></a>
593 <p>Planlegging av denne rapport ble basert på disse to studier
594 og utkastet til NOU
1973:
52 «Om administrative og Økonomiske
595 konsekvenser av lovgivning m.v.».
</p>
596 <p>Prosjektet som formuleres som
597 departementsoppdrag bør ha en konkret nytteverdi. I planleggingen ble
598 det vist til følgende mulige betydning av undersøkelsen:
</p>
599 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
600 <li class=
"listitem">
601 den kan vise i hvilken grad loven er kjent og benyttet av kjøper
602 og selger om tilsiktede mål er nådd og om eventuelle
603 ikke-tilsiktede virkninger har oppstått,
605 <li class=
"listitem">
606 undersøkelsen kan gi grunnlag for tiltak for å gjøre loven bedre
607 kjent blant de grupper loven omfatter, og
609 <li class=
"listitem">
610 resultatene vil kunne gi grunnlag for å vurdere om loven i sin
611 nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte
614 <li class=
"listitem">
615 Undersøkelsens vitenskapelige betydning ligger i en utvidelse av de
616 empiriske grunnlaget på området lovgivningens virkninger.
620 <div class=
"section">
621 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
622 <a name=
"_oversikt_over_innholdet"></a>Oversikt over innholdet
</h2></div></div></div>
624 <p>Rapporten er disponert slik:
</p>
625 <p>Kapittel
1 gir bakgrunnen for rapporten og gir en orientering om
626 rammen for arbeidet med erfaringstilbakeføring fra lovverket i
627 sentralforvaltningen.
</p>
628 <p>Kapittel
2 gir en kort oversikt over den prosess som førte til at det
629 ble innført en egen lov om angrefrist for visse kjøp og noen av de
630 synspunkter og vurderinger som ble lagt til grunn.
</p>
631 <p>Kapittel
3 gjennomgår de generelle og konkrete mål for dette
632 lovtiltaket og de virkninger en kan forvente. Videre risser kapitlet
633 opp endel av de årsakssammenhenger det kan være aktuelt å se nærmere
635 <p>Kapittel
4 drøfter valg av metodisk opplegg for undersøkelsen og
636 hvilke utvalg av forbrukere den bør bygge på.
</p>
637 <p>I kapittel
5 gjennomgås: direktesalgstilbudene til forbrukerne og
638 hvilke holdninger forbrukere: har til disse salgsformene.
</p>
639 <p>Kapittel
6 tar opp forbrukernes kjøpserfaringer og hvilken sammenheng
640 det er mellom disse erfaringene, holdningen til direktesalg og hvor
641 ofte folk får slike tilbud.
</p>
642 <p>Forbrukernes lovkunnskap er gjennomgått i kapittel
7 og vekten
643 er lagt på å analysere i hvilken grad selgernes informasjonsplikt
644 fører til økt lovkunnskap hos den som har kjøpt utenfor fast
646 <p>Kapittel
8 omhandler tidspunktene for betaling og levering
648 <p>I kapittel
9 foretas det så en samlet oppsummering av hoved-
649 funnene i undersøkelsen ut fra målene i kapittel
3. De mulige
650 forbrukerpolitiske konsekvenser er gjennomgått i kapittel
10.
</p>
652 <div class=
"section">
653 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
654 <a name=
"_administrative_og_%C3%B8konomiske_konsekvenser_av_lover_m_v"></a>Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.
</h2></div></div></div>
656 <p>Følgende prinsipielle syn er understreket i utredningen om
657 «Administrative og økonomiske konsekvenser av lover m.v.»
<a href=
"#ftn.idp60" class=
"footnote" name=
"idp60"><sup class=
"footnote">[
4]
</sup></a>:
</p>
658 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
659 <p>«Det må være en klar forutsetning at det offentlige regelverk skal
660 virke overensstemmende med de respektive bestemmelsers
661 målsetting. Dette gjelder både planlagte bestemmelser og de som før
662 lengst er vedtatt. Denne forutsetning stiller krav til forberedelse,
663 form, forvaltningsapparat m.v. og nødvendiggjør en stadig observasjon
664 av gjeldende lover og andre regler.»
</p>
666 <p>Og lovgivning er en kontinuerlig prosess, som i utredningen ble
667 oppsummert i følgende figur:
</p>
669 <a name=
"idp3"></a><p class=
"title"><b>Figur
1.1. Lovgivning som en kontinuerlig prosess
</b></p>
670 <div class=
"figure-contents">
672 <div class=
"mediaobject" align=
"center"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"70%"><tr><td align=
"center"><img src=
"images/2023-angrefristloven/lovgivingsprosess.svg" align=
"middle" width=
"100%" alt=
"lovgivingsprosess"></td></tr></table></div>
675 <br class=
"figure-break">
676 <p>«Veiledende retningslinjer til bruk for departementene i arbeidet med
677 det offentlige regelverk» ble fastsatt ved kongelig resolusjon av
678 31. oktober
1975. Punkt
10 omhandler «observasjon, rapportering,
679 erfaringstilbakeføring»:
</p>
680 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
681 <p>«Når bestemmelsen er trådt i kraft, skal fagdepartementet holde seg
682 orientert om hvordan de virker. Dette kan skje både gjennom egne
683 tiltak og ved å 'sørge for at underliggende organer har bestemmelsen
684 under observasjon og gir rapportering om virkningene. Det
685 erfaringsmaterialet som departementet får på denne måte, skal det
686 anvende i det løpende arbeid med ajourføring og justering av
687 regelverket. Større lover og andre viktige regelverk skal tas opp til
688 fornyet vurdering med jevne mellomrom, ikke sjeldnere enn hvert
691 <p>Virkningene av offentlige regelverk kan undersøkes på forskjellige
692 måter. I kommentarene til punkt
10 skisseres følgende muligheter for
693 tilbakeføring av erfaring:
</p>
694 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
695 <li class=
"listitem">
696 muntlig som skriftlig kontakt med publikum
698 <li class=
"listitem">
699 opplysninger og reaksjoner gjennom presse, radio og fjernsyn
701 <li class=
"listitem">
702 inspeksjonsordninger, møter med tjenestemenn fra den ytre etat
704 <li class=
"listitem">
705 kontakt med grupper som har vanskelig for å fremme sine krav.
708 <p>Søkelyset må også fra tid til annen rettes mot de tilfelle hvor man
709 intet hører om lovers- og andre bestemmelsers virkninger. Slik taushet
710 kan være et varsel f.eks. om at en lov ikke er tilstrekkelig kjent,
711 eller at de som loven angår ikke vet hvordan de skal bringe sine
713 <p>Vilhelm Aubert understreker at det er nærliggende i rettssosiologien å
714 undersøke i hvilken grad lovene har ført til samsvar mellom norm og
715 atferd, eller om de har preget folks innstillinger og
716 rettsoverbevisning
<a href=
"#ftn.idp61" class=
"footnote" name=
"idp61"><sup class=
"footnote">[
5]
</sup></a>.
</p>
717 <p>Den undersøkelsen som er gjengitt i de følgende kapitler må sees som
718 et ledd i det praktiske og faglige arbeidet for å få bedre kunnskaper
719 om virkninger av lovgivning.
</p>
721 <div class=
"footnotes">
722 <br><hr style=
"width:100; text-align:left;margin-left: 0">
723 <div id=
"ftn.idp58" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp58" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
2]
</sup></a>ROGAN, Thor og STRØM, Erik. «Effekter av angrefristloven. En forprosjektrapport», Forbruker- og administrasjonsdepartementet, Oslo
1974. Postenketen er foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Lånk a.s og dokumentert slik: Rapport/direktesalg - dørsalg. Forbrukerundersøkelse september
1977. Oslo,
27. oktober
1977.
29 sider. Analyserapport for forbrukerundersøkelse direktesalg/dørslag, Oslo,
8.november
1977.
6 sider. Direktsalg/dørsalg. Tilleggsrapport til forbrukerundersøkelse september
1977.
0slo,
28. november
1977.
3 sider.
</p></div>
724 <div id=
"ftn.idp59" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp59" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
3]
</sup></a>Aubert, Eckhoff, Sveri: «En lov i søkelyset». Oslo
1952, Eskeland og Finners: «Rettshjelp», Oslo
1973, Aubert, Vilhelm: «Rettssosiologi» Universitetsforlaget, Oslo
1968 og «Rettens sosiale funksjon», ISBN
8200015238, Universitetsforlaget. Oslo
1978.
</p></div>
725 <div id=
"ftn.idp60" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp60" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
4]
</sup></a>NOU
1973:
52 «Om administrative konsekvenser av lovgivning m.v.», ISBN
8200701069, side
15,
<a class=
"ulink" href=
"https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103106006" target=
"_top">https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103106006
</a></p></div>
726 <div id=
"ftn.idp61" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp61" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
5]
</sup></a>AUBERT, Vilhelm: «Rettsosiologi». Side
164.
</p></div>
729 <div class=
"chapter">
730 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title">
731 <a name=
"_hvordan_fikk_vi_loven_om_angrefrist"></a>Kapittel
2. Hvordan fikk vi loven om angrefrist
</h2></div></div></div>
733 <p><b>Innholdsfortegnelse
</b></p>
735 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning_2">Innledning
</a></span></dt>
736 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kildemateriale">Kildemateriale
</a></span></dt>
737 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_utgangspunktet">Utgangspunktet
</a></span></dt>
738 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_medlemsforslaget_i_nordisk_r%C3%A5d">Medlemsforslaget i Nordisk Råd
</a></span></dt>
739 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_behandlingen_av_medlemsforslaget_i_nordisk_r%C3%A5d">Behandlingen av medlemsforslaget i Nordisk Råd
</a></span></dt>
740 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_lovutvalget">Lovutvalget
</a></span></dt>
741 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_h%C3%B8ringsuttalelsene_og_justisdepartementets_behandling">Høringsuttalelsene og Justisdepartementets behandling
</a></span></dt>
743 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_frag%C3%A5elsesrett">Fragåelsesrett
</a></span></dt>
744 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_frag%C3%A5elsesrett_eller_forbud">Fragåelsesrett eller forbud
</a></span></dt>
745 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_stedet_for_beskyttelsen">Stedet for beskyttelsen
</a></span></dt>
746 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_betydningen_av_h%C3%B8ringsuttalelsene">Betydningen av høringsuttalelsene
</a></span></dt>
748 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_stortingsbehandlingen">Stortingsbehandlingen
</a></span></dt>
749 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_konklusjon">Konklusjon
</a></span></dt>
753 <div class=
"section">
754 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
755 <a name=
"_innledning_2"></a>Innledning
</h2></div></div></div>
757 <p>Formålet med dette kapittel er å gi en oversikt over den prosess som
758 førte til at angrefristen ble innført for visse kjøp. Oversikten
759 konsentrerer seg om de formelle sidene ved denne prosessen, om de
760 interessegrupper som deltok og de viktigste argumentene som ble
761 fremført. En slik gjennomgang kan forenkle forståelsen av kapittel
3
762 der blant annet målformuleringer, eller oftere hypoteser om virkninger
763 av retten til å heve et kjøp, blir drøftet. Det burde også bli enklere
764 å se sammenhengen når det senere i rapporten vises til uttalelser og
765 synspunkter som kom fram i løpet av prosessen.
</p>
767 <div class=
"section">
768 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
769 <a name=
"_kildemateriale"></a>Kildemateriale
</h2></div></div></div>
771 <p>For å beskrive hvordan denne loven ble til, må man i hovedsak bygge på
772 det skriftlige materiale som foreligger, fra årsskifte
1965/
66 til
773 loven ble vedtatt i
1972. De viktigste dokumentene i
774 lovgivningsprosessen er:
</p>
775 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
776 <dt><span class=
"term">Vedtaket i Forbrukerrådet
</span></dt>
778 Forslag fra Forbrukerrådet om en
779 betenkningstid i forbindelse med handelslovens
780 borttingingsbestemmelser fra januar
1966<a href=
"#ftn.idp62" class=
"footnote" name=
"idp62"><sup class=
"footnote">[
6]
</sup></a>.
782 <dt><span class=
"term">Det grunngitte spørsmålet
</span></dt>
784 <p class=
"simpara"><span class=
"emphasis"><em>Grunngitt spørsmål i Stortinget
</em></span></p>
785 <p class=
"simpara">Grunngitt spørsmål i Stortinget fra representanten Borghild Bondevik
786 Haga
1. juni
1966 om en vil kunne vente å få en endring i de regler
787 som nå gjelder for omførselshandel slik at det gis en tidsfrist før en
788 avbetalingskontrakt blir gyldig
<a href=
"#ftn.idp63" class=
"footnote" name=
"idp63"><sup class=
"footnote">[
7]
</sup></a>.
</p>
790 <dt><span class=
"term">Medlemsforslaget i Nordisk råd
</span></dt>
792 <p class=
"simpara"><span class=
"emphasis"><em>Medlemsforslag i Nordisk Råd med høringsuttalelser og betenkning
</em></span></p>
793 <p class=
"simpara">Et medlemsforslag datert
26. april
1966 i Nordisk Råd om innføringen
794 av en regel om betenkningstid i avtaleloven fra
1967. Til forslaget
795 fulgte høringsuttalelser fra myndigheter og organisasjoner i de
796 nordiske land og en betenkning fra Nordisk Råds juridiske komite om
797 saken
<a href=
"#ftn.idp64" class=
"footnote" name=
"idp64"><sup class=
"footnote">[
8]
</sup></a>.
</p>
799 <dt><span class=
"term">Lovutvalget
</span></dt>
801 Justisdepartementet nedsatte
12. juli
907 ét eget lovutvalg til å
802 undersøke behovet for å overveie innholdet av en beskyttelsesregel som
803 gir kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en kortere
804 frist
<a href=
"#ftn.idp65" class=
"footnote" name=
"idp65"><sup class=
"footnote">[
9]
</sup></a>.
806 <dt><span class=
"term">Utvalgsinnstillingen
</span></dt>
808 «Innstilling om fragåelse ved kjøp m.v. i visse
809 tilfelle» ble avgitt i november
1970.
811 <dt><span class=
"term">Høring
</span></dt>
813 <p class=
"simpara"><span class=
"emphasis"><em>Høringsuttalelser
</em></span></p>
814 <p class=
"simpara">Innstillingen ble sendt til høring og det kom inn
26 uttalelser til
815 Justisdepartementet
<a href=
"#ftn.idp66" class=
"footnote" name=
"idp66"><sup class=
"footnote">[
10]
</sup></a>.
</p>
817 <dt><span class=
"term">Ot.Prp. nr.
14</span></dt>
819 <p class=
"simpara"><span class=
"emphasis"><em>Odelstingsproposisjonen
</em></span></p>
820 <p class=
"simpara">«Ot.prp. nr.
14 (
1971-
1972) Om lov om angrefrist ved visse avtaler om
821 forbrukerkjøp:» ble utarbeidet i Justisdepartementet og framlagt for
822 Stortinget i oktober
1971.
</p>
824 <dt><span class=
"term">Komiteinnstillingen
</span></dt>
826 <p class=
"simpara"><span class=
"emphasis"><em>Innstilling fra Stortingets administrasjonskomité
</em></span></p>
827 <p class=
"simpara">Lovforslaget ble behandlet i Stortingets administrasjonskomite, som
828 avga «Innst.
0.X. (
1971-
1972) Innstilling fra administrasjonskomiteen
829 om lov om angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp.»
</p>
831 <dt><span class=
"term">Behandlingen I Stortinget
</span></dt>
833 <p class=
"simpara"><span class=
"emphasis"><em>Loven
</em></span></p>
834 <p class=
"simpara">Den endelige behandlingen i Stortingets organer er gjengitt i
835 «Forhandlinger i Odelstinget nr.
30 1972.
14. mars - Lov om
836 angrefrist ved visse avtaler ved forbrukerkjøp.» (VEDLEGG
3 OG
4)
</p>
837 <p class=
"simpara">Videre foreligger det henvendelser direkte til Stortinget under
838 lovbehandlingen og presseomtale i dagsavisene.
</p>
840 <dt><span class=
"term">Lovkommentaren
</span></dt>
842 Professor Kristen Andersen utga en kommentarutgave
843 til loven «Angrefristlov og forbrukerkjøp» i
1974<a href=
"#ftn.idp67" class=
"footnote" name=
"idp67"><sup class=
"footnote">[
11]
</sup></a>.
846 <p>Dette kapitlet er bygget på de offentlige dokumentene som er nevnt
847 ovenfor. Videre i undersøkelsen er dokumentene omtalt med de
848 betegnelser som er gitt ovenfor.
</p>
849 <p>I tillegg kunne det vært ønskelig å supplere dette materialet med
850 samtaler med de personer som var aktivt med i behandlingen av
851 saken. Da det skriftlige materialet må sies å være fyldig, synes det
852 ikke nødvendig å foreta en slik utvidelse av undersøkelsen. De mest
853 aktuelle spørsmål i denne rapporten er lovens virkninger, og da er det
854 vurderinger og synspunkter som kom til uttrykk i tiden før loven ble
855 endelig utformet som må tillegges størst vekt.
</p>
856 <p>Framstillingen i dette kapittel er begrenset til å beskrive enkelte
857 hovedtrekk ved utarbeidelsen av loven.
</p>
859 <div class=
"section">
860 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
861 <a name=
"_utgangspunktet"></a>Utgangspunktet
</h2></div></div></div>
863 <p>De problemer forbrukerne møter ved direktesalg er beskrevet i et
864 vedtak i Forbrukerrådet i januar
1966:
</p>
865 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
866 <p>«Av de klagesaker som kommer inn til Forbrukerrådet har rådet et
867 bestemt inntrykk av at borttinging av kjøpmannsvarer direkte til
868 forbrukerne reiser mange problemer. Vi får mange klagehenvendelser som
869 særlig går ut på at forbrukerne på grunn av aktive selgere er kommet i
870 skade for å kjøpe varer de egentlig ikke har bruk for og at de av den
871 grunn ønsker å annulere salget. Slike henvendelser gjelder i første
872 rekke kjøp på avbetaling og dreier seg for øvrig om all slags
873 kjøpmannsvarer fra bøker til symaskiner. Andre klagemål går ut på at
874 varen slett ikke har de egenskaper selgeren lovet eller at den viser
875 seg å være dårligere eller dyrere enn varer av tilsvarende slag som er
876 til salgs i butikkene….»
</p>
878 <p>Den umiddelbare foranledning ifølge utvalgsinnstillingen var,
879 tilfeller av dørsalg, der særlig selgere av amerikanske og engelske
880 bokverk (spesielt leksika) uanmodet oppsøkte kjøpere i deres
881 hjem. Kjøperene følte seg etter sigende ført bak lyset fordi de trodde
882 de mottok gratis et større bokverk som ledd i forlagets
883 forbrukerundersøkelse e.l. Dessverre kostet selve den periodiske
884 publikasjon kjøperen måtte abonnere på omtrent det samme som et
885 bokverk og et abonnement til sammen.
</p>
886 <p>Flere av dokumentene omtaler presseomtalen av uheldige dørsalgsmetoder
887 som et viktig utgangspunkt for å ta opp saken.
</p>
888 <p>I Stortinget reiste representanten Borghild Bondevik Haga i juni
1966
889 et grunngitt spørsmål om endring i reglen for omførselshandel med
890 avbetalingskontrakt slik at det kunne gis en tidsfrist før slike
891 kontrakter ble gyldige. Justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer
892 viste i sitt svar til det nettopp framlagte medlemsforslag i Nordisk
895 <div class=
"section">
896 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
897 <a name=
"_medlemsforslaget_i_nordisk_r%C3%A5d"></a>Medlemsforslaget i Nordisk Råd
</h2></div></div></div>
899 <p>I april
1966 foreslo tre medlemmer i Nordisk Ministerråd, Dagmar Ranmark
900 fra Sverige, Lis Groes: fra Danmark og Ragnar Christiansen fra Norge
</p>
901 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
902 <p>«at Nordisk Råd henstiller til regjeringene at undersøge
903 mulighedenefor at få en bestemmelse optaget i aftalelovgivningen og
904 i lovgivningen om Köb på afbetaling, som giver Köberen en ret til at
905 træde tilbage fra aftalen inden for en kortere frist».
</p>
907 <p>Forslaget til Nordisk Råd ble sendt til høring i medlemslandene.
39
908 uttalelser ble avgitt,
11 fra Danmark,
7 fra Finland,
12 fra Norge og
909 9 fra Sverige. Disse uttalelsene gir et nyansert spektrum av
910 vurderinger om «dyktige selgere, som udnytter uerfarene forbrukere» og
911 om det bør innføres en «ret for köberen til at træde tilbage fra
912 aftalen inden for en vis kortere frist, for eksempel
3-
5 dage».
</p>
913 <p>I noen av uttalelsene ble det i argumentasjonen framsatt enkelte
914 hypoteser om hvilke virkninger en slik fragåelsesrett kunne få. Disse
915 hypoteser er drøftet i tilknytning til kapittel
3.
</p>
916 <p>Nordisk Råds juridiske komite behandlet medlemsforslaget på møter i
917 oktober
1966 og februar
1967. Komiteen sammenfatter høringsuttalelsene
919 <p>«Forslaget anbefales av Arbejderbevægelsens erhvervsråd, Handels och
920 Industriministeriet, Tjanestemannaorganisationernas sentralforbund,
921 Justisdepartementet, Departementet for familie- og forbrugersager,
922 Den norske advokatforening, Tjånstemånnens centralorganisation og
923 Landsorganisationen i Sverige.
</p>
924 <p>Tjånstemånnsorganisationens centralforbund fremhæver dog, at hele den
925 finske handelslovgivning trænger til revision og at indførelsen af en
926 «fortrydelsesparagraf» vil være et betænkeligt lapperi.
</p>
927 <p>Justisdepartementet påpeker, at sagen har vært fremdraget i
928 Stortinget, og at det fra flere sider er ytrer utilfredshed med, at
929 den nuværende lovgivning ikke indrømmer køberen en betænkningstid ved
931 <p>Forslaget anbefales ikke af Industrirådet, Assurandørsocietetet,
932 Advokatrådet, Den danske Handelsstands Fællesrepresentation,
933 Butikhandelens Fællesråd, Den danske Forlæggerforening,
934 Centralhandelskammaren, Centrallaget for handelslagen i Finland,
935 Detaljhandelns centralforbund, Forsikringsrådet, De norske livsforsikringsselskapers forening, Norske forsikringsselskapers forbund,
936 Den norske forleggerforening, Stockholms handelskammare, Sveriges
937 køpmannaforbund og Motorbranschens riksforbund.
</p>
938 <p>Imod forslaget anføres nevnlig, at det vil rokke tilliden til
939 aftalers bindende kraft og være til skade for omsætningen, også selv
940 om forslaget kun gennomføres på et begrenset område. Der vil opstå
941 hyppige retstvister, og der er ikke behov for en
942 «fortrydelsesparagraf» Køberne, specielt afbetalingskøberne er i
943 forvejen værnet en betenkningstid. Det er iøvrigt tvilsomt, om en
944 bestemmelse som den forslåede ikke vil få virkninger, som forbrugerne
945 ikke kan være tjent med. Særlige forhold medfører, at bestemmelsen
946 ikke kan forenes med de eksisterende lovbestemmelser og praksis
947 vedrørende forsikringskontrakter.
</p>
948 <p>Følgende myndigheder m.v. anbefaler en begrænset utredning:
949 Justitsministeriet, Forbrugerrådet, Håndværksrådet,
950 Handelsdepartement, Forbrukerrådet, Norges Handelsstands forbund,
951 Norges kooperative landsforening, Svea hovratt og
952 Kronofogdemyndigheten i Stockholm.
</p>
953 <p>Justisministeriet, Håndværksrådet og Forbrugerrådene i Danmark og
954 Norge mener, at undersøgelsen bør begrænses til de tilfælde, hvor
955 sælgeren uanmodet retter henvendelse på Køberens bopæl eller lignende
956 sted, men den bør foruden køb og salg også omfatte alle andre former
957 for gensidigt bebyrdende aftaler, herunder særlige forsikringsaftaler,
958 abonnementsaftaler og serviceavtaler.
</p>
959 <p>Forbrugerrådet påpeger, at de uheldige forhold tillige forekommer, når
960 sælgerne organiserer sig og opretter standarkontrakter, som
961 øjeblikkelig binder køberen, men giver sælgeren en frist for akcept.
</p>
962 <p>Handelsdepartementet og Forbrugerrådet mener, at misbrug særlig
963 forekommer ved afbetalingshandel, som ikke afsluttes på faste
965 <p>Norges kooperative landsforening fremhæver tillige køb og salg af
966 brugte genstande, særlig automobiler som et område, hvor behov for en
967 betænkningsfrist er til stede.
</p>
968 <p>Svea hovratt anser en udredning angående salgsformer, som er behandlet
969 i Konsumtionskreditutredningens betænkning, for at være velmotivert.
</p>
970 <p>Følgende myndigheder m.v. har ikke taget stilling til forslaget eller
971 har intet at indvende imod det: Justitieministeriet (som vil afvente
972 remissytringerne angående Konsumtionskreditutrednings betænkning),
973 Finlands fackføreningars centralforbund, Overståthållarambetet og
974 Kooperativa førbundet.»
</p>
975 <p>De ulike oppfatninger avspeiles i komiteen ved at flertallet,
8 av
976 12 medlemmer, gikk inn for følgenderekommendasjon:
</p>
977 <p>«Nordisk Råd henstiller til regeringerne at undersøge behovet for og
978 overveje indholdet af en beskyttelsesregel nevnlig i de tilfælde, hvor
979 aftale indgås eller bestilling afgives under den ene parts uanmodede
980 henvendelse på den anden parts bopæl eller dermed ligestillet sted,»
</p>
981 <p>De resterende
4 konkluderte alternativt:
</p>
982 <p>«at Nordisk Råd ikke foretager sig noet i anledning af
983 medlemsforslaget om indførelse af en om betænkningstid i aftaleloven.»
</p>
984 <p>Begrunnelsene for de to forslag er gjengitt i Vedlegg
3. Selve
985 drøftelsen i komiteen ble referert som «livlig» ved behandlingen i
986 Nordisk Råd i april samme år.
</p>
988 <div class=
"section">
989 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
990 <a name=
"_behandlingen_av_medlemsforslaget_i_nordisk_r%C3%A5d"></a>Behandlingen av medlemsforslaget i Nordisk Råd
</h2></div></div></div>
992 <p>Ved behandlingen i Nordisk Råd ble det holdt tre innlegg før
993 avstemningen om forslagene til rekommendasjon
<a href=
"#ftn.idp68" class=
"footnote" name=
"idp68"><sup class=
"footnote">[
12]
</sup></a>.
</p>
995 holdt av en representant for flertallsforslaget, en for mindretallet og av
996 den norske justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer.
</p>
997 <p>Statsråden gjorde oppmerksom. på at det norske Justisdepartementet i
998 sin uttalelse til Nordisk Råd om medlemsforslaget hadde ment at det
999 kunne være nyttig med en utredning av spørsmålet. Videre viste hun til
1000 de uttalelser som forelå fra en rekke interesserte organisasjoner og
1001 institusjoner. De aller fleste hadde uttalt at det burde foretas en
1002 utredning av spørsmålet, og enkelte gav endog uttrykk for at det burde
1003 innføres en form for betenkningstid. Spørsmålet synes etter dette å ha
1004 såvidt stor aktualitet i Norge at det foretas en nærmere undersøkelse
1005 av behovet for og en overveielse 'av innholdet av en eventuell beskyttelsesregel. «Behovet for en lovfestet betenkningsfrist synes
1006 særlig klart hvor avtale inngås eller bestilling opptas på
1007 kredittbasis eller oråremotakerens uanmodede henvendelse i vanlige
1008 forbrukers hjem eller på arbeidsplassen.»
</p>
1010 <div class=
"section">
1011 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
1012 <a name=
"_lovutvalget"></a>Lovutvalget
</h2></div></div></div>
1014 <p>Tolvte juli
1967 oppnevnte Justisdepartementet et utvalg til å vurdere
1015 spørsmålet om fragåelse av kjøp mv. i visse tilfelle.: Utvalget fikk
1016 følgende sammensetning:
</p>
1017 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
1018 <li class=
"listitem">
1019 Professor dr.juris Kristen Andersen, formann
1021 <li class=
"listitem">
1022 Forlagsdirektør Henrik Groth
1024 <li class=
"listitem">
1025 Administrerende direktør Herman Scheel
1027 <li class=
"listitem">
1028 Avdelingsleder Inger L. Valle.
1031 <p>De tre sistnevnte ble oppnevnt etter forslag fra henholdsvis Den
1032 norske Forleggerforening og Den norske Bokhandlerforening i
1033 fellesskap, Norges Handelsstands Forbund og Departementet for familie-
1034 og forbrukersaker, Sekretær for utvalget var konsulent Arne
1035 Christiansen, Justisdepartementet.
</p>
1036 <p>Hvilke synspunkter var representert i utvalget? Ved høringen om
1037 medlemsforslaget i Nordisk Ministerråd uttalte Handelsstandsforbundet
1038 at de «intet hadde å innvende mot at spørsmålet om å gi kjøperen en
1039 betenkningstid blir nærmere utredet», og at utredning bør «begrenses
1040 til dørsalgstilfelle».
</p>
1041 <p>De hadde i en tidligere sak «overfor Handelsdepartementet fremholdt
1042 at man bør vurdere nærmere spørsmålet om hvorvidt det ikke bør
1043 innføres et generelt forbud mot dørsalg til privathusholdninger, blant
1044 annet ut fra hensynet til privatlivets fred». Forbundet hadde videre
1045 «også understreket at alene de faste utsalgssteder kan by
1046 forbrukerne et tilfredsstillende vareutvalg og gi forbrukerne
1047 betryggelse for at de vet hvor de skal henvende seg i tilfelle
1048 reklamasjoner, eller hvis de trenger ytterligere opplysninger om
1049 varens bruk eller egenskaper o.l.»
<a href=
"#ftn.idp69" class=
"footnote" name=
"idp69"><sup class=
"footnote">[
13]
</sup></a></p>
1050 <p>Norges Handelsstands Forbund kan på denne bakgrunn nok ikke sies å
1051 representere dørsalgsfirmaene ved oppnevningen, uten at det dermed
1052 betyr at de representerer hensynet til forbrukerne.
</p>
1053 <p>Den norske forleggerforening uttalte i september
1966 at
</p>
1054 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
1055 <p>«vi vil advare mot en lovfesting av «angrefristen». Vi finner det
1056 ytterst betenkelig at lovgiverne godtar at en bindende underskrift
1057 ikke skal ha full og øyeblikkelig gyldighet».
</p>
1059 <p>Tidligere i uttalelsen gis blant annet følgende bakgrunnsopplysning:
</p>
1060 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
1061 <p>«I løpet av de siste måneder har dagspressen bragt kritiske
1062 reportasjer om visse utenlandske foretaks «pressesalg» av verker
1063 (store verker med eiendommelige betalingsvilkår). Disse stadig
1064 tilbakevendende angrep i aviser virket skadelig også på norske forlags
1065 virksomhet, og det ble av taktiske grunner nødvendig å oppfordre
1066 våre medlemmer til å innrømme en annulasjonsrett, og denne er nå
1067 innført av alle større verkselgende forlag.»
</p>
1069 <p>Av fire medlemmer representerte en forbrukersiden og to
1070 omsetningssiden.
</p>
1071 <p>Formannen Kristen Andersen
<a href=
"#ftn.idp70" class=
"footnote" name=
"idp70"><sup class=
"footnote">[
14]
</sup></a> beskrev
1072 åpningsfasen i utvalgets arbeide slik:
</p>
1073 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
1074 <p>«I det hele var det ikke fritt for at det innenfor utvalget i den
1075 innledende fase gjorde seg gjeldende en viss bekymring for at en slik
1076 beskyttelse kunne få en betenkelig preg av lovforankret
1077 barnepikepolitikk det gjelder ikke minst for mitt eget vedkommende.»
</p>
1079 <p>Men han tilføyer i neste avsnitt:
</p>
1080 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
1081 <p>«Men den nevnte bekymring avtok etter hvert som arbeidet skred fram,
1082 for innen relativt kort tid å vike plassen for en enstemmig forvissning om at det for de egentlige dørsalgs vedkommende var et reelt
1083 behov for lovpolitiske tiltak til vern om kjøperne.»
</p>
1085 <p>For å skaffe utvalget et bedre underlagsmateriale, ble FAKTA A/S bedt
1086 om å foreta en intervjuundersøkelse. Inntil
7 spørsmål ble stillet
1087 til et landsomfattende representativt utvalg på
1 555 personer i juni
1088 1968.
9% hadde kjøpt på avbetaling ved dørsalg i løpet av siste
1089 år.
19% av de
400 som siste år eller tidligere hadde kjøpt på
1090 avbetaling opplyste at de ville ha benyttet seg av en rett til å fragå
1091 avtalen
<a href=
"#ftn.idp71" class=
"footnote" name=
"idp71"><sup class=
"footnote">[
15]
</sup></a>.
</p>
1092 <p>Det ble også foretatt en undersøkelse av
147 klagesaker vedrørende
1093 dørsalg i Forbrukerrådets arkiv.
</p>
1094 <p>Lovutvalget avga sin innstilling
12. november
1095 1970. Innstillingen konkluderte med et lovforslag som på enkelte punkter var
1096 meravgrenset enn det som senere ble vedtatt i Stortinget. Med ett unntak sto
1097 utvalget samlet bak forslag og vurderinger. Flertallet (Andersen, Groth og
1098 Scheel) ønsket at loven skulle gjelde «i kjøpers bolig», mens mindretallet
1099 (Valle) foreslo «i noens bolig». Mindretallet fremholdt videre at det:
</p>
1100 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
1101 <p>«Også kan være sterke grunner som taler for å utvide fragåelsesretten
1102 til å gjelde for alt salg utenom fast utsalgssted, slik som etter den
1103 engelske Hire-purchase Act. Når jeg ikke har gått til et så omfattende
1104 forslag, skyldes det i første rekke at jeg for salg på slike «andre»
1105 steder er i tvil om en fragåelsesrett er det rette virkemiddel sett
1106 fra et forbrukersynspunkt. Jeg er tilbøyelig til å tro at en her bør
1107 innføre strengere restriksjoner.»
</p>
1109 <p>Utvalget foreslo også å la en fragåelsesrett omfatte avtale eller
1110 ordre om løpende tilsyn, vedlikehold, undervisning og lignende
1113 <div class=
"section">
1114 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
1115 <a name=
"_h%C3%B8ringsuttalelsene_og_justisdepartementets_behandling"></a>Høringsuttalelsene og Justisdepartementets behandling
</h2></div></div></div>
1117 <p>22 institusjoner og organisasjoner uttalte seg om utvalgets
1118 forslag. I tillegg kom det inn uttalelser fra fire foretak som drev
1119 direktesalg av bøker, elektriske husholdningsartikler og tepper. Det
1120 ble spesielt bedt om vurdering av om loven burde gjelde for andre
1121 kontrakter enn det som inngås etter hjemmebesøk og for andre
1122 kontrakter enn kjøp og abonnementsavtaler. Videre ble det bedt om en
1123 vurdering av den foreslåtte områdningsfristen på
7 dager.
</p>
1124 <p>I proposisjonen er blant annet høringsuttalelsene drøftet under
1125 følgende punkter:
</p>
1126 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
1127 <li class=
"listitem">
1128 bør det innføres en områdningstid for visse salg?
1130 <li class=
"listitem">
1131 fragåelsesrett eller forbud
1133 <li class=
"listitem">
1134 stedet for beskyttelsen
1136 <li class=
"listitem">
1137 <p class=
"simpara">noen andre hovedspørsmål:
</p>
1138 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: circle; ">
1139 <li class=
"listitem">
1140 hvilke kontraktstyper skal loven gjelde for
1142 <li class=
"listitem">
1143 områdingsfristens beregning og lengde
1145 <li class=
"listitem">
1146 unntak for kontantkjøp
1148 <li class=
"listitem">
1149 det etterfølgende oppgjør
1151 <li class=
"listitem">
1152 tilsagn fra selgerens representant
1157 <div class=
"section">
1158 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
1159 <a name=
"_frag%C3%A5elsesrett"></a>Fragåelsesrett
</h3></div></div></div>
1161 <p>Praktis talt ingen av høringsinstansene motsatte seg prinsippet om en
1162 fragåelsesrett. Fra enkelte av firmaene ble det påpekt at bokselgerne
1163 burde vies spesiell oppmerksomhet. Uttalelsen fra en større
1164 symaskindistributør antyder dette:
</p>
1165 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
1166 <p>«Bøkene er, gjennom unntak i avbetalingsloven
<a href=
"#ftn.idp72" class=
"footnote" name=
"idp72"><sup class=
"footnote">[
16]
</sup></a>, det problemkompleks som
1167 kanskje forårsaker nødvendigheten av en lov om
1168 angrefrist. Forbrukerrådet bør kunne opplyse om andre varer eller
1169 tjenester viser et liknende klagevolum og for øvrig motiverer
1170 angrefrist. vi Synes at loven av hensyn til forlagsbransjen bør sette
1171 inn det hvor virkningen kan forventes å bli størst. Vi foreslår derfor
1172 at loven om angrefrist i første omgang gjøres gjeldende for
1173 forlagsbransjen og bøker som nevnt i utvalgets arbeid og først ved
1174 dokumentert senere behov utvides til å omfatte varer.»
</p>
1177 <div class=
"section">
1178 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
1179 <a name=
"_frag%C3%A5elsesrett_eller_forbud"></a>Fragåelsesrett eller forbud
</h3></div></div></div>
1181 <p>En rekke av uttalelsene gikk inn for å utvide lovens område, men det
1182 var nokså delte oppfatninger av hvor langt man skulle gå.
1183 Justisdepartementet overveiet blant annet om det istedenfor eller
1184 sammen med en fragåelsesrett burde innføres delvis forbud mot eller
1185 andre restriksjoner i adgangen til salg utenfor fast forretningssted.
</p>
1186 <p>På bakgrunn av en betenkning fra Handelsdepartementet fant
1187 Justisdepartementet «ikke å burde ta noe ytterligere initiativ når
1188 det gjelder en innskrenkning av adgangen til salg utenfor fast
1189 forretningssted».
</p>
1191 <div class=
"section">
1192 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
1193 <a name=
"_stedet_for_beskyttelsen"></a>Stedet for beskyttelsen
</h3></div></div></div>
1195 <p>Det var liten uenighet om at fragåelsesretten måtte gjelde i de
1196 tilfelle der kjøperen binder seg under selgerens besøk i kjøperens
1198 <p>Et flertall av høringsinstansene sluttet seg til forslaget om at en
1199 fragåelsesrett måtte omfatte salg som foregår i andre hjem enn
1201 <p>En rekke uttalelser tok til orde for at salg på arbeidsplassen burde
1202 likestilles med salg i hjemmene eller at en slik utvidelse bør
1204 <p>Justisdepartementet konkluderte da også med at å foreslå at loven
1205 skulle gjelde alle kjøp som finner sted utenfor selgerens faste
1206 forretningssted.
</p>
1208 <div class=
"section">
1209 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
1210 <a name=
"_betydningen_av_h%C3%B8ringsuttalelsene"></a>Betydningen av høringsuttalelsene
</h3></div></div></div>
1212 <p>De grupper som var skeptiske til angrefristen før behandling i
1213 Nordisk Råd i
1967, sluttet seg til flertallets forslag. Blant de resterende
1214 høringsuttalelser var det som nevnt endel som ønsket en utvidelse av stedet
1215 for beskyttelsen. Justisdepartementet tok hensyn til dette ønsket.
</p>
1216 <p>Det synes ikke som regjeringsskiftet i mars
1971, da
1217 Borten-regjeringen gikk av i vesentlig grad påvirket utformingen av
1218 lovforslaget. Lovforslaget fra Justisdepartementet i Ot.prp. nr.
14
1219 (
1971-
1972) av
29. oktober
1971, fulgte, med ett unntak,den ramme som
1220 ble trukket opp i mandatet for lovutvalget. Unntaket var at
1221 abonnementskontraktene ble holdt utenfor.
</p>
1224 <div class=
"section">
1225 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
1226 <a name=
"_stortingsbehandlingen"></a>Stortingsbehandlingen
</h2></div></div></div>
1228 <p>Lovforslaget ble så drøftet i Stortingets administrasjonskomite. Komiteen sluttet seg i det vesentlige enstemmig til
1229 departementets forslag. Det ble foretatt endringer på to punkter:
1230 Angrefristen ble utvidet til
10 dager og man endret også
1231 departementets forslag slik at oppfyllelse fra selgerens side ikke er
1232 et vilkår for at angrefristen avbrytes.
</p>
1233 <p>Loven ga da en forbruker rett til å fragå en avtale eller ordre om
1234 visse kjøp etter bestemte kriterier innen utløpet av
10. dag etter
1235 avtalen eller ordren. I korthet må disse fire kriterier være oppfylt:
</p>
1236 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
1237 <li class=
"listitem">
1238 at tingen er kjøpt ved direktesalg (utenfor fast salgssted),
1240 <li class=
"listitem">
1241 at tingen hovedsakelig er til personlig bruk,
1243 <li class=
"listitem">
1244 at selgeren underrettes om avbestilling innen
10 dager etter at
1245 avtalen eller ordren er inngått, og
1247 <li class=
"listitem">
1248 at varen ikke er betalt fullt ut.
1251 <p>I tillegg ble selgeren pålagt å overlate et formular til kjøperen som
1252 tydelig opplyser om kjøperens rett etter angrefristloven. Lovutvalget
1253 tilla dette forslaget betydelig vekt, og det ble fulgt opp av
1254 departement og Storting. Denne pliktige rettighetsinformasjonen er
1255 en viktig side ved angrefristsystemet, og vil bli spesielt vurdert i
1256 de følgende kapitler.
</p>
1257 <p>Debatten om lovforslaget i Odelstinget var kort: Fem
1258 stortingsrepresentanter og justisministeren deltok. Fra flere av
1259 representantene ble det understreket behov for ytterligere tiltak
1260 kunne være til stede:
</p>
1261 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
1262 <li class=
"listitem">
1263 ved at fristen «først skulle løpe fra den dag varen er kjøperen i
1266 <li class=
"listitem">
1267 ved postordresalg og
1269 <li class=
"listitem">
1270 ved at det ble opplyst om kontantpris, total pris og merkostnad ved
1275 <p>Innføring av en angrefrist er ikke ukjent i tidligere norsk
1276 lovgivning. Kapittel
21 i Kjøpebolken i Magnus Lagabøters landslov har
1277 følgende bestemmelse om kvinners kjøp:
</p>
1278 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
1279 <p>«Umyndig (umagi) kan ikke raade for noget kjøp. Det skal vi ogsaa
1280 vite, hvor store kjøp koner skal raade for: bondekone for
1. øres
1281 kjøp, haulds kone for
2 øres kjøp, lendmands (barons) kone for halv
1282 marks kjøp: men om de kjøper større kjøp, da kån det brytes i den
1283 første maaned. Men om hendes mand ikke er hjemme, da kan han bryte det
1284 i den første maaned, efterat han kommer hjem og han vet om det
1285 kjøp.»
<a href=
"#ftn.idp73" class=
"footnote" name=
"idp73"><sup class=
"footnote">[
17]
</sup></a></p>
1287 <p>En angrefrist er ikke bare kjent i forholdet mellom ektefeller. Fra
1288 det klassiske Athen kjenner en institusjonen «graphe paranomon». Den
1289 åpnet for tiltale og dom for å fremme et illegalt forslag i
1290 Folkeforsamlingen selv om forslaget var godtatt der. Graphe paranomon
1291 var et stabliserende hjelpemiddel, ikke bare for å sikre at fornuften
1292 igjen skulle få overhånd, men også for å redusere sannsynligheten for
1293 at følelsene skulle ta overhånd i første omgang
<a href=
"#ftn.idp74" class=
"footnote" name=
"idp74"><sup class=
"footnote">[
18]
</sup></a>.
</p>
1295 <div class=
"section">
1296 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
1297 <a name=
"_konklusjon"></a>Konklusjon
</h2></div></div></div>
1299 <p>I dette kapittel har det bare vært mulig å
1300 gjengi den formelle del av den prosess som førte fram til angrefristloven.
1301 Følgende forhold synes å ha hatt vesentlig innvirkning på denne prosessen:
</p>
1302 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
1303 <li class=
"listitem">
1304 at det ble gjennomført dørsalgskampanjer på en slik måte at de
1305 vakte bred presseomtale: «Stadig tilbakevendende angrep i avisene»
1306 for å sitere Den norske forleggerforening,
1308 <li class=
"listitem">
1309 at Forbrukerrådet klargjorde hvilke problemer forbrukerne møtte ved
1310 borttinging av kjøpmannsvarer direkte til forbrukerne og anviste en
1311 løsning: Rett til å annulere en avtalebetalingskontrakt ved
1312 borttinging slik som i England,
1314 <li class=
"listitem">
1315 at det ble fremmet et medlemsforslag i Nordisk Råd, som førte til
1316 at den formelle lovgivningsprosess kom i gang, og
1318 <li class=
"listitem">
1319 at stortingsrepresentanter viste en aktiv interesse for saken til
1324 <div class=
"footnotes">
1325 <br><hr style=
"width:100; text-align:left;margin-left: 0">
1326 <div id=
"ftn.idp62" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp62" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
6]
</sup></a>Forslaget er gjengitt i «Medlemsförslag om införande av en regel om betånketid: Avtalslagen». Nordiske Rådet.
15. sessionen
1967 17 133/j. Side
20-
21.
</p></div>
1327 <div id=
"ftn.idp63" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp63" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
7]
</sup></a>Stortingsforhandlinger
1965-
66.
1. juni
1966. Side
3140-
3141.
</p></div>
1328 <div id=
"ftn.idp64" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp64" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
8]
</sup></a>Jamfør note
1.
</p></div>
1329 <div id=
"ftn.idp65" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp65" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
9]
</sup></a>«Innstilling om fragåelse av kjøp mv. i visse tilfelle». Innstillingen avgitt
12. november
1970. Side
6.
</p></div>
1330 <div id=
"ftn.idp66" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp66" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
10]
</sup></a>Uttalelsene foreligger som brev i Justisdepartementet.
</p></div>
1331 <div id=
"ftn.idp67" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp67" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
11]
</sup></a>ANDERSEN Kristen «Angrefristlov og forbrukerkjøp». Johan Grundt, Tanum Forlag, Oslo
1974.
</p></div>
1332 <div id=
"ftn.idp68" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp68" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
12]
</sup></a>Nordisk Råds
15. sesjon
1967. Side
200-
203.
</p></div>
1333 <div id=
"ftn.idp69" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp69" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
13]
</sup></a>«Medlemsforslaget» side
25 og
28.
</p></div>
1334 <div id=
"ftn.idp70" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp70" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
14]
</sup></a>Andersen, K. Side
19.
</p></div>
1335 <div id=
"ftn.idp71" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp71" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
15]
</sup></a>Lovutvalgetsinnstilling. Vedlegg
2.
</p></div>
1336 <div id=
"ftn.idp72" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp72" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
16]
</sup></a>Ifølge avbetalingsloven var bøker tillatt solgt med
10% kontantbeløp, mens den ordinære kontantandel var
35.
</p></div>
1337 <div id=
"ftn.idp73" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp73" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
17]
</sup></a>«Magnus Lagabøters Landslov». Oversatt av Absalon Taranger
1915. Universitetsforlaget
1970. Side
177.
</p></div>
1338 <div id=
"ftn.idp74" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp74" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
18]
</sup></a>ELSTER, Jon «Ulysses and the Sirenes: A theory of imperfect rationality», Social Science Information
16(
5)
<a class=
"ulink" href=
"https://doi.org/10.1177/053901847701600501" target=
"_top">https://doi.org/
10.1177/
053901847701600501</a> side
504.
</p></div>
1341 <div class=
"chapter">
1342 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title">
1343 <a name=
"_om_form%C3%A5let_med_loven_og_mulige_virkninger"></a>Kapittel
3. Om formålet med loven og mulige virkninger
</h2></div></div></div>
1345 <p><b>Innholdsfortegnelse
</b></p>
1347 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning_3">Innledning
</a></span></dt>
1348 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_m%C3%A5lformuleringer_i_lovforberedelsen">Målformuleringer i lovforberedelsen
</a></span></dt>
1350 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_generelle_m%C3%A5l">Generelle mål
</a></span></dt>
1351 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_konkrete_virkninger_i_selgerfirmaene">Konkrete virkninger i selgerfirmaene
</a></span></dt>
1352 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_konkrete_virkninger_for_forbrukerne">Konkrete virkninger for forbrukerne
</a></span></dt>
1357 <div class=
"section">
1358 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
1359 <a name=
"_innledning_3"></a>Innledning
</h2></div></div></div>
1361 <p>Lovgivning er ett blant flere forbrukerpolitiske virkemidler som kan
1362 bidra til å avbøte noe av den manglende balanse mellom kjøper og
1363 selger i markedet. Både bedre informasjon og økt innflytelse kan være
1364 alternativer til eller benyttes sammen med
1365 lovbeskyttelse
<a href=
"#ftn.idp75" class=
"footnote" name=
"idp75"><sup class=
"footnote">[
19]
</sup></a>.
</p>
1366 <p>I utredningen om offentlig forbrukerinformasjon er ett av
1367 kjennetegnene ved slik informasjon angitt til «at den bidrar til å øke
1368 den enkelte forbrukers kunnskaper om rettigheter og
1369 innflytelsesmuligheter»
<a href=
"#ftn.idp76" class=
"footnote" name=
"idp76"><sup class=
"footnote">[
20]
</sup></a>. Mer generelt
1370 er det ett av hovedmålene for samfunnsinformasjonen at «…. den som
1371 har rettigheter etter lovene eller hvis rettigheter berøres av
1372 lovgivningen, kjenner rettighetene sine tilstrekkelig til å kunne
1373 hevde dem»
<a href=
"#ftn.idp77" class=
"footnote" name=
"idp77"><sup class=
"footnote">[
21]
</sup></a>.
</p>
1374 <p>Angrefristloven kombinerer sanksjonsmuligheter for kjøper overfor
1375 selger og et pliktig informasjonsopplegg fra selger om kjøpers
1376 rettigheter og hvordan disse kan benyttes.
</p>
1377 <p>Det er ikke nødvendigvis gitt at det oppnås noe fullt samsvar mellom
1378 lovens intensjoner, idealene, og det som skjer ved direktesalg,
1379 realitetene. En beskrivelse av om loven blir etterlevet og virker
1380 etter sin hensikt må ha utgangspunkt i en presis formulering av målene
1381 for og de forventede eksplisitte og eventuelt også implisitte
1382 konsekvenser av lovtiltaket. Dette kapitlet søker å gi dette
1384 <p>Ett grunnlag for denne beskrivelsen er begrepsapparatet i utredningen
1385 om programbudsjettering
<a href=
"#ftn.idp78" class=
"footnote" name=
"idp78"><sup class=
"footnote">[
22]
</sup></a>: Kravet for
1386 at en oppgave skal være statlig er at kompetente organer har besluttet
1387 at staten skal engasjere seg i dekning av behov eller oppfyllelse av
1388 ønskemål. Det generelle mål for en slik oppgave er en formulering av
1389 grunnsynet eller de grunnleggende preferanser vedrørende en
1390 oppgave
<a href=
"#ftn.idp79" class=
"footnote" name=
"idp79"><sup class=
"footnote">[
23]
</sup></a>.
</p>
1391 <p>På basis av generelle mål formuleringer er det
</p>
1392 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
1393 <p>«som regel nærmest umulig å avgjøre med noen grad av sikkerhet
1
1394 hvilken utstrekning det generelle mål er nådd. For å kunne avgjøre
1395 dette må det generelle mål presiseres. Når presiseringen av det
1396 generelle mål fører fram til et uttrykk som kan brukes til styring av
1397 virksomheten, vil en kalle dette uttrykk for operasjonelt mål. Til et
1398 generelt mål vil det ofte høre ikke bare ett, men flere operasjonelle
1399 mål som hver for seg belyser sider av det generelle
1400 mål.
<a href=
"#ftn.idp80" class=
"footnote" name=
"idp80"><sup class=
"footnote">[
24]
</sup></a>»
</p>
1402 <p>Et operasjonelt mål er
</p>
1403 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
1404 <p>«en presisering av det generelle mål som kan brukes til styring av
1405 virksomheten. Det operasjonelle mål behøver ikke nødvendigvis å være
1406 kvantifisert, men som oftest vil det være ønskelig å uttrykke det
1407 operasjonelle mål ved hjelp av tall»
<a href=
"#ftn.idp81" class=
"footnote" name=
"idp81"><sup class=
"footnote">[
25]
</sup></a>.
</p>
1409 <p>Videre er det
</p>
1410 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
1411 <p>«sjelden aktuelt å realisere et mål fullt ut, men snarere spørsmål i
1412 hvilken grad man på kortere eller lengre sikt kan nå målet. De ulike
1413 alternativer i så måte kaller utvalget ambisjonsnivåer. Et
1414 ambisjonsnivå presiseres ved hjelp av operasjonelle mål når slike
1415 finnes. Ambisjonsnivåer kan referere seg til budsjettperioden eller
1416 til en lengre planleggingsperiode. For hvert nivå i oppgavestrukturen
1417 er det et mål med tilhørende ambisjonsnivåer. Mål på ett nivå vil være
1418 avledet fra mål på neste høyere nivå.»
<a href=
"#ftn.idp82" class=
"footnote" name=
"idp82"><sup class=
"footnote">[
26]
</sup></a></p>
1420 <p>Programbudsjettering har flere paralleller til krav til teoridannelse
1421 innenfor samfunnsfagene:
</p>
1422 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
1423 <li class=
"listitem">
1424 Generelle og operasjonelle mål vil ha form av «påstander om
1425 faktiske forhold» en vil oppnå. Hypoteser kan tilsvarende være
1426 «påstander om faktiske forhold» i samfunnet
<a href=
"#ftn.idp83" class=
"footnote" name=
"idp83"><sup class=
"footnote">[
27]
</sup></a>.
1428 <li class=
"listitem">
1429 Ved teoridannelse kan en bygge på hypoteser av høyere og lavere
1430 orden, der en fra høyere ordens hypoteser kan dedusere til
1431 hypoteser av lavere orden
<a href=
"#ftn.idp84" class=
"footnote" name=
"idp84"><sup class=
"footnote">[
28]
</sup></a>. Operasjonelle mål vil vanligvis være en presisering av eller
1432 avledning fra generelle mål, og dermed fremkomme ved deduksjon.
1434 <li class=
"listitem">
1435 Ønsket om kvantifiserbarhet vil også være likeartet for hypoteser
1436 og operasjonelle mål.
1439 <p>Hovedforskjellen er imidlertid at generelle og operasjonelle mål
1440 omfatter påstander om faktiske forhold en vil oppnå, mens hypoteser er
1441 påstander en ad empirisk vei tar sikte på å klargjøre
& riktigheten
1442 av: Målene er nomative, hypotesene er deskriptive.
</p>
1443 <p>Med programbudsjetteringsbegreper kan angrefristloven betegnes som et
1444 offentlig tiltak med bestemte mål. I hvilken grad disse mål er nådd må
1445 vurderes ut fra eksplisitte eller implisitte påstander om faktiske
1446 forhold
<a href=
"#ftn.idp85" class=
"footnote" name=
"idp85"><sup class=
"footnote">[
29]
</sup></a>. De
1447 eksplisitte påstandene vil fremgå av lovteksten og forarbeidene, mens
1448 de implisitte vil foreligge som uuttalte forutsetninger og
1449 ressonementer. De implisitte påstander må direkte kunne avledes av
1450 eller knyttes til de eksplisitte formuleringer.
</p>
1451 <p>Påstander om faktiske forhold på angrefristområdet kan med fordel gis
1452 hypoteseform. En kan da både oppfylle de krav som stilles til
1453 begrepsbruk i utredningen om programbudsjettering samtidig som en kan
1454 bruke den arbeidsveiledning forskningsmetodikken i samfunnsfagene
1456 <p>De generelle. målene for lovtiltaket er gjennomgått i avsnitt
3.2. I
1457 avsnitt
3.3 gjennomgås hypoteser om virkninger av lovtiltaket i
1458 selgerfirmaene for forbrukerne.
</p>
1460 <div class=
"section">
1461 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
1462 <a name=
"_m%C3%A5lformuleringer_i_lovforberedelsen"></a>Målformuleringer i lovforberedelsen
</h2></div></div></div>
1464 <div class=
"section">
1465 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
1466 <a name=
"_generelle_m%C3%A5l"></a>Generelle mål
</h3></div></div></div>
1468 <p>Som begrunnelse for en angrefrist ved dørsalg m.v. viste Stortingets
1469 administrasjonskomite til Justisdepartementets sammenfatning av
1470 lovutvalgets innstilling:
</p>
1471 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
1472 <p>«Utvalget finner at det foreligger særlige grunner for å beskytte
1473 kjøperne ved slike omsetningsformer, dels fordi kjøperen befinner seg i
1474 en uforberedt situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og
1475 kvalitet ved konkurrerende produkter, og dels fordi det på markedet
1476 opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med usmakelige
1477 forretningsmetoder. På bakgrunn av en intervjuundersøkelse som
1478 utvalget har latt foreta, mener utvalget at de problemene dørsalg
1479 o
.1..fører med seg er så utbredt at det foreligger et å faktisk behov
1480 for lovtiltak. De muligheter en har for å gripe inn etter vår
1481 någjeldende lovgivning er utilstrekkelige. Utvalget kan ikke se at de
1482 foreslåtte regler vil medføre noe betenkelig brudd på alminnelige
1483 avtalerettslige prinsipper eller innebære en fare for omsetningslivets
1486 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
1487 <p>«Komiteen slutter seg til denne begrunnelsen og er enig i at det er
1488 behov for regler om en fragåelsesrett. Man hører alt for ofte om
1489 tilfeller hvor selgere ved mer eller mindre kritikkverdige metoder får
1490 forbrukere til å binde seg til avtaler som de senere angrer på. Når de
1491 fleste høringsinstansene har gitt lovforslagets hovedprinsipp sin
1492 tilslutning, kan dette tas som et tekn på at heller ikke de seriøse
1493 selgere, som er i flertall, ser seg tjent med at moderne
1494 markedsføringsmetoder blir misbrukt.»
<a href=
"#ftn.idp86" class=
"footnote" name=
"idp86"><sup class=
"footnote">[
30]
</sup></a></p>
1496 <p>Dette er hovedbegrunnelsen for å innføre et lovbestemt
1497 angrefristsystem.
</p>
1498 <p>Ut fra selve lovteksten kan en si at målet for tiltaket er:
</p>
1499 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1500 <dt><span class=
"term">Mål
1</span></dt>
1502 å gi forbrukerne mulighet til å få omgjort et varekjøp der
1503 kjøpesummen ikke er betalt helt ut og avtalen eller ordren er inngått
1504 utenfor fast salgssted.
1507 <p>Mål
1 er formulert ut fra det område lovtiltaket søker å regulere.
1508 Formuleringen har ikke formen av å være et generelt mål for tiltaket,
1509 og er heller ikke operasjonelt ut fra definisjonene foran. Mål
1
1510 skiller ikke mellom at kjøperne har bestemte rettigheter og om disse
1511 rettighetene blir oppfyllt og spørsmålet om å ha rett og å få rett
1512 faller utenfor. Mål
1 kan heller ikke bekreftes eller avkreftes som
1513 hypotese, da det ikke har en testbar form
<a href=
"#ftn.idp87" class=
"footnote" name=
"idp87"><sup class=
"footnote">[
31]
</sup></a>.
</p>
1514 <p>I
1966 stilte representanten Borghild Bondevik Haga følgende
1515 grunngitte spørsmål i Stortinget:
</p>
1516 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
1517 <p>«Vil en kunne vente å få en endring i de regler som nå gjelder for
1518 omførselshandel, slik at det gir en tidsfrist før en
1519 avbetalingskontrakt blir gyldig?»
<a href=
"#ftn.idp88" class=
"footnote" name=
"idp88"><sup class=
"footnote">[
32]
</sup></a></p>
1521 <p>Hun gav blant annet følgende bakgrunn for spørsmålet:
</p>
1522 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
1523 <p>«Forbrukerrådet har fått mange klagehenvendelser som særlig går ut på
1524 at forbrukerne på grunn av aktive selgere har kommet i skade for
1525 å.gjøre innkjøp som de straks angrer på. Og de som siden har forsøkt å
1526 få omgjort en slik handel, har fått erfare at det er praktisk talt
1529 <p>Et generelt mål for lovtiltaket kan formuleres slikt:
</p>
1530 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1531 <dt><span class=
"term">Mål
2</span></dt>
1533 Formålet med lovtiltaket er å beskytte forbrukerne ved
1534 direktesalg ved å innføre en reell fragåelsesrett ved varekjøp.
1537 <p>Kapittel
9 diskuteres i hvilken grad mål
2 er nådd.
</p>
1538 <p>Lovgivningen tok ikke bare sikte på å gi forbrukerne beskyttelse. Både
1539 lovutvalget og Justisdepartementet var opptatt av hvilke konsekvenser
1540 en fragåelsesrett ville få for selgerfirmaene:
</p>
1541 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
1542 <p>«Utvalget ser det slik at. angrefristen betyr den største usikkerhet
1543 for de selgere som mer eller mindre baserer sin virksomhet på salg til
1544 kunder som egentlig ikke ønsker å kjøpe tingen. En lovfestet
1545 betenkningstid medvirker i så fall til en ytterligere sanering av hele
1546 dørsalgsbransjen ved at de selgere som ikke klarer seg i konkurransen
1547 uten bruk av utilbørlige salgsmetoder vil måtte innstille sin
1548 virksomhet eller slå inn på andre veier.»
<a href=
"#ftn.idp89" class=
"footnote" name=
"idp89"><sup class=
"footnote">[
33]
</sup></a></p>
1550 <p>I lovproposisjonen sa Justisdepartementet at
</p>
1551 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
1552 <p>«Det er grunn til å tro at en lovfestet områdningstid i første rekke
1553 vil få reell virkning for foretak som utnytter markedet med ufine
1554 forretningsmetoder og ikke vil bety noe vesentlig for omsetningen for
1555 de seriøse selgere.»
<a href=
"#ftn.idp90" class=
"footnote" name=
"idp90"><sup class=
"footnote">[
34]
</sup></a></p>
1557 <p>Formuleringen fra lovutvalget og Justisdepartementet gir grunnlag for
1559 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1560 <dt><span class=
"term">Mål
3</span></dt>
1562 selgere og foretak som benytter utilbørlige salgsmetoder vil
1563 innstille sin virksomhet eller slå inn på andre veier.
1566 <p>En drøfting av de mer avgrensede, konkrete målene for lovtiltaket må
1567 knyttes til selgerfirmaene, husholdene, forbrukerorganene og til
1568 rettsapparatet. I fig.
3.1 gis en enkel oversikt over tilsiktede
1569 virkninger på disse fire områdene:
</p>
1570 <div class=
"figure">
1571 <a name=
"idp4"></a><p class=
"title"><b>Figur
3.1. Mulige virkninger av loven
</b></p>
1572 <div class=
"figure-contents">
1574 <div class=
"mediaobject" align=
"center"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"70%"><tr><td align=
"center"><img src=
"images/2023-angrefristloven/mulige-virkninger.svg" align=
"middle" width=
"100%" alt=
"mulige virkninger"></td></tr></table></div>
1577 <br class=
"figure-break">
1579 <div class=
"section">
1580 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
1581 <a name=
"_konkrete_virkninger_i_selgerfirmaene"></a>Konkrete virkninger i selgerfirmaene
</h3></div></div></div>
1583 <p>Loven tar sikte på to atferdsendringer hos selgerne: De skal informere
1584 kjøperne om angreretten, og om kjøperen henvender seg om å få hevet
1585 kjøpet skal de gå med på dette hvis betingelse loven setter er
1587 <p>Informasjonsplikt.
</p>
1588 <p>Etter lovens §
4 skal selgeren, samtidig med at han inngår avtalen
1589 eller ordren, overlate kjøperen et formular som tydelig opplyser om
1590 kjøperens rett etter denne lov. Lovutvalget anså «det som meget
1591 vesentlig at kjøperen gjøres oppmerksom på sine rettigheter på en så
1592 effektiv måte som mulig …»
<a href=
"#ftn.idp91" class=
"footnote" name=
"idp91"><sup class=
"footnote">[
35]
</sup></a></p>
1593 <p>Begrunnelsen var at «man dermed får mulighet for å gi kjøperen tydelig
1594 beskjed om konsekvensene av hva han har innlatt seg på, og hvordan han
1595 kan gå fram for å komme seg løs fra avtalen. Dette kan medvirke til at
1596 kundene i større grad vil reagere overfor avtaler de egentlig ikke
1597 ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre angrefristsystemet mer
1598 effektivt, samtidig som det kan drive selgeren til å utvise større
1599 forsiktighet i valg av metoder.»
<a href=
"#ftn.idp92" class=
"footnote" name=
"idp92"><sup class=
"footnote">[
36]
</sup></a></p>
1600 <p>Følgende konkrete mål kan stilles opp:
</p>
1601 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1602 <dt><span class=
"term">Mål
4</span></dt>
1604 Direkteselgere skal gi kjøperen et formular med de pliktige
1605 angrefristopplysninger ved alle bestillinger eller kjøp.
1608 <p>Rett til å heve avtale eller ordre
</p>
1609 <p>I §§
1 og
2 gis kjøperen rett til å fragå avtalen eller ordren på
1610 visse betingelser. Det er et konkret mål at
</p>
1611 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1612 <dt><span class=
"term">Mål
5</span></dt>
1614 direkteselgere skal la kjøperen gå fra ordren eller avtalen om
1615 de foreskrevne betingelser er oppfylt.
1619 <div class=
"section">
1620 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
1621 <a name=
"_konkrete_virkninger_for_forbrukerne"></a>Konkrete virkninger for forbrukerne
</h3></div></div></div>
1623 <p>Målene i dette avsnittet er formulert som hypoteser og ikke begrenset
1624 til å være generelle eller konkrete mål ut fra lovtekst eller
1625 forarbeider. De er deskriptive og ikke normative, og er formulert slik
1626 at de kan kvantifiseres. De er et uttrykk for forutsetninger og
1627 oppfatninger som eksplisitt eller implisitt ligger i
1628 angrefristsystemet eller som kan knyttes til dette. En del av
1629 hypotesene tar opp forhold som berører direktesalg og forbrukeratferd
1630 mer generelt. Av praktiske årsaker betegnes både mål og hypoteser som
1632 <p>De avgrensede virkninger for forbrukerne ut fra lovteksten vil være på
1633 områdene lovkunnskap og heving av kjøp. Lovutvalget så «det som meget
1634 vesentlig at kjøperen videre gjøres oppmerksom på sine rettigheter på
1635 en så effektiv måte som mulig.»
<a href=
"#ftn.idp93" class=
"footnote" name=
"idp93"><sup class=
"footnote">[
37]
</sup></a> Innføring av opplysningsplikt for selger til kjøper burde føre til
</p>
1636 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1637 <dt><span class=
"term">Mål
6</span></dt>
1639 at kjøpere har bedre lovkunnskap enn ikke-kjøpere
1643 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1644 <dt><span class=
"term">Mål
7</span></dt>
1646 kjøpere som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn dem som
1647 er fornøyd med sitt kjøp og mer spesielt
1649 <dt><span class=
"term">Mål
8</span></dt>
1651 kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon fra
1652 selgere har bedre lovkunnskap enn dem som ikke har fått det.
1655 <p>Best kunnskap skal kjøpere som både angrer og som har fått skriftlige
1656 rettighetsinformasjoner ha. (Mål
7 + Mål
8) Dårligst lovkunnskap
1657 forventes hos ikke-kjøpere.
</p>
1658 <p>Det var også lovutvalgets «oppfatning at de lovregler utvalget
1659 foreslår, vil stimulere kjøperen til aktivitet»
<a href=
"#ftn.idp94" class=
"footnote" name=
"idp94"><sup class=
"footnote">[
38]
</sup></a>. En kan forvente at
</p>
1660 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1661 <dt><span class=
"term">Mål
9</span></dt>
1663 misnøyde kjøpere vil vende seg til selger for å få hevet
1664 kjøpet eller bestillingen
1668 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1669 <dt><span class=
"term">Mål
10</span></dt>
1671 kjøpere som oppfyller betingelsene i angrefristloven vil ta
1672 skritt for å få hevet sine ordre eller avtaler (Jfr. Mål
5)
1675 <p>Forskjellen mellom mål
9 og
10 ligger i at Mål
9 kan oppfylles
1676 uavhengig av loven. Mål
10 forutsetter at forbrukerne kan benytte
1678 <p>En undersøkelse hos forbrukerne gir mulighet til kartlegging av en
1679 rekke andre sider ved direktesalgsmarkedet enn selve
1680 lovvirkningene. En kan få kunnskap om
</p>
1681 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
1682 <li class=
"listitem">
1683 varetilbudet ved ulike direktesalgsformer
1685 <li class=
"listitem">
1686 hvor ofte husholdningene får slike tilbud
1688 <li class=
"listitem">
1689 holdninger til direktesalg
1691 <li class=
"listitem">
1694 <li class=
"listitem">
1698 <p>Fig.
3.2 gir en oversikt over de områdene som bør med i en
1699 undersøkelse og hvilke sammenhenger det er aktuelt å beskrive nærmere.
</p>
1700 <div class=
"figure">
1701 <a name=
"idp5"></a><p class=
"title"><b>Figur
3.2. Undersøkelsesområder og oversikt over mulige sammenhenger mellom dem
</b></p>
1702 <div class=
"figure-contents">
1704 <div class=
"mediaobject" align=
"center"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"100%"><tr><td align=
"center"><img src=
"images/2023-angrefristloven/undersoekelsesomraader.svg" align=
"middle" width=
"100%" alt=
"undersoekelsesomraader"></td></tr></table></div>
1707 <br class=
"figure-break">
1708 <p>Ulike forbrukergrupper vil i forskjellig grad få
1709 direktesalgstilbud. Forbrukergruppene kan beskrives etter
1710 bakgrunnsvariable som alder, kjønn, bostedstype, inntekt, utdanning
1711 m.v. En kan kanskje forvente at
</p>
1712 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1713 <dt><span class=
"term">Mål
11</span></dt>
1715 direktesalgstilbudene oftere når grupper som oppholder seg
1716 mer hjemme: Forbrukere i tettbygde områder oftere enn i spredtbygde,,
1717 kvinner oftere enn menn, middelaldrende og eldre oftere enn yngre,
1718 grupper med lav og middels inntekt oftere enn grupper med høy inntekt.
1721 <p>Videre synes det rimelig å forvente at ulike grupper av forbrukere har
1722 forskjellig syn på direktesalg. Fra andre undersøkelser vet vi at
1723 forbrukere med lang utdanning kan ha en mer rasjonell forbrukeratferd
1724 enn grupper med kort utdanning. Eksempler på dette kan finnes i
1725 undersøkelser på bolig- og kredittmarkedet
<a href=
"#ftn.idp95" class=
"footnote" name=
"idp95"><sup class=
"footnote">[
39]
</sup></a>. En viktig grunn til å innføre et
1726 angrefristsystem er nettopp at kjøperen «befinner seg i en uforberedt
1727 situasjon uten mulighet for å sammenligne pris og kvalitet ved
1728 konkurrerende produkter». En kan kanskje forvente at
</p>
1729 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1730 <dt><span class=
"term">Mål
12</span></dt>
1732 forbrukere med lengre utdanning er mer skeptiske til
1733 direktesalgsformene enn forbrukergrupper med kortere utdanning
1736 <p>Direktesalgstilbudene vender seg vanligvis direkte til hvert enkelt
1737 hushold. Mange slike tilbud kan da virke brysomt for husholdet. En kan
1739 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1740 <dt><span class=
"term">Mål
13</span></dt>
1742 jo oftere en får direktesalgstilbud, desto mer skeptiske blir
1743 forbrukerne til disse salgsformene.
1746 <p>Har man en skeptisk holdning til direktesalgsformene, vil man vel
1747 benytte dem sjeldnere.
</p>
1748 <p>Mål
14: en skeptisk holdning til direktesalg begrenser antallet slike
1750 <p>Direktesalg betegnes som moderne markedsføring
<a href=
"#ftn.idp96" class=
"footnote" name=
"idp96"><sup class=
"footnote">[
40]
</sup></a>, og kan sies å være virkningsfullt i de
1751 tilfelle der kontakten med den mulige kjøper først er etablert. En må
1752 kunne forvente at
</p>
1753 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1754 <dt><span class=
"term">Mål
15</span></dt>
1756 økt salgsutsatthet gir flere kjøp
1759 <p>Forbrukernes kjøpserfaringer vil kunne påvirke synspunktene på
1760 direktesalg. De som mener å ha gjort ett eller flere gode kjøp vil
1761 kanskje oftere erklære seg tilfreds med salgsformene enn forbrukere
1762 som mener å ha gjort dårlige kjøp:
</p>
1763 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1764 <dt><span class=
"term">Mål
16</span></dt>
1766 kjøpserfaringene påvirker synet på direktesalg slik at gode
1767 kjøpserfaringer gir en mer positiv holdning og dårlige kjøpserfaringer
1768 gir en mer negativ holdning
1771 <p>I tillegg til disse hypotesene kan en se på
1772 sammenhengen mellom lovkunnskap og antall angrefristkjøp og forholdet mellom
1773 lovkunnskap og ulike kilder for slik lovkunnskap.
</p>
1774 <p>I uttalelsene fra Forliksrådet i Bergen kommune om lovutvalgets
1775 forslag pekte på en muligheten for at «nettopp denne form for
1776 omsetning kommer til å gripe enda mer om seg når en får bestemmelsen
1777 om «angrefrist» for kontrakter inngått i kjøperens eget
1778 hjem»
<a href=
"#ftn.idp97" class=
"footnote" name=
"idp97"><sup class=
"footnote">[
41]
</sup></a>. Uttalelsen gir grunnlag for
1779 følgende målformulering:
</p>
1780 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1781 <dt><span class=
"term">Mål
17</span></dt>
1783 en angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta
1784 kjøp i ens eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang.
1787 <p>I høringsuttalelsene til Nordisk råd om medlemsforslaget og i
1788 uttalelsene om den..norske lovutvalgsinnstillingen ble endel
1789 argumenter mot forslaget fremmet som påstander om hvilke virkninger en
1790 fragåelsesrett ville få. Disse vurderingene inngår ikke direkte i
1791 modellen i fig.
3.2.
</p>
1792 <p>Om medlemsforslaget i Nordisk råd uttalte de finske
1793 Centralhandelskammaren blant annet at:
</p>
1794 <p>«Det er til og med tenkelig at kjøperne, når de vet om
1795 hevingsmuligheten, ville gjøre sine kjøp mer uoverlagte enn i dag, og
1796 at de av dette foranledige hevede kjøpene skulle påføre både selgeren
1797 og kjøperen unødig arbeide og kostnader. Således skulle bestemmelsen,
1798 hvis hensikt det var å beskytte kjøperens interesse, selv ut fra
1799 kjøperens synspunkt, kunne lede til et ufordelaktig
1800 kjøp.»
<a href=
"#ftn.idp98" class=
"footnote" name=
"idp98"><sup class=
"footnote">[
42]
</sup></a></p>
1801 <p>Uttalelsen gir bla. grunnlag for en videreføring av Mål
17 på følgende
1803 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1804 <dt><span class=
"term">Mål
17 a
</span></dt>
1806 en angrefrist vil få den virkning at forbrukerne foretar
1807 mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp enn tidligere.
1810 <p>I enkelte av uttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk Råd ble det
1811 også gitt synspunkter på andre virkninger av en fragåelsesrett. Disse
1812 tas med for fullstendighetens skyld.
</p>
1813 <p>Industrirådet i Danmark
<a href=
"#ftn.idp99" class=
"footnote" name=
"idp99"><sup class=
"footnote">[
43]
</sup></a> pekte for eksempel på at
</p>
1814 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1815 <dt><span class=
"term">Mål
18</span></dt>
1817 en uthulig av prinsippet i avtaleloven om at løfter er
1818 bindende til skade for handelen som helhet, vil rokke tilliten til
1819 avtalers bindende kraft og være til ubotelig skade for hele
1823 <p>og videre var Raadets oppfatning at
</p>
1824 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1825 <dt><span class=
"term">Mål
19</span></dt>
1827 en endring som den foreslåtte vil føre til hyppige
1828 rettstvister vedrørende avtalers gyldighet.
1831 <p>Den finske Centralhandelskammaren anså at
</p>
1832 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1833 <dt><span class=
"term">Mål
20</span></dt>
1835 en fragåelsesrett vil forårsake en anseelig overføring av
1836 varer frem og tilbake, som naturligvis til og med vil øke handelens
1840 <p>Sentrallaget for handelslagene i Finland
<a href=
"#ftn.idp100" class=
"footnote" name=
"idp100"><sup class=
"footnote">[
44]
</sup></a>
1841 uttalte at det «etter vår oppfatning er det på ingen måte sikkert at
1842 den foreslåtte bestemmelsen er egnet til å få kundene til å overveie
1843 kjøpet bedre. Saken synes snarere å være den motsatte, og bestemmelsen
1844 skulle direkte gi muligheter til direkte misbruk» ved at
</p>
1845 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
1846 <dt><span class=
"term">Mål
21</span></dt>
1848 forbrukerne vil bruke en vare over en viss tid
1852 <p>Det må tilføyes at formuleringene under punktene fra M
17 a til og med
1853 M
21 fremkom i tilknytning til et forslag om «å overveie å gjøre en
1854 tidsbegrenset fragåelsesrett gjeldende for alle forbrukerkjøp., slik
1855 at den kunne innføres i avtaleloven»
<a href=
"#ftn.idp101" class=
"footnote" name=
"idp101"><sup class=
"footnote">[
45]
</sup></a>. For
1856 enkelte av målene har flere organisasjoner liknende betenkeligheter
1857 som dem som er sitert her.
</p>
1860 <div class=
"footnotes">
1861 <br><hr style=
"width:100; text-align:left;margin-left: 0">
1862 <div id=
"ftn.idp75" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp75" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
19]
</sup></a>St.meld.nr.
44 (
1977-
1978) Om forbrukerpolitikken. Særlig sidene
95 og
99. Program for forbruksforskning, Vedlegg
5 til St.meld. nr.
38 (
1975-
1976) «
0m forbrukerorganenes virksomhet i
1974.», side
179-
80</p></div>
1863 <div id=
"ftn.idp76" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp76" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
20]
</sup></a>NOU
1979:
2 «Offentlig forbrukerinformasjon», ISBN
8200704769, side
3,
<a class=
"ulink" href=
"https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103106036" target=
"_top">https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011103106036
</a></p></div>
1864 <div id=
"ftn.idp77" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp77" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
21]
</sup></a>NOU
1978:
37 «Offentlig informasjon», ISBN
8200704548, side
32,
<a class=
"ulink" href=
"https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020408078" target=
"_top">https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020408078
</a></p></div>
1865 <div id=
"ftn.idp78" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp78" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
22]
</sup></a>NOU
1972:
5 «Programbudsjettering», ISBN
8200700054, side
26-
33 og
109-
113,
<a class=
"ulink" href=
"https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062106119" target=
"_top">https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062106119
</a>. Se også AUBERT, Vilhelm. «Rettens sosiale funksjon», ISBN
8200015238, Universitetsforlaget, Oslo
1976, side
292 og sidene
20-
23</p></div>
1866 <div id=
"ftn.idp79" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp79" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
23]
</sup></a>«Programbudsjettering», side
27</p></div>
1867 <div id=
"ftn.idp80" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp80" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
24]
</sup></a>«Programbudsjettering», side
27</p></div>
1868 <div id=
"ftn.idp81" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp81" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
25]
</sup></a>Op.cit., blant annet side
111</p></div>
1869 <div id=
"ftn.idp82" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp82" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
26]
</sup></a>Op.cit., side
28</p></div>
1870 <div id=
"ftn.idp83" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp83" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
27]
</sup></a>HELLEVIK, Ottar, «Forskningsmetode i sosiologi og statsvitenskap», Universitetsforlaget
1971, side
31</p></div>
1871 <div id=
"ftn.idp84" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp84" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
28]
</sup></a>HELLEVIK., Side
46</p></div>
1872 <div id=
"ftn.idp85" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp85" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
29]
</sup></a>Jamfør HELLEVIK, side
31 om eksplisitte og implisitte problemstillinger og formuleringer i forskningsrapporter
</p></div>
1873 <div id=
"ftn.idp86" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp86" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
30]
</sup></a>Innst. O.X. (
1971-
1972), side
2</p></div>
1874 <div id=
"ftn.idp87" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp87" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
31]
</sup></a>GALTUNG, Johan, «Theory and Methods of Social Research», Universitetsforlaget, Oslo
1976, side
324-
325.
</p></div>
1875 <div id=
"ftn.idp88" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp88" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
32]
</sup></a>Forhandlinger i Stortinget nr.
3140-
3141.
1966 1. juni. Spørsmål fra representant Borghild Bondevik Haga om endring i regler for omførselshandel slik at det gis en tidsfrist før avbetalingskontrakt blir gyldig. Sak nummer
4.
</p></div>
1876 <div id=
"ftn.idp89" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp89" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
33]
</sup></a>Lovutvalgets innstilling, side
17-
18</p></div>
1877 <div id=
"ftn.idp90" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp90" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
34]
</sup></a>Ot.prp.nr.
14 (
1971-
1972), side
6</p></div>
1878 <div id=
"ftn.idp91" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp91" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
35]
</sup></a>Lovutvalgets innstilling Side
27</p></div>
1879 <div id=
"ftn.idp92" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp92" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
36]
</sup></a>Lovutvalgets innstilling, side
17</p></div>
1880 <div id=
"ftn.idp93" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp93" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
37]
</sup></a>Lovutvalgets innstilling Side
27</p></div>
1881 <div id=
"ftn.idp94" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp94" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
38]
</sup></a>Lovutvalgets innstilling, side
18</p></div>
1882 <div id=
"ftn.idp95" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp95" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
39]
</sup></a>Torgersen og Gulbrandsen Vaagbø, Olav
</p></div>
1883 <div id=
"ftn.idp96" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp96" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
40]
</sup></a>Innst. O.X. (
1971-
1972), side
2</p></div>
1884 <div id=
"ftn.idp97" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp97" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
41]
</sup></a>Uttalelse om Innstillingen om fragåelse av visse kjøp m.v. i visse tilfelle datert
26. januar
1971. Brev fra Forliksrådet
1 Bergen kommune til Justis departementet.
</p></div>
1885 <div id=
"ftn.idp98" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp98" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
42]
</sup></a>Nordiska Rådet,
15te sessionen
1967. A
113/j Medlemsforslag om inførande av en regel om betanketid i avtalslagen, side
13.
</p></div>
1886 <div id=
"ftn.idp99" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp99" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
43]
</sup></a>Op.cit., side
3</p></div>
1887 <div id=
"ftn.idp100" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp100" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
44]
</sup></a>Op.cit., side
17</p></div>
1888 <div id=
"ftn.idp101" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp101" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
45]
</sup></a>Op.cit., side
1</p></div>
1891 <div class=
"chapter">
1892 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title">
1893 <a name=
"_unders%C3%B8kelsesopplegget"></a>Kapittel
4. Undersøkelsesopplegget
</h2></div></div></div>
1895 <p><b>Innholdsfortegnelse
</b></p>
1897 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_mulige_datakilder">Mulige datakilder
</a></span></dt>
1899 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_selgerfirmaene">Selgerfirmaene
</a></span></dt>
1900 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_forbrukerne">Forbrukerne
</a></span></dt>
1901 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_forbrukerr%C3%A5det">Forbrukerrådet
</a></span></dt>
1902 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_rettsapparatet">Rettsapparatet
</a></span></dt>
1903 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_konklusjon_2">Konklusjon
</a></span></dt>
1905 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_angrefristloven_som_et_eksperiment">Angrefristloven som et eksperiment
</a></span></dt>
1906 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_bare_etter_opplegg_med_jamf%C3%B8rt_kontrollgruppe">«Bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe
</a></span></dt>
1907 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_bare_etter_opplegg_med_sammenligning_mellom_representative_utvalg">«Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg
</a></span></dt>
1911 <div class=
"section">
1912 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
1913 <a name=
"_mulige_datakilder"></a>Mulige datakilder
</h2></div></div></div>
1915 <p>Hvordan kan det skaffes sikre data som kan belyse de mål som er
1916 formulert i kapittel
3? I dette innledningsavsnittet vil fordeler og
1917 ulemper ved å bygge på data fra selgerne, forbrukerne, fra
1918 klagesaksmateriale i Forbrukerrådet og fra rettsapparatet bli
1920 <div class=
"section">
1921 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
1922 <a name=
"_selgerfirmaene"></a>Selgerfirmaene
</h3></div></div></div>
1924 <p>Det er selgerfirmaene som har den samlede oversikt over om de benytter
1925 de foreskrevne skjemaer med skriftelige angrefristopplysninger (Mål
4)
1926 og om de lar kjøperen gå fra ordren eller avtalen om lovens
1927 betingelser er oppfylt. (Mål
5). Disse opplysningene kan også
1928 fremskaffes ved å spørre kjøperne direkte om de har fått skriftelige
1929 opplysninger og om de har fått hevet sine kjøp eller bestillinger.
</p>
1930 <p>Den svenske angrefristloven trådte i kraft
1. juli
1971 og allerede i
1931 månedene etter denne dato undersøkte en om angrefrist-skjemaer ble
1932 benyttet. Undersøkelsen ble offentliggjort av Statens Pris- och
1933 kartellnemnd høsten
1971.
</p>
1934 <p>27 av
29 større foretak oppga selv at de overleverte
1935 angrefristskjemaer ved sine dørsalg. Av
164 foretak med omsetning
1936 mindre enn I mill. kroner årlig oppga
50 at de overleverte de
1937 dokumenter loven foreskrev. En meget stor del av de firmaer som ikke
1938 overleverte skjemaer solgte persienner.
</p>
1939 <p>Med utgangspunkt i antall dørsalg i juli og august
1971, har SPK
1940 regnet seg fram til at angrefristskjemaer ar overlevert ved ca.
85% av
1942 <p>Antall hevede kjøp utgjør
4,
6% av de antall salg der blanketter ble
1943 overlevert kjøperen.
</p>
1944 <p>I Norge har et større direktesalgsfirma opplyst at de har tatt inn
1945 opplysninger om angrefristloven på selve kontraktformularet. De hadde
1946 erfart at omsetningen av kontraktformularer var større enn
1947 angrefristskjemaene til tross for instrukser og opplæring i firmaet.
</p>
1948 <p>Dessverre foreligger det ikke noen samlet oversikt over de firmaer som
1949 helt eller delvis driver direktesalg i Norge. Om en hadde en slike
1950 oversikt over samtlige firmaer og enkeltpersoner kunne en få tilaang
1951 til korrespondanse med kjøpere, oversikt over tilbakebetaling av
1952 innbetalte beløp med videre.
</p>
1953 <p>Disse data måtte så sammenholdes med firmaets samlede salg for en
1954 bestemt tidsperiode. Antakelig ville det være vanskelig å få full
1955 tilgang til alle slike data, da de i mange firmaer betraktes som
1956 interne. Antakelig ville det være vanskeligere å få tilaang til
1957 materiale i firmaer som kanskje ikke fullt ut følger lovens
1959 <p>En stor del av kontakten mellom kjøper og selger vil skje muntlig og
1960 en måtte basere seg på hva selgerene sier om sin egen praksis. En
1961 ville da stå overfor flere feilkilder som det ville være vanskelig å
1962 ta standpunkt til. Den største feilkilden ville nok være at
1963 selgerfirmaene nok ønsker å gjøre et så godt inntrykk som mulig om de
1964 kom med i en undersøkelse.
</p>
1965 <p>Ut fra de opplysningene vi har om forlagene og omsetningen av
1966 støvsugere er også antallet Annulasjoner svært lite. Antallet enkeltsaker med
1967 skriftlige opplysninger om kontakten mellom selger og kjøper ville være enda
1970 <div class=
"section">
1971 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
1972 <a name=
"_forbrukerne"></a>Forbrukerne
</h3></div></div></div>
1974 <p>Når en ikke har tilfredsstillende oversikt over de firmaer og
1975 enkeltpersoner som driver direktesalg blir hovedalternativet å spørre
1976 <span class=
"strong"><strong>et representativt utvalg kjøpere
</strong></span> om selgernes oppfyllelse av Mål
4
1977 og
5. Ved å vende seg til forbrukerne vil en også få materiale om
1978 Målene fra
6 til og med
10 og hypotesene fra Mål
11 til Mål
17.
</p>
1979 <p>Utvalgsproblemene blir vesentlig enklere, og vi slipper å ta stilling
1980 til andre feilkilder enn dem som er knyttet til
1981 survey-undersøkelser. På den annen side begrenses mulighetene til å
1982 kontrollere opplysninger og feilkilder med data fra flere
1983 datasett. Som en stikkprøve kan det imidlertid innhentes enkelte
1984 nøkkelopplysninger om selgersidens egne erfaringer.
</p>
1986 <div class=
"section">
1987 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
1988 <a name=
"_forbrukerr%C3%A5det"></a>Forbrukerrådet
</h3></div></div></div>
1990 <p>Klagesaksmaterialet i Forbrukerrådet gir grunnlag for å vurdere mulige
1991 virkninger av loven. Materialet vil videre kunne avdekke mangler ved
1992 den eksisterende lovgivning. Uten representative undersøkelser kan en
1993 vanskelig avgjøre om hvor i det samlede bilde reklamesakene til
1994 forbrukerrådet står. Fordelen ved klagesaker er den detaljerte
1995 kunnskap en får om enkeltsaker. Det vil en representativ undersøkelse
1996 ikke kunne gi i samme grad. Analyser av klagesaksmateriale vil kunne
1997 styrke eller svekke funn i en representativ undersøkelse.
</p>
1998 <p>I
1968 foretok Forbrukerrådet en bearbeidelse av klager fra
1999 forbrukerne på avbetalingssalg hvor selger eller dennes representant
2000 uanmodet hadde oppsøkt kjøperen. Den er gjengitt som vedlegg
3 i
2001 innstillingen fra lovutvalget. Arbeidet var ikke et forsøk på å
2002 kvantifisere dørsalget. Det ble derfor ikke innhentet opplysninger om
2003 for eksempel omsetningen fordelt nå de forskjellige
2004 salgsformer. Tilsammen forelå det opplysninger om
267 klager, der
147
2005 kom inn under dørsalgs/avbetalingskriteriet.
</p>
2007 <div class=
"section">
2008 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
2009 <a name=
"_rettsapparatet"></a>Rettsapparatet
</h3></div></div></div>
2011 <p>Ettersom kostnadene ved å bringe sin sak inn for domstolene oftest vil
2012 være høyere enn prisen for varen, kan en vel regne med at antallet
2013 rettvister etter angrefristloven vil bli få. Vi har ikke fått
2014 kjennskap til noen sak som er reist i Norge i henhold til
2015 angrefristloven. Muligheten til å vurdere erfaringer med
2016 angrefristloven ut fra en gjennomgang av rettstvister er avskåret selv
2017 om de ville gi et meget er underlag for en vurdering av lovtiltaket.
</p>
2018 <p>I uttalelsen om medlemsforslaget til Nordisk råd ble det postulert at
2019 en fragåelsesrett vil føre til hyppige rettstvister om avtalers
2020 gyldighet. Dette synspunkt er formulert i Mål
19 og er da ikke
2021 bekreftet av erfaringer fra Norge.
</p>
2023 <div class=
"section">
2024 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
2025 <a name=
"_konklusjon_2"></a>Konklusjon
</h3></div></div></div>
2027 <p>Ved en undersøkelse av angrefristloven må en ta i betraktning de
2028 begrensede ressurser som står til rådighet. Det må være et samsvar
2029 mellom omfanget av den vurdering som foretas og andre prioriterte
2030 prosjekter på forbrukerområdet. En kan konkludere med at en
2031 undersøkelse hos forbrukerne, hos kjøpere og ikke-kjøpere, vil gi
2032 langt det bredeste materiale om direktesala generelt og om lovens
2033 virkninger, samtidig som en unngår mulige vanskelig håndterbare
2034 feilkilder ved en undersøkelse i selgerfirmaene. En slik avveining
2035 betyr også at muligheten til å vurdere Mål
3 og delvis Mål
17 blir
2037 <p>I dette kapitlet blir opplegget av en representativ undersøkelse i
2038 husholdene gjennomgått.
</p>
2041 <div class=
"section">
2042 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
2043 <a name=
"_angrefristloven_som_et_eksperiment"></a>Angrefristloven som et eksperiment
</h2></div></div></div>
2045 <p>Vedtaket om en angrefristlov betyr at samfunnet forsøker å oppnå eller
2046 forårsake bestemte virkninger for kjøperne for vissa grupper av
2047 kjøp. I samfunnsvitenskapelig språkdrakt kan lovtiltaket oppfattes som
2048 et eksperiment med bestemte årsaksforhold knyttet til det enkelte kjøp
2049 og bestemte virkninger i en etterkjøpssituasjon slik som beskrevet i
2050 kapittel
3. Lovtiltaket gjennomføres i hele det norske samfunn og kan
2051 på den måten betraktes som et «naturlig» eksperiment. Først og fremst
2052 tar loven sikte på å gi forbrukerne en reell mulighet til å få omgjort
2053 visse varekjøp. Retter og plikter for den enkelte kjøper og den
2054 enkelte selger er søkt regulert ut fra dette. Spørsmålet om virkning
2055 blir da delvis et spørsmål om lovens intensjoner oppfylles slik som
2056 tilsiktet. for å få en oppfatning
&om dette kan vi vende oss til
<span class=
"strong"><strong>et
2057 representativt utvalg forbrukere som har foretatt angrefristkjøp
</strong></span>. En
2058 kan så sammenligne de konkrete erfaringer de har med de ideelle krav
2059 loven legger opp til. Sammenstilling av idealer og realiteter
2060 forekommer ofte i samfunnsvitenskapelig forskning.
</p>
2061 <p>For å få et samlet bilde også av omfanget av direktesalg, holdningene
2062 til disse salgsformene med videre må en intervjue
<span class=
"strong"><strong>et representativt utvalg
2063 av alle norske forbrukere
</strong></span>. Dette utvalget vil måttet omfatte både
2064 forbrukere som har foretatt angrefristkjøp og forbrukere som ikke har
2065 foretatt slike kjøp.
</p>
2066 <p>For at forbrukerne skal få en reell mulighet til å heve bestemte kjøp
2067 har man pålagt selgerne en plikt til å gi skriftelige opplysninger om
2068 kjøpernes rettigheter etter loven. På denne måten vil kjøperne kunne
2069 bli kjent med sine rettigheter. Nå kan forbrukerne ha kjennskap til
2070 angrefristen på forhånd, slik at det kan bli vanskelig å avgjøre
2071 hvilken kunnskap som skriver seg fra kjøpet og kunnskap fra Andre
2072 kilder. Skal en avgrense de virkninger som direkte knytter seg til
2073 kjøpssituasjonen fra andre forhold, er det nødvendig ned et
2074 eksperimentopplegg. Ved å undersøke kjøperne før og etter kjøpet vil
2075 virkningen kunne fremtre som forskjellen fra «før» til
2076 «etter»-situasjonen. ((b-a) i fig
4.1).
</p>
2077 <div class=
"figure">
2078 <a name=
"idp6"></a><p class=
"title"><b>Figur
4.1. Eksperiment med angrefrist som årsaksfaktor
</b></p>
2079 <div class=
"figure-contents">
2081 <div class=
"mediaobject" align=
"center"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"80%"><tr><td align=
"center"><img src=
"images/2023-angrefristloven/eksperiment-faktor.svg" align=
"middle" width=
"100%" alt=
"eksperiment faktor"></td></tr></table></div>
2084 <br class=
"figure-break">
2085 <p>Nå vil forandringene fra før- til ettersituasjonen kunne påvirkes av
2086 andre faktorer enn selgerens informasjon. Ett eksempel kan være
2087 massemediaomtale . av angrefristen gir økt lovkunnskap. I
2088 utgangspunktet kan vi kontrollere for slike «andre faktorer» ved
2089 samtidig å undersøke en kontrollgruppe som er utsatt for den samme
2090 påvirkningen av «andre faktorer» fra tidspunkt I til tidspunkt
2 som
2091 eksperimentgruppen: Vi trenger en gruppe kjøpere og en gruppe
2093 <p>De forandringer som skjer i eksperimentgruppen kan sammenholdes med de
2094 forandringer som har skjedd i kontrollgruppen etter mønstret: (b-a) -
2095 (d-c), På denne måten finnes nettovirkningen av
2096 årsaksfaktoren. Forutsetningen for å foreta en sammenligning er at
2097 kontrollgruppen er så lik eksperimentgruppen som mulig på tidspunkt
1.
</p>
2098 <p>I faglitteraturen er det vanligvis forutsatt at forskeren kan
2099 manipulere årsaksvariabelen, det vil si selv bestemme hvilken verdi
2100 enhetene får på den
<a href=
"#ftn.idp102" class=
"footnote" name=
"idp102"><sup class=
"footnote">[
46]
</sup></a>. Vi har liten
2101 mulighet til å kontrollere direktesalget innenfor avgrensede
2102 geografiske områder eller i bestemte grupper av forbrukere. Oppgaven
2103 blir å finne en sammensetning av de to gruppene som sikrer en
2104 avgrensning av årsaksvariablene, tidsmessig og i forhold til andre
2105 mulige faktorer.
</p>
2106 <p>Da vi ikke selv kan tilordne hvem som vil foreta kjøp son svarer til
2107 lovens krav eller har noen annen mulighet til på forhånd å få vite
2108 dette, må vi ta utgangspunkt i «etter»-situasjonen. På tidspunkt
2 kan
2109 vi skaffe oss kunnskap om hvem som har foretatt og hvem som ikke har
2110 foretatt kjøp, og ut fra dette søke å komme frem til en forsvarlig
2111 sammensetning av eksperiment- og kontrollgruppe. Intervjuing må foregå
2112 på «etter»-tidspunktet, og undersøkelsesopplegget blir et «ex post
2113 facto» / eller «hare etter»-design.
</p>
2114 <p>Både «randomisering» og «parvis jamføring» kan gi grunnlag for en
2115 inndeling av forbrukere i eksperimentgruppe og kontrollgruppe. Ved
2116 randomisering forutsettes en fordeling av forbrukere i de to gruppene
2117 ved trekking. Faktorer som kan påvirke årsaksfaktoren eller
2118 årsaksforholdet kan da bli likt fordelt i gruppene. Ettersom vi ikke
2119 selv kan kontrollere årsaksfaktoren, kan ikke randomisering benyttes i
2120 denne undersøkelsen.
</p>
2121 <p>Ved parvis jamføring kan vi imidlertid gjøre de to gruppene så like
2122 som mulig for de variable vi har oversikt over og kan måle.
</p>
2124 <div class=
"section">
2125 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
2126 <a name=
"_bare_etter_opplegg_med_jamf%C3%B8rt_kontrollgruppe"></a>«Bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe
</h2></div></div></div>
2128 <p>Når sammensetningen av kjøpergruppen er kjent, kan man finne fram til
2129 en kontrollgruppe av ikke-kjøpere som er så lik kjøperne som mulig for
2130 de forhold som kan virke inn på resultatet av eksperimentet. Dette
2131 opplegget kan kalles jamføring («matching»), og utføres ved at man
2132 finner parvis fram til kjøpere og ikke-kjøpere som er så identiske som
2133 mulig. På «en måten kan man få en kontrollgruppe som blir lik
2134 eksperimentgruppen for de variablene som er brukt i sammenlikningen.
</p>
2135 <p>For å svare til dette kravet kan en i tillegg til et A-utvalg, basere
2136 seg på et B- og et C-utvalg sammen satt slik:
</p>
2137 <div class=
"figure">
2138 <a name=
"idp7"></a><p class=
"title"><b>Figur
4.2. Utvalgssammensetning basert på jamført kontrollgruppe
</b></p>
2139 <div class=
"figure-contents">
2141 <div class=
"mediaobject" align=
"center"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"70%"><tr><td align=
"center"><img src=
"images/2023-angrefristloven/utvalgssammensetning.svg" align=
"middle" width=
"100%" alt=
"utvalgssammensetning"></td></tr></table></div>
2144 <br class=
"figure-break">
2145 <p>En kan basere seg på at
9% av kjøperene hadde kjøpt varer på
2146 avbetaling ved dørsalg siste år
<a href=
"#ftn.idp103" class=
"footnote" name=
"idp103"><sup class=
"footnote">[
47]
</sup></a>. Ved en intervjuing av et nasjonalt
2147 representativt utvalg ville man da få ca.
9% kjøpere. Ved
2148 fortsatt å stille spørsmål om kjøp ved månedlige intervjuomganger,
2149 ville en innen
5-
6 måneder ha tilstrekkelig mange kjøpere til å fylle
2151 <p>Utvalg C er forutsatt sammensatt av ikke-kjøpere som for de viktigste
2152 bakgrunnsvariablene, alder, kjønn, inntekt og utdanning, parvis skal
2153 være så identisk som mulig for hver kjøper i utvalg B. Disse
2154 ikke-kjøperne måtte da hver måned søkes i utvalg A. Ettersom en da
2155 allerede har adressene, kan en gå tilbake og stille de spørsmål
2156 «ikke-kjøperne» skal ha.
</p>
2157 <p>Antallet i hvert utvalg må settes på høyt at en kan foreta en
2158 statistisk analyse av variablene i undersøkelsen.
</p>
2159 <p>Denne utvalgssammensetning ble i begrenset omfang prøvet ut i
2160 forundersøkelsen
<a href=
"#ftn.idp104" class=
"footnote" name=
"idp104"><sup class=
"footnote">[
48]
</sup></a>. Et intervjuinstitutt
2161 påtok seg å finne fram til kjøpere og en jamført kontrollgruppe av
2162 ikke-kjøpere. I forundersøkelsen bygde en da på intervjuing i to
2163 omganger. I første omgang ble et utvalg på
994 kvinner i Oslo-området
2164 spurt om «de i løpet av siste år hadde kjøpt varer ved dørsalg, på
2165 messer, spesielle bussturer, ved selskapssalg e.l. og betalt en tid
2166 etter bestillingen».
123 svarte bekreftene. Til alle ble-det stillet
2167 spørsmål om de var villig til å bli intervjuet om omfanget av slike
2168 salgsformer.
543 kunne tenke seg å svare på noen slike spørsmål. Slik
2169 fikk vi an liste over kjøperne og kunne finne fram til et jamført
2170 utvalg blant ikke-kjønere etter alder, kjønn, inntekt og
2171 utdanning. Intervjuingen av disse utvalg kunne påbegynnes. Selv om
2172 begge utvalg mottok brev med orientering om undersøkelsen, ble
2173 bortfallet for stort.
</p>
2174 <p>En måtte regne med at en del ikke ønsket å bli intervjuet igjen, men
2175 dette bortfallet hadde en oversikt over. Videre ville det bli et visst
2176 frafall på grunn av flytting, mangelfulle adresser, overfladisk
2177 intervjuing, fiktive intervjuer og så videre Dette bortfallet viste seg å bli
2178 meget høyt. Dessverre viste det seg å være flere «ikke-kjøpere» enn
2179 kjøpere i utvalget som bare skulle omfatte «kjøpere». Dette kan både
2180 skyldes at spørsmålet om foretatte angrefristkjøp kan være vanskelig å
2181 oppfatte riktig, og dårlig intervjuing. Etter som
2182 spørsmålsformuleringen var blitt forstått i pretestingen, lå nok
2183 hovedfeilen i den første intervjufasen.
</p>
2184 <p>Forundersøkelsen kunne dermed ikke sluttføres som planlagt.
</p>
2185 <p>Et tofase intervjuopplegg stilte tydeligvis større krav til kvaliteten
2186 på intervjukorpset enn det som på det tidspunkt ble oppfylt. Og selv
2187 med et mer pålitelig intervjukorps ville problemene med bortfall og
2188 feilintervjuing fortsatt være til stede, men å mindre omfang.
</p>
2189 <p>Men disse praktiske erfaringene fra forundersøkelsen måtte arbeidet
2190 med å finne et egnet undersøkelsesopplegg fortsette.
</p>
2191 <p>I forundersøkelsen hadde en «forsøkt å simulere eksperimentering for å
2192 oppnå likhet mellom eksperiment- og kontrollgruppe «før» ved hjelp av
2193 parvis jamføring ut fra egenskaper i
2194 før-situasjonen»
<a href=
"#ftn.idp105" class=
"footnote" name=
"idp105"><sup class=
"footnote">[
49]
</sup></a>. I flere
2195 metodiske veiledninger blir det tilrådd å benytte jamføring, men
2196 oftest med det forutsetning at forskerne selv kan tilordne
2197 årsaksvariabelen
<a href=
"#ftn.idp106" class=
"footnote" name=
"idp106"><sup class=
"footnote">[
50]
</sup></a>.
</p>
2198 <p>Campbell og Stanley understreker at de må anse en analyse basert på et
2199 «bare etter»-opplegg med jamført kontrollgruppe, for «å være
2200 misvisende». Hvis det er en forskjell mellom eksperimentgruppen og en
2201 jamført kontrollgruppe, kan denne forskjell meget vel være forårsaket
2202 av en forskjellig rekruttering av de personer som utgjør de to
2203 grupper: Gruppene ville kanskje tinder alle omstendigheter ha vært
2204 forskjellige, også uten årsaksfaktoren. Noen foretar angrefristkjøp,
2205 mens andre i en tilsvarende situasjon ikke gjør det. Dette element av
2206 selvseleksjon vil ikke kunne utlignes ved en jamføring.
</p>
2207 <p>I tillegg til de praktiske vanskelighetene ved gjennomføre
2208 undersøkelsesopplegget i forundersøkelsen kommer de mangler som
2209 Campbell og Stanley understreker. Nøkkelspørsmålet blir om det er
2210 mulig å sammenligne kjøpere og ikke-kjøpere uten en jamføring.
</p>
2212 <div class=
"section">
2213 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
2214 <a name=
"_bare_etter_opplegg_med_sammenligning_mellom_representative_utvalg"></a>«Bare etter»-opplegg med sammenligning mellom representative utvalg
</h2></div></div></div>
2216 <p>For å kunne få kunnskap om enkelte av de direkte virkninger av
2217 angrefristloven er vi avhengig av å foreta en sammenligning «før» og
2218 «etter» kjøpene er foretatt eller å sammenligne kjøpere og ikke-
2219 kjøpere i «etter»-situasjonen. Om det ikke kan foretas noen
2220 undersøkelser «før» og «etter» (b-a) må det kunne foretas en
2221 sammenligning «etter», det vil si (b-d) i figur
4.1. For å velge ut en
2222 kontrollgruppe kan vi da ut fra vurderingene tidligere i dette
2223 kapittel ikke benytte randomisering og jamføring er vanskelig.
</p>
2224 <p>Campbell og Stanley synes å foretrekke en sammenligning med en
2225 «statisk gruppe» fremfor en jamført kontrollgruppe. Den øvrige
2226 faglitteratur synes å anbefale jamføring som et brukbart alternativ
2227 til randomisering. Særlig innenfor området «evaluation research» er
2228 det også i denne undersøkelsen vanlig å tilrå «ikke-like
2229 sammenligningsgrupper» der det er den praktiske mulighet som
2230 foreligger. Den sammenligningsgruppe som ligger nærmest er *et
2231 landsomfattende representativt utvalg av ikke-kjøpere*
<a href=
"#ftn.idp107" class=
"footnote" name=
"idp107"><sup class=
"footnote">[
51]
</sup></a>.
</p>
2232 <p>Både ved jamføring og ved å bruke en ikke-lik sammenligningsgruppe,
2233 står en overfor enkelte begrensninger. Så langt som mulig må en
2234 kontrollere for de faktorer som hverken er randomisert eller tatt
2235 hensyn til ved jamførig
<a href=
"#ftn.idp108" class=
"footnote" name=
"idp108"><sup class=
"footnote">[
52]
</sup></a>. I sammenligningen av to
2236 representative utvalg, kan vi kontrollere for faktorer som alder,
2237 utdanning, inntekt, bosted med videre. Det er ikke mulig å kontrollere for
2238 forhold av sosial og sosialpsykologisk art som ikke omfattes i
2239 undersøkelsen og som alene eller sammen med årsaksvariabelen kan
2240 påvirke «etter»-situasjonen.
</p>
2241 <p>Ved alle typer eksperimenter vil det ligge begrensninger. De metodiske
2242 begrensninger som ligger i et «naturlig» eksperiment med en «ikke
2243 lik»-sammenligningsgruppe vil på mange måter kunne oppveies av at man
2244 her undersøker loven i praksis slik den virker for
2245 husholdene
<a href=
"#ftn.idp109" class=
"footnote" name=
"idp109"><sup class=
"footnote">[
53]
</sup></a>. Et eksperiment som
2246 bedre svarer til de klassiske krav som stilles, vil ofte måtte utføres
2247 som forsøk i begrenset skala i eller i direkte tilknytning til en
2248 forskningsinstitusjon Vi vil da for eksempel måtte ta standpunkt til i
2249 hvilken grad et konstruert forsøk ville svare til det husholdningene
2250 møter i sin hverdag. Denne rapporten tar ikke sikte på å oppfylle de
2251 ideelle krav til et eksperiment, men dette søkes oppveid ved at vi kan
2252 vurdere de praktiske resultatene for de ulike grupper av forbrukere og
2254 <p>I den videre analyse er det så langt som mulig tatt hensyn til de
2255 begrensninger undersøkelsesopplegget gir. Undersøkelsen kan både
2256 betraktes som med en utvidet surveyanalyse og som et «bare
2257 etter»-opplegg eksperiment- og en sammenligningsgruppe.
</p>
2258 <p>Denne rapporten er utformet slik at den skal svare til de «rav som
2259 stilles til en surveyanalyse. I tillegg til mulighetene med et
2260 survevopplegg har vi den fordel at «angrefristkjøp» kommer med som en
2261 uavhengig variabel. I størstedelen av analysen har vi konsentrert
2262 oppmerksomheten om målformuleringer i form av utsagn om
<span class=
"strong"><strong>grad av
2263 samsvar
</strong></span>. Dette svarer til det faglige ambisjonsnivå en vanligvis
2264 oppnår i surveyanalyser.
<span class=
"strong"><strong>Årsaksforholdene
</strong></span> blir drøftet der
2265 undersøkelsesopplegget gir rom for det.
</p>
2266 <p>I fig.
4.3 er et gitt en oversikt over de utvalg analysen
2268 <div class=
"figure">
2269 <a name=
"idp8"></a><p class=
"title"><b>Figur
4.3. Utvalgsammensetning basert på sammenligning av representative utvalg
</b></p>
2270 <div class=
"figure-contents">
2272 <div class=
"mediaobject" align=
"center"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"70%"><tr><td align=
"center"><img src=
"images/2023-angrefristloven/utvalgssammensetning-representativt.svg" align=
"middle" width=
"100%" alt=
"utvalgssammensetning representativt"></td></tr></table></div>
2275 <br class=
"figure-break">
2276 <p>Utvalgene er laget slik at A-utvalget intervjues først. Ved
2277 intervjuing påfølgende måneder suppleres B-utvalgets, til en har nådd
2278 minimumstallet på
700 kjøpere. Intervjuingen ble foretatt i uke
20 og
2279 23 i
1974 for A utvalget. B utvalget ble supplert i ute
25,
36,
38 og
2281 <p>Utvalgenes representativitet og utvalgs- og målfeil er gjennomgått i
2282 eget vedlegg.
<a href=
"#ftn.idp110" class=
"footnote" name=
"idp110"><sup class=
"footnote">[
54]
</sup></a> <a href=
"#ftn.idp111" class=
"footnote" name=
"idp111"><sup class=
"footnote">[
55]
</sup></a> <a href=
"#ftn.idp112" class=
"footnote" name=
"idp112"><sup class=
"footnote">[
56]
</sup></a></p>
2284 <div class=
"footnotes">
2285 <br><hr style=
"width:100; text-align:left;margin-left: 0">
2286 <div id=
"ftn.idp102" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp102" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
46]
</sup></a>HELLEVIK,Side
358-
63</p></div>
2287 <div id=
"ftn.idp103" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp103" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
47]
</sup></a>FAKTA’s undersøkelse fra
1968, gjengitt som vedlegg
2 side
30-
40 og oppsummert på side
13-
14 i Innstillingen fra lovutvalget
</p></div>
2288 <div id=
"ftn.idp104" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp104" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
48]
</sup></a>STRØM, Erik og ROGAN, Thor. «Virkninger av angrefristloven. Rapport fra et forprosjekt», Forbruker- og administrasjonsdepartementet, Oslo
1973 (s.)
</p></div>
2289 <div id=
"ftn.idp105" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp105" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
49]
</sup></a>CAMPBELL, Donald T. og STANLEY, Julian C. «Eksperimentelle og quasieksperimentelle forskingsdesigns». Dansk utgave. København.
1972. Særlig side
24,
89 og
96.
</p></div>
2290 <div id=
"ftn.idp106" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp106" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
50]
</sup></a>Se for eksempel - RILEY, M. W. «Sociological research» Columbia
1963, side
619.
</p></div>
2291 <div id=
"ftn.idp107" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp107" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
51]
</sup></a>WEISS, Carol H. «Evaluation Research» ISBN P
0-
13-
292193-
6, Prentice-Hall, New Jersey.
1972 Side
67 flg.
</p></div>
2292 <div id=
"ftn.idp108" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp108" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
52]
</sup></a>STOUFFER, Samuel A. «Social Research to Test Ideas». New York
1962, side
294-
295</p></div>
2293 <div id=
"ftn.idp109" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp109" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
53]
</sup></a>STOUFFER, Op.cit. Side
237</p></div>
2294 <div id=
"ftn.idp110" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp110" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
54]
</sup></a>HØIVIK, Tord, «Mål og metode. Kvantitative metoder for samfunnsvitere», Universitetsforlaget
1974, ISBN
82000223230,
<a class=
"ulink" href=
"http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014073108076" target=
"_top">http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014073108076
</a>, side
22</p></div>
2295 <div id=
"ftn.idp111" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp111" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
55]
</sup></a>HELLEVIK, side
62.
</p></div>
2296 <div id=
"ftn.idp112" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp112" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
56]
</sup></a>MARTINUSSEN, Willy «Fjerndemokratiet. Sosial ulikhet, politiske ressurser og politisk medvirkning i Norge», ISBN
8205058563, Gyldendal Norsk Forlag,
1973.
</p></div>
2301 <div class=
"titlepage"><div><div><h1 class=
"title">
2302 <a name=
"_direktesalg_omfang_holdninger_og_erfaringer"></a>Del II. Direktesalg: Omfang, holdninger og erfaringer
</h1></div></div></div>
2304 <p><b>Innholdsfortegnelse
</b></p>
2306 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_salgsutsatthet_og_holdninger_til_direktesalg">5. Salgsutsatthet og holdninger til direktesalg
</a></span></dt>
2308 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_salgsutsatthet_salgsformer_og_frekvenser">Salgsutsatthet: salgsformer og frekvenser
</a></span></dt>
2310 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_d%C3%B8rsalg">Dørsalg
</a></span></dt>
2311 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_selskapssalg">Selskapssalg
</a></span></dt>
2312 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_d%C3%B8rsalg_og_selskapssalg">Dørsalg og selskapssalg
</a></span></dt>
2313 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_telefonsalg">Telefonsalg
</a></span></dt>
2314 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_salgsutsatthet">Salgsutsatthet
</a></span></dt>
2316 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_holdninger_til_direktesalg">Holdninger til direktesalg
</a></span></dt>
2317 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_oppsummering">Oppsummering
</a></span></dt>
2319 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_erfaringer_med_direktesalg">6. Erfaringer med direktesalg
</a></span></dt>
2321 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning_4">Innledning
</a></span></dt>
2322 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_varer_priser_salgsform_og_kj%C3%B8pergrupper">Varer, priser, salgsform og kjøpergrupper
</a></span></dt>
2323 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_anger_og_misn%C3%B8ye">Anger og misnøye
</a></span></dt>
2324 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_rasjonelle_kj%C3%B8p">Rasjonelle kjøp
</a></span></dt>
2325 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_holdninger_salgsutsatthet_kj%C3%B8p_og_kj%C3%B8pserfaringer">Holdninger salgsutsatthet, kjøp og kjøpserfaringer
</a></span></dt>
2327 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_mulige_konsekvenser">Mulige konsekvenser
</a></span></dt>
2328 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_salgsutsatthet_og_holdninger_m%C3%A5l_13">Salgsutsatthet og holdninger (Mål
13)
</a></span></dt>
2329 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_holdning_og_kj%C3%B8p_m%C3%A5l_14">Holdning og kjøp (Mål
14)
</a></span></dt>
2330 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kj%C3%B8p_og_salgsutsatthet_m%C3%A5l_15">Kjøp og salgsutsatthet (Mål
15)
</a></span></dt>
2331 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_holdning_og_misn%C3%B8ye_med_kj%C3%B8p_m%C3%A5l_16">Holdning og misnøye med kjøp (Mål
16)
</a></span></dt>
2332 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_dr%C3%B8fting_av_sammenhengen_mellom_holdninger_utsatthet_kj%C3%B8p_og_kj%C3%B8pserfaringer">Drøfting av sammenhengen mellom holdninger utsatthet, kjøp og kjøpserfaringer
</a></span></dt>
2338 <div class=
"chapter">
2339 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title">
2340 <a name=
"_salgsutsatthet_og_holdninger_til_direktesalg"></a>Kapittel
5. Salgsutsatthet og holdninger til direktesalg
</h2></div></div></div>
2342 <p><b>Innholdsfortegnelse
</b></p>
2344 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_salgsutsatthet_salgsformer_og_frekvenser">Salgsutsatthet: salgsformer og frekvenser
</a></span></dt>
2346 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_d%C3%B8rsalg">Dørsalg
</a></span></dt>
2347 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_selskapssalg">Selskapssalg
</a></span></dt>
2348 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_d%C3%B8rsalg_og_selskapssalg">Dørsalg og selskapssalg
</a></span></dt>
2349 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_telefonsalg">Telefonsalg
</a></span></dt>
2350 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_salgsutsatthet">Salgsutsatthet
</a></span></dt>
2352 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_holdninger_til_direktesalg">Holdninger til direktesalg
</a></span></dt>
2353 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_oppsummering">Oppsummering
</a></span></dt>
2357 <p>Formålet med dette kapittel er å gi en oversikt over. omfanget av
2358 direktesalgstilbud til forbrukerne., og å beskrive holdninger til
2359 forskjellige direktesalgsformer. Opplysninger er innhentet om dørsalg,
2360 selskapssalg og telefonsalg. For å få et riktig bilde av dette har en
2361 i dette kapitlet benyttet det nasjonale representative utvalget på
2362 1609 personer. Hvis det er benyttet andre av utvalgene eller amet
2363 materiale er det angitt.
</p>
2364 <div class=
"section">
2365 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
2366 <a name=
"_salgsutsatthet_salgsformer_og_frekvenser"></a>Salgsutsatthet: salgsformer og frekvenser
</h2></div></div></div>
2368 <p>I dette avsnitt ser vi nærmere på følgende av sammenhengene fra
2370 <div class=
"figure">
2371 <a name=
"idp9"></a><p class=
"title"><b>Figur
5.1. Salgsutsatthet og bakgrunnsvariable
</b></p>
2372 <div class=
"figure-contents">
2374 <div class=
"mediaobject" align=
"center"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"50%"><tr><td align=
"center"><img src=
"images/2023-angrefristloven/undersoekelsesomraader-salgsutsatthet.svg" align=
"middle" width=
"100%" alt=
"undersoekelsesomraader salgsutsatthet"></td></tr></table></div>
2377 <br class=
"figure-break">
2378 <p>I Mål
11 har vi postulert at direktesalgstilbudene oftere når grupper
2379 som oppholder seg hjemme, forbrukere i tettbygde områder, kvinner,
2380 middelaldrende og grupper med lav og middels inntekt. I dette avsnitt
2381 drøftes denne hypotesen.
</p>
2382 <div class=
"section">
2383 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
2384 <a name=
"_d%C3%B8rsalg"></a>Dørsalg
</h3></div></div></div>
2386 <p>Hvor ofte man har besøk av dørselgere? I utvalget anga
19% at
2387 de aldri hadde slike besøk,
53% av de hadde besøk et par ganger
2388 årlig,
13% månedlig,
3% ukentlig og
1% oftere enn
2389 det.
12% svarte «vet ikke». I utvalget samlet hadde
16%
2390 av forbrukerne besøk månedlig, ukentlig eller flere ganger i uken.
2391 Forskjellen i besøksfrekvensene etter kjønn, utdanningstid,
2392 husstandens årsinntekt, yrke eller om intervjupersonen var
2393 hovedforsørger var svært små. Målformuleringen blir ikke bekreftet på
2395 <p>Materialet viser derimot at
<span class=
"strong"><strong>boligtypen
</strong></span> hadde størst betydning for
2396 besøksfrekvensen:
</p>
2398 <a name=
"idp17"></a><p class=
"title"><b>Tabell
5.1. Dørsalgsfrekvens
</b></p>
2399 <div class=
"table-contents">
2401 <table class=
"table" summary=
"Dørsalgsfrekvens" border=
"1">
2410 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
2411 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Forbrukere besøkt månedlig eller oftere
</p></td>
2412 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andel av utvalget
</p></td>
2413 <td align=
"left" valign=
"top"><p>N
</p></td>
2416 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Blokk/leiegård
</p></td>
2417 <td align=
"left" valign=
"top"><p>36%
</p></td>
2418 <td align=
"left" valign=
"top"><p>18%
</p></td>
2419 <td align=
"left" valign=
"top"><p>163</p></td>
2422 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Bondegård eller hus tilhørende bondegård
</p></td>
2423 <td align=
"left" valign=
"top"><p>20%
</p></td>
2424 <td align=
"left" valign=
"top"><p>10%
</p></td>
2425 <td align=
"left" valign=
"top"><p>779</p></td>
2428 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Tremanns-, firemannsbolig, rekkehus
</p></td>
2429 <td align=
"left" valign=
"top"><p>18%
</p></td>
2430 <td align=
"left" valign=
"top"><p>9%
</p></td>
2431 <td align=
"left" valign=
"top"><p>193</p></td>
2434 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Enebolig
</p></td>
2435 <td align=
"left" valign=
"top"><p>10%
</p></td>
2436 <td align=
"left" valign=
"top"><p>48%
</p></td>
2437 <td align=
"left" valign=
"top"><p>142</p></td>
2440 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Tomannsbolig
</p></td>
2441 <td align=
"left" valign=
"top"><p>8%
</p></td>
2442 <td align=
"left" valign=
"top"><p>12%
</p></td>
2443 <td align=
"left" valign=
"top"><p>290</p></td>
2446 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Hybel
</p></td>
2447 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7%
</p></td>
2448 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
2449 <td align=
"left" valign=
"top"><p>42</p></td>
2452 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Gjennomsnitt for utvalget
</p></td>
2453 <td align=
"left" valign=
"top"><p>16%
</p></td>
2454 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
2455 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1609</p></td>
2461 <br class=
"table-break">
2462 <p>Dørsalgstilbudene forekom noe oftere enn gjennomsnittet i større byer,
2463 dvs.
0slo, Bergen og Trondheim (
23%), og noe sjeldnere i andre
2464 byer. Besøksfrekvensen var nær gjennomsnittet på
16% i tettbygde
2465 strøk og i områder med spredt bebyggelse.
</p>
2466 <p>Forbrukere i aldersgruppen
20 til
50 år ble oppsøkt noe oftere enn i
2467 aldersgruppen
15 -
19 år og gruppene over
50 år. I mellomgruppen
2468 mottar
19% salgsbesøk månedlig og oftere, mot
1% i de to
2470 <div class=
"section">
2471 <div class=
"titlepage"><div><div><h4 class=
"title">
2472 <a name=
"_varetilbudet_ved_d%C3%B8rsalg"></a>Varetilbudet ved dørsalg
</h4></div></div></div>
2474 <p>69% av det representative utvalget, I
112 personer, hadde fått
2475 tilbud om kjøp av.varer på døren. De ble spurt om hva slags varer de
2476 ble tilbudt siste gang de hadde et slikt besøk. På den måten får man
2477 en oversikt over hvilke varer som særlig tilbys på denne måten. Tabell
2478 5.2 viser svarene.
</p>
2480 <a name=
"idp18"></a><p class=
"title"><b>Tabell
5.2. Varetilbudet ved dørsalg
</b></p>
2481 <div class=
"table-contents">
2483 <table class=
"table" summary=
"Varetilbudet ved dørsalg" border=
"1">
2491 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
2492 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andel
</p></td>
2493 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall svar
</p></td>
2496 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Bøker
</p></td>
2497 <td align=
"left" valign=
"top"><p>43%
</p></td>
2498 <td align=
"left" valign=
"top"><p>478</p></td>
2501 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Støvsuger
</p></td>
2502 <td align=
"left" valign=
"top"><p>19%
</p></td>
2503 <td align=
"left" valign=
"top"><p>214</p></td>
2506 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Møbler, tepper, persienner
</p></td>
2507 <td align=
"left" valign=
"top"><p>9%
</p></td>
2508 <td align=
"left" valign=
"top"><p>103</p></td>
2511 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Symaskin
</p></td>
2512 <td align=
"left" valign=
"top"><p>8%
</p></td>
2513 <td align=
"left" valign=
"top"><p>94</p></td>
2516 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Matvarer
</p></td>
2517 <td align=
"left" valign=
"top"><p>5%
</p></td>
2518 <td align=
"left" valign=
"top"><p>61</p></td>
2521 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Tekstilvarer, sko
</p></td>
2522 <td align=
"left" valign=
"top"><p>5%
</p></td>
2523 <td align=
"left" valign=
"top"><p>56</p></td>
2526 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Forsikringer
</p></td>
2527 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
2528 <td align=
"left" valign=
"top"><p>37</p></td>
2531 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andre husholdningsmaskiner
</p></td>
2532 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
2533 <td align=
"left" valign=
"top"><p>32</p></td>
2536 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Abonnementer
</p></td>
2537 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1%
</p></td>
2538 <td align=
"left" valign=
"top"><p>11</p></td>
2541 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Annet
</p></td>
2542 <td align=
"left" valign=
"top"><p>16%
</p></td>
2543 <td align=
"left" valign=
"top"><p>178</p></td>
2546 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Sum
</p></td>
2547 <td align=
"left" valign=
"top"><p>112%
</p></td>
2548 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1 264</p></td>
2551 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosentbasis
</p></td>
2552 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
2553 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1 112</p></td>
2555 <tr><td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p>(Noen av intervjupersonene har avgitt mer en ett svar)
</p></td></tr>
2560 <br class=
"table-break">
2561 <p>Tabell
5.2 viser at tilbudene først og fremst omfattet bøker og
2562 støvsugere, og at disse varegrupper utgjorde mer enn halvparten av
2563 tilbudene. Gruppen «matvarer» er antakelig noe undervurdert i antall
2564 fordi forbrukerne kanskje lettere nevner større produkter.
</p>
2565 <p>Bak de to største varegruppene, står større firmaer med en
2566 kontinuerlig virksomhet bygget opp omkring denne salgsform.
</p>
2569 <div class=
"section">
2570 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
2571 <a name=
"_selskapssalg"></a>Selskapssalg
</h3></div></div></div>
2573 <p>Etter hvert er det blitt vanlig å arrangere sammenkomster i private
2574 hjem er forbrukere blir invitert til å overvære en demonstrasjon og
2575 kan kjøpe eller bestille varer. Av de spurte har
191,
12%, deltatt
2576 i slike «selskapslag» eller «home-parties» siste år.
10% har fått
2577 tilbud om slik deltakelse, men ikke benyttet tilbudet. Av
191
2578 deltakere var
179 kvinner. Man kan i tillegg ikke se bort fra at
2579 enkelte menn har svart på vegne av husholdningen. Utover dette vinner
2580 vi bare mindre variasjoner. Aldersgruppen
19 —
39 år deltar noe oftere
2581 enn resten, og arrangementene forekommer noe sjeldnere i de større
2582 bygdene og i spredtbygde områder.
</p>
2583 <p>Følgende varer ble tilbudt siste gang de deltok:
</p>
2585 <a name=
"idp19"></a><p class=
"title"><b>Tabell
5.3. Varetilbudet ved selskapssalg
</b></p>
2586 <div class=
"table-contents">
2588 <table class=
"table" summary=
"Varetilbudet ved selskapssalg" border=
"1">
2596 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
2597 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andel
</p></td>
2598 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall svar
</p></td>
2601 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøkkenutstyr
</p></td>
2602 <td align=
"left" valign=
"top"><p>48%
</p></td>
2603 <td align=
"left" valign=
"top"><p>92</p></td>
2606 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Sminke, parfyme, toalettartikler
</p></td>
2607 <td align=
"left" valign=
"top"><p>40%
</p></td>
2608 <td align=
"left" valign=
"top"><p>77</p></td>
2611 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Tekstilartikler
</p></td>
2612 <td align=
"left" valign=
"top"><p>10%
</p></td>
2613 <td align=
"left" valign=
"top"><p>20</p></td>
2616 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Parykker, postisjer
</p></td>
2617 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
2618 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7</p></td>
2621 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Matvarer
</p></td>
2622 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1%
</p></td>
2623 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2</p></td>
2626 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Annet
</p></td>
2627 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7%
</p></td>
2628 <td align=
"left" valign=
"top"><p>13</p></td>
2631 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
2632 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2%
</p></td>
2633 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3</p></td>
2636 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Sum
</p></td>
2637 <td align=
"left" valign=
"top"><p>112%
</p></td>
2638 <td align=
"left" valign=
"top"><p>214</p></td>
2641 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosentbasis
</p></td>
2642 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
2643 <td align=
"left" valign=
"top"><p>191 deltagere
</p></td>
2645 <tr><td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p>(Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
</p></td></tr>
2650 <br class=
"table-break">
2651 <p>To grupper står for størstedelen av varetilbudet: «kjøkkenutstyr» og
2652 «sminke, parfyme, toalettartikler».
</p>
2654 <div class=
"section">
2655 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
2656 <a name=
"_d%C3%B8rsalg_og_selskapssalg"></a>Dørsalg og selskapssalg
</h3></div></div></div>
2658 <p>I Marketing Links undersøkelse i
1977 spurte man om hvilke
2659 produkter/tjenester man var tilbudt ved «demonstrasjon og salg i Deres eget hjem
2660 eller hos non annen». Skal svaret på disse spørsmålene bli
2661 sammenlignbare med våre undersøkelser må svarene på spørsmålene om
2662 dørsalg og selskapssalg regnes sammen slik som i tabell
5.4.
</p>
2664 <a name=
"idp20"></a><p class=
"title"><b>Tabell
5.4. Varetilbudet ved dørsalg og selskapssalg i
1974 og
1977</b></p>
2665 <div class=
"table-contents">
2667 <table class=
"table" summary=
"Varetilbudet ved dørsalg og selskapssalg i 1974 og 1977" border=
"1">
2676 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1974</p></td>
2677 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andel
</p></td>
2678 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1977</p></td>
2679 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andel
</p></td>
2682 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Bøker
</p></td>
2683 <td align=
"left" valign=
"top"><p>37%
</p></td>
2684 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Bøker
</p></td>
2685 <td align=
"left" valign=
"top"><p>46%
</p></td>
2688 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Støvsugere
</p></td>
2689 <td align=
"left" valign=
"top"><p>16%
</p></td>
2690 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Støvsugere
</p></td>
2691 <td align=
"left" valign=
"top"><p>29%
</p></td>
2694 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Møbler, tepper, persienner
</p></td>
2695 <td align=
"left" valign=
"top"><p>8%
</p></td>
2696 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Poteter
</p></td>
2697 <td align=
"left" valign=
"top"><p>24%
</p></td>
2700 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Symaskin
</p></td>
2701 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7%
</p></td>
2702 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Egg
</p></td>
2703 <td align=
"left" valign=
"top"><p>16%
</p></td>
2706 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøkkenutstyr
</p></td>
2707 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7%
</p></td>
2708 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Blomster
</p></td>
2709 <td align=
"left" valign=
"top"><p>14%
</p></td>
2712 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Sminke, parfyme, toalettartikler
</p></td>
2713 <td align=
"left" valign=
"top"><p>6%
</p></td>
2714 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Husholdningsart. av plast
</p></td>
2715 <td align=
"left" valign=
"top"><p>10%
</p></td>
2718 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Tekstilartikler, sko
</p></td>
2719 <td align=
"left" valign=
"top"><p>6%
</p></td>
2720 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Forsikringer
</p></td>
2721 <td align=
"left" valign=
"top"><p>8%
</p></td>
2724 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Matvarer
</p></td>
2725 <td align=
"left" valign=
"top"><p>5%
</p></td>
2726 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Symaskiner
</p></td>
2727 <td align=
"left" valign=
"top"><p>8%
</p></td>
2730 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Forsikringer
</p></td>
2731 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
2732 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Tepper
</p></td>
2733 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7%
</p></td>
2736 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andre husholdningsmaskiner
</p></td>
2737 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2%
</p></td>
2738 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vinråstoffer
</p></td>
2739 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7%
</p></td>
2742 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Abonnementer
</p></td>
2743 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1%
</p></td>
2744 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Kosmetiske produkter
</p></td>
2745 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7%
</p></td>
2748 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Parykker, potisjer
</p></td>
2749 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1%
</p></td>
2750 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Kaker
</p></td>
2751 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
2754 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andre svar
</p></td>
2755 <td align=
"left" valign=
"top"><p>15%
</p></td>
2756 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Annet
</p></td>
2757 <td align=
"left" valign=
"top"><p>23%
</p></td>
2760 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
2761 <td align=
"left" valign=
"top"><p>-
</p></td>
2762 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ubesvart
</p></td>
2763 <td align=
"left" valign=
"top"><p>8%
</p></td>
2766 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Sum prosent
</p></td>
2767 <td align=
"left" valign=
"top"><p>114%
</p></td>
2768 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Sum prosent
</p></td>
2769 <td align=
"left" valign=
"top"><p>210%
</p></td>
2772 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosentbasis
</p></td>
2773 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
1303</p></td>
2774 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosentbasis
</p></td>
2775 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
435</p></td>
2781 <br class=
"table-break">
2782 <p>Grunnen til at det er avgitt flere svar i
1977- undersøkelsen er at
2783 det er spurt om tilbud i løpet av de siste
12 måneder og ikke bare for
2784 siste besøk eller deltakelse. Videre er det ved
1977-undersøkelsen
2785 gitt mulighet til å krysse av for hvert svaralternativ. I
2786 1974-undersøkelsen ba man om ett svar. Den viktigste forskjellen er at
2787 1974-materialet omfatter kjøp der forbrukerne betalte en tid etter
2788 bestillingen.
1977-materialet omfatter også kontantsalg.
</p>
2789 <p>Hovedfordelingene på varegrupper ligger nær hverandre. Bøker og
2790 støvsugere er de største gruppene. De andre gruppene nevnes av mellom
2791 henholdsvis
3% og
8% og
7% og
10% i hver av undersøkelsene.
</p>
2793 <div class=
"section">
2794 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
2795 <a name=
"_telefonsalg"></a>Telefonsalg
</h3></div></div></div>
2797 <p>124 (
8%) av husstandene er blitt kontaktet pr. telefon av
2798 firmaer som ville selge varer eller tjenester. Bøker og. forsikringer
2799 nevnes noe oftere en andre varekategorier.
32% av de
124 som ble
2800 kontaktet benyttet tilbudet. I Sverige ble
21% kontaktet pr. telefon
2801 siste kvartal (
1973).
</p>
2802 <p>Omfanget av telefonsalget synes lite i forholdt til de andre
2803 direktesalgsformene. Det benyttes kanskje i mindre grad som en
2804 selvstendig salgsform, men kombineres med andre salgsformer. Et
2805 eksempel kan være at en forsikringsagent kontakter en mulig kunde
2806 pr. telefon for å avtale et senere møte ut fra et kupongsvar kunden
2807 har sendt inn. En annen mulighet er det telefonkontakt inngår som et
2808 ledd i selgerens oppfølging i et ikke avsluttet salg.
</p>
2810 <div class=
"section">
2811 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
2812 <a name=
"_salgsutsatthet"></a>Salgsutsatthet
</h3></div></div></div>
2814 <p>På grunnlag av svarfrekvensene ovenfor er det utarbeidet en egen
2815 indeks før «salgsutsatthet». Denne indeksen samler svarene på
2816 spørsmålene om frekvens av.dørsalg, selskapssalg og telefonsalg i en
2817 variabel. Selve konstruksjonen er beskrevet i vedlegg
1. Tabell
5.4
2818 viser hvordan ut valgene er fordelt etter grad av salgsutsatthet.
</p>
2820 <a name=
"idp21"></a><p class=
"title"><b>Tabell
5.5. Indeks for salgsutsatthet
</b></p>
2821 <div class=
"table-contents">
2823 <table class=
"table" summary=
"Indeks for salgsutsatthet" border=
"1">
2832 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
2833 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ikke-kjøper
</p></td>
2834 <td align=
"left" valign=
"top"><p>A-utvalg
</p></td>
2835 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpere
</p></td>
2838 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0 Indekspoeng
</p></td>
2839 <td align=
"left" valign=
"top"><p>30%
</p></td>
2840 <td align=
"left" valign=
"top"><p>25%
</p></td>
2841 <td align=
"left" valign=
"top"><p>8%
</p></td>
2844 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1 Indekspoeng
</p></td>
2845 <td align=
"left" valign=
"top"><p>43%
</p></td>
2846 <td align=
"left" valign=
"top"><p>43%
</p></td>
2847 <td align=
"left" valign=
"top"><p>43%
</p></td>
2850 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2 Indekspoeng
</p></td>
2851 <td align=
"left" valign=
"top"><p>21%
</p></td>
2852 <td align=
"left" valign=
"top"><p>25%
</p></td>
2853 <td align=
"left" valign=
"top"><p>38%
</p></td>
2856 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3/
4 Indekspoeng
</p></td>
2857 <td align=
"left" valign=
"top"><p>6%
</p></td>
2858 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7%
</p></td>
2859 <td align=
"left" valign=
"top"><p>12%
</p></td>
2862 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Sum
</p></td>
2863 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
2864 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
2865 <td align=
"left" valign=
"top"><p>101%
</p></td>
2868 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
</p></td>
2869 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1 297</p></td>
2870 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1 609</p></td>
2871 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732</p></td>
2877 <br class=
"table-break">
2878 <p>Graderingen med
0,
1,
2, og
3/
4 indekspoeng gir ikke i seg selv
2879 grunnlag for konklusjoner om salgsutsatthet er for høy eller ikke. For
2880 å kunne danne seg et bilde av hva som er «høyt» og «lavt» i antallet
2881 direktesalgstilbud, kunne man sammenlikne med tilsvarende data fra
2882 andre land, eller med eldre data fra Norge. Dessverre foreligger ikke
2883 disse mulighetene.
</p>
2886 <div class=
"section">
2887 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
2888 <a name=
"_holdninger_til_direktesalg"></a>Holdninger til direktesalg
</h2></div></div></div>
2890 <p>I undersøkelsen er det tatt med fem spørsmål om synet på forskjellige
2891 direktesalgsformer. For dørsalg, telefonsalg og selskapssalg er det
2892 spurt om de har sin fulle berettigelse, om de bør begrenses eller om
2893 de bør forbys. Vi har også bedt forbrukerne om å foreta en vurdering
2894 av fordeler og ulemper ved dørsalg.
</p>
2895 <p>I tabell
5.6 er synet på de tre salgsformene gjengitt.
</p>
2897 <a name=
"idp22"></a><p class=
"title"><b>Tabell
5.6. Holdning til forskjellige direktesalgsformer
</b></p>
2898 <div class=
"table-contents">
2900 <table class=
"table" summary=
"Holdning til forskjellige direktesalgsformer" border=
"1">
2911 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
2912 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Har sin fulle berettigelse
</p></td>
2913 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Bør begrenses
</p></td>
2914 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Bør forbys
</p></td>
2915 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
2916 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Sum
</p></td>
2919 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Dørsalg
</p></td>
2920 <td align=
"left" valign=
"top"><p>16%
</p></td>
2921 <td align=
"left" valign=
"top"><p>40%
</p></td>
2922 <td align=
"left" valign=
"top"><p>43%
</p></td>
2923 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2%
</p></td>
2924 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100% (
1609)
</p></td>
2927 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Telefonsalg
</p></td>
2928 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7%
</p></td>
2929 <td align=
"left" valign=
"top"><p>21%
</p></td>
2930 <td align=
"left" valign=
"top"><p>63%
</p></td>
2931 <td align=
"left" valign=
"top"><p>9%
</p></td>
2932 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100% (
1609)
</p></td>
2935 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Selskapssalg
</p></td>
2936 <td align=
"left" valign=
"top"><p>19%
</p></td>
2937 <td align=
"left" valign=
"top"><p>34%
</p></td>
2938 <td align=
"left" valign=
"top"><p>39%
</p></td>
2939 <td align=
"left" valign=
"top"><p>8%
</p></td>
2940 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100% (
1609)
</p></td>
2946 <br class=
"table-break">
2947 <p>Etter som salg ved døren er den vanligste salgsform «utenfor fast
2948 salgssted» er det spurt spesielt om fordelene og ulempene ved denne
2949 salgsformen.
16% av utvalget fant at fordeler ved denne salgsformen,
2950 mens
80% ikke fant noen fordeler. Den tilsvarende fordeling i Sverige
2951 i
1973 var
10% og
86% Tabell
5.6 viser fordelingen av de fordeler som
2954 <a name=
"idp23"></a><p class=
"title"><b>Tabell
5.7. Fordeler ved kjøp ved døren
</b></p>
2955 <div class=
"table-contents">
2957 <table class=
"table" summary=
"Fordeler ved kjøp ved døren" border=
"1">
2964 <tr><td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>A. Samlet fordeling
</strong></span></p></td></tr>
2966 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
2967 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andel
</p></td>
2968 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall
</p></td>
2971 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Nei, ingen fordeler
</p></td>
2972 <td align=
"left" valign=
"top"><p>80%
</p></td>
2973 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1280</p></td>
2976 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ja, nevnte fordeler
</p></td>
2977 <td align=
"left" valign=
"top"><p>16%
</p></td>
2978 <td align=
"left" valign=
"top"><p>259</p></td>
2981 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ja, «vet ikke» hvilke fordeler
</p></td>
2982 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
2983 <td align=
"left" valign=
"top"><p>70</p></td>
2986 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Til sammen
</strong></span></p></td>
2987 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
2988 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1609</p></td>
2990 <tr><td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"> </td></tr>
2991 <tr><td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>B. Oversikt over fordeler
</strong></span></p></td></tr>
2992 <tr><td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p>Ja, nemlig følgende fordeler
</p></td></tr>
2994 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Kan handle etter stengetid
</p></td>
2995 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
2996 <td align=
"left" valign=
"top"><p>50</p></td>
2999 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Selgeren kan mye om varen
</p></td>
3000 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2%
</p></td>
3001 <td align=
"left" valign=
"top"><p>37</p></td>
3004 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Kan se varen hjemme
</p></td>
3005 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7%
</p></td>
3006 <td align=
"left" valign=
"top"><p>108</p></td>
3009 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Mer fred og ro enn i butikken
</p></td>
3010 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
3011 <td align=
"left" valign=
"top"><p>63</p></td>
3014 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Resten av familien kan være med å bestemme
</p></td>
3015 <td align=
"left" valign=
"top"><p>5%
</p></td>
3016 <td align=
"left" valign=
"top"><p>76</p></td>
3019 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Langt til nærmeste butikk
</p></td>
3020 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2%
</p></td>
3021 <td align=
"left" valign=
"top"><p>28</p></td>
3024 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Annet
</p></td>
3025 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2%
</p></td>
3026 <td align=
"left" valign=
"top"><p>28</p></td>
3029 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
3030 <td align=
"left" valign=
"top"><p>26%
</p></td>
3031 <td align=
"left" valign=
"top"><p>398</p></td>
3034 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosentbasis
</p></td>
3035 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
3036 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1 609</p></td>
3038 <tr><td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p>(Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
</p></td></tr>
3043 <br class=
"table-break">
3044 <p>Det ble også spurt om ulempene ved dørsalg sammenliknet med
3045 forretning.
84% av utvalget nevner en eller flere ulemper,
9% finner
3046 ingen ulemper. Tallene for Sverige var
87% og
7%.
</p>
3048 <a name=
"idp24"></a><p class=
"title"><b>Tabell
5.8. Ulemper ved kjøp ved døren
</b></p>
3049 <div class=
"table-contents">
3051 <table class=
"table" summary=
"Ulemper ved kjøp ved døren" border=
"1">
3058 <tr><td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>A. Samlet fordeling
</strong></span></p></td></tr>
3060 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
3061 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andel svar
</p></td>
3062 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall
</p></td>
3065 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Nei, ingen ulemper
</p></td>
3066 <td align=
"left" valign=
"top"><p>9%
</p></td>
3067 <td align=
"left" valign=
"top"><p>141</p></td>
3070 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ja, nevner ulemper
</p></td>
3071 <td align=
"left" valign=
"top"><p>84%
</p></td>
3072 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1 359</p></td>
3075 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ja, «vet ikke» hvilke ulemper
</p></td>
3076 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7%
</p></td>
3077 <td align=
"left" valign=
"top"><p>109</p></td>
3080 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Til sammen
</strong></span></p></td>
3081 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
3082 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1 609</p></td>
3084 <tr><td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"> </td></tr>
3085 <tr><td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>B. Oversikt over ulemper
</strong></span></p></td></tr>
3087 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
3088 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andel
</p></td>
3089 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall svar
</p></td>
3092 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ja, nemlig følgende ulemper
</p></td>
3093 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
3094 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
3097 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Forstyrrer
</p></td>
3098 <td align=
"left" valign=
"top"><p>32%
</p></td>
3099 <td align=
"left" valign=
"top"><p>521</p></td>
3102 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Selgerne lover mer enn de kan holde
</p></td>
3103 <td align=
"left" valign=
"top"><p>23%
</p></td>
3104 <td align=
"left" valign=
"top"><p>369</p></td>
3107 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vanskelig å sammenligne med andre varer
</p></td>
3108 <td align=
"left" valign=
"top"><p>26%
</p></td>
3109 <td align=
"left" valign=
"top"><p>445</p></td>
3112 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Dyrere enn i forretninger
</p></td>
3113 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7%
</p></td>
3114 <td align=
"left" valign=
"top"><p>112</p></td>
3117 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Uoverlagt impulskjøp
</p></td>
3118 <td align=
"left" valign=
"top"><p>26%
</p></td>
3119 <td align=
"left" valign=
"top"><p>417</p></td>
3122 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vanskelig å si nei
</p></td>
3123 <td align=
"left" valign=
"top"><p>18%
</p></td>
3124 <td align=
"left" valign=
"top"><p>296</p></td>
3127 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andre svar
</p></td>
3128 <td align=
"left" valign=
"top"><p>6%
</p></td>
3129 <td align=
"left" valign=
"top"><p>93</p></td>
3132 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Antall svar
</strong></span></p></td>
3133 <td align=
"left" valign=
"top"><p>138%
</p></td>
3134 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2 212</p></td>
3137 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosentbasis
</p></td>
3138 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
3139 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1 609</p></td>
3141 <tr><td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p>(Noen av intervjupersonene har avgitt flere svar)
</p></td></tr>
3146 <br class=
"table-break">
3147 <p>Intervjupersonene oppgir
2 212 ulemper mot
398 fordeler.
</p>
3148 <p>Hvordan er så holdningen til direktesalg fordelt i ulike
3149 forbrukergrupper?
</p>
3150 <div class=
"figure">
3151 <a name=
"idp10"></a><p class=
"title"><b>Figur
5.2. Holdning til direktesalg bakgrunnsvariable
</b></p>
3152 <div class=
"figure-contents">
3154 <div class=
"mediaobject" align=
"center"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"50%"><tr><td align=
"center"><img src=
"images/2023-angrefristloven/undersoekelsesomraader-direktesalgholdning.svg" align=
"middle" width=
"100%" alt=
"undersoekelsesomraader direktesalgholdning"></td></tr></table></div>
3157 <br class=
"figure-break">
3158 <p>En gjennomgang av bakgrunnsfaktorene kjønn, alder, utdanning, inntekt,
3159 tett/spredtbygd gir jevnt over meget små prosent-avvik fra
3160 hovedfordelingen i de tre tabellene foran. Målformulering
12 om at
3161 forbrukere med lengre utdanning er mer skeptiske til
3162 direktesalgsformene enn grupper med kortere utdanning blir fikke
3164 <p>Dørsalg i spredtbygde områder ble berørt i Forbrukerrådets vedtak i
3165 1966. Rådet ville «tro at borttinging eller dørsalget for mange norske
3166 forbrukere utover i distriktene kan dekke et behov og kan bety en
3167 velkommen konkurranse til de stedlige
3168 forretninger». Besøksfrekvensen ved dørsalg i disse områdene
3169 ligger nær gjennomsnittet i denne undersøkelsen.
</p>
3170 <p>Intervjupersonene i spredtbygde områder er ikke mer positive til
3171 dørsalg enn folk bosatt i andre områder. Slik disse forbrukerne i
3172 undersøkelsen ser det, kan en ikke si at dørsalg sees som mer positivt
3173 av forbrukere i spredtbygde områder.
</p>
3174 <p>For å kunne sammenfatte synspunktene på de tre salgsformene er det
3175 konstruert en egen variabel: «Holdning til direktesalg». Dette er
3176 skjedd ved at svarene på spørsmålene om disse salgsformene er addert
3177 sammen etter et eget mønster. I vedlegg
1 er denne
3178 indekskonstruksjonen beskrevet. For det representative utvalget
3179 fremkommer følgende fordeling:
</p>
3181 <a name=
"idp25"></a><p class=
"title"><b>Tabell
5.9. Indeks for holdning til direktesalg
</b></p>
3182 <div class=
"table-contents">
3184 <table class=
"table" summary=
"Indeks for holdning til direktesalg" border=
"1">
3192 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
3193 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall
</p></td>
3194 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andel
</p></td>
3197 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Positive/nøytrale
</p></td>
3198 <td align=
"left" valign=
"top"><p>186</p></td>
3199 <td align=
"left" valign=
"top"><p>12%
</p></td>
3202 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Skeptiske
</p></td>
3203 <td align=
"left" valign=
"top"><p>775</p></td>
3204 <td align=
"left" valign=
"top"><p>48%
</p></td>
3207 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Motstandere
</p></td>
3208 <td align=
"left" valign=
"top"><p>658</p></td>
3209 <td align=
"left" valign=
"top"><p>40%
</p></td>
3212 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
3213 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1609</p></td>
3214 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
3220 <br class=
"table-break">
3221 <p>Sammenregningen viser at nær
9 av
10 spurte mener at salgsformene
3222 undersøkelsen omfatter jevnt over bør begrenses eller forbys.
</p>
3224 <div class=
"section">
3225 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
3226 <a name=
"_oppsummering"></a>Oppsummering
</h2></div></div></div>
3228 <p>Vi kan summere opp materialet om direktesalg og holdninger til
3229 direktesalg slikt I perioden
1973-
1974 var dørsalg den klart mest
3230 omfattende direktesalgsform. Både selskapssalg og salgsmessebesøk har
3231 et vesentlig mindre omfang. Telefonsalg skjer i forholdsvis liten
3232 skala. Størstedelen av varetilbudene ved dørsalg var bøker og
3234 <p>Om holdningene kan vi si at folk flest er skeptiske til dørsalg,
3235 selskapssalg og telefonsalg. De synes også at ulempene ved å kjøpe ved
3236 døren er mange sammenlignet med fordelene.
</p>
3237 <p>Mål
11 blir delvis bekreftet. Mål
12 blir ikke bekreftet.
</p>
3240 <div class=
"chapter">
3241 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title">
3242 <a name=
"_erfaringer_med_direktesalg"></a>Kapittel
6. Erfaringer med direktesalg
</h2></div></div></div>
3244 <p><b>Innholdsfortegnelse
</b></p>
3246 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning_4">Innledning
</a></span></dt>
3247 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_varer_priser_salgsform_og_kj%C3%B8pergrupper">Varer, priser, salgsform og kjøpergrupper
</a></span></dt>
3248 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_anger_og_misn%C3%B8ye">Anger og misnøye
</a></span></dt>
3249 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_rasjonelle_kj%C3%B8p">Rasjonelle kjøp
</a></span></dt>
3250 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_holdninger_salgsutsatthet_kj%C3%B8p_og_kj%C3%B8pserfaringer">Holdninger salgsutsatthet, kjøp og kjøpserfaringer
</a></span></dt>
3252 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_mulige_konsekvenser">Mulige konsekvenser
</a></span></dt>
3253 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_salgsutsatthet_og_holdninger_m%C3%A5l_13">Salgsutsatthet og holdninger (Mål
13)
</a></span></dt>
3254 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_holdning_og_kj%C3%B8p_m%C3%A5l_14">Holdning og kjøp (Mål
14)
</a></span></dt>
3255 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kj%C3%B8p_og_salgsutsatthet_m%C3%A5l_15">Kjøp og salgsutsatthet (Mål
15)
</a></span></dt>
3256 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_holdning_og_misn%C3%B8ye_med_kj%C3%B8p_m%C3%A5l_16">Holdning og misnøye med kjøp (Mål
16)
</a></span></dt>
3257 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_dr%C3%B8fting_av_sammenhengen_mellom_holdninger_utsatthet_kj%C3%B8p_og_kj%C3%B8pserfaringer">Drøfting av sammenhengen mellom holdninger utsatthet, kjøp og kjøpserfaringer
</a></span></dt>
3262 <div class=
"section">
3263 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
3264 <a name=
"_innledning_4"></a>Innledning
</h2></div></div></div>
3266 <p>Dette kapittel søker å beskrive de erfaringer folk har: Hvilke vare de
3267 har kjøpt og hvor fornøyd de er med denne handelen.
</p>
3269 <div class=
"section">
3270 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
3271 <a name=
"_varer_priser_salgsform_og_kj%C3%B8pergrupper"></a>Varer, priser, salgsform og kjøpergrupper
</h2></div></div></div>
3273 <p>Et utvalg på
732 forbrukere fikk spørsmål om sine erfaringer.
3274 Utvalgskriteriet var at de svarte bekreftende på at «de i løpet av
3275 siste år har kjøpt varer ved dørsalg, på messer, spesielle bussturer,
3276 ved selskapssalg eller lignende og betalt en tid etter bestillingen.»
</p>
3278 <a name=
"idp26"></a><p class=
"title"><b>Tabell
6.1. Varer kjøpt ved direktesalg
</b></p>
3279 <div class=
"table-contents">
3281 <table class=
"table" summary=
"Varer kjøpt ved direktesalg" border=
"1">
3289 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
3290 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andel
</p></td>
3291 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall svar
</p></td>
3294 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Bøker
</p></td>
3295 <td align=
"left" valign=
"top"><p>32%
</p></td>
3296 <td align=
"left" valign=
"top"><p>236</p></td>
3299 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Støvsuger
</p></td>
3300 <td align=
"left" valign=
"top"><p>8%
</p></td>
3301 <td align=
"left" valign=
"top"><p>58</p></td>
3304 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Tekstiler, sko
</p></td>
3305 <td align=
"left" valign=
"top"><p>8%
</p></td>
3306 <td align=
"left" valign=
"top"><p>57</p></td>
3309 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøkkenutstyr
</p></td>
3310 <td align=
"left" valign=
"top"><p>8%
</p></td>
3311 <td align=
"left" valign=
"top"><p>56</p></td>
3314 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Møbler, tepper, persienner
</p></td>
3315 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7%
</p></td>
3316 <td align=
"left" valign=
"top"><p>51</p></td>
3319 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andre husholdningsmaskiner
</p></td>
3320 <td align=
"left" valign=
"top"><p>5%
</p></td>
3321 <td align=
"left" valign=
"top"><p>36</p></td>
3324 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Sminke, parfyme, toalettartikler
</p></td>
3325 <td align=
"left" valign=
"top"><p>5%
</p></td>
3326 <td align=
"left" valign=
"top"><p>36</p></td>
3329 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Symaskiner
</p></td>
3330 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
3331 <td align=
"left" valign=
"top"><p>28</p></td>
3334 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Mat
</p></td>
3335 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
3336 <td align=
"left" valign=
"top"><p>27</p></td>
3339 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Parykker, postisjer
</p></td>
3340 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1%
</p></td>
3341 <td align=
"left" valign=
"top"><p>5</p></td>
3344 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
3345 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
3346 <td align=
"left" valign=
"top"><p>21</p></td>
3349 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andre varer
</p></td>
3350 <td align=
"left" valign=
"top"><p>18%
</p></td>
3351 <td align=
"left" valign=
"top"><p>135</p></td>
3354 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
3355 <td align=
"left" valign=
"top"><p>103%
</p></td>
3356 <td align=
"left" valign=
"top"><p>746*)
</p></td>
3359 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosentbasis
</p></td>
3360 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
3361 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732 kjøpere
</p></td>
3363 <tr><td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p>*) For
14 av kjøperne er
2 svar registrert.
</p></td></tr>
3368 <br class=
"table-break">
3370 <a name=
"idp27"></a><p class=
"title"><b>Tabell
6.2. Kjøp etter salgsform
</b></p>
3371 <div class=
"table-contents">
3373 <table class=
"table" summary=
"Kjøp etter salgsform" border=
"1">
3381 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
3382 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall svar
</p></td>
3383 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andel
</p></td>
3386 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Dørsalg
</p></td>
3387 <td align=
"left" valign=
"top"><p>434</p></td>
3388 <td align=
"left" valign=
"top"><p>59%
</p></td>
3391 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Selskapssalg
</p></td>
3392 <td align=
"left" valign=
"top"><p>141</p></td>
3393 <td align=
"left" valign=
"top"><p>19%
</p></td>
3396 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Messe
</p></td>
3397 <td align=
"left" valign=
"top"><p>110</p></td>
3398 <td align=
"left" valign=
"top"><p>15%
</p></td>
3401 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andre former
</p></td>
3402 <td align=
"left" valign=
"top"><p>38</p></td>
3403 <td align=
"left" valign=
"top"><p>5%
</p></td>
3406 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Buss
</p></td>
3407 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3</p></td>
3408 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0,
5%
</p></td>
3411 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
3412 <td align=
"left" valign=
"top"><p>15</p></td>
3413 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2%
</p></td>
3416 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Totalt
</strong></span></p></td>
3417 <td align=
"left" valign=
"top"><p>741*)
</p></td>
3418 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100.5%
</p></td>
3421 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosentbasis
</p></td>
3422 <td align=
"left" valign=
"top"><p>734 kjøpere
</p></td>
3423 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
3425 <tr><td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p>*)
7 har avgitt to svar.
</p></td></tr>
3430 <br class=
"table-break">
3432 <a name=
"idp28"></a><p class=
"title"><b>Tabell
6.3. Kjøpesummer
</b></p>
3433 <div class=
"table-contents">
3435 <table class=
"table" summary=
"Kjøpesummer" border=
"1">
3443 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
3444 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall kjøp
</p></td>
3445 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andel
</p></td>
3448 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Mindre enn
200 kr
</p></td>
3449 <td align=
"left" valign=
"top"><p>333</p></td>
3450 <td align=
"left" valign=
"top"><p>45%
</p></td>
3453 <td align=
"left" valign=
"top"><p>200 —
500 kr
</p></td>
3454 <td align=
"left" valign=
"top"><p>180</p></td>
3455 <td align=
"left" valign=
"top"><p>25%
</p></td>
3458 <td align=
"left" valign=
"top"><p>500 -
1 000</p></td>
3459 <td align=
"left" valign=
"top"><p>99</p></td>
3460 <td align=
"left" valign=
"top"><p>14%
</p></td>
3463 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Mer enn
1 000 kr
</p></td>
3464 <td align=
"left" valign=
"top"><p>96</p></td>
3465 <td align=
"left" valign=
"top"><p>13%
</p></td>
3468 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Husker ikke
</p></td>
3469 <td align=
"left" valign=
"top"><p>24</p></td>
3470 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
3473 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Sum
</p></td>
3474 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732</p></td>
3475 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
3481 <br class=
"table-break">
3482 <p>Tabell
6.1 viser at omtrent tredjedelen av salgene er bøker. Den neste
3483 tredjedelen av kjøpene er delt likt mellom støvsugere, tekstiler/sko,
3484 kjøkkenutstyr og møbler/tepper/persienner. Den gjenstående andel er
3485 delt mellom flere varegrupper, der «andre varer» utgjør hoveddelen.
</p>
3486 <p>Som en kan vente av salgstilbudene, står dørsalgene for ca.
60% av
3487 kjøpene. Antallet kjøp er størst for de laveste kjøpesummene. Vel en
3488 fjerdedel av kjøpesummene er på mer enn
500 kr.
</p>
3489 <p>64% av kjøperne er kvinner. Delvis skyldes dette flertallet at
3490 selskapssalgsformen først og fremst er rettet not kvinner. Holdes
3491 denne salgsformen utenfor, blir andelen kvinner
5% Nenne
3492 overrepresentasjonen på
5% kan skyldes at kvinner er mer
3493 tilstedværende i husholdningene enn menn og møter
3494 direktesalgstilbudene oftere. (Jfr. Mål
11). :Kjønnsrollemønsteret
3495 avspeiles i at andelen «hovedforsørgere» blant kjøperne bare er
39%,
3496 mens den er
48% i det representative utvalget. Kjøpesummene er noe
3497 høyere for mennene i utvalget enn for kvinnene.
57% av mennene og
3498 ca.
48% av kvinnene oppgir kjøpesummer på over
200 kr.
</p>
3499 <p>Bakgrunnsvariablene utdanningstid,
3500 yrke, inntekt, kommunetype, befolkningstetthet og alder viser bare små
3501 forskjeller mellom gruppen av kjøpere og det representative utvalget.
</p>
3503 <div class=
"section">
3504 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
3505 <a name=
"_anger_og_misn%C3%B8ye"></a>Anger og misnøye
</h2></div></div></div>
3507 <p>Lovutvalget tok både sikte på «situasjoner selgeren har opptrådt med
3508 utilbørlig press og overrumplingsmetoder og der hvor selgeren ikke så
3509 mye er å bebreide, men hvor salget hovedsaklig skyldes en uoverveiet
3510 innskytelse hos kjøperen».
</p>
3511 <p>Skal forbrukeren kunne nyttiggjøre seg en «angrefrist» må det
3512 foreligge et ønske om å gå tilbake på en bestilling eller et
3513 kjøp. Denne «anger» er den nøkkel som lovens bestemmelser bygger
3514 på. Ved passivitet fra kjøperens side blir avtalen bindende.
</p>
3515 <p>Lovutvalget søkte å vite hvor utbredt et slikt ønske eller anger var,
3516 og fikk utført en egen intervjuundersøkelse i
1968. Den undersøkelsen
3517 viste at
19% av dem som hadde foretatt kjøp på døren siste år,
3518 oppga at de hadde ønsket å heve dette kjøpet. Noe under halvparten av
3519 dem som ønsket å heve, anførte grunner som tydet på at salget hadde
3520 prea av overrumpling fra selgerens side eller at de ikke hadde fått
3522 <p>En kombinasjon av spørsmål i undersøkelsen
6 år etter, tar sikte på å
3523 avklare det samme: Ønsket om å gå tilbake på en bestilling eller et
3524 kjøp. En rekke utenforliggende faktorer påvirker de svar en får om
3525 dette. Da vi spør om tidligere kjøp kan problemstillingen være
3526 uaktuell - forhold ved kjøpet hører fortiden til. Videre kan det være
3527 vanskelig å innrømme at man har foretatt noe som kan omfattes som «en
3528 uoverveiet innskytelse», selv overfor en nøytral
3529 intervjuer. Avslutningsvis kan en «anger» ha liten betydning for
3530 intervjupersoner fordi kjøpesummen var lav. Slike forhold må tas med i
3531 betraktningen når spørsmålene formuleres.
</p>
3532 <p>Man må imidlertid gå ut fra at intervjupersonene svarer så riktig de
3533 kan på de spørsmålene som er stilt. Erfaringene fra
3534 intervjuundersøkelser bekrefter at opplysninger om tidligere atferd
3535 kan væra mindre avhengige av slike utenforliggende forhold som svar på
3536 vurderings/holdningsspørsmål. Spørsmål av begge kategorier er derfor
3537 benyttet for å kunne gi en oversikt over omfanget av «anger». Tre
3538 spørsmål registrerer tidligere atferdsuttrykk for mulig misnøye - og
3539 kjøperens egen vurdering av kjøpet på intervjutidspunktet:
</p>
3540 <div class=
"orderedlist"><ol class=
"orderedlist" type=
"1">
3541 <li class=
"listitem">
3542 Hvis man bekrefter at man ville kjøpe samme vare igjen på samme
3543 måte, burde det være et uttrykk for at man var fornøyd med kjøpet
3544 og ikke «angret». Vi har derfor spurt om hva kjøperne ville gjøre
3545 om de fikk tilbudet en gang til og igjen kunne velge: Ville de da
3546 kjøpe varen på denne måten, kjøpt vare i butikk eller kanskje
3547 utsatt eller ikke foretatt kjøpet?
54% av utvalget ville ha
3548 kjøpt igjen på denne måten,
10% ville ha kjøpt på et annet
3549 sted.
17% ville ha utsatt eller ikke foretatt kjøpet, mens
3550 vet-ikke gruppen utgjorde
19%.
3552 <li class=
"listitem">
3553 Et konkret uttrykk for usikkerhet ved kjøpet ville være om en
3554 vurderte kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre i løpet av
3555 angrefristen med tanke på eventuell avbestilling.
36%
3556 foretok en slik vurdering,
60% gjorde det ikke.
3558 <li class=
"listitem">
3559 Et utsagn om at en ikke er helt fornøyd med kjøpet, vil også kunne
3560 gi en indikasjon på om man ville benytte seg av en angrefrist.
15%
3561 av utvalget bekreftet at de «ikke var helt fornøyd med et slikt
3562 kjøp» siste år. Hvis vi bare ser på det siste kjøpet var
9%
3563 «ikke helt fornøyd».
3566 <p>I Marketing Links
1977-undersøkelse
<a href=
"#ftn.idp113" class=
"footnote" name=
"idp113"><sup class=
"footnote">[
57]
</sup></a> er det stillet et
3567 spørsmål som gir en vurdering av kjøpserfaringer. Spørsmålet er
3568 knyttet til siste kjøp og svarfordelingen vises i tabell
6.4 sammen
3569 med fordelingen i vår undersøkelse:
</p>
3571 <a name=
"idp29"></a><p class=
"title"><b>Tabell
6.4. Kjøpsvurdering siste kjøp
</b></p>
3572 <div class=
"table-contents">
3574 <table class=
"table" summary=
"Kjøpsvurdering siste kjøp" border=
"1">
3584 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
3585 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Postenkete
1977</p></td>
3586 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpere
</p></td>
3589 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Gjorde en meget god handel
</p></td>
3590 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
3591 <td rowspan=
"3" align=
"left" valign=
"middle"><p>67%
</p></td>
3592 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Har det hendt at De ikke har vært helt fornøyd med et slikt kjøp?
</p></td>
3595 <td align=
"left" valign=
"top"><p>En god handel
</p></td>
3596 <td align=
"left" valign=
"top"><p>23%
</p></td>
3597 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"middle"><p>82%
</p></td>
3598 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Nei
</p></td>
3601 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Hverken god eller dårlig
</p></td>
3602 <td align=
"left" valign=
"top"><p>40%
</p></td>
3605 <td align=
"left" valign=
"top"><p>En dårlig handel
</p></td>
3606 <td align=
"left" valign=
"top"><p>5%
</p></td>
3607 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"middle"><p>8%
</p></td>
3608 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"middle"><p>9%
</p></td>
3609 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Ja
</p></td>
3612 <td align=
"left" valign=
"top"><p>En meget dårlig handel
</p></td>
3613 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
3616 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ubesvart
</p></td>
3617 <td align=
"left" valign=
"top"><p>25%
</p></td>
3618 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
3619 <td align=
"left" valign=
"top"><p>9%
</p></td>
3620 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ubesvart
</p></td>
3623 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Totalt
</strong></span></p></td>
3624 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
3625 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
3626 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
3627 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Totalt
</p></td>
3630 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosentbasis
</p></td>
3631 <td align=
"left" valign=
"top"><p>780</p></td>
3632 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
3633 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732</p></td>
3634 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosentbasis
</p></td>
3640 <br class=
"table-break">
3641 <p>Sammenstillingen i tabell
6.4 viser at andelene som «ikke er helt
3642 fornøyd» og har gjort en «dårlig handel» er nesten identiske,
8% og
9%
3643 Postenketsundersøkelsen har en høyere «vet ikke»- prosent som dels kan
3644 skyldes ulik intervjuform og at dels færre i
1977 har en positiv eller
3645 nøytral kjøpsvurdering.
</p>
3646 <p>I tabell
6.5 er det foretatt en sammenregning av svarene på
3647 spørsmålene om gjenkjøp, avbestillingsvurdering og om en ikke var helt
3648 fornøyd. Grunnlaget for sammenregningen er gitt i vedlegg
1.
</p>
3649 <p>For å få et samlet mål på hvor fornøyd man er med varen er svarene
3650 regnet sammen. De som ikke ville kjøpe varen igjen på samme måten -
3651 som vurderte avbestilling samen med andre eller «ikke har vært helt
3652 fornøyd» med kjøpet er betegnet som «misfornøyde». De som har svart at
3653 de ville kjøpe igjen, at de ikke vurderte avbestilling og avkrefter at
3654 de «ikke er helt fornøyde» klassifiseres i gruppen «positive». Andre
3655 svarkombinasjoner kommer da mellom disse ytterpunktene, slik det
3656 fremgår i vedlegg
1. Bare svar som gjelder siste kjøp er tatt med i
3659 <a name=
"idp30"></a><p class=
"title"><b>Tabell
6.5. Kjøpsmisnøye
</b></p>
3660 <div class=
"table-contents">
3662 <table class=
"table" summary=
"Kjøpsmisnøye" border=
"1">
3672 <td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"> </td>
3673 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall svar
</p></td>
3674 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andel
</p></td>
3677 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Fornøyde
</p></td>
3678 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0</p></td>
3679 <td align=
"left" valign=
"top"><p>+
</p></td>
3680 <td align=
"left" valign=
"top"><p>238</p></td>
3681 <td align=
"left" valign=
"top"><p>33%
</p></td>
3684 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
3685 <td align=
"left" valign=
"top"><p>-++
</p></td>
3686 <td align=
"left" valign=
"top"><p>349</p></td>
3687 <td align=
"left" valign=
"top"><p>48%
</p></td>
3690 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Misfornøyde
</p></td>
3691 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2</p></td>
3692 <td align=
"left" valign=
"top"><p>--+
</p></td>
3693 <td align=
"left" valign=
"top"><p>118</p></td>
3694 <td align=
"left" valign=
"top"><p>16%
</p></td>
3697 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3</p></td>
3698 <td align=
"left" valign=
"top"><p>---
</p></td>
3699 <td align=
"left" valign=
"top"><p>27</p></td>
3700 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
3703 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
3704 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
3705 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
3706 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732</p></td>
3707 <td align=
"left" valign=
"top"><p>101%
</p></td>
3713 <br class=
"table-break">
3714 <p>Tabell
6.5 viser at kjøperne stort sett gir uttrykk for at de er
3715 fornøyde med det kjøpet.
20% kan ikke beteanes som fornøyde når
3716 svarene regnes sammen. For kjøp ved døren er misnøyen noe høyere enn
3717 for de andre salgsformene,
24% For de andre salgsformene er andelen
3718 fra
14% til
16%.
</p>
3719 <p>Misnøyen med kjøpet er fra
3% til
7% over gjennomsnittet på
20% for
3720 symaskiner, bøker, støvsugere og møbler/tepper/persienner. Kjøpere av
3721 sminke/ parfyme/toalettartikler, andre husholdningsmaskiner og
3722 kjøkkenutstyr er mer fornøyde, fra
7% til
14% under
3723 gjennomsnittet. De resterende varegrupper, mat og parykker/postisjer
3724 ligger nær gjennomsnittet.
</p>
3725 <p>Er det først og fremst de rimelige varer kjøperne er misfornøyd med?
3726 Tabell
6.6 gir en oversikt over kjøpsmisnøye etter varens pris.
</p>
3728 <a name=
"idp31"></a><p class=
"title"><b>Tabell
6.6. Misnøye etter varens pris
</b></p>
3729 <div class=
"table-contents">
3731 <table class=
"table" summary=
"Misnøye etter varens pris" border=
"1">
3739 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
3740 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andel misfornøyde
</p></td>
3741 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall
</p></td>
3744 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpesum under
200 kr
</p></td>
3745 <td align=
"left" valign=
"top"><p>14%
</p></td>
3746 <td align=
"left" valign=
"top"><p>333</p></td>
3749 <td align=
"left" valign=
"top"><p>200-
500 kr
</p></td>
3750 <td align=
"left" valign=
"top"><p>28%
</p></td>
3751 <td align=
"left" valign=
"top"><p>180</p></td>
3754 <td align=
"left" valign=
"top"><p>501-
1000 kr
</p></td>
3755 <td align=
"left" valign=
"top"><p>25%
</p></td>
3756 <td align=
"left" valign=
"top"><p>99</p></td>
3759 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Mer enn
1000 kr
</p></td>
3760 <td align=
"left" valign=
"top"><p>15%
</p></td>
3761 <td align=
"left" valign=
"top"><p>96</p></td>
3764 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
3765 <td align=
"left" valign=
"top"><p>29%
</p></td>
3766 <td align=
"left" valign=
"top"><p>24</p></td>
3769 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Gjennomsnitt
</strong></span></p></td>
3770 <td align=
"left" valign=
"top"><p>20%
</p></td>
3771 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732</p></td>
3777 <br class=
"table-break">
3778 <p>Misnøyen er størst for varer i prisgruppen fra
200 til
1 000 kroner,
3779 og synker igjen for kjøpesummer over
1 000 kroner.
</p>
3780 <p>Kjøpsmisnøyen er noe over gjennomsnittet i aldersgruppen
20 til
39 ar,
3781 og da lavere for aldersgruppene før og etter denne perioden. Det er en
3782 svak tendens til at kvinner er mer misfornøyde enn menn (+
4%).
</p>
3783 <p>Det er forskjeller mellom kjøpere i spredt/tettbygde områder, men
3784 mønsteret er ikke konsistent. Materialet viser heller ikke på dette
3785 punkt noen forskjell etter husstandens inntekt.
</p>
3786 <p>De
110 som «ikke var helt fornøyde» med sitt kjøp ble bedt om å oppgi
3787 årsakene til sin misnøye.
20 oppgir at varen ved nærmere ettertanke
3788 var for dyr,
39 at varen ikke holdt hva den lovet,
13 at de kunne
3789 kjøpt bedre/ billigere et annet sted,
13 at de ikke hadde bruk for
3790 varen og
19 at varen var beheftet med feil.
13 ga andre årsaker og
5
3791 svarte vet ikke.
</p>
3792 <p>Hvis varen var beheftet med feil, kan dette være en mangel etter
3793 kjøpslovens bestemmelser.
19 av de
110 begrunner sitt svar med feil
3794 ved varen.
75 peker på forhold som angrefristloven vel tar sikte på å
3795 dekke. Forskjellen i samlet kjøpsmisnøye, slik den defineres i
3796 indeksen, viser ikke noe forskjell mellom disse to gruppene. For de
3797 resterende
18 foreligger det ikke spesifikke opplysninger om grunnen
3799 <p>I kapittel
9 er det gitt en samlet fremstilling av kjøpsmisnøye,
3800 lovkunnskap og betydningen av lovbestemmelsene.
</p>
3801 <p>Bruk av data som skal vise grad av tilfredshet hos kjøperne krever en
3802 nærmere faglig drøfting. Svarer de muntlige rapporten til kjøpernes
3803 faktiske opplevelser, eller med andre ord, er dataene valide? Om vi
3804 godtar at de verbale utsagn avspeiler personenes tilfredshet eller
3805 utilfredshet, kan det fortsatt være problemer med å tolke eller
3806 vurdere slike data. Øhlander drøfter disse spørsmålene i artikkelen
3807 «Skal formålet for forbrugerpolitikken være en tilfreds
3808 forbruger?»
<a href=
"#ftn.idp114" class=
"footnote" name=
"idp114"><sup class=
"footnote">[
58]
</sup></a>. Vanskelighetene med å fortolke og å bruke
3809 tilfredshetsmålinger til forbrukerpolitiske formål summeres opp i
3810 følgende punkter:
</p>
3811 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
3812 <li class=
"listitem">
3813 Polyannahypotesen: At det i kommunikasjonen med andre (i dette
3814 tilfelle med intervjuere) er en menneskelig tendens til å anvende
3815 vurderingsmessig positive ord oftere og i flere sammenhenger enn
3816 vurderingsmessig negative ord.
3818 <li class=
"listitem">
3819 Forventningseffekter: At de intervjuede muligens vil avgi svar, som
3820 ikke antyder noe om deres «sanne» tilfredshet, enten fordi de
3821 ønsker å glede undersøkeren - gir de svar de tro er ønsket - eller
3822 fordi de tror at det er i deres egen interesse å fremstille sine
3823 synspunkter uriktig.
3825 <li class=
"listitem">
3826 Tilfredshet i relasjon til en standards Tilfredshet med et gitt
3827 ferdighetsnivå eller en gitt miljøtilstand forsvinner lett og
3828 fremkaller en ny og høyere standard som lykke/tilfredshet måles i
3831 <li class=
"listitem">
3832 Uvitenhet om alternative valgmuligheter.
3834 <li class=
"listitem">
3835 Effektene av kognitiv dissonans på tilfredshet.
3837 <li class=
"listitem">
3838 Manglende hensyntagen til langsiktige og samfunnsmessige
3842 <p>De av innvendingene ovenfor som berører validiteten kan både virke i
3843 retning av en høyere og lavere registrering av
3844 kjøpsmisnøye. Muligheten for en etterkontroll for om og i hvilken grad
3845 den enkelte faktor ovenfor kan ha hatt innflytelse på svarene blir
3846 begrenset blant annet av variabelvalget i undersøkelsen. Men en
3847 grundig pretesting kan gi en Fore av hvordan forbrukerne oppfatter og
3848 svarer på spørsmålene, om forholdet mellom etterkjøpsprosessen og de
3849 svar de gir uttrykk for. Forundersøkelsen ble gjennomført nettopp for
3850 å få vurdert validitetsspørsmålene.
</p>
3851 <p>Vi kan vanskelig skaffe data om kjøpserfaringene på annen måte enn å
3852 bygge på kjøpernes muntlige utsagn. Å bygge svarene fra flere
3853 spørsmål sammen i en indeks, skulle gi en større trygghet for at
3854 kravet til validitet og også reabilitet bli oppfylt
<a href=
"#ftn.idp115" class=
"footnote" name=
"idp115"><sup class=
"footnote">[
59]
</sup></a>. Når det samles data om kjøpsmisnøye, er det ikke for å
3855 gi bedre underlag for å oppnå forbrukerpolitiske eller
3856 bedriftsøkonomiske ønskemål om «en så høj grad av tilfredsstillelse
3857 som muligt for forbrukerne»
<a href=
"#ftn.idp116" class=
"footnote" name=
"idp116"><sup class=
"footnote">[
60]
</sup></a>. Hensikten her er å belyse i hvilken grad subjektiv kjøpsmisnøye
3858 eller «anger» utløser søking etter lovkunnskap slik angrefristsystemet
3859 forutsetter (Mål
7 og
8). Manglende kunnskap om alternative
3860 valgmuligheter (reell valgfrihet) og hensyn til langsiktige og
3861 samfunnsmessige betraktninger blir drøftet i kapittel
10.
</p>
3863 <div class=
"section">
3864 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
3865 <a name=
"_rasjonelle_kj%C3%B8p"></a>Rasjonelle kjøp
</h2></div></div></div>
3867 <p>Rasjonelle kjøp forutsetter en viss planlegging. En bør ha en
3868 formening om alternative produkter, priser og sitt eget behov for
3869 produktet. En viktig innvending mot direktesalg er at initiativet til
3870 salget ligger hos selgeren og ikke hos kjøperen. Muligheten til å
3871 sammenligne varer og priser blir da begrenset. Salgsoppleggene er
3872 gjerne slik at forbrukerne må bestemmes seg med en gang, ofte med
3873 henvisning til at produktet ikke kan skaffes på annen måte eller på
>t
3874 senere tidspunkt.
</p>
3875 <p>Bare tredjedelen av kjøperne foretok en sammenligning av varens pris
3876 og egenskaper med tilsvarende produkter annet sted. Av disse
243 fant
3877 41 den prisen de hadde betalt høy,
115 prisen middels og
37 syntes
3879 <p>Halvparten av kjøperne gir uttrykk for at de ikke hadde bestemte
3880 planer om å kjøpe denne varen på forhånd. - Et spørsmål blir da om
3881 ikke planlagte kjøp gir større kjøpsmisnøye enn planlagte kjøp. I
3882 tabell
6.7 vises sammenhengen mellom kjøpsmisnøye og om. kjøpet var
3885 <a name=
"idp32"></a><p class=
"title"><b>Tabell
6.7. Kjøpsmisnøye etter planlegging
</b></p>
3886 <div class=
"table-contents">
3888 <table class=
"table" summary=
"Kjøpsmisnøye etter planlegging" border=
"1">
3899 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpsmisnøye:
</p></td>
3900 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
3901 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Planlagt
</p></td>
3902 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ikke planlagt
</p></td>
3903 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
3904 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Alle kjøpere
</p></td>
3907 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Fornøyde
</p></td>
3908 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0</p></td>
3909 <td align=
"left" valign=
"top"><p>41%
</p></td>
3910 <td align=
"left" valign=
"top"><p>27%
</p></td>
3911 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
3912 <td align=
"left" valign=
"top"><p>33%
</p></td>
3915 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
3916 <td align=
"left" valign=
"top"><p>46%
</p></td>
3917 <td align=
"left" valign=
"top"><p>48%
</p></td>
3918 <td align=
"left" valign=
"top"><p>52%
</p></td>
3919 <td align=
"left" valign=
"top"><p>48%
</p></td>
3922 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Misfornøyde
</p></td>
3923 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2</p></td>
3924 <td align=
"left" valign=
"top"><p>10%
</p></td>
3925 <td align=
"left" valign=
"top"><p>21%
</p></td>
3926 <td align=
"left" valign=
"top"><p>31%
</p></td>
3927 <td align=
"left" valign=
"top"><p>16%
</p></td>
3930 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3</p></td>
3931 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
3932 <td align=
"left" valign=
"top"><p>5%
</p></td>
3933 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
3934 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
3937 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
3938 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
3939 <td align=
"left" valign=
"top"><p>101%
</p></td>
3940 <td align=
"left" valign=
"top"><p>99%
</p></td>
3941 <td align=
"left" valign=
"top"><p>101%
</p></td>
3944 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>N
</p></td>
3945 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
341)
</p></td>
3946 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
362)
</p></td>
3947 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
29)
</p></td>
3948 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
732)
</p></td>
3951 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"> </td>
3952 <td align=
"left" valign=
"top"><p>47%
</p></td>
3953 <td align=
"left" valign=
"top"><p>50%
</p></td>
3954 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
3955 <td align=
"left" valign=
"top"><p>101%
</p></td>
3961 <br class=
"table-break">
3962 <p>Tabellen viser at de som har planlagt kjøpet er mer fornøyde enn de
3963 som ikke har foretatt slik planlegging. Prosentandelen stiger fra
13%
3964 til
26%, samtidig som andelen helt fornøyde synker fra
41% til
3966 <p>For symaskiner, støvsugere, møbler, kjøkkenutstyr og sminke er andelen
3967 planlagte kjøp minst
10% over andelen på
47% som har planlagt sitt
3968 kjøp. For varene mat, bøker og klær er andelen minst
10% lavere enn
3969 gjennomsnittet. Denne forskjell kan skyldes salgsopplegg som kan
3970 innebygge en form for planlegging. Eksempler på dette er selskapssalg,
3971 der man ofte vet hva en blir tilbudt på forhånd, men på den annen side
3972 likevel kanskje vanskelig kan avslå en invitasjon. For dyrere varer,
3973 vil ofte flere besøk være nødvendige, slik at salgsprosessen skjer
3974 trinnvis. For støvsugere kan man først sikre seg en avtale om
3975 demonstrasjon «når ektefellen er til stede». Bestillingen blir først
3976 opptatt ved denne demonstrasjonen. Slike salgsopplegg er nok ikke
3977 vanlig for bøker og matvarer.
</p>
3978 <p>Planleggingsnivået stiger jevnt med varens pris, fra
37% for
3979 varer under
200 kroner til
17% for varer til over
1 000 kroner.
</p>
3980 <p>Det må tilføyes at av dem som oppgir at kjøpet var planlagt, sa bare
3981 42% at de foretok pris og kvalitetssammenligning med tilsvarende
3982 produkter annet sted. For dem som ikke hadde planlagt kjøpet synker
3983 denne andelen til
19%
36.
</p>
3984 <p>En av hovedgrunnene for å foreslå loven var ifølge lovkomiteen at
3985 «kjøperen befinner seg i en uforberedt situasjon uten mulighet til å
3986 sammenligne pris og kvalitet med konkurrerende produkter». Nå må nok
3987 denne formuleringen modereres noe selv om en kan konkludere med at
3988 planleggingsnivået i de fleste hushold synes lavt.
</p>
3989 <p>En vurdering av prisene på de varer som tilbys ved disse salgsformene
3990 må bygge på en egen undersøkelse av de varer og priser som tilbys på
3991 hvert enkelt vareområde. Forbrukernes oppfatning av prisene kan ikke
3992 direkte tas til inntekt for at prisene er spesielt fordelaktige eller
3993 ufordelaktige. Så langt vi vet foreligger det ikke slike
3995 <p>En rekke kjøpere har henvendt seg til forbrukerorganet og
3996 prismyndigheter med konkrete klager over prisene ved direktesalg.
3997 Behandlingen av disse saker viser at prisnivået ved dørsalg for mange
3998 produkter er høyere enn ved salg via andre kanaler. Grunnen er blant
3999 annet de salgskostnadene som et direktesalgsapparat krever. Mange
4000 potensielle kunder skal kontaktes og det må bygges opp egne
4001 salgsapparater knyttet til ett eller noen få produkter.
</p>
4003 <div class=
"section">
4004 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
4005 <a name=
"_holdninger_salgsutsatthet_kj%C3%B8p_og_kj%C3%B8pserfaringer"></a>Holdninger salgsutsatthet, kjøp og kjøpserfaringer
</h2></div></div></div>
4007 <div class=
"section">
4008 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
4009 <a name=
"_mulige_konsekvenser"></a>Mulige konsekvenser
</h3></div></div></div>
4011 <p>I dette avsnitt vil vi se nærmere på sammenhengene mellom holdningen
4012 til direktesalg, salgsutsatthet og antall angrefristkjøp. De
4013 forventede sammenhengene er gjengitt i fig.
3.2, og Å dette avsnittet
4014 drøftes et utvalg av disse sammenhenger, gjengitt i fig.
6.1.
</p>
4015 <div class=
"figure">
4016 <a name=
"idp11"></a><p class=
"title"><b>Figur
6.1. Oversikt over mulige sammenhenger
</b></p>
4017 <div class=
"figure-contents">
4019 <div class=
"mediaobject" align=
"center"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"60%"><tr><td align=
"center"><img src=
"images/2023-angrefristloven/mulige-sammenhenger.svg" align=
"middle" width=
"100%" alt=
"mulige sammenhenger"></td></tr></table></div>
4022 <br class=
"figure-break">
4023 <p>I kapittel
3 ble disse sammenhengene formulert slikt:
</p>
4024 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
4025 <dt><span class=
"term">Mål
13</span></dt>
4027 jo oftere en får direktesalgstilbud, desto mer skeptiske blir
4028 forbrukerne til disse salgsformene
4030 <dt><span class=
"term">Mål
14</span></dt>
4032 en skeptisk holdning til direktesalg begrenser antallet slike
4035 <dt><span class=
"term">Mål
15</span></dt>
4037 økt salgsutsatthet gir flere kjøp
4039 <dt><span class=
"term">Mål
16</span></dt>
4041 kjøpserfaringene påvirker synet på direktesalg slik at gode
4042 kjøpserfaringer gir en mer positiv holdning og dårlige kjøpserfaringer
4043 gir en mer negativ holdning.
4047 <div class=
"section">
4048 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
4049 <a name=
"_salgsutsatthet_og_holdninger_m%C3%A5l_13"></a>Salgsutsatthet og holdninger (Mål
13)
</h3></div></div></div>
4051 <p>En kan vente at folk som stadig blir utsatt for direktesalgstilbud
4052 etter hvert ble mer skeptiske til direktesalg enn folk som meget
4053 sjelden fikk slike tilbud. Tabell
6.3 viser sammenhengen mellom
4054 holdning og salgsutsatthet:
</p>
4056 <a name=
"idp33"></a><p class=
"title"><b>Tabell
6.8. Salgsutsatthet og holdning til direktesalg
</b></p>
4057 <div class=
"table-contents">
4059 <table class=
"table" summary=
"Salgsutsatthet og holdning til direktesalg" border=
"1">
4070 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4071 <td colspan=
"5" align=
"center" valign=
"top"><p>Salgsutsatthet:
</p></td>
4074 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Holdning til direktesalg:
</p></td>
4075 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0p
</p></td>
4076 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1p
</p></td>
4077 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2</p></td>
4078 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3/
4p
</p></td>
4079 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Total
</p></td>
4082 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Positiv/nøytral
</p></td>
4083 <td align=
"left" valign=
"top"><p>13%
</p></td>
4084 <td align=
"left" valign=
"top"><p>11%
</p></td>
4085 <td align=
"left" valign=
"top"><p>10%
</p></td>
4086 <td align=
"left" valign=
"top"><p>15%
</p></td>
4087 <td align=
"left" valign=
"top"><p>12%
</p></td>
4090 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Skeptisk
</p></td>
4091 <td align=
"left" valign=
"top"><p>54%
</p></td>
4092 <td align=
"left" valign=
"top"><p>63%
</p></td>
4093 <td align=
"left" valign=
"top"><p>71%
</p></td>
4094 <td align=
"left" valign=
"top"><p>48%
</p></td>
4095 <td align=
"left" valign=
"top"><p>63%
</p></td>
4098 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Motstander
</p></td>
4099 <td align=
"left" valign=
"top"><p>33%
</p></td>
4100 <td align=
"left" valign=
"top"><p>26%
</p></td>
4101 <td align=
"left" valign=
"top"><p>19%
</p></td>
4102 <td align=
"left" valign=
"top"><p>37%
</p></td>
4103 <td align=
"left" valign=
"top"><p>24%
</p></td>
4106 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Total
</strong></span></p></td>
4107 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4108 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4109 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4110 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4111 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4114 <td align=
"left" valign=
"top"><p>N
</p></td>
4115 <td align=
"left" valign=
"top"><p>403</p></td>
4116 <td align=
"left" valign=
"top"><p>694</p></td>
4117 <td align=
"left" valign=
"top"><p>396</p></td>
4118 <td align=
"left" valign=
"top"><p>116</p></td>
4119 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1609</p></td>
4125 <br class=
"table-break">
4126 <p>Tabellen viser at hypotesen om at økt salgsutsatthet gir en mer
4127 negativ holdning til direktesalg ikke bekreftes av materialet.
</p>
4129 <div class=
"section">
4130 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
4131 <a name=
"_holdning_og_kj%C3%B8p_m%C3%A5l_14"></a>Holdning og kjøp (Mål
14)
</h3></div></div></div>
4133 <p>Følgende tabell viser sammenhengen mellom holdning
4134 til direktesalg og antall kjøp.
</p>
4136 <a name=
"idp34"></a><p class=
"title"><b>Tabell
6.9. Holdninger til direktesalg og antall angrefristkjøp (A-utvalget)
</b></p>
4137 <div class=
"table-contents">
4139 <table class=
"table" summary=
"Holdninger til direktesalg og antall angrefristkjøp (A-utvalget)" border=
"1">
4149 <tr><td colspan=
"6" align=
"center" valign=
"top"><p>Holding til direktesalg:
</p></td></tr>
4151 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall kjøp:
</p></td>
4152 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Positiv/ nøytral
</p></td>
4153 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Skeptisk
</p></td>
4154 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Motstander
</p></td>
4155 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Total
</p></td>
4156 <td align=
"left" valign=
"top"><p>N
</p></td>
4159 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ingen/ uoppgitt
</p></td>
4160 <td align=
"left" valign=
"top"><p>86%
</p></td>
4161 <td align=
"left" valign=
"top"><p>75%
</p></td>
4162 <td align=
"left" valign=
"top"><p>86%
</p></td>
4163 <td align=
"left" valign=
"top"><p>80%
</p></td>
4164 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1294</p></td>
4167 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ett
</p></td>
4168 <td align=
"left" valign=
"top"><p>11%
</p></td>
4169 <td align=
"left" valign=
"top"><p>19%
</p></td>
4170 <td align=
"left" valign=
"top"><p>12%
</p></td>
4171 <td align=
"left" valign=
"top"><p>15%
</p></td>
4172 <td align=
"left" valign=
"top"><p>246</p></td>
4175 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Flere
</p></td>
4176 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
4177 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7%
</p></td>
4178 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2%
</p></td>
4179 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
4180 <td align=
"left" valign=
"top"><p>69</p></td>
4183 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Total
</strong></span></p></td>
4184 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4185 <td align=
"left" valign=
"top"><p>101%
</p></td>
4186 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4187 <td align=
"left" valign=
"top"><p>99%
</p></td>
4188 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4191 <td align=
"left" valign=
"top"><p>N
</p></td>
4192 <td align=
"left" valign=
"top"><p>186</p></td>
4193 <td align=
"left" valign=
"top"><p>775</p></td>
4194 <td align=
"left" valign=
"top"><p>648</p></td>
4195 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4196 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1609</p></td>
4202 <br class=
"table-break">
4203 <p>Denne tabellen viser at det ikke er noen lineær sammenheng mellom
4204 antall kjøp og holdning til direktesalg. Imidlertid er gruppen
4205 «skeptiske» noe oftere kjøpere enn de andre. Dette avviket, selv om
4206 det er lite, kan ikke forklares ut fra de hypoteser som er stilt opp
4208 <p>Holdningene i utvalget er entydige: De fleste er skeptiske eller
4209 motstandere av dør-, selskaps- og telefonsalg, - og ulempene ved
4210 dørsalger vesentlig flere enn fordelene. Likevel viser tabell
5.10 at
4211 nær
20% foretar slike kjøp og at kjøpsfrekvensene er like store
4212 både for gruppen som er nøytrale eller positive til direktesalg og har
4213 mer skeptiske holdninger.
</p>
4214 <p>Mål
14 om at anskeptisk holdning til direktesalg begrenser antallet
4215 slike kjøp blir ikke bekreftet i materialet.
</p>
4217 <div class=
"section">
4218 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
4219 <a name=
"_kj%C3%B8p_og_salgsutsatthet_m%C3%A5l_15"></a>Kjøp og salgsutsatthet (Mål
15)
</h3></div></div></div>
4221 <p>Nå kan det være at «der ofte er tale om meget dygtige sælgere, som
4222 udnytter uerfarne forbrugere», for å sitere fra medlemsforslaget fra
4223 Nordisk Råd. Undersøkelsen begrenser seg til å gi grunnlag for å
4224 vurdere om økt salgsutsatthet gir flere kjøp. Sammenhengen mellom
4225 disse to variablene er gitt i tabell
6.10.
</p>
4227 <a name=
"idp35"></a><p class=
"title"><b>Tabell
6.10. Salgsutsatthet og antall angrefristkjøp
</b></p>
4228 <div class=
"table-contents">
4230 <table class=
"table" summary=
"Salgsutsatthet og antall angrefristkjøp" border=
"1">
4242 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Antall kjøp:
</p></td>
4243 <td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"><p>Salgsutsatthet:
</p></td>
4244 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Total
</p></td>
4245 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>N
</p></td>
4248 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0p
</p></td>
4249 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1p
</p></td>
4250 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2p
</p></td>
4251 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3/
4p
</p></td>
4254 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ingen/ uoppgitt
</p></td>
4255 <td align=
"left" valign=
"top"><p>96%
</p></td>
4256 <td align=
"left" valign=
"top"><p>80%
</p></td>
4257 <td align=
"left" valign=
"top"><p>69%
</p></td>
4258 <td align=
"left" valign=
"top"><p>66%
</p></td>
4259 <td align=
"left" valign=
"top"><p>80%
</p></td>
4260 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1294</p></td>
4263 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ett
</p></td>
4264 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
4265 <td align=
"left" valign=
"top"><p>17%
</p></td>
4266 <td align=
"left" valign=
"top"><p>23%
</p></td>
4267 <td align=
"left" valign=
"top"><p>21%
</p></td>
4268 <td align=
"left" valign=
"top"><p>16%
</p></td>
4269 <td align=
"left" valign=
"top"><p>246</p></td>
4272 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Flere
</p></td>
4273 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1%
</p></td>
4274 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
4275 <td align=
"left" valign=
"top"><p>8%
</p></td>
4276 <td align=
"left" valign=
"top"><p>13%
</p></td>
4277 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
4278 <td align=
"left" valign=
"top"><p>69</p></td>
4281 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Total
</strong></span></p></td>
4282 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4283 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4284 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4285 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4286 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4287 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4290 <td align=
"left" valign=
"top"><p>N
</p></td>
4291 <td align=
"left" valign=
"top"><p>403</p></td>
4292 <td align=
"left" valign=
"top"><p>694</p></td>
4293 <td align=
"left" valign=
"top"><p>396</p></td>
4294 <td align=
"left" valign=
"top"><p>116</p></td>
4295 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100</p></td>
4296 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1608</p></td>
4299 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosent
</p></td>
4300 <td align=
"left" valign=
"top"><p>25%
</p></td>
4301 <td align=
"left" valign=
"top"><p>43%
</p></td>
4302 <td align=
"left" valign=
"top"><p>25%
</p></td>
4303 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7%
</p></td>
4304 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4305 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4311 <br class=
"table-break">
4312 <p>Tabellen viser at ved økende salgsutsatthet stiger andel kjøpere fra
4313 20% til
34% og andelen som har foretatt flere kjøp stiger fra
3% til
4314 13%. Hypotesen om at antallet kjøp stiger med salgsutsattheten
4315 bekreftes i dette materialet.
</p>
4317 <div class=
"section">
4318 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
4319 <a name=
"_holdning_og_misn%C3%B8ye_med_kj%C3%B8p_m%C3%A5l_16"></a>Holdning og misnøye med kjøp (Mål
16)
</h3></div></div></div>
4321 <p>Holdningen til salgsformene kan påvirkes av tidligere kjøpserfaringer.
4322 Hvis man har dårlige erfaringer, vil dette kanskje kunne føre til at
4325 <a name=
"idp36"></a><p class=
"title"><b>Tabell
6.11. Holdning og kjøpsmisnøye
</b></p>
4326 <div class=
"table-contents">
4328 <table class=
"table" summary=
"Holdning og kjøpsmisnøye" border=
"1">
4339 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4340 <td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpsmisnøye
</p></td>
4341 <td rowspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p>Alle
</p></td>
4342 <td rowspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p>N
</p></td>
4345 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4346 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Fornøyde
</p></td>
4347 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Misfornøyde
</p></td>
4350 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Holdning:
</p></td>
4351 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0</p></td>
4352 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
4353 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2/
3</p></td>
4356 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Positiv/ nøytral
</p></td>
4357 <td align=
"left" valign=
"top"><p>11%
</p></td>
4358 <td align=
"left" valign=
"top"><p>11%
</p></td>
4359 <td align=
"left" valign=
"top"><p>5%
</p></td>
4360 <td align=
"left" valign=
"top"><p>10%
</p></td>
4361 <td align=
"left" valign=
"top"><p>72</p></td>
4364 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Skeptisk
</p></td>
4365 <td align=
"left" valign=
"top"><p>69%
</p></td>
4366 <td align=
"left" valign=
"top"><p>60%
</p></td>
4367 <td align=
"left" valign=
"top"><p>57%
</p></td>
4368 <td align=
"left" valign=
"top"><p>62%
</p></td>
4369 <td align=
"left" valign=
"top"><p>455</p></td>
4372 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Motstander
</p></td>
4373 <td align=
"left" valign=
"top"><p>20%
</p></td>
4374 <td align=
"left" valign=
"top"><p>29%
</p></td>
4375 <td align=
"left" valign=
"top"><p>37%
</p></td>
4376 <td align=
"left" valign=
"top"><p>28%
</p></td>
4377 <td align=
"left" valign=
"top"><p>205</p></td>
4380 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
4381 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4382 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4383 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4384 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4385 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4388 <td align=
"left" valign=
"top"><p>N
</p></td>
4389 <td align=
"left" valign=
"top"><p>228</p></td>
4390 <td align=
"left" valign=
"top"><p>335</p></td>
4391 <td align=
"left" valign=
"top"><p>169</p></td>
4392 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4393 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732</p></td>
4399 <br class=
"table-break">
4400 <p>Tabellen viser at andelen med positiv/nøytral holdning synker fra
11%
4401 til
5% etter økende kjøpsmisnøye. Andelen av motstandere av
4402 salgsformen stiger fra
20 til
37 ost. Med det undersøkelsesopplegg som
4403 er brukt, kan en ikke med full sikkerhet si om denne forskjell skyldes
4404 at kjøperne på forhånd var skeptiske til disse salgsformene eller om
4405 kjøpsmisnøyen har forårsaket en noe mer negativ holdning. Det vil bare
4406 en «før- og etter»-undersøkelse kunne avklare. Imidlertid kan en ta
4407 det utgangspunkt at både de gode og de dårlige kjøpserfaringer
4408 utligner hverandre i sin virkning. Med det utgangspunkt vil
4409 prosentforskjellene ovenfor fremtre som nettovirkninger, med andre ord
4410 at tabellen direkte viser kjøpsmisnøyens effekt på holdningene.
</p>
4411 <p>Tabell
6.11 synes å ai et visst grunnlag for å kunne si at misnøye med
4412 kjøp henger sammen med en mer negativ holdning til direktesalg. Ut fra
4413 en forsiktig vurdering av tabell
6.11 kan en si at kjøpserfaringene i
4414 noen grad påvirker synet på direktesalg. Sammenhengen er entydig men
4417 <div class=
"section">
4418 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
4419 <a name=
"_dr%C3%B8fting_av_sammenhengen_mellom_holdninger_utsatthet_kj%C3%B8p_og_kj%C3%B8pserfaringer"></a>Drøfting av sammenhengen mellom holdninger utsatthet, kjøp og kjøpserfaringer
</h3></div></div></div>
4421 <p>I dette avsnittet var formålet å se nærmere på sammenhengene mellom
4422 kjøpserfaring, holdning til direktesalg, salgsutsatthet og antall
4423 kjøp. I fig.
6.1 kan både holdning til direktesalg og kjøp være
4424 avhengige variable. På basis av en todeling av variablene gjengis
4425 sammenhengene i tabell
6.12 og
6.13.
</p>
4427 <a name=
"idp37"></a><p class=
"title"><b>Tabell
6.12. Prosent av kjøpere som er negative til direktesalg etter kjøpsmisnøye og salgsutsatthet
</b></p>
4428 <div class=
"table-contents">
4430 <table class=
"table" summary=
"Prosent av kjøpere som er negative til direktesalg etter kjøpsmisnøye og salgsutsatthet" border=
"1">
4441 <td rowspan=
"2" colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"> </td>
4442 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Salgsutsatthet
</p></td>
4443 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Forskjell
</p></td>
4444 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>N
</p></td>
4447 <td align=
"left" valign=
"top"><p>høy
</p></td>
4448 <td align=
"left" valign=
"top"><p>lav
</p></td>
4451 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Misnøye med kjøp
</p></td>
4452 <td align=
"left" valign=
"top"><p>fornøyde
</p></td>
4453 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>53%
</strong></span></p></td>
4454 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>53%
</strong></span></p></td>
4455 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0%
</p></td>
4456 <td align=
"left" valign=
"top"><p>587</p></td>
4459 <td align=
"left" valign=
"top"><p>misfornøyde
</p></td>
4460 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>70%
</strong></span></p></td>
4461 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>73%
</strong></span></p></td>
4462 <td align=
"left" valign=
"top"><p>-
3%
</p></td>
4463 <td align=
"left" valign=
"top"><p>145</p></td>
4466 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Forskjell
</p></td>
4467 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4468 <td align=
"left" valign=
"top"><p>-
17%
</p></td>
4469 <td align=
"left" valign=
"top"><p>-
20%
</p></td>
4470 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"> </td>
4473 <td align=
"left" valign=
"top"><p>N
</p></td>
4474 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4475 <td align=
"left" valign=
"top"><p>370</p></td>
4476 <td align=
"left" valign=
"top"><p>362</p></td>
4477 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4478 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732</p></td>
4484 <br class=
"table-break">
4485 <p>Tabellen viser at sammenhengen mellom kjøpsmisnøye og negativ holdning
4486 til direktesalg varierer lite når vi kontrollerer for
4487 salgsutsatthet. Samtidig får vi bekreftet at det ikke er noen slik
4488 sammenheng mellom salgsutsatthet og negativ holdning til direktesalg,
4489 heller ikke når vi kontrollerer for kjøpsmisnøye. - Samspillet mellom
4490 de to uavhengige variablene, kjøpsmisnøye og salgsutsatthet er
4491 ubetydelig: Differansen mellom prosentforskjellene er liten.
</p>
4493 <a name=
"idp38"></a><p class=
"title"><b>Tabell
6.13. Prosent kjøpere i A-utvalget etter salgsutsatthet og holdning til direktesalg
</b></p>
4494 <div class=
"table-contents">
4496 <table class=
"table" summary=
"Prosent kjøpere i A-utvalget etter salgsutsatthet og holdning til direktesalg" border=
"1">
4507 <td rowspan=
"2" colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"> </td>
4508 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Holdning til direktesalg
</p></td>
4509 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Forskjell
</p></td>
4510 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>N
</p></td>
4513 <td align=
"left" valign=
"top"><p>+/-
</p></td>
4514 <td align=
"left" valign=
"top"><p>- -
</p></td>
4517 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Salgs- utsatthet
</p></td>
4518 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Lav
</p></td>
4519 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>16%
</strong></span></p></td>
4520 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>13%
</strong></span></p></td>
4521 <td align=
"left" valign=
"top"><p>+
3%
</p></td>
4522 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1097</p></td>
4525 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Høy
</p></td>
4526 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>37%
</strong></span></p></td>
4527 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>30%
</strong></span></p></td>
4528 <td align=
"left" valign=
"top"><p>+
7%
</p></td>
4529 <td align=
"left" valign=
"top"><p>512</p></td>
4532 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Forskjell
</p></td>
4533 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4534 <td align=
"left" valign=
"top"><p>-
21%
</p></td>
4535 <td align=
"left" valign=
"top"><p>-
17%
</p></td>
4536 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"> </td>
4539 <td align=
"left" valign=
"top"><p>N
</p></td>
4540 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4541 <td align=
"left" valign=
"top"><p>630</p></td>
4542 <td align=
"left" valign=
"top"><p>979</p></td>
4543 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4544 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1609</p></td>
4550 <br class=
"table-break">
4551 <p>Sammenhengen mellom salgsutsatthet og andel kjøpere trer klart frem,
4552 også ved kontroll for holdning til direktesalg. Andelen kjøpere synker
4553 ikke meget med en mer skeptisk holdning til direktesalg. Tabellen
4554 viser også at den innbyrdes sammenhengen mellom salgsutsatthet og
4555 holdning til direktesalg er svært liten med andelen kjøpere som
4556 avhengig variabel.
</p>
4557 <p>Vi har funnet en viss sammenheng mellom det vi har definert som
4558 kjøpsmisnøye og holdning til direktesalg. Samtidig har vi også funnet
4559 at økt salgsutsatthet ikke øker andelen skeptiske til direktesalg. -
4560 Holdningen til direktesalg har igjen liten betydning for antall kjøp,
4561 mens antall kjøp påvirkes av salgsutsatthet.
</p>
4562 <p>Skulle man gå nærmere inn på mulige årsakssammenhenger kunne kjeden
4563 stilles opp som i fig.
6.2.
</p>
4564 <div class=
"figure">
4565 <a name=
"idp12"></a><p class=
"title"><b>Figur
6.2. Oppsummering av mulige årsakssammenhenger
</b></p>
4566 <div class=
"figure-contents">
4568 <div class=
"mediaobject" align=
"center"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"60%"><tr><td align=
"center"><img src=
"images/2023-angrefristloven/oppsummering-sammenhenger.svg" align=
"middle" width=
"100%" alt=
"oppsummering sammenhenger"></td></tr></table></div>
4571 <br class=
"figure-break">
4572 <p>Vi har funnet noe støtte for målformuleringene
15 og
16, men ikke
4573 funnet tilsvarende sammenhenger for
13 og
14. I kapittel
7 og
8 vil vi
4574 ta opp spørsmålene om hvilke andre konsekvenser kjøpserfaringen kan
4575 få, for eksempel i form av lesing av angrefristskjema og henvendelse
4577 <p>Funnene reiser spørsmålet om hvorfor folks uttrykte skepsis mot
4578 direktesalgsformene i så liten grad får praktiske konsekvenser i form
4580 <p>En forklaring kan være at direktesalgsformene er så effektive at de
4581 overvinner også den kjøpemotstand som måtte ligge i en skeptisk
4582 holdning til omsetningsformen. At det kan være vanskelig å stå imot
4583 tilbudene fremgår også av svarene på spørsmålet om ulemper ved dørsalg
4584 i tabell
5.8. Over
40% i A-utvalget avga svar i gruppene
4585 «uoverlagte impulskjøp» og «vanskelig å si nei».
</p>
4586 <p>En annen mulighet er selvfølgelig at de holdninger folk har gitt
4587 uttrykk for ikke sitter så dypt, det kan mer være en «mening» folk har
4588 enn en «holdning». Derfor gir den seg heller ikke atferdsmessig
4589 uttrykk i en kjøpssituasjon. Tabell
5.6 viser imidlertid at
4590 forbrukerne gir ganska skarpt uttrykk for sitt syn på
4591 salgsformene. For hver salgsform har den største gruppen valgt «bør
4592 forbys» som sitt svar, tilsammen kan
40% av A-utvalget
4593 karakteriseres som motstandere av disse salgsformene. Et uttrykk for
4594 at dette er en vel innarbeidet holdning er at en rekke hushold har
4595 anskaffet egne skilt der de ber om å slippe dørsalg.
</p>
4596 <p>En kan vel konkludere med at den første forklaringen er mest
4597 nærliggende. En skeptisk holdning til omsetningsformene har begrenset
4598 mulighet til direkte å påvirke kjøpssituasjonen i et selskapssalg og
4599 ved et selgerbesøk i hjemmet.
</p>
4600 <p>I og med at vi finner en sammenheng mellom dårlige kjøpserfaringer og
4601 en skeptisk holdning til direktesalg, kan holdningen til direktesalg
4602 forstås som en aggregering av egne og det en har sett av andres
4603 erfaringer med disse salgsformene. Om holdningene i hovedsak sees som
4604 en stum av slike kjøpserfaringer, forutsetter ikke det et samsvar
4605 mellom skeptisk holdning og senere kjøpsatferd. Dårlige
4606 kjøpserfaringer synes først og fremst å gi en mer negativ holdning til
4607 direktesalg og da ikke nødvendigvis ikke færre kjøp: Holdningen
4608 justeres, i mindre grad atferden.
</p>
4611 <div class=
"footnotes">
4612 <br><hr style=
"width:100; text-align:left;margin-left: 0">
4613 <div id=
"ftn.idp113" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp113" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
57]
</sup></a>Undersøkelsen er foretatt for Direktesalgsforbundet av Marketing Link a.s og dokumentert i tre rapporter: (
1) Rapport/direktesalg - dørsalg Forbrukerundersøkelse september
1977, Oslo,
27. oktober
1977 29 side. (
2) Analyserapport. for forbrukerundersøkelse direkte salg/dørsalg, Oslo,
8. november
1975 6 side. (
3) Direktesalg/dørsalg. Tilleggsrapport til forbrukerundersøkelse september
1977. Oslo,
28. november
1977 3 side.
</p></div>
4614 <div id=
"ftn.idp114" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp114" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
58]
</sup></a>ØHLANDER, Folke. «Skal målet for forbrugerpolitikken være en tilfredsforbruger» i Rask-Jensen og Øhlander. «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitikk». Abertslund
1977. Særlig side
268-
831.
</p></div>
4615 <div id=
"ftn.idp115" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp115" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
59]
</sup></a>HELLEVIK,
0. side
259.
</p></div>
4616 <div id=
"ftn.idp116" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp116" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
60]
</sup></a>ØHLANDER, Folke. side
265.
</p></div>
4621 <div class=
"titlepage"><div><div><h1 class=
"title">
4622 <a name=
"_virkninger_av_loven"></a>Del III. Virkninger av loven
</h1></div></div></div>
4624 <p><b>Innholdsfortegnelse
</b></p>
4626 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_lovkunnskap">7. Lovkunnskap
</a></span></dt>
4628 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_hvilken_kunnskap_forbrukerne_trenger_og_hvordan_de_kan_f%C3%A5_den">Hvilken kunnskap forbrukerne trenger og hvordan de kan få den
</a></span></dt>
4629 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_hvilken_lovkunnskap_har_forbrukerne">Hvilken lovkunnskap har forbrukerne
</a></span></dt>
4631 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kjenner_forbrukerne_til_en_angrefrist">Kjenner forbrukerne til en angrefrist?
</a></span></dt>
4632 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_fristens_lengde_og_starttidspunkt">Fristens lengde og starttidspunkt
</a></span></dt>
4633 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_salgsformer_som_omfattes_av_fristen">Salgsformer som omfattes av fristen
</a></span></dt>
4634 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_om_fristen_omfatter_varer_og_tjenester">Om fristen. omfatter varer og tjenester
</a></span></dt>
4635 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_betalingens_betydning">Betalingens betydning
</a></span></dt>
4637 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_lovkunnskap_og_feilkunnskap">Lovkunnskap og feilkunnskap
</a></span></dt>
4638 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_meddelelse_av_lovens_betydningen_av_de_ulike_kanaler">Meddelelse av lovens betydningen av de ulike kanaler
</a></span></dt>
4639 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_hvilke_faktorer_gir_%C3%B8kt_lovkunnskap">Hvilke faktorer gir økt lovkunnskap?
</a></span></dt>
4640 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_angrefristen_et_ekstra_salgsargument">Angrefristen, et ekstra salgsargument?
</a></span></dt>
4641 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_hvorfor_finner_vi_samme_atferd_i_alle_forbrukergrupper">Hvorfor finner vi samme atferd i alle forbrukergrupper?
</a></span></dt>
4642 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_oppsummering_2">Oppsummering
</a></span></dt>
4644 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_betaling_og_levering_av_varen">8. Betaling og levering av varen
</a></span></dt>
4646 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning_5">Innledning
</a></span></dt>
4647 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_betalings_og_leveringspunktet">Betalings og leveringspunktet
</a></span></dt>
4648 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kontantkj%C3%B8p_avbetalingskj%C3%B8p_og_veloverveide_beslutninger">Kontantkjøp, avbetalingskjøp og veloverveide beslutninger
</a></span></dt>
4649 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kontakt_med_selger">Kontakt med selger
</a></span></dt>
4650 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_oppsummering_3">Oppsummering
</a></span></dt>
4655 <div class=
"chapter">
4656 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title">
4657 <a name=
"_lovkunnskap"></a>Kapittel
7. Lovkunnskap
</h2></div></div></div>
4659 <p><b>Innholdsfortegnelse
</b></p>
4661 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_hvilken_kunnskap_forbrukerne_trenger_og_hvordan_de_kan_f%C3%A5_den">Hvilken kunnskap forbrukerne trenger og hvordan de kan få den
</a></span></dt>
4662 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_hvilken_lovkunnskap_har_forbrukerne">Hvilken lovkunnskap har forbrukerne
</a></span></dt>
4664 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kjenner_forbrukerne_til_en_angrefrist">Kjenner forbrukerne til en angrefrist?
</a></span></dt>
4665 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_fristens_lengde_og_starttidspunkt">Fristens lengde og starttidspunkt
</a></span></dt>
4666 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_salgsformer_som_omfattes_av_fristen">Salgsformer som omfattes av fristen
</a></span></dt>
4667 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_om_fristen_omfatter_varer_og_tjenester">Om fristen. omfatter varer og tjenester
</a></span></dt>
4668 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_betalingens_betydning">Betalingens betydning
</a></span></dt>
4670 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_lovkunnskap_og_feilkunnskap">Lovkunnskap og feilkunnskap
</a></span></dt>
4671 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_meddelelse_av_lovens_betydningen_av_de_ulike_kanaler">Meddelelse av lovens betydningen av de ulike kanaler
</a></span></dt>
4672 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_hvilke_faktorer_gir_%C3%B8kt_lovkunnskap">Hvilke faktorer gir økt lovkunnskap?
</a></span></dt>
4673 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_angrefristen_et_ekstra_salgsargument">Angrefristen, et ekstra salgsargument?
</a></span></dt>
4674 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_hvorfor_finner_vi_samme_atferd_i_alle_forbrukergrupper">Hvorfor finner vi samme atferd i alle forbrukergrupper?
</a></span></dt>
4675 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_oppsummering_2">Oppsummering
</a></span></dt>
4679 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
4680 <p>«Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren
4681 innen utgangen av den
10. dag som følger etter den dag kjøperen
4682 inngikk avtalen eller innga ordren (angrefrist).» (prg.
2).
</p>
4684 <div class=
"section">
4685 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
4686 <a name=
"_hvilken_kunnskap_forbrukerne_trenger_og_hvordan_de_kan_f%C3%A5_den"></a>Hvilken kunnskap forbrukerne trenger og hvordan de kan få den
</h2></div></div></div>
4688 <p>Lovutvalget anså «det som meget vesentlig at kjøperen gjøres
4689 oppmerksom på sine rettigheter på en så effektiv måte som
4690 mulig…». For å sikre kjøperne den nødvendige. informasjon, ble
4691 selgeren i prg.
4 pålagt en informasjonsplikt.
</p>
4692 <p>I foregående kapittel er det vist at en ikke liten del av kjøperne var
4693 misnøyde med det kjøp de har foretatt. Angrefristen vender seg først
4694 og fremst til denne gruppe. Meningen er at de skal ha skriftlig
4695 informasjon om fristen tilgjengelig etterat kjøpet eller ordren er
4696 inngått, slik at de kan bli oppmerksomme på sine rettigheter. I dette
4697 kapitlet vil vi beskrive de virkninger informasjonstiltakene har hatt.
</p>
4698 <p>Prg.
4 tar bare sikte på å gi informasjon om lovens rettigheter
4699 individuelt til hver enkelt kjøper. Skal forbrukerne som gruppe
4700 orienteres, kreves andre opplysningstiltak. I de to første år loven
4701 virket omhandlet radioprogrammer direktesalg og . angrefrist, annonser
4702 ble rykket inn i dagspressen av Statens informasjonstjeneste og loven
4703 omtalt i Forbrukerrapporten. Forbrukerrådet har også gitt ut en
4704 brosjyre om loven. Dagspressen har hatt artikler og nyhetsmeldinger
4705 om direktesalg og angrefrist.
</p>
4706 <p>I utgangspunktet bør vi kunne regne med at alle forbrukere kan ha et
4707 visst kjennskap til angrefristen, og at kjøperne vil ha noe mer
4708 detaljert kunnskap en ikke-kjøpere. En trenger da et
4709 undersøkelsesopplegg som skiller mellom de lovoppfatninger folk flest
4710 vanligvis har og den tilleggskunnskap kjøperne kan ha fått. Dette
4711 kapittel bygges på en sammenligning av et utvalg av kjøpere og ett
4712 utvalg ikke-kjøpere. Differansen mellom disse to gruppene kan med
4713 visse reservasjoner, betraktes som virkninger som skriver seg fra
4714 foretatte angrefristkjøp. Reservasjonene er drøftet i kapittel
4. Vi
4715 kan foreta kontroller for de medvirkende faktorer vi har data om, og
4716 det er gjort for de tabellene som presenteres i dette kapittel
4717 også. Videre sammenligner vi to grupper som på forhånd kanskje ikke er
4718 helt identiske, de kan avvike fra hverandre på enkelte punkter som vi
4719 ikke kan kontrollere for. Dette tilsier forsiktighet i tolkningen av
4720 resultatene. Imidlertid er utvalgene representative for de grupper de
4721 er trukket fra, slik at denne reservasjonen bare gjelder ved
4722 sammenligning mellom kjøpere og ikke-kjøpere.
</p>
4723 <p>Dette kapittel konsentrerer seg om den lovkunnskap forbrukerne har og
4724 hvordan de har fått denne kunnskap. Avsnitt
7.2 og
7.3 omhandler
4725 lovkunnskap og feilkunnskap om lovens bestemmelser. Avsnitt
7.4 og
7.5
4726 tar for seg de faktorer som henger sammen. med lovkunnskap.
</p>
4727 <p>De to avsluttende avsnitt tar opp i hvilken grad folks kjøpsmisnøye
4728 resulterer i at de benytter seg av retten til å angre, og om sosiale
4729 forskjeller har noen betydning for dette.
</p>
4731 <div class=
"section">
4732 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
4733 <a name=
"_hvilken_lovkunnskap_har_forbrukerne"></a>Hvilken lovkunnskap har forbrukerne
</h2></div></div></div>
4735 <p>For at loven skal virke slik den er tiltenkt må kjøperne kjenne
4736 til at de har en. angrefrist. Men en slik kunnskap har liten verdi om man ikke
4737 vet noe om hvilke salgsformer den gjelder for, hvor lang den er og når den
4738 regnes fra. At angreretten mistes ved kontant betaling og at den ikke. omfatter
4739 tjenester, kan også være nyttig å vite.
</p>
4740 <p>Loven omfatter flere bestemmelser enn de fire som er tatt med i
4741 undersøkelsen, men man kan ikke forvente at kjøperne eller andre
4742 forbrukere, skal vite for eksempel om avhenting av avbestilt vare, om
4743 formularets betydning, med videre. Dette avsnitt beskriver lovkunnskap på
4744 følgende områder:
</p>
4745 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
4746 <li class=
"listitem">
4747 Om angrefristen eksisterer
4749 <li class=
"listitem">
4750 hvor lang fristen er og fra hvilket tidspunkt den regnes
4752 <li class=
"listitem">
4753 hvilke salgsformer den gjelder for
4755 <li class=
"listitem">
4756 om fristen omfatter varer og tjenester og betalingens betydning.
4759 <div class=
"section">
4760 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
4761 <a name=
"_kjenner_forbrukerne_til_en_angrefrist"></a>Kjenner forbrukerne til en angrefrist?
</h3></div></div></div>
4763 <p>På spørsmål om man har hørt om en lovbestemt angrefrist
4764 («angrefristloven»), får en fordelingen i tabell
7.1!
</p>
4766 <a name=
"idp39"></a><p class=
"title"><b>Tabell
7.1. Kjennskap til loven
</b></p>
4767 <div class=
"table-contents">
4769 <table class=
"table" summary=
"Kjennskap til loven" border=
"1">
4783 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4784 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Ikke-kjøpere
</p></td>
4785 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>A-utvalget
</p></td>
4786 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøper
</p></td>
4787 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Sverige
1973</p></td>
4790 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ja
</p></td>
4791 <td align=
"left" valign=
"top"><p>67%
</p></td>
4792 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"middle"><p>72%
</p></td>
4793 <td align=
"left" valign=
"top"><p>69%
</p></td>
4794 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"middle"><p>74%
</p></td>
4795 <td align=
"left" valign=
"top"><p>76</p></td>
4796 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"middle"><p>82</p></td>
4797 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"> </td>
4798 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"middle"><p>88%
</p></td>
4801 <td align=
"left" valign=
"top"><p>I tvil
</p></td>
4802 <td align=
"left" valign=
"top"><p>5%
</p></td>
4803 <td align=
"left" valign=
"top"><p>5%
</p></td>
4804 <td align=
"left" valign=
"top"><p>6%
</p></td>
4807 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Nei
</p></td>
4808 <td align=
"left" valign=
"top"><p>28%
</p></td>
4809 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4810 <td align=
"left" valign=
"top"><p>26%
</p></td>
4811 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4812 <td align=
"left" valign=
"top"><p>18%
</p></td>
4813 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4814 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4815 <td align=
"left" valign=
"top"><p>11%
</p></td>
4818 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ei
</p></td>
4819 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4820 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4821 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4822 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4823 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4824 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4825 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4826 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1%
</p></td>
4829 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
4830 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4831 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4832 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4833 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4834 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4835 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4836 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4837 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4840 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
</p></td>
4841 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
1297)
</p></td>
4842 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4843 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
1609)
</p></td>
4844 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4845 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
732)
</p></td>
4846 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4847 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4848 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4854 <br class=
"table-break">
4855 <p>Størstedelen av forbrukerne mener at de har hørt om en angrefrist, noe
4856 fler blant kjøperne.
18% av kjøperne sier at de ikke har hørt om
4859 <div class=
"section">
4860 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
4861 <a name=
"_fristens_lengde_og_starttidspunkt"></a>Fristens lengde og starttidspunkt
</h3></div></div></div>
4863 <p>To spørsmål dekker disse punkter: Det første tar opp hvor lang denne
4864 fristen er. I tabellene er det både regnet prosenter med basis i de
4865 som har avgitt svar på spørsmålet og hele utvalgene.
</p>
4867 <a name=
"idp40"></a><p class=
"title"><b>Tabell
7.2. Kjennskap til fristens lengde
</b></p>
4868 <div class=
"table-contents">
4870 <table class=
"table" summary=
"Kjennskap til fristens lengde" border=
"1">
4884 <td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p>Riktig svar
</p></td>
4885 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Ikke-kjøpere
</p></td>
4886 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>A-utvalget
</p></td>
4887 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpere
</p></td>
4890 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4891 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Kortere enn
10 dager
</p></td>
4892 <td align=
"left" valign=
"top"><p>14%
</p></td>
4893 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
7%)
</p></td>
4894 <td align=
"left" valign=
"top"><p>13%
</p></td>
4895 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
7%)
</p></td>
4896 <td align=
"left" valign=
"top"><p>10%
</p></td>
4897 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
6%)
</p></td>
4900 <td align=
"left" valign=
"top"><p>X
</p></td>
4901 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>10 dager
</p></td>
4902 <td align=
"left" valign=
"top"><p>32%
</p></td>
4903 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
15%)
</p></td>
4904 <td align=
"left" valign=
"top"><p>37%
</p></td>
4905 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
19%)
</p></td>
4906 <td align=
"left" valign=
"top"><p>57%
</p></td>
4907 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
37%)
</p></td>
4910 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4911 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>14 dager/lengre enn
14 dager
</p></td>
4912 <td align=
"left" valign=
"top"><p>54%
</p></td>
4913 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
26%)
</p></td>
4914 <td align=
"left" valign=
"top"><p>50%
</p></td>
4915 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
25%)
</p></td>
4916 <td align=
"left" valign=
"top"><p>33%
</p></td>
4917 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
21%)
</p></td>
4920 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4921 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Sum for de svar som er gitt
</p></td>
4922 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4923 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4924 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4925 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4926 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
4927 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4929 <tr><td colspan=
"9" align=
"left" valign=
"top"> </td></tr>
4931 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4932 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Prosentbasis
</p></td>
4933 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
617</p></td>
4934 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4935 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
822</p></td>
4936 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4937 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
467</p></td>
4938 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4941 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4942 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
4943 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4944 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
24%)
</p></td>
4945 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4946 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
23%)
</p></td>
4947 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4948 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
18%)
</p></td>
4951 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4952 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Har ikke hørt om fristen
</p></td>
4953 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4954 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
28%)
</p></td>
4955 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4956 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
26%)
</p></td>
4957 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4958 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
18%)
</p></td>
4961 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4962 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Sum for alle prosentbasis
</p></td>
4963 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4964 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(n=
1297)
</p></td>
4965 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4966 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(n=
1609)
</p></td>
4967 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
4968 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(n=
7321)
</p></td>
4974 <br class=
"table-break">
4975 <p>Begynner fristen å løpe når avtalen inngås - ved bestilling - eller
4976 når de mottar varene?
</p>
4978 <a name=
"idp41"></a><p class=
"title"><b>Tabell
7.3. Fristens starttidspunkt
</b></p>
4979 <div class=
"table-contents">
4981 <table class=
"table" summary=
"Fristens starttidspunkt" border=
"1">
4995 <td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p>Riktig svar
</p></td>
4996 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Ikke-kjøpere
</p></td>
4997 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>A-utvalget
</p></td>
4998 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpere
</p></td>
5001 <td align=
"center" valign=
"top"><p>X
</p></td>
5002 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Når avtalen inngås (bestillingen)
</p></td>
5003 <td align=
"left" valign=
"top"><p>37%
</p></td>
5004 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
20%)
</p></td>
5005 <td align=
"left" valign=
"top"><p>40%
</p></td>
5006 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
23%)
</p></td>
5007 <td align=
"left" valign=
"top"><p>48%
</p></td>
5008 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
34%)
</p></td>
5011 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5012 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Når varen mottas
</p></td>
5013 <td align=
"left" valign=
"top"><p>63%
</p></td>
5014 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
34%)
</p></td>
5015 <td align=
"left" valign=
"top"><p>60%
</p></td>
5016 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
34%)
</p></td>
5017 <td align=
"left" valign=
"top"><p>52%
</p></td>
5018 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
37%)
</p></td>
5021 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5022 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum for de som gir svar
</strong></span></p></td>
5023 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
5024 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5025 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
5026 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5027 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
5028 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5031 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5032 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Prosentbasis
</p></td>
5033 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
702</p></td>
5034 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5035 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
927</p></td>
5036 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5037 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
516</p></td>
5038 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5041 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5042 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
5043 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5044 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
18%)
</p></td>
5045 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5046 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
17%)
</p></td>
5047 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5048 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
12%)
</p></td>
5051 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5052 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Har ikke hørt om fristen
</p></td>
5053 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5054 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
28%)
</p></td>
5055 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5056 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
26%)
</p></td>
5057 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5058 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
18%)
</p></td>
5061 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5062 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum for alle
</strong></span></p></td>
5063 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5064 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5065 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5066 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
100%)
</p></td>
5067 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5068 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
101%)
</p></td>
5074 <br class=
"table-break">
5075 <p>Fordelingene viser at kjøperne er noe bedre orientert om angrefristens
5076 lengde enn gjennomsnittet, mens forskjellene er noe mindre for
5077 fristens starttidspunkt. Postordremarkedet har lenge benyttet
5078 «returrett» med en bestemt frist regnet fra varens mottak i sin
5079 reklamevirksomhet overfor forbrukerne. Dette forhold kan virke inn på
5080 folks oppfatning av hvilke rettigheter de har etter denne loven.
</p>
5081 <p>En stor andel i utvalgene gir på begge spørsmålene ovenfor uttrykk for
5082 at loven gir større rettigheter enn den faktisk gjør. For fristens
5083 starttidspunkt er det fra
33% til
54% av de som har en mening som
5084 mener at fristen varer
14 dager eller lenger. Tilsvarende mener fra
52%
5085 til
63% av de som har en mening at fristens starttidspunkt er når
5088 <div class=
"section">
5089 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
5090 <a name=
"_salgsformer_som_omfattes_av_fristen"></a>Salgsformer som omfattes av fristen
</h3></div></div></div>
5092 <p>Avtalen eller ordren må inngås «på annet sted enn fast salgssted for
5093 selgeren eller representanten» om den skal gjelde. Vi har spurt om
5094 ved hvilke typer salg denne. angrefristen gjelder. Det var mulig å
5095 avgi flere svar på spørsmålet, og det gir en høy samlet prosentsum.
</p>
5097 <a name=
"idp42"></a><p class=
"title"><b>Tabell
7.4. Salgsformer fristen omfatter
</b></p>
5098 <div class=
"table-contents">
5100 <table class=
"table" summary=
"Salgsformer fristen omfatter" border=
"1">
5111 <td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p>Riktig svar
</p></td>
5112 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ikke-kjøpere
</p></td>
5113 <td align=
"left" valign=
"top"><p>A-utvalget
</p></td>
5114 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpere
</p></td>
5117 <td align=
"center" valign=
"top"> </td>
5118 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>I forretninger
</p></td>
5119 <td align=
"left" valign=
"top"><p>6%
</p></td>
5120 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7%
</p></td>
5121 <td align=
"left" valign=
"top"><p>8%
</p></td>
5124 <td align=
"center" valign=
"top"><p>X
</p></td>
5125 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Ved dørsalg
</p></td>
5126 <td align=
"left" valign=
"top"><p>40%
</p></td>
5127 <td align=
"left" valign=
"top"><p>43%
</p></td>
5128 <td align=
"left" valign=
"top"><p>48%
</p></td>
5131 <td align=
"center" valign=
"top"><p>(X)
</p></td>
5132 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>På postordre
</p></td>
5133 <td align=
"left" valign=
"top"><p>19%
</p></td>
5134 <td align=
"left" valign=
"top"><p>20%
</p></td>
5135 <td align=
"left" valign=
"top"><p>22%
</p></td>
5138 <td align=
"center" valign=
"top"><p>X
</p></td>
5139 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>På messer
</p></td>
5140 <td align=
"left" valign=
"top"><p>8%
</p></td>
5141 <td align=
"left" valign=
"top"><p>9%
</p></td>
5142 <td align=
"left" valign=
"top"><p>14%
</p></td>
5145 <td align=
"center" valign=
"top"><p>X
</p></td>
5146 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>I selskapslag
</p></td>
5147 <td align=
"left" valign=
"top"><p>5%
</p></td>
5148 <td align=
"left" valign=
"top"><p>6%
</p></td>
5149 <td align=
"left" valign=
"top"><p>10%
</p></td>
5152 <td align=
"center" valign=
"top"><p>X
</p></td>
5153 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>På bussturer med demonstrasjoner og salg
</p></td>
5154 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
5155 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
5156 <td align=
"left" valign=
"top"><p>6%
</p></td>
5159 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5160 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Ved alle salg
</p></td>
5161 <td align=
"left" valign=
"top"><p>12%
</p></td>
5162 <td align=
"left" valign=
"top"><p>12%
</p></td>
5163 <td align=
"left" valign=
"top"><p>17%
</p></td>
5166 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5167 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
5168 <td align=
"left" valign=
"top"><p>17%
</p></td>
5169 <td align=
"left" valign=
"top"><p>16%
</p></td>
5170 <td align=
"left" valign=
"top"><p>13%
</p></td>
5173 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5174 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Kjenner ikke til fristen
</p></td>
5175 <td align=
"left" valign=
"top"><p>28%
</p></td>
5176 <td align=
"left" valign=
"top"><p>26%
</p></td>
5177 <td align=
"left" valign=
"top"><p>18%
</p></td>
5180 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5181 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
5182 <td align=
"left" valign=
"top"><p>139%
</p></td>
5183 <td align=
"left" valign=
"top"><p>148%
</p></td>
5184 <td align=
"left" valign=
"top"><p>156%
</p></td>
5187 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5188 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Prosentbasis
</p></td>
5189 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(n=
1297)
</p></td>
5190 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(n=
1609</p></td>
5191 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(n=
732)
</p></td>
5197 <br class=
"table-break">
5198 <p>Tabell
7.4 viser at noe under halvdelen av forbrukerne knytter fristen
5199 til dørsalgsformen. For de andre salgsformene er det få som kjenner
5200 til at fristen gjelder. Kjøperne mener at angrefristen gjelder noe
5201 flere salgsformer enn det representative utvalget. Angrefristloven
5202 gjelder ikke postordre, men postordrefirmaene gir ofte returrett fra
5203 det tidspunkt varen mottas, så svaret kan ikke uten videre
5204 kategoriseres som feilaktig. Samlet må man kunne si at fordelene ved
5205 loven overvurderes endel. Dette bekreftes bl.a. av at nær
20% i
5206 A-utvalget mener at fristen også gjelder i forretninger og/eller «ved
5209 <div class=
"section">
5210 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
5211 <a name=
"_om_fristen_omfatter_varer_og_tjenester"></a>Om fristen. omfatter varer og tjenester
</h3></div></div></div>
5213 <p>Prg.
1 i loven definerer forbrukerkjøp som «kjøp fra en yrkesselger i
5214 denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer hovedsakelig til
5215 personlig bruk for kjøperen, hans husstand eller omgangskrets eller
5216 til personlige formål ellers». Loven omfatter ikke tjenester.
</p>
5217 <p>Vi har spurt om fristen gjelder bare varer, eller om den også gjelder
5218 abonnementer, forsikringer og andre tjenester.
</p>
5220 <a name=
"idp43"></a><p class=
"title"><b>Tabell
7.5. Om fristen omfatter varer og tjenester
</b></p>
5221 <div class=
"table-contents">
5223 <table class=
"table" summary=
"Om fristen omfatter varer og tjenester" border=
"1">
5237 <td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p>Riktig svar
</p></td>
5238 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Ikke-kjøpere
</p></td>
5239 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>A-utvalget
</p></td>
5240 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpere
</p></td>
5243 <td align=
"center" valign=
"top"><p>X
</p></td>
5244 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Bare varer
</p></td>
5245 <td align=
"left" valign=
"top"><p>69%
</p></td>
5246 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
30%)
</p></td>
5247 <td align=
"left" valign=
"top"><p>66%
</p></td>
5248 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
29%)
</p></td>
5249 <td align=
"left" valign=
"top"><p>58%
</p></td>
5250 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
30%)
</p></td>
5253 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5254 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Varer og tjenester
</p></td>
5255 <td align=
"left" valign=
"top"><p>31%
</p></td>
5256 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
13%)
</p></td>
5257 <td align=
"left" valign=
"top"><p>34%
</p></td>
5258 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
15%)
</p></td>
5259 <td align=
"left" valign=
"top"><p>42%
</p></td>
5260 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
21%)
</p></td>
5263 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5264 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
5265 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
5266 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5267 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
5268 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5269 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
5270 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5273 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5274 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Prosentbasis
</p></td>
5275 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
559</p></td>
5276 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5277 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
709</p></td>
5278 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5279 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
370</p></td>
5280 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5282 <tr><td colspan=
"9" align=
"left" valign=
"top"> </td></tr>
5284 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5285 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
5286 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5287 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
29%)
</p></td>
5288 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5289 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
30%)
</p></td>
5290 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5291 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
32%)
</p></td>
5294 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5295 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Har ikke hørt om fristen
</p></td>
5296 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5297 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
28%)
</p></td>
5298 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5299 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
26%)
</p></td>
5300 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5301 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
18%)
</p></td>
5304 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5305 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
5306 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5307 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
5308 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5309 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
5310 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5311 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
5314 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5315 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Prosentbasis
</p></td>
5316 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5317 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
1297</p></td>
5318 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5319 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
1609</p></td>
5320 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5321 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
732</p></td>
5327 <br class=
"table-break">
5328 <p>Tendensen er også her at lovens omfang overvurderes endel, og noe mer av
5329 kjøpergruppen. I de to av tre foregående spørsmål er ordet «varer» benyttet
5330 alene, og ikke «varer og tjenester». Antall korrekte svar kan da muligens øke
5331 noe av den grunn, men antakelig ikke så meget.
</p>
5333 <div class=
"section">
5334 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
5335 <a name=
"_betalingens_betydning"></a>Betalingens betydning
</h3></div></div></div>
5337 <p>I prg.
3 er det fastsatt at fragåelsesretten ikke gjelder «etter at
5338 kjøperen uten forbehold har betalt kjøpesummen helt ut….». Med andre
5339 ord bortfaller angrefristen ved kontant betaling av kjøpesummen,
5340 uansett om angrefristlovens øvrige kriterier er oppfylt. Spørsmålet
5341 fikk følgende formulering:
</p>
5342 <p>Gjelder fristen bare når varen er betalt fullt ut, eller bare når
5343 varen ikke er betalt fullt ut - eller i begge tilfelle?
</p>
5345 <a name=
"idp44"></a><p class=
"title"><b>Tabell
7.6. Betalingens betydning
</b></p>
5346 <div class=
"table-contents">
5348 <table class=
"table" summary=
"Betalingens betydning" border=
"1">
5362 <td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p>Riktig svar
</p></td>
5363 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Ikke-kjøpere
</p></td>
5364 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>A-utvalget
</p></td>
5365 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpere
</p></td>
5368 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5369 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Bare når betalt fullt ut
</p></td>
5370 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
5371 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
2%)
</p></td>
5372 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
5373 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
2%)
</p></td>
5374 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
5375 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
3%)
</p></td>
5378 <td align=
"center" valign=
"top"><p>X
</p></td>
5379 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Bare når ikke betalt fullt ut
</p></td>
5380 <td align=
"left" valign=
"top"><p>9%
</p></td>
5381 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
5%)
</p></td>
5382 <td align=
"left" valign=
"top"><p>11%
</p></td>
5383 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
6%)
</p></td>
5384 <td align=
"left" valign=
"top"><p>15%
</p></td>
5385 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
10%)
</p></td>
5388 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5389 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>I begge tilfelle
</p></td>
5390 <td align=
"left" valign=
"top"><p>88%
</p></td>
5391 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
47%)
</p></td>
5392 <td align=
"left" valign=
"top"><p>86%
</p></td>
5393 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
48%)
</p></td>
5394 <td align=
"left" valign=
"top"><p>81%
</p></td>
5395 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
54%)
</p></td>
5398 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5399 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
5400 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
5401 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5402 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
5403 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5404 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
5405 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5408 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5409 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Prosentbasis
</p></td>
5410 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
688</p></td>
5411 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5412 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
902</p></td>
5413 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5414 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
486</p></td>
5415 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5418 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5419 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
5420 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5421 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
19%)
</p></td>
5422 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5423 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
18%)
</p></td>
5424 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5425 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
16%)
</p></td>
5428 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5429 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Har ikke hørt om fristen
</p></td>
5430 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5431 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
28%)
</p></td>
5432 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5433 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
26%)
</p></td>
5434 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5435 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
18%)
</p></td>
5438 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5439 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
5440 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5441 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
100%)
</p></td>
5442 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5443 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
100%)
</p></td>
5444 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5445 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
100%)
</p></td>
5448 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5449 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Prosentbasis
</p></td>
5450 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5451 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(n=
1297)
</p></td>
5452 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5453 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(n=
1609)
</p></td>
5454 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5455 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(n=
732)
</p></td>
5461 <br class=
"table-break">
5462 <p>Den største delen i utvalgene har den oppfatning at betaling av
5463 kjøpesummen ikke fører til at fristen mistes, og det er små
5464 forskjeller mellom de to utvalgene.
</p>
5465 <p>Blant dem som mente at angrefristen bare gjalt når varen var betalt
5466 fullt ut, var det et flertall,
52%, som selv hadde betalt sitt
5467 kjøp innen
10 dager. . Blant dem som mente at fristen bare gjalt når
5468 varen ikke var betalt fullt ut var det likeledes et flertall,
66%,
5469 som selv ikke hadde betalt før fristen løp ut. Det synes som om
5470 forbrukerne .har tatt utgangspunkt i sin egen situasjon når de
5471 vurderte betydningene av betalingsformen.
</p>
5472 <p>Som en
<span class=
"strong"><strong>foreløpig oppsummering
</strong></span> av svarene på disse fem spørsmålene
5473 om lovkunnskap synes det som om kjennskapet til en angrefrist er nådd
5474 ut til størstedelen av forbrukerne. Oppfatningene av hva fristen
5475 innebærer avviker fra de rettigheter loven gir. Mest markert er dette
5476 for oppfatningen av betydningen av kontant betaling. Blant de i
5477 A-utvalget som har avgitt lovkunnskapssvar, finner vi også et flertall
5478 feilsvar om fristens starttidspunkt og fristens lengde, og høye
5479 feilprosenter også for de andre spørsmålene.
</p>
5480 <p>Feilsvarene går i en bestemt hovedretning: Forbrukerne har den
5481 oppfatning at angrefristloven gir dem større rettigheter enn den
5483 <p>Har nå folk svart som de skal på disse spørsmålene?
</p>
5484 <p>Spørreskjemaet er konstruert slik at en bare får frem svar som
5485 intervjupersonene aktivt gir. Det er rom for «vet ikke»-svar, samtidig
5486 som lovkunnskapsspørsmål bare rettes til dem som «har hørt om en
5487 lovbestemt angrefrist». Av alle de spurte sier hver fjerde at de ikke
5488 har hørt om fristen. Blant dem som har hørt om fristen er de mange som
5489 velger «vet-ikke»-alternativet på de enkelte spørsmål. Denne bruk av
5490 «vet ikke»-svar skulle indikere at de som gir et svar mener seg å ha
5491 en viss oppfatning av loven.
</p>
5492 <p>En må kunne si at de standpunkter som inntas i en forstand er
5493 velbegrunnede. Intervjupersonene svarer så godt de kan på hvordan de selv
5494 oppfatter fristen, det være seg riktig eller galt ut fra lovformuleringene.
29.
</p>
5495 <p>Erfaringene fra forundersøkelsen bekrefter også at folk svarer slik at de
5496 oppfatter at fristen må være. Et uttrykk for dette var at intervjupersoner ved
5497 tvil om riktig svar, motiverte svaret med at «om det ikke er sånn, så burde det
5499 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: quote; "><li class=
"listitem" style=
"list-style-type: quote">
5500 Hvordan kan det ha seg at folks oppfatning av sine rettigheter
5501 avviker så meget fra lovens bestemmelser?
5503 <p>Det er mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning av hva en
5504 angrefrist omfatter som er ukorrekt, men at de rettigheter loven gir
5505 er for snevre ut fra det svært mange av de intervjuede anser som
5509 <div class=
"section">
5510 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
5511 <a name=
"_lovkunnskap_og_feilkunnskap"></a>Lovkunnskap og feilkunnskap
</h2></div></div></div>
5513 <p>For å kunne gi en mer samlet oversikt over lovkunnskapsnivået er det
5514 konstruert to indekser: en for lovkunnskap og, som det viser seg
5515 nødvendig, en for feilkunnskap. Utregningen er gjengitt i vedlegg
1 og
5516 bygger på fire av de fem spørsmålene om lovkunnskap. Spørsmålet om
5517 hvilke salgsformer fristen omfatter er av praktiske grunner ikke tatt
5518 'med. I indeksen for feilkunnskap er det bare tatt med de svar som kan
5519 medføre at den rettighet loven gir kan mistes. Andre feilaktige svar
5520 er ikke tatt med. Jamfør vedlegg
1.
</p>
5522 <a name=
"idp45"></a><p class=
"title"><b>Tabell
7.7. Indeks for lovkunnskap
</b></p>
5523 <div class=
"table-contents">
5525 <table class=
"table" summary=
"Indeks for lovkunnskap" border=
"1">
5538 <td rowspan=
"2" colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"> </td>
5539 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Ikke-kjøpere
</p></td>
5540 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>A-utvalget
</p></td>
5541 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpere
</p></td>
5544 <td align=
"left" valign=
"top"><p>andel
</p></td>
5545 <td align=
"left" valign=
"top"><p>antall
</p></td>
5546 <td align=
"left" valign=
"top"><p>andel
</p></td>
5547 <td align=
"left" valign=
"top"><p>antall
</p></td>
5548 <td align=
"left" valign=
"top"><p>andel
</p></td>
5549 <td align=
"left" valign=
"top"><p>antall
</p></td>
5552 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Ingen svar eller bare feilaktige svar
</p></td>
5553 <td align=
"left" valign=
"top"><p>54%
</p></td>
5554 <td align=
"left" valign=
"top"><p>699</p></td>
5555 <td align=
"left" valign=
"top"><p>51%
</p></td>
5556 <td align=
"left" valign=
"top"><p>814</p></td>
5557 <td align=
"left" valign=
"top"><p>38%
</p></td>
5558 <td align=
"left" valign=
"top"><p>276</p></td>
5561 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Ett riktig svar
</p></td>
5562 <td align=
"left" valign=
"top"><p>28%
</p></td>
5563 <td align=
"left" valign=
"top"><p>360</p></td>
5564 <td align=
"left" valign=
"top"><p>28%
</p></td>
5565 <td align=
"left" valign=
"top"><p>451</p></td>
5566 <td align=
"left" valign=
"top"><p>28%
</p></td>
5567 <td align=
"left" valign=
"top"><p>202</p></td>
5570 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>To riktige svar
</p></td>
5571 <td align=
"left" valign=
"top"><p>14%
</p></td>
5572 <td align=
"left" valign=
"top"><p>178</p></td>
5573 <td align=
"left" valign=
"top"><p>16%
</p></td>
5574 <td align=
"left" valign=
"top"><p>252</p></td>
5575 <td align=
"left" valign=
"top"><p>24%
</p></td>
5576 <td align=
"left" valign=
"top"><p>175</p></td>
5579 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Tre/fire riktige svar
</p></td>
5580 <td align=
"left" valign=
"top"><p>5%
</p></td>
5581 <td align=
"left" valign=
"top"><p>60</p></td>
5582 <td align=
"left" valign=
"top"><p>6%
</p></td>
5583 <td align=
"left" valign=
"top"><p>92</p></td>
5584 <td align=
"left" valign=
"top"><p>11%
</p></td>
5585 <td align=
"left" valign=
"top"><p>79</p></td>
5588 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
5589 <td align=
"left" valign=
"top"><p>101%
</p></td>
5590 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
1297</p></td>
5591 <td align=
"left" valign=
"top"><p>101%
</p></td>
5592 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
1609</p></td>
5593 <td align=
"left" valign=
"top"><p>101%
</p></td>
5594 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
732</p></td>
5600 <br class=
"table-break">
5601 <p>Tabell
7.7 og
7.8 kan vurderes slik:
</p>
5602 <p>For å miste de rettigheter loven gir er det tilstrekkelig å ta feil
5603 for en av de betingelser loven stiller opp. Tabell
7.1 viste av
18% av alle kjøpere ikke kjente til angrefristen. I tillegg må vi så
5604 regne med de
69% som oppgir ett eller flere feilaktige
5605 svar. Tilsammen
87% kjenner ikke fristen eller avgir minst ett
5606 feilaktig svar. Legges grensen ved to feilaktige svar har
65% av
5607 kjøperne manglende eller feilaktig kunnskap om loven.
</p>
5609 <a name=
"idp46"></a><p class=
"title"><b>Tabell
7.8. Indeks for feilkunnskap
</b></p>
5610 <div class=
"table-contents">
5612 <table class=
"table" summary=
"Indeks for feilkunnskap" border=
"1">
5625 <td rowspan=
"2" colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"> </td>
5626 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Ikke-kjøpere
</p></td>
5627 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>A-utvalget
</p></td>
5628 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpere
</p></td>
5631 <td align=
"left" valign=
"top"><p>andel
</p></td>
5632 <td align=
"left" valign=
"top"><p>antall
</p></td>
5633 <td align=
"left" valign=
"top"><p>andel
</p></td>
5634 <td align=
"left" valign=
"top"><p>antall
</p></td>
5635 <td align=
"left" valign=
"top"><p>andel
</p></td>
5636 <td align=
"left" valign=
"top"><p>antall
</p></td>
5639 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Ingen svar eller bare riktige svar
</p></td>
5640 <td align=
"left" valign=
"top"><p>41%
</p></td>
5641 <td align=
"left" valign=
"top"><p>536</p></td>
5642 <td align=
"left" valign=
"top"><p>39%
</p></td>
5643 <td align=
"left" valign=
"top"><p>630</p></td>
5644 <td align=
"left" valign=
"top"><p>32%
</p></td>
5645 <td align=
"left" valign=
"top"><p>232</p></td>
5648 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Ett feilaktig svar
</p></td>
5649 <td align=
"left" valign=
"top"><p>17%
</p></td>
5650 <td align=
"left" valign=
"top"><p>221</p></td>
5651 <td align=
"left" valign=
"top"><p>18%
</p></td>
5652 <td align=
"left" valign=
"top"><p>294</p></td>
5653 <td align=
"left" valign=
"top"><p>22%
</p></td>
5654 <td align=
"left" valign=
"top"><p>159</p></td>
5657 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>To feilaktige svar
</p></td>
5658 <td align=
"left" valign=
"top"><p>24%
</p></td>
5659 <td align=
"left" valign=
"top"><p>305</p></td>
5660 <td align=
"left" valign=
"top"><p>24%
</p></td>
5661 <td align=
"left" valign=
"top"><p>393</p></td>
5662 <td align=
"left" valign=
"top"><p>30%
</p></td>
5663 <td align=
"left" valign=
"top"><p>215</p></td>
5666 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Tre/fire feilaktige svar
</p></td>
5667 <td align=
"left" valign=
"top"><p>18%
</p></td>
5668 <td align=
"left" valign=
"top"><p>235</p></td>
5669 <td align=
"left" valign=
"top"><p>18%
</p></td>
5670 <td align=
"left" valign=
"top"><p>292</p></td>
5671 <td align=
"left" valign=
"top"><p>17%
</p></td>
5672 <td align=
"left" valign=
"top"><p>126</p></td>
5675 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
5676 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
5677 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
1297</p></td>
5678 <td align=
"left" valign=
"top"><p>99%
</p></td>
5679 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
1609</p></td>
5680 <td align=
"left" valign=
"top"><p>101%
</p></td>
5681 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
732</p></td>
5687 <br class=
"table-break">
5688 <p>Tabellene viser at forskjellene ikke er så store mellom utvalgene på
5689 dette området. I A-utvalget er det
86% som ikke kjenner fristen
5690 eller avgir minst ett feilaktig svar.
35.
</p>
5691 <p>Lovkunnskapssituasjonen hos kjøperne synes ikke i vesentlig bedre enn
5692 blant ikke-kjøperne eller i A-utvalget. Lovkunnskapsnivået er, sett
5693 for seg, høyere hos kjøperne, men det blir utlignet av at
5694 feilkunnskapsnivået også er noe høyere i denne gruppen. Mål
6 fra
5695 kapittel
30 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn ikke-kjøperne
5696 blir ikke bekreftet.
</p>
5697 <p>For at loven skal virke etter hensikten behøver en ikke en generell
5698 økning av lovkunnskapsnivået hos alle kjøperne. Det er tilstrekkelig
5699 at de som har et ønske om å få omgjort kjøpet vet om sine
5700 rettigheter. Skaffer kjøpere som angrer seg bedre Lovkunnskap enn dem
5701 som er fornøyd, som postulert: Mål
7. Med andre ord:
</p>
5702 <p>Har kjøperne som vurderte avbestilling i løpet av angrefristen et
5703 høyere lovkunnskapsnivå enn dem som ikke foretok en slik vurdering? I
5704 tabell
7.9 er det gitt en oversikt over dette:
</p>
5706 <a name=
"idp47"></a><p class=
"title"><b>Tabell
7.9. Avbestillingsvurdering *) etter andel riktige lovkunnskapssvar
</b></p>
5707 <div class=
"table-contents">
5709 <table class=
"table" summary=
"Avbestillingsvurdering *) etter andel riktige lovkunnskapssvar" border=
"1">
5718 <tr><td colspan=
"5" align=
"left" valign=
"top"><p>Avbestillingsvurdering:
</p></td></tr>
5720 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5721 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ja
</p></td>
5722 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Nei
</p></td>
5723 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
5724 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Alle
</p></td>
5727 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andel riktige lovkunnskapssvar
</p></td>
5728 <td align=
"left" valign=
"top"><p>42,
6%
</p></td>
5729 <td align=
"left" valign=
"top"><p>44,
1%
</p></td>
5730 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5731 <td align=
"left" valign=
"top"><p>43,
6%
</p></td>
5734 <td align=
"left" valign=
"top"><p>N
</p></td>
5735 <td align=
"left" valign=
"top"><p>215</p></td>
5736 <td align=
"left" valign=
"top"><p>332</p></td>
5737 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
17)
</p></td>
5738 <td align=
"left" valign=
"top"><p>564 **)
</p></td>
5740 <tr><td colspan=
"5" align=
"left" valign=
"top"><p>*) «Vurderte de kjøpet sammen med ektefelle, nabo eller andre
1 løpet
5741 av angrefristen med tanke på eventuell avbestilling?»
</p></td></tr>
5742 <tr><td colspan=
"5" align=
"left" valign=
"top"><p>**) Bare kjøpere som har avgitt lovkunnskapssvar er tatt med i
5743 denne tabellen.
</p></td></tr>
5748 <br class=
"table-break">
5749 <p>Tabell
7.9 bekrefter ikke at lovkunnskapen øker ved en
5750 avbestillingsvurdering. Gjennomsnittlig andel riktige lovkunnskapssvar
5751 av antall avgitte svar ligger i tabell
7.9 noe under gjennomsnittet på
5752 43,
6% Vi får en tilvarende fordeling som en benytter indeksen for
5753 kjøpsmisnøye i stedet for svaret på spørsmålet om
5754 avbestillingsvurdering.
</p>
5755 <p>Utsagnet i Mål
7 om at kjøpere som angrer, i den
5756 forstand at de har vurdert avbestilling, har bedre lovkunnskap er ikke blitt
5759 <div class=
"section">
5760 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
5761 <a name=
"_meddelelse_av_lovens_betydningen_av_de_ulike_kanaler"></a>Meddelelse av lovens betydningen av de ulike kanaler
</h2></div></div></div>
5763 <p>For å avgjøre om et lovvedtak for de tilsiktede virkninger må vi vite
5764 om og under hvilke omstendigheter loven fungerer som et effektivt
5765 meddelelsemiddel.
</p>
5766 <p>For angrefristloven vil en kunne skille mellom to hovedområder for
5767 formidling av lovkunnskap. En del av informasjonen vil kunne knyttes
5768 direkte til de enkelte kjøp, til lesing av angrefristskjemaet og til
5769 muntlig orientering fra selgeren. På den annen side har vi så den
5770 informasjon som når husholdene via andre kanaler: Radio, fjernsyn,
5771 dagspresse og forbrukerorganenes informasjonsvirksomhet.
</p>
5772 <p>Alle som svarte på lovkunnskapsspørsmålene fikk spørsmål om hvordan de
5773 ble oppmerksom på angrefristen. Svarene er gjengitt i tabell
7.10 og
5774 gir en viss indikasjon på betydningen av de ulike kildene:
</p>
5776 <a name=
"idp48"></a><p class=
"title"><b>Tabell
7.10. Fordeling etter fra hvilken kilde man ble oppmerksom på fristen
</b></p>
5777 <div class=
"table-contents">
5779 <table class=
"table" summary=
"Fordeling etter fra hvilken kilde man ble oppmerksom på fristen" border=
"1">
5788 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5789 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ikke-kjøpere
</p></td>
5790 <td align=
"left" valign=
"top"><p>A-utvalget
</p></td>
5791 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpere
</p></td>
5794 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Hørt av kjente
</p></td>
5795 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7%
</p></td>
5796 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7%
</p></td>
5797 <td align=
"left" valign=
"top"><p>13%
</p></td>
5800 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Aviser, tidsskrifter
</p></td>
5801 <td align=
"left" valign=
"top"><p>46%
</p></td>
5802 <td align=
"left" valign=
"top"><p>45%
</p></td>
5803 <td align=
"left" valign=
"top"><p>39%
</p></td>
5806 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Gjennom selger/skjema fra selger
</p></td>
5807 <td align=
"left" valign=
"top"><p>5%
</p></td>
5808 <td align=
"left" valign=
"top"><p>9%
</p></td>
5809 <td align=
"left" valign=
"top"><p>25%
</p></td>
5812 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Radio/TV
</p></td>
5813 <td align=
"left" valign=
"top"><p>34%
</p></td>
5814 <td align=
"left" valign=
"top"><p>34%
</p></td>
5815 <td align=
"left" valign=
"top"><p>31%
</p></td>
5818 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Brosjyrer etc.
</p></td>
5819 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
5820 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
5821 <td align=
"left" valign=
"top"><p>5%
</p></td>
5824 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke/husker ikke
</p></td>
5825 <td align=
"left" valign=
"top"><p>13%
</p></td>
5826 <td align=
"left" valign=
"top"><p>12%
</p></td>
5827 <td align=
"left" valign=
"top"><p>9%
</p></td>
5830 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
5831 <td align=
"left" valign=
"top"><p>109%
</p></td>
5832 <td align=
"left" valign=
"top"><p>109%
</p></td>
5833 <td align=
"left" valign=
"top"><p>122% *)
</p></td>
5836 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosentbasis
</p></td>
5837 <td align=
"left" valign=
"top"><p>929</p></td>
5838 <td align=
"left" valign=
"top"><p>192</p></td>
5839 <td align=
"left" valign=
"top"><p>601</p></td>
5841 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"><p>*) Noen intervjupersoner har avgitt flere svar.
</p></td></tr>
5846 <br class=
"table-break">
5847 <p>Aviser og tidsskrifter oppgis som den vanligste kilden for å bli
5848 oppmerksom på fristen. Deretter følger radio og fjernsyn,
5849 opplysninger fra selger, kjente og brosjyrer etc. Opplysninger fra
5850 selger den oppgis av
25% av kjøperne, og kommer etter aviser og
5851 tidsskrifter og radio/TV.
</p>
5852 <p>Får disse svarene noen betydning for den lovkunnskap en oppnår? En
5853 MCA-analyse avkrefter at svarene i tabell
7.10 samlet ikke kan
5854 forklare forandringer i lovkunnskapsnivået hverken i kjøper- eller
5855 ikke-kjøper-utvalget.
</p>
5856 <p>Vi har spurt kjøperne om de «fikk et skjema med opplysninger om
5857 angrefristen overlevert ved bestillingene». Spørsmålet er ment å dekke
5858 både egne skjemaer i tillegg til selve avtalen eller bestillingen, så
5859 vel som de tilfeller der orienteringen er trykket på samme ark som
5861 <p>Svarene fordelte seg slikt
</p>
5863 <a name=
"idp49"></a><p class=
"title"><b>Tabell
7.11. Registrerte mottak av angrefristskjema
</b></p>
5864 <div class=
"table-contents">
5866 <table class=
"table" summary=
"Registrerte mottak av angrefristskjema" border=
"1">
5874 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5875 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andel
</p></td>
5876 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall
</p></td>
5879 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ja
</p></td>
5880 <td align=
"left" valign=
"top"><p>24%
</p></td>
5881 <td align=
"left" valign=
"top"><p>176</p></td>
5884 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Nei
</p></td>
5885 <td align=
"left" valign=
"top"><p>60%
</p></td>
5886 <td align=
"left" valign=
"top"><p>441</p></td>
5889 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Husker ikke
</p></td>
5890 <td align=
"left" valign=
"top"><p>16%
</p></td>
5891 <td align=
"left" valign=
"top"><p>115</p></td>
5894 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
5895 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
5896 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(n=
732)
</p></td>
5902 <br class=
"table-break">
5903 <p>176 av kjøperne sier at de er oppmerksomme på at de fikk et eget
5904 skjema. Andelen øker med økende kjøpesum, fra
12% for varer under
5905 200 kroner, til
29%. for varer mellom
200 og
500 kroner, - og til
5906 omkring
40% for varegruppene over
500 kroner.
</p>
5907 <p>Tabell
7.11 viser at bare hver fjerde kjøper har registrert de
5908 skriftlige angrefristopplysningene. En av betingelsene for å komme
5909 med i kjøpergruppen er at en har «betalt en tid etter
5910 bestillinger». Det vil si at kontantkjøpere ikke skal være inkludert i
5912 <p>En forklaring kan være at kjøperne ikke har lagt merke til eller ikke
5913 husker disse opplysningene
60% av kjøperne svarer imidlertid et
5914 klart nei til at de har mottatt opplysningene.
</p>
5915 <p>Loven vender seg ikke til alle kjøpere, men til de kjøpere som kan ha
5916 et ønske om å avbestille varen. Har denne gruppen registrert mottak av
5917 angrefristskjemaet oftere enn de andre, slik det er formulert i Mål
7
5918 og
8. Tabell
7.12 gir en oversikt over dette etter indeksen for
5921 <a name=
"idp50"></a><p class=
"title"><b>Tabell
7.12. Mottak av angrefristskjema etter kjøpsmisnøye
</b></p>
5922 <div class=
"table-contents">
5924 <table class=
"table" summary=
"Mottak av angrefristskjema etter kjøpsmisnøye" border=
"1">
5933 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5934 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpsmisnøye
</p></td>
5935 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
5938 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Mottak av skjema:
</p></td>
5939 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0 1</p></td>
5940 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2 3</p></td>
5941 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Alle
</p></td>
5944 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ja
</p></td>
5945 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>24%
</strong></span></p></td>
5946 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>26%
</strong></span></p></td>
5947 <td align=
"left" valign=
"top"><p>24%
</p></td>
5950 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Nei
</p></td>
5951 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>76%
</strong></span></p></td>
5952 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>74%
</strong></span></p></td>
5953 <td align=
"left" valign=
"top"><p>76%
</p></td>
5956 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
5957 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
5958 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
5959 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
5962 <td align=
"left" valign=
"top"><p>N
</p></td>
5963 <td align=
"left" valign=
"top"><p>587</p></td>
5964 <td align=
"left" valign=
"top"><p>145</p></td>
5965 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732</p></td>
5971 <br class=
"table-break">
5972 <p>Tabellen viser at økende kjøpsmisnøye i liten grad avspeiles i at
5973 kjøperne oftere registrerer at de har fått skriftelige
5974 angrefristopplysninger. Mål
7 er på dette punkt ikke blitt bekreftet
5976 <p>Det gjenstår da det forhold at en stor del av selgerne ikke har utført
5977 den opplysningsplikt de er pålagt. Selv om det gis et rimelig rom for
5978 at folk har fått opplysninger de ikke har registrert, gjenstår den
5979 konklusjon at en stor del av forbrukerne, og kanskje et flertall, ikke
5980 har fått de opplysninger de har krav på. Mål
4 i kapittel tre og at
5981 selgerne skal gi kjøperne et skjema med angrefristopplysninger er ut
5982 fra kjøper opplysninger, bare oppfylt i begrenset grad. Dette blir
5983 nærmere drøftet i kapittel
10.
</p>
5984 <p>Skjemamottakerne ble spurt om de hadde lest skjemaet før angrefristens
5985 utløp. Vel halvparten oppgav at de hadde lest skjemaet grundig før
5986 fristen utløp,
68 oppgav flyktig lesning.
12 svarte «har ikke lest» og
5988 <p>Det har forekommet at avtaler eller bestillinger er tilbakedatert av
5989 selgere slik at de på den måten kan unngå at kjøperen benytter
5990 angrefristen. Derfor har vi spurt om de så etter om skjemaet var
5991 tilstrekkelig utfylt og at datoen var riktig.
57% sa da at de så
5992 etter,
16% så ikke etter og
25% svarte «vet ikke».
</p>
5993 <p>Vi spurte videre alle kjøperne om selgeren på egen hånd redegjorde for
5994 innholdet i avtalen (kontrakten), og, hvis det ble bekreftet, om
5995 selgeren la vekt på å forklare. angrefristen. Ordet «skjema» dekker
5996 her både selve avtalen eller bestillingen og
5997 angrefristopplysningene.
34% av kjøperne svarte at selgeren
5998 redegjorde for innholdet. Disse
34% fikk spørsmål om selgeren la
5999 vekt på å forklare. angrefristen.
24% av disse
246 svarte at
6000 selgeren la vekt på å forklare angrefristen,
33% oppga at selgeren
6001 nevnte den, mens
34% sa at selgeren ikke nevnte noe om den. De
6002 resterende
10% valgte alternativet husker ikke/i tvil.
</p>
6003 <p>Selv om skriftelige eller muntlige opplysninger om angrefristen ikke
6004 når frem til alle forbrukere, kan opplysningene føre til et bedre
6005 lovkunnskapsnivå hos de forbrukere som får slik informasjon. I tabell
6006 7.13 har vi samlet oversikten over andelen riktige lovkunnskapssvar
6007 etter som de har mottatt skjema muntlig selgerorientering.
</p>
6009 <a name=
"idp51"></a><p class=
"title"><b>Tabell
7.13. Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av skjema og selgerorientering
</b></p>
6010 <div class=
"table-contents">
6012 <table class=
"table" summary=
"Andel riktige lovkunnskapssvar etter mottak av skjema og selgerorientering" border=
"1">
6020 <th colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"> </th>
6021 <th align=
"left" valign=
"top">Andel riktige lovkunnskapssvar *)
</th>
6022 <th align=
"left" valign=
"top">Gjennomsnittlig antall avgitte lovkunnskapssvar
</th>
6026 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Alle med lovkunnskaper
</p></td>
6027 <td align=
"left" valign=
"top"><p>44%
</p></td>
6028 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3,
26 (
564)
</p></td>
6030 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"> </td></tr>
6031 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"><p>a.
<span class=
"emphasis"><em>Mottak av skjema
</em></span></p></td></tr>
6033 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Fikk skjema med opplysninger om angrefristen levert
</p></td>
6034 <td align=
"left" valign=
"top"><p>55%
</p></td>
6035 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3,
36% (
168)
</p></td>
6038 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Fikk ikke skjema
</p></td>
6039 <td align=
"left" valign=
"top"><p>40%
</p></td>
6040 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3,
21% (
319)
</p></td>
6043 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Husker ikke
</p></td>
6044 <td align=
"left" valign=
"top"><p>36%
</p></td>
6045 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3,
25% (
77) n=
564</p></td>
6047 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"> </td></tr>
6048 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"><p>b.
<span class=
"emphasis"><em>Skjemalesing
</em></span></p></td></tr>
6049 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"><p>Fikk lest skjemaet før angrefristen utløp,
</p></td></tr>
6051 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>- grundig
</p></td>
6052 <td align=
"left" valign=
"top"><p>55%
</p></td>
6053 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3,
36% (
89)
</p></td>
6056 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>- flyktig
</p></td>
6057 <td align=
"left" valign=
"top"><p>55%
</p></td>
6058 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3,
32% (
66)
</p></td>
6061 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Nei
</p></td>
6062 <td align=
"left" valign=
"top"><p>..
</p></td>
6063 <td align=
"left" valign=
"top"><p>.. (
10)
</p></td>
6066 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
6067 <td align=
"left" valign=
"top"><p>..
</p></td>
6068 <td align=
"left" valign=
"top"><p>.. (
3) n=
168</p></td>
6070 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"> </td></tr>
6071 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"><p>c.
<span class=
"emphasis"><em>Selgerorientering om skjemaet
</em></span></p></td></tr>
6072 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"><p>Om selgeren på egenhånd redegjorde for innholdet i avtalen (kontrakten)
</p></td></tr>
6074 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Ja
</p></td>
6075 <td align=
"left" valign=
"top"><p>48%
</p></td>
6076 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3,
37% (
211)
</p></td>
6079 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Nei
</p></td>
6080 <td align=
"left" valign=
"top"><p>42%
</p></td>
6081 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3,
23% (
235)
</p></td>
6084 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
6085 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
6086 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3,
14% (
118) n=
564</p></td>
6088 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"> </td></tr>
6089 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"><p>d.
<span class=
"emphasis"><em>Selger la vekt på å forklare angrefristen
</em></span></p></td></tr>
6091 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>La vekt på å forklare
</p></td>
6092 <td align=
"left" valign=
"top"><p>54%
</p></td>
6093 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3,
45% (
58)
</p></td>
6096 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Nevnte den
</p></td>
6097 <td align=
"left" valign=
"top"><p>54%
</p></td>
6098 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3,
44% (
77)
</p></td>
6101 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Nevnte ikke noe om fristen
</p></td>
6102 <td align=
"left" valign=
"top"><p>36%
</p></td>
6103 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3,
21% (
58)
</p></td>
6106 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
6107 <td align=
"left" valign=
"top"><p>..
</p></td>
6108 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3,
28% (
18) n=
211</p></td>
6110 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"> </td></tr>
6111 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"><p>3.
<span class=
"emphasis"><em>Kombinasjon av opplysningene under a. og d.
</em></span></p></td></tr>
6113 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Mottak av skjema
</p></td>
6114 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Selger-orientering
</p></td>
6115 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"> </td>
6118 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ja
</p></td>
6119 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ja
</p></td>
6120 <td align=
"left" valign=
"top"><p>57%
</p></td>
6121 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
93)
</p></td>
6124 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ja
</p></td>
6125 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Nei
</p></td>
6126 <td align=
"left" valign=
"top"><p>52%
</p></td>
6127 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
75)
</p></td>
6130 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Nei
</p></td>
6131 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ja
</p></td>
6132 <td align=
"left" valign=
"top"><p>48%
</p></td>
6133 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
31)
</p></td>
6136 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Nei
</p></td>
6137 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Nei
</p></td>
6138 <td align=
"left" valign=
"top"><p>39%
</p></td>
6139 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
288)
</p></td>
6141 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"> </td></tr>
6142 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"><p>*) Prosentbasis: Kjøpere som avgir svar på minst ett lovkunnskaps-spørsmål
</p></td></tr>
6147 <br class=
"table-break">
6148 <p>Andelen riktige lovkunnskapssvar stiger fra
40% til
55% når man vet
6149 at man har mottatt skriftelige angrefristopplysninger. Spørsmålet om
6150 man i tillegg har lest skjemaet flyktig eller grundig gir ikke noen
6151 ytterligere økning i svarandelen. Selgerens muntlige forklaring gir en
6152 økning til samme nivå som mottak av skjema, til ca.
55% En
6153 kombinasjon av skjema er at selgeren la vekt på å forklare fristen gir
6154 57% riktige svar.
</p>
6155 <p>Gjennomsnittstallene for antall avgitte lovkunnskapssvar ligger mellom
6156 3,
14% og
3,
45% Forskjellene er jevnt over små.
</p>
6157 <p>Hvilken betydning den muntlige
6158 selgeorienteringen om angrefristen i. forhold til de skriftlige opplysningene?
6159 I tabell
8.3 har sammenholdes de to faktorene:
</p>
6161 <a name=
"idp52"></a><p class=
"title"><b>Tabell
7.14. Lovkunnskap*) etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen
</b></p>
6162 <div class=
"table-contents">
6164 <table class=
"table" summary=
"Lovkunnskap*) etter mottak av angrefristopplysninger og selgerorientering om fristen" border=
"1">
6174 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Selger- orientering:
</p></td>
6175 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Mottak av skjema
</p></td>
6176 <td rowspan=
"2" colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Forskjell
</p></td>
6179 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ja
</p></td>
6180 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Nei
</p></td>
6183 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ja
</p></td>
6184 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>86% (
95)
</strong></span></p></td>
6185 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>74% (
43)
</strong></span></p></td>
6186 <td align=
"left" valign=
"top"><p>+
12%
</p></td>
6187 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>12%
</p></td>
6190 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Nei
</p></td>
6191 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>65% (
81)
</strong></span></p></td>
6192 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>41% (
513)
</strong></span></p></td>
6193 <td align=
"left" valign=
"top"><p>+
24%
</p></td>
6196 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Forskjell
</p></td>
6197 <td align=
"left" valign=
"top"><p>+
21%
</p></td>
6198 <td align=
"left" valign=
"top"><p>+
33%
</p></td>
6199 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
6200 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
732</p></td>
6202 <tr><td colspan=
"5" align=
"left" valign=
"top"><p>*) Andel fra og med
26% riktige lovkunnskaper. Dette skille er
6203 valgt for å få en deling av intervjupersonene i to jevnstore grupper.
6204 Prosentbasis: alle kjøpere.
</p></td></tr>
6209 <br class=
"table-break">
6210 <p>Tabell
7.13 e og
7.14 har ulik prosentbasis, henholdsvis andel riktige
6211 lovkunnskapssvar og andel kjøpere med over eller under
26% riktige
6213 <p>Tabellen viser at lovkunnskapsnivået gjennomsnittlig øker noe mer med
6214 selgerorientering enn med mottak av skjema. Tilsammen øker andelen
6215 med mer enn
26% riktige lovkunnskapssvar fra
41% til
86% ved
6216 mottak av angrefristskjema og med muntlig selgerorientering om
6217 fristen. Differansen mellom prosentdifferanse for disse to variablene
6218 er
12%, så en kan si at det i noen grad er slik at de selgere som
6219 leverer skjema også orienterer muntlig om fristen. Tabellen viser at
6220 hele
70% av kjøperne,
513, er på laveste informasjonsnivå: Uten
6221 selgerorientering muntlig eller skriftlig. Det må understrekes at
6222 feilkunnskapsnivået er på høyde med lovkunnskapsnivået og at
6223 tolkningene av tabellen i dette avsnittet er foretatt isolert fra
6226 <div class=
"section">
6227 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
6228 <a name=
"_hvilke_faktorer_gir_%C3%B8kt_lovkunnskap"></a>Hvilke faktorer gir økt lovkunnskap?
</h2></div></div></div>
6230 <p>I forrige avsnitt har vi gjennomgått hvilken betydning hvert enkelt
6231 kjøp og hvordan man ble oppmerksom på angrefristen har fått for
6232 lovkunnskapen. De opplysninger som gis om loven kan også ha en
6233 kumulativ virkning, slik at intensjonene om bedret lovkunnskap kan nås
6234 over tid. Videre kan også ulike forbrukergrupper ha forskjellige
6235 sjanse til å erverve den nødvendige kunnskap. En rekke undersøkelser
6236 viser at utdanning kan være en faktor som kan gi kunnskapsmessige
6237 utslag også på forbrukerområdet.
</p>
6238 <p>Fig
7.1 gir en oversikt over de grupper av faktorer som kan påvirke
6239 lovkunnskapen. Den bygger på fig.
3.2. i kapittel
3 med to endringer.
6240 Kjøpserfaringen spesifisert i tre punkter som kan ha direkte betydning
6241 for den lovkunnskap en finner. Samtidig er de sosiale bakgrunnsvariable
6242 med som mulige direkte påvirkningsfaktorer.
</p>
6243 <div class=
"figure">
6244 <a name=
"idp13"></a><p class=
"title"><b>Figur
7.1. Forhold som kan påvirke lovkunnskapen
</b></p>
6245 <div class=
"figure-contents">
6247 <div class=
"mediaobject" align=
"center"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"70%"><tr><td align=
"center"><img src=
"images/2023-angrefristloven/lovkunnskapspaavirkning.svg" align=
"middle" width=
"100%" alt=
"lovkunnskapspaavirkning"></td></tr></table></div>
6250 <br class=
"figure-break">
6251 <p>For å vurdere den relative betydning av alle de faktorer som inngår i
6252 fig.
7.1 har vi foretatt en serie MCA-analyser med ulike kombinasjoner
6253 av mulige forklaringsfaktorer. Som resultatvariabel (avhengig
6254 variabel) har vi benytter prosentandelen riktige lovkunnskapssvar.
</p>
6255 <p>Analysene viser ingen korrelasjon mellom de sosiale bakgrunnsvariable
6256 som inngår i fig.
3.2 og Lovkunnskapsnivået. Lovkunnskapen stiger
6257 heller ikke med flere. angrefristkjøp, økende
6258 kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering.
</p>
6259 <p>De eneste faktorer som i noen grad kan forklare forskjellene i
6260 lovkunnskapsnivå er selgerorienteringen om angrefristen og
6261 skjemalesning. Disse to faktorer er i noen grad innbyrdes
6262 korrelerte. Beregningene viser at
8,
3% av variansen i
6263 lovkunnskapsnivået kan tilskrives selgerorientering og skjemalesing.
</p>
6264 <p>Tilsvarende analyser for forskjeller i feilkunnskap viser meget liten
6265 korrelasjon med de mulige forklaringsfaktorer som inngår i
6267 <p>Vi finner heller ikke noe samsvar mellom ikke- kjøpernes svar på
6268 spørsmålet om hvordan de ble oppmerksom på fristen - og
6269 lovkunnskapsnivået. Det er også foretatt MCA-analyser der
6270 bakgrunnsvariablene er tatt med. De gir ikke utslag av betydning.
</p>
6271 <p>Dette betyr da at vi i den videre drøfting av funnene om lovkunnskap
6272 og forhold som påvirker denne kan konsentrere oss om tabell
7.13 og
6273 7.14. De samler de viktigste dataene om de forhold som påvirker
6274 lovkunnskapsnivået selv når vi kontrollerer for de andre mulige
6275 faktorer som kan påvirke lovkunnskapsnivået.
</p>
6277 <div class=
"section">
6278 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
6279 <a name=
"_angrefristen_et_ekstra_salgsargument"></a>Angrefristen, et ekstra salgsargument?
</h2></div></div></div>
6281 <p>I uttalelsen om lovforslaget fra Forliksrådet i Bergen kommune ble det
6282 påpekt at «det er meget mulig at nettopp denne form for omsetning
6283 kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen om
6284 «angrefrist» for kontrakter inngått i kjøperens eget hjem.» Ut fra
6285 denne vurdering var vi interessert i om selgerne i praksis benyttet
6286 fristen som et salgsargument.
</p>
6287 <p>Utsagnet er formulert i Mål
17:
</p>
6288 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
6289 <p>En angrefrist vil få den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i
6290 ens eget hjem og at dørsalg derfor vil øke i omfang.
</p>
6292 <p>I forundersøkelsen hadde en med et spørsmål om dette: «Har De inntrykk
6293 av at angrefristen blir brukt som salgsargument?» Imidlertid ville
6294 svaret først og fremst gi kjøperens oppfatning av selgerens motiv for
6295 å orientere om fristen. Denne oppfatningen vil nok i for stor grad
6296 være påvirket av en rekke forhold under og etter kjøpet, og ikke minst
6297 av selgerens personlige fremtreden.
</p>
6298 <p>I hovedundersøkelsen har vi spurt kjøperene direkte om de «synes det
6299 var lettere å bestille varen når de hadde angrefrist, - eller om
6300 fristen betød lite fra eller til».
</p>
6301 <p>Vi har i tabell
7.15 satt dette svaret sammen med svaret på om
6302 selgeren la vekt på å forklare angrefristen, om han eller hun nevnte
6303 den eller om den ikke ble nevnt i det hele tatt. Tabellen omfatter de
6304 246 kjøpere som ble spurt om dette.
</p>
6306 <a name=
"idp53"></a><p class=
"title"><b>Tabell
7.15. Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen
</b></p>
6307 <div class=
"table-contents">
6309 <table class=
"table" summary=
"Angrefristens betydning for kjøpet etter selgerorientering om angrefristen" border=
"1">
6320 <td rowspan=
"2" colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Angrefristens betydning for kjøpet
</p></td>
6321 <td colspan=
"4" align=
"center" valign=
"top"><p>Selgerorientering om angrefristen:
</p></td>
6324 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ja, la vekt på å forklare eller nevne den
</p></td>
6325 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Nevnte ikke noe om fristen
</p></td>
6326 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Husker ikke/i tvil
</p></td>
6327 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Alle
</p></td>
6330 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Lettere å bestille
</p></td>
6331 <td align=
"left" valign=
"top"><p>48%
</p></td>
6332 <td align=
"left" valign=
"top"><p>25%
</p></td>
6333 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
17%)
</p></td>
6334 <td align=
"left" valign=
"top"><p>30%
</p></td>
6337 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Betydde lite fra eller til
</p></td>
6338 <td align=
"left" valign=
"top"><p>49%
</p></td>
6339 <td align=
"left" valign=
"top"><p>45%
</p></td>
6340 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
71%)
</p></td>
6341 <td align=
"left" valign=
"top"><p>50%
</p></td>
6344 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
6345 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
6346 <td align=
"left" valign=
"top"><p>30%
</p></td>
6347 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
13%)
</p></td>
6348 <td align=
"left" valign=
"top"><p>21%
</p></td>
6351 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum prosent
</strong></span></p></td>
6352 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
6353 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
6354 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
101%)
</p></td>
6355 <td align=
"left" valign=
"top"><p>101%
</p></td>
6358 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>n=
</p></td>
6359 <td align=
"left" valign=
"top"><p>138</p></td>
6360 <td align=
"left" valign=
"top"><p>84</p></td>
6361 <td align=
"left" valign=
"top"><p>24</p></td>
6362 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732</p></td>
6368 <br class=
"table-break">
6369 <p>Blant alle kjøpere syntes
30% det var lettere å bestille varen når de
6370 hadde. angrefrist,
50% oppgir at fristen betydde lite fra eller til.
</p>
6371 <p>Andelen av kjøpere som syntes det var lettere å bestille når de kjente
6372 fristen stiger fra
25% til
48% etter som selgeren ga orientering om
6373 fri: sten eller ikke nevnte noe om den. Utsagnet i Mål
17 kan ikke
6374 avkreftes ut fra tabell
7.15.
</p>
6375 <p>Vi har ikke materiale som kan bekrefte eller avkrefte uttalelsen om at
6376 dørsalg «kommer til å gripe enda mere om seg når en får bestemmelsen
6377 om «angrefrist»». Fordelingen i tabell
7.15 bekrefter imidlertid
6378 hypotesen om at det er lettere for forbrukere å bestemme seg for et
6379 kjøp når de kjenner til en angrefrist. Noe som kan bidra til å lette
6380 salgsarbeidet ved at kjøpemotstanden blir mindre. Lovutvalget var
6381 oppmerksom på dette
<a href=
"#ftn.idp117" class=
"footnote" name=
"idp117"><sup class=
"footnote">[
61]
</sup></a>.
</p>
6382 <p>At det kan være lettere å bestemme seg for et kjøp med en angrefrist,
6383 bekreftes vel også av det faktum at de fleste postordrefirmaer
6384 frivillig gir en tidsbegrenset returrett fra det tidspunkt varen
6387 <div class=
"section">
6388 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
6389 <a name=
"_hvorfor_finner_vi_samme_atferd_i_alle_forbrukergrupper"></a>Hvorfor finner vi samme atferd i alle forbrukergrupper?
</h2></div></div></div>
6391 <p>Ulikheter i ressursforvaltningen i husholdet kan forsterke en ulik
6392 fordeling av goder i samfunnet. En rekke undersøkelser de siste årene
6393 viser at organiseringen av viktige markeder, som boligmarkedet og
6394 kredittmarket, er med på å forsterke de sosiale ulikheter som måtte
6395 eksistere på forhånd.
</p>
6396 <p>I en undersøkelse om boligmarkedet i Oslo ved Institutt for
6397 statsvitenskap fant Lars Gulbrandsen og Ulf Torgersen at «mange synes
6398 å oppnå en dårligere løsning enn deres økonomiske ressurser skulle
6399 tilsi». Dette ble delvis forklart ved mangel på en «offensiv økonomisk
6400 holdning». Det synes som om de med lav utdannelse ofte var i en «vente
6401 og håpe»-situasjon,, mens de med høyere utdannelse var eller hadde
6402 vært i en «prøv å skaffe seg»-situasjon med objektivt sett flere
6403 valgmuligheter
<a href=
"#ftn.idp118" class=
"footnote" name=
"idp118"><sup class=
"footnote">[
62]
</sup></a>.
</p>
6404 <p>Tilsvarende forskjeller finner en på kredittmarkedet. Ola Vaagbø ved
6405 Institutt for samfunnsforskning har vist at gruppen med
6406 universitets/høgskoleutdanning hadde et gjennomsnittelig gjenstående
6407 lånebeløp som er
164% høyere enn ungdomsskolegruppen, men at de har en
6408 gjennomsnittlig månedlig utgift pr. lånt krone (renter og avdrag) som
6409 er
56% mindre. Dette skyldes selvfølgelig at lavinntektsgrupper i
6410 mindre grad har banklån til finansiere sine varige forbruksgoder, men
6411 får de dyrere avbetalingslån
<a href=
"#ftn.idp119" class=
"footnote" name=
"idp119"><sup class=
"footnote">[
63]
</sup></a>.
</p>
6412 <p>Hvorfor finner en ikke tilsvarende forskjeller mellom ulike
6413 forbrukergrupper på direktesalgsmarkedet?
</p>
6414 <p>En grunn kan være at dette markedet ikke har så stor betydning for den
6415 velferd husholdet oppnår, at husholdene eller grupper av hushold
6416 virker handlingsalternativene tilstrekkelig oppmerksomhet. Skepsisen
6417 til direktesalg er så utbredt at de fleste forbrukere kan regne sine
6418 kjøp heller som unntak enn som regelen for sine innkjøp.
</p>
6419 <p>Direktesalgstilbudene vender seg til alle grupper av forbrukere, og
6420 det er først og fremst boligformen som avgjør besøksfrekvensene. Det
6421 kan stille forbrukergruppene likt på den måte at de blir oppsøkt og må
6422 ta stilling til et salgstilbud. Forbrukernes egen førkjøpsatferd må
6423 nødvendigvis bli sterkt begrenset ved disse salgsformene.
</p>
6424 <p>Om handlingsalternativene ikke
6425 vies tilstrekkelig oppmerksomhet og forkjøpsatferden er sterkt begrenset vil
6426 ikke faktorer som utdanning og sosialt nettverk få samme innvirkning ved
6427 direktesalg, som for eksempel på boligmarkedet.
</p>
6428 <p>Muligheten for at det kan være ulike faktorer som gir ensartet utfall
6429 for ulike grupper gjenstår, selv om det ikke er materiale i denne
6430 undersøkelsen som indikerer slike bakenforliggende forhold.
</p>
6432 <div class=
"section">
6433 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
6434 <a name=
"_oppsummering_2"></a>Oppsummering
</h2></div></div></div>
6436 <p>Kjennskapet til en angrefrist er nådd ut til størstedelen av
6437 forbrukerne. oppfatningen av hva angrefristloven innebærer avviker fra
6438 de rettigheter som er gitt. Avviket går i en bestemt retning:
6439 Forbrukerne har gjerne den oppfatning at loven gir dem større
6440 rettigheter enn den faktisk gjør.
</p>
6441 <p>En mulig forklaring er at de svarer ut fra en normativ oppfatning av
6442 hvordan en slik lov bør være og ikke ut fra loven slik den er
6444 <p>Lovkunnskapsnivået er høyere hos forbrukere som har foretatt
6445 angrefristkjøp enn hos dem som ikke har foretatt slike kjøp. Dette
6446 blir imidlertid utlignet ved at feilkunnskapsnivået også i denne
6447 gruppen er høyere enn lovkunnskapsnivået. Feilkunnskap omfatter svar
6448 som kan føre til at en mister de rettigheter loven gir.
</p>
6449 <p>Lovkunnskapen hos kjøperne øker ikke ved at de
6450 foretar avbestillingsvurdering eller uttrykker misnøye med kjøpet.
</p>
6451 <p>Aviser/tidsskrifter og radio/tv oppgis oftest som kanaler for å bli
6452 oppmerksom på angrefristen. For kjøperne kommer selger/skjema fra
6453 selger som tredje faktor.
</p>
6454 <p>I gjennomsnitt oppgir bare
24% kjøperne at de har mottatt
6455 skriftlige angrefristopplysninger fra selger. Andelen stiger fra
12
6456 til
40% etter varens pris, men stiger ikke med økende
6458 <p>Mottak av angrefristopplysninger og muntlig orientering fra selger
6459 øker lovkunnskapsnivået noe. Selgerorientering synes å ha en noe
6460 større betydning enn skriftlige opplysninger.
</p>
6461 <p>Andelen av forbrukere som synes det var lettere å bestille, steg i de
6462 tilfelle der selgeren orienterte om fristen.
</p>
6463 <p>Hverken sosiale bakgrunnsvariable, kilden for å bli oppmerksom på
6464 fristen, antall angrefristkjøp eller
6465 kjøpsmisnøye/avbestillingsvurdering gir forskjeller
1
6466 lovkunnskapsnivå.
</p>
6467 <p>Testing av målformuleringene i kapittel
3 har fått
6468 følgende utfall:
</p>
6469 <p>Mål
4 om rettighetsopplysninger fra selger er bare oppfylt
1
6470 begrenset grad. (Tabell
7.11)
</p>
6471 <p>Mål
6 om at kjøperne har bedre lovkunnskap enn ikke-kjøpere blir ut
6472 fra en samlet vurdering ikke bekreftet (Tabell
7.7 og
7.8).
</p>
6473 <p>Mål
7 om at kjøperne som angrer skaffer seg bedre lovkunnskap enn
6474 fornøyde kjøpere blir ikke bekreftet (Jamfør for eksempel tabell
6476 <p>Mål
8 om at kjøpere som har fått skriftlig rettighetsinformasjon har
6477 bedre lovkunnskap kan isolert sett ikke avkreftes, men
6478 feilkunnskapsnivået er også høyere for denne gruppen. (Tabell
7.8 og
6480 <p>Mål
17 om at det kan bli lettere å foreta kjøp i
6481 ens eget hjem med en angrefrist kan ikke avkreftes. (Tabell
7.15).
</p>
6482 <p>Bare skriftlig og muntlige selgeropplysninger viser økning i
6483 lovkunnskapsnivået. Økningen i feilkunnskapsnivået følger denne
6484 økningen, samtidig som mange forbrukere synes det blir lettere å
6485 avbestille med en angrefrist.
</p>
6487 <div class=
"footnotes">
6488 <br><hr style=
"width:100; text-align:left;margin-left: 0">
6489 <div id=
"ftn.idp117" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp117" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
61]
</sup></a>Lovutvalgets innstilling, side
18</p></div>
6490 <div id=
"ftn.idp118" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp118" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
62]
</sup></a>GULBRANDSEN,, Lars og TORGERSEN, Ulf, «Unge familier og boligproblemer i Oslo - teorier om boligmarkedet, søking etter bolig, faktisk boligsituasjon» Institutt for statsvitenskap, Oslo
1975.
</p></div>
6491 <div id=
"ftn.idp119" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp119" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
63]
</sup></a>VAAGBØ, Ola. «Kredittbruk og kredittkostnader i norske husholdninger», Institutt for samfunnsforskning, Oslo
1977.
</p></div>
6494 <div class=
"chapter">
6495 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title">
6496 <a name=
"_betaling_og_levering_av_varen"></a>Kapittel
8. Betaling og levering av varen
</h2></div></div></div>
6498 <p><b>Innholdsfortegnelse
</b></p>
6500 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning_5">Innledning
</a></span></dt>
6501 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_betalings_og_leveringspunktet">Betalings og leveringspunktet
</a></span></dt>
6502 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kontantkj%C3%B8p_avbetalingskj%C3%B8p_og_veloverveide_beslutninger">Kontantkjøp, avbetalingskjøp og veloverveide beslutninger
</a></span></dt>
6503 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kontakt_med_selger">Kontakt med selger
</a></span></dt>
6504 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_oppsummering_3">Oppsummering
</a></span></dt>
6508 <div class=
"section">
6509 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
6510 <a name=
"_innledning_5"></a>Innledning
</h2></div></div></div>
6512 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
6513 <p>«Kjøperen kan fragå avtalen eller ordren når han underretter selgeren
6514 om dette ….» (fra pro.
2)
</p>
6516 <p>I loven er det gitt flere betingelser som må være oppfylt for at
6517 kjøpet skal kunne heves. To av betingelsene skal drøftes i dette
6519 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
6520 <li class=
"listitem">
6521 at avtalen bare kan fragås når kjøperen ikke har betalt kjøpesummen
6524 <li class=
"listitem">
6525 at kjøperen underretter selgeren innen utløpet av den
10. dag som
6526 følger etter den dag kjøperen inngikk avtalen eller innga ordren.
6530 <div class=
"section">
6531 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
6532 <a name=
"_betalings_og_leveringspunktet"></a>Betalings og leveringspunktet
</h2></div></div></div>
6534 <p>I sin uttalelse om lovutredningen sa
0slo Østre Forliksråd:
</p>
6535 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
6536 <p>«Komiteen gir i kommentarene til de forskjellige paragrafer nokså
6537 klart uttrykk for at selgeren kan unnlate å sende varene inntil
6538 situasjonen er avklaret dvs. inntil
7-dagersfristen er utløpet.
6539 Ulempen ved dette synes å være at kjøperen da ikke får se varen.»
</p>
6541 <p>Uttalelsen fra Svein Museum A/S, Teppeimport og agentur, ga blant
6542 annet uttrykk for følgende vurdering:
</p>
6543 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
6544 <p>«Når en «angrefrist» lovfestes må vi slutte med å ekspedere varer som
6545 er kontraktet for omgående levering. Vi må vente til
7 dagersfristen
6546 er oversittet. Vi kan hverken tilvirke eller sende spesialbestilte
6547 varer
<span class=
"emphasis"><em>før
</em></span> «angrefristen» er utløpet. Dette vil bety minst
10 dagers
6548 forsinkelse. (dette rammer
97-
98% av kundene til fordel for de
2-
3%
6551 <p>I tabell
8.1 er det gitt en samlet oversikt over betalings- og
6552 leveringstidspunktet samlet og sett i forhold til hverandre. I
6553 utvalget er det bare med kjøpere som sier seg å ha «betalt en tid
6554 etter bestillingen».
</p>
6556 <a name=
"idp54"></a><p class=
"title"><b>Tabell
8.1. Betalings- og leveringstidspunkt*)
</b></p>
6557 <div class=
"table-contents">
6559 <table class=
"table" summary=
"Betalings- og leveringstidspunkt*)" border=
"1">
6570 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Leveringstidspunkt
</p></td>
6571 <td colspan=
"5" align=
"center" valign=
"top"><p>Betalingstidspunkt:
</p></td>
6574 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Innen en uke
7-
10 dager etter best.
</p></td>
6575 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Mer enn
10 dager/fremdeles
</p></td>
6576 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
6577 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
6578 <td align=
"left" valign=
"top"><p>N
</p></td>
6581 <td align=
"left" valign=
"top"><p>I løpet av noen få dager/innen en uke/
7-
10 dager etter bestilling
</p></td>
6582 <td align=
"left" valign=
"top"><p>32%
</p></td>
6583 <td align=
"left" valign=
"top"><p>19%
</p></td>
6584 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
6585 <td align=
"left" valign=
"top"><p>55%
</p></td>
6586 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
404)
</p></td>
6589 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Mer enn
10 dager etter bestilling/fremdeles
</p></td>
6590 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7%
</p></td>
6591 <td align=
"left" valign=
"top"><p>32%
</p></td>
6592 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1%
</p></td>
6593 <td align=
"left" valign=
"top"><p>41%
</p></td>
6594 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
299)
</p></td>
6597 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
6598 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1%
</p></td>
6599 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2%
</p></td>
6600 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1%
</p></td>
6601 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
6602 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
29)
</p></td>
6605 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
6606 <td align=
"left" valign=
"top"><p>40%
</p></td>
6607 <td align=
"left" valign=
"top"><p>53%
</p></td>
6608 <td align=
"left" valign=
"top"><p>6%
</p></td>
6609 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
6610 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
6613 <td align=
"left" valign=
"top"><p>N
</p></td>
6614 <td align=
"left" valign=
"top"><p>296</p></td>
6615 <td align=
"left" valign=
"top"><p>389</p></td>
6616 <td align=
"left" valign=
"top"><p>47</p></td>
6617 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
6618 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732</p></td>
6620 <tr><td colspan=
"6" align=
"left" valign=
"top"><p>*) Alle prosenter i tabellen er beregnet på basis av samtlige kjøpere.
</p></td></tr>
6625 <br class=
"table-break">
6626 <p>Tabellen viser at
41% mottok varen mer enn
10 dager etter
6627 bestillingen.
40% betalte før angrefristen løp ut.
</p>
6628 <p>Tabell
8.2 viser en oppstilling over kjøpesummene og beløpenes
6631 <a name=
"idp55"></a><p class=
"title"><b>Tabell
8.2. Kjøpesum og leveringstidspunkt
</b></p>
6632 <div class=
"table-contents">
6634 <table class=
"table" summary=
"Kjøpesum og leveringstidspunkt" border=
"1">
6646 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Leverings-tidspunkt
</p></td>
6647 <td colspan=
"6" align=
"center" valign=
"top"><p>Kjøpesum:
</p></td>
6650 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Mindre enn
200 kr
</p></td>
6651 <td align=
"left" valign=
"top"><p>200-
500 kr
</p></td>
6652 <td align=
"left" valign=
"top"><p>501-
1000 kr
</p></td>
6653 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Mer enn
1000 kr
</p></td>
6654 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
6655 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Alle
</p></td>
6658 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Straks
</p></td>
6659 <td align=
"left" valign=
"top"><p>36%
</p></td>
6660 <td align=
"left" valign=
"top"><p>13%
</p></td>
6661 <td align=
"left" valign=
"top"><p>10%
</p></td>
6662 <td align=
"left" valign=
"top"><p>26%
</p></td>
6663 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
33%)
</p></td>
6664 <td align=
"left" valign=
"top"><p>25%
</p></td>
6667 <td align=
"left" valign=
"top"><p>I løpet av noen få dager/en uke etter
</p></td>
6668 <td align=
"left" valign=
"top"><p>9%
</p></td>
6669 <td align=
"left" valign=
"top"><p>13%
</p></td>
6670 <td align=
"left" valign=
"top"><p>12%
</p></td>
6671 <td align=
"left" valign=
"top"><p>20%
</p></td>
6672 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
4%)
</p></td>
6673 <td align=
"left" valign=
"top"><p>12%
</p></td>
6676 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7-
10 dager etter
</p></td>
6677 <td align=
"left" valign=
"top"><p>17%
</p></td>
6678 <td align=
"left" valign=
"top"><p>24%
</p></td>
6679 <td align=
"left" valign=
"top"><p>14%
</p></td>
6680 <td align=
"left" valign=
"top"><p>15%
</p></td>
6681 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
0%)
</p></td>
6682 <td align=
"left" valign=
"top"><p>18%
</p></td>
6685 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Mer enn
10 dager etter
</p></td>
6686 <td align=
"left" valign=
"top"><p>34%
</p></td>
6687 <td align=
"left" valign=
"top"><p>47%
</p></td>
6688 <td align=
"left" valign=
"top"><p>61%
</p></td>
6689 <td align=
"left" valign=
"top"><p>38%
</p></td>
6690 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
21%)
</p></td>
6691 <td align=
"left" valign=
"top"><p>41%
</p></td>
6694 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
6695 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
6696 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
6697 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
6698 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2%
</p></td>
6699 <td align=
"left" valign=
"top"><p>(
42%)
</p></td>
6700 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4%
</p></td>
6703 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum prosent
</strong></span></p></td>
6704 <td align=
"left" valign=
"top"><p>99%
</p></td>
6705 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
6706 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
6707 <td align=
"left" valign=
"top"><p>101%
</p></td>
6708 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
6709 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
6712 <td align=
"left" valign=
"top"><p>N
</p></td>
6713 <td align=
"left" valign=
"top"><p>333</p></td>
6714 <td align=
"left" valign=
"top"><p>180</p></td>
6715 <td align=
"left" valign=
"top"><p>99</p></td>
6716 <td align=
"left" valign=
"top"><p>96</p></td>
6717 <td align=
"left" valign=
"top"><p>24</p></td>
6718 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732</p></td>
6724 <br class=
"table-break">
6725 <p>Som en kunne vente blir varene i den rimeligste prisgruppen blir
6726 levert raskest,
62% før fristens utløp. I gruppene mellom
200 og
6727 1000 kr synker denne andelen til
36% for å stige til
61% for
6728 gruppen med kjøpesummer over
1000 kr.
</p>
6729 <p>De
38 som oppga at de hadde kontaktet selger for å avbestille fikk
6730 spørsmål om hvor lang tid etter bestillingen de kontaktet selger.
12
6731 svarte «
10 dager eller kortere» og
17 anga «mer enn
10 dager». I dette
6732 materialet er det da flere som kontakter selger etter at fristen er
6733 utløpt enn før. Antallet intervjupersoner er på dette punkt for få til
6734 å gi grunnlag for sikre slutninger. På dette punkt må en bygge på
6735 materiale fra Forbrukerrådet og fra Forbrugerklagenævnet i Danmark.
</p>
6736 <p>I
1968 utarbeidet Forbrukerrådet en oversikt over klager på
6737 avbetalingssalg hvor selger eller dennes representant uanmodet
6738 oppsøker kjøperen. (Rapporten foreligger som vedlegg
3 i
6739 lovutredningen). Rapporten tar blant amet for seg
147 registrerte
6740 klager. Materialet viser at bare
31 av disse forbrukerne klaget før
6741 varemottakelsen, mens hele
131, nær
80% har klaget først etter at
6742 varen var mottatt. Beløpene var jevnt over større der det er reklamert
6743 etter varemottakelsen, samtidig som klagegrunnene var dominert av feil
6744 før kjøpsinformasjon av selger og direkte feil ved varene.
</p>
6745 <p>Erfaringer fra Danmark tyder i samme retning. I årsmeldingen fra
1975
6746 summerer Forbrugerklagenævnet opp blant amet erfaringene ved
348
6747 klager ved dørsalg av bøker
<a href=
"#ftn.idp120" class=
"footnote" name=
"idp120"><sup class=
"footnote">[
64]
</sup></a>. En «angrefrist» på
14 dager fra
6748 avtaleinngåelsen ville ha medført at
36% av klagerne ville ha blitt
6749 frigjort fra kontrakten. Halvdelen av klagene til forlagene samlet seg
6750 til mottakelsen av varen eller til første oppkreving. På det
6751 tidspunktet blir det i alminnelighet klart for klagerne hva de har
6752 kjøpt eller hvilken økonomisk forpliktelse de har gått inn på. Bare
6753 9% klager først opp til i måned etter varens mottakelse. Dette
6754 forhold kommenteres på følgende måte:
</p>
6755 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
6756 <p>«Når der i ca.
50% av samtlige klagesager ikke er reklamert inden
6757 for det i tabellen angivne tidsrum*), skyldes det i almindelighed, at
6758 klagerne efter aftalens indgåelse helt har undlagt at reagere på
6759 sælgerens henvendelser. Undertiden har også sælgeren forholdt sig
6760 passiv i en længere periode efter kontraktens indgåelse. I de fleste
6761 sager er der således ikke efter aftalens indgåelse sket nogen
6762 udveksling af ydelser. Forbrugerns reklamation fremsendes normalt
6763 først f forbindelse med en af sælgeren indledt incassosag. En
6764 gennemgang af sagerne efterlader det indtryk, at mange af klagerne i
6765 disse sager ikke vil magte at drage nytte af en fortrydelsesret, der
6766 forutsætter, at de skal reagere aktivt forfor sælgeren inden for en
6767 vis frist og eventuelt sikre sig bevis herfor.»
</p>
6769 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
6772 <p>Vi har ikke materiale som viser om varelevering og betalingskrav
6773 kommer senere nå enn før angrefristloven ble satt i kraft. Vi kan
6774 derfor ikke bekrefte en hypotese om at selgere har «sluttet med å
6775 ekspedere varer som er kontraktet for omgående levering». Tabell
8.1
6776 viser at det etter at loven er trådt i kraft er et flertall av
6777 selgerne som leverer varene før det er gått
10 dager.
32% av kjøperne
6778 betalte og mottok varen innen
10 dager. I tillegg betalte
7% innen
10
6779 dager, men mottok varene senere.
</p>
6780 <p>Samlet viser tabell
8.1 at
41% av varene ble levert etter at
6781 fristen utløp og at
40% av kjøperne betalte før fristen var
6782 utløpt. Om skjemaet var levert ville kjøperne i disse tilfellene ha
6783 mistet sin mulighet til å heve bestillingen.
</p>
6785 <div class=
"section">
6786 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
6787 <a name=
"_kontantkj%C3%B8p_avbetalingskj%C3%B8p_og_veloverveide_beslutninger"></a>Kontantkjøp, avbetalingskjøp og veloverveide beslutninger
</h2></div></div></div>
6789 <p>I odelstingsproposisjonen ga Justisdepartementet følgende
6790 hovedbegrunnelse for å unnta kjøp som var betalt fullt ut fra
6791 angrefristent «når vederlaget fullt ut er betalt av kjøperen før
6792 angrefristen utløper, må dette i alminnelighet sees som et
6793 tilstrekkelig bevis for en noenlunde fast og veloverveiet beslutning
6794 hos kjøperen.»
<a href=
"#ftn.idp121" class=
"footnote" name=
"idp121"><sup class=
"footnote">[
65]
</sup></a></p>
6795 <p>Stortingets administrasjonskomite sluttet seg til lovutvalgets forslag
6796 om at «Loven ikke skulle gjelde når hele kjøpesummen betales kontant
6797 ved besøket».. Videre fastslo komiteen at «angrefristen ikke skal
6798 gjelde når varen er betalt ut fra den begrunnelse at kjøperen da ville
6799 være klar over rekkevidden av sin disposisjon på en helt annen måte
6800 enn der hvor det for eksempel dreier seg om en
6801 avbetalingskontrakt»
<a href=
"#ftn.idp122" class=
"footnote" name=
"idp122"><sup class=
"footnote">[
66]
</sup></a>.
</p>
6802 <p>Det kan også fremføres andre argumenter for å trekke en grense ved
6803 kontantkjøp. Ett argument er at kontant betaling indikerer at kjøperen
6804 har penger til å foreta kjøpet. Videre kan hensynet til selger tilsi
6805 at det trekkes en grense, og at kontant betaling kan være en rimelig
6806 grense. Ut fra et forbrukersyn kan en videre hevde at personlig,
6807 oppsøkende salg er mer problematisk når kjøpere må benytte seg av en
6808 nedbetalingstid for å dekke kjøpesummen enn ved kontant betaling. Det
6809 ligger en antydning om dette i avsnitt
2.3.
</p>
6810 <p>Formuleringene i lovforarbeidene gir utgangspunkt for å se nærmere på
6811 sammenhengen mellom kontant betaling og hvor sikre forbrukerne er på
6812 sin kjøpsbeslutning. For en empirisk testing kan utsagnet formuleres
6814 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
6815 <dt><span class=
"term">Mål
22</span></dt>
6817 Kjøpere som har betalt kontant er på en helt annen måte klar
6818 over rekkevidden av sin disposisjon enn kjøpere som fikke betaler
6822 <p>Begrepet «på en helt annen måte» i hypotesen gir grumlag for følgende
6824 <div class=
"variablelist"><dl class=
"variablelist">
6825 <dt><span class=
"term">M a
</span></dt>
6827 «vurderer sjeldnere avbestilling»
6829 <dt><span class=
"term">M b
</span></dt>
6831 «har planlagt kjøpet bedre»
6834 <p>I tabell
8.3 er det foretatt en sammenligning mellom dem som betalte
6835 innen
10 dager etter bestillingen og den som betalte senere ut fra
6836 avbestillingsvurdering og kjøpsplanlegging.
</p>
6838 <a name=
"idp56"></a><p class=
"title"><b>Tabell
8.3. Betalingsform etter avbetalings- vurdering og kjøpsplanlegging
</b></p>
6839 <div class=
"table-contents">
6841 <table class=
"table" summary=
"Betalingsform etter avbetalings- vurdering og kjøpsplanlegging" border=
"1">
6848 <tr><td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>A Betalingstidspunkt
</strong></span></p></td></tr>
6850 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Avbestillingsvurdering:
</p></td>
6851 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Før fristen utløp
</p></td>
6852 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Etter fristen utløp
</p></td>
6855 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ja
</p></td>
6856 <td align=
"left" valign=
"top"><p>30%
</p></td>
6857 <td align=
"left" valign=
"top"><p>40%
</p></td>
6860 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Nei
</p></td>
6861 <td align=
"left" valign=
"top"><p>66%
</p></td>
6862 <td align=
"left" valign=
"top"><p>57%
</p></td>
6865 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
6866 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1%
</p></td>
6867 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3%
</p></td>
6870 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
6871 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
6872 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
6874 <tr><td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"> </td></tr>
6875 <tr><td colspan=
"3" align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>B Planlegging
</strong></span></p></td></tr>
6877 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Planlagt
</p></td>
6878 <td align=
"left" valign=
"top"><p>44%
</p></td>
6879 <td align=
"left" valign=
"top"><p>50%
</p></td>
6882 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ikke planlagt
</p></td>
6883 <td align=
"left" valign=
"top"><p>53%
</p></td>
6884 <td align=
"left" valign=
"top"><p>46%
</p></td>
6887 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
6888 <td align=
"left" valign=
"top"><p>53%
</p></td>
6889 <td align=
"left" valign=
"top"><p>46%
</p></td>
6892 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Sum
</strong></span></p></td>
6893 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100%
</p></td>
6894 <td align=
"left" valign=
"top"><p>99%
</p></td>
6897 <td align=
"left" valign=
"top"><p>n=
</p></td>
6898 <td align=
"left" valign=
"top"><p>296</p></td>
6899 <td align=
"left" valign=
"top"><p>389</p></td>
6905 <br class=
"table-break">
6906 <p>De kjøpere som betalte innen
10 dager oppgir noe sjeldnere å ha
6907 foretatt en avbestillingsvurdering. Blant den som betalte før fristen
6908 utløp finner vi samtidig en noe høyere andel som ikke hadde planlagt
6910 <p>Ut fra dette materialet kan en vanskelig bekrefte en hypotese om at
6911 kjøpere som betalte tidlig «på en helt annen måte» er klar over
6912 rekkevidden av sin disposisjon. Disse kjøperne vurderer noe sjeldnere
6913 avbestilling men har ikke planlagt kjøpet bedre.
</p>
6914 <p>Muligheten til å betale tidlig er kanskje heller knyttet til det
6915 inntektsnivå husstanden har: Med høyere inntekt, jo enklere å betale
6916 kontant. Andelen som betalte innen
10 dager steg fra
38% i gruppen
6917 med inntekt under
40 000 kr til
51% i gruppen med inntekt over
80
6920 <div class=
"section">
6921 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
6922 <a name=
"_kontakt_med_selger"></a>Kontakt med selger
</h2></div></div></div>
6924 <p>For å heve kjøpet eller bestillingen må selgeren kontaktes. I
6925 undersøkelsen ble tilsammen
110 «ikke helt fornøyd»-kjøpere spurt om
6926 de kontaktet selger for å få omgjort kjøpet. Formuleringen «ikke helt
6927 fornøyd» skulle dekke de kjøpere som kunne ha ønske om å henvende seg
6928 til selger for å få hevet kjøpet. Imidlertid viser undersøkelsen at
6929 betydelig flere av kjøperne «vurderte avbestilling» sammen med andre
6930 og avkrefter at de ville «kjøpt varen på denne måten» om de «fikk
6931 tilbudet en gang til». Ved eventuelle senere undersøkelser bør
6932 spørsmålet om kontakt med selger stilles til alle kjøpere.
</p>
6933 <p>Av de
110 kjøperne kontaktet
38 selgeren for å få omgjort salget.
20
6934 fikk hevet kjøpet,
4 fikk varen byttet eller reparert og l4 fikk ikke
6935 omgjort sitt kjøp. Ut fra dette funn kan en si at Mål
9 og
10 om at
6936 misnøyde kjøpere som oppfyller lovens krav vender seg til selger for å
6937 få hevet kjøpet i begrenset grad bekreftes.
</p>
6938 <p>74 anga en grunn til at de ikke kontaktet selger. De største
6939 svargruppene var «komplisert og å tidkrevende» (
16 kjøpere), at de
6940 hadde «ombestemt seg for sent» (
16), at de «ikke kjente angrefristen»
6941 (
13) og at det var «ubehagelig eller flaut» (
11). Tilsammen
21 ga
6942 opplysninger om hvordan de kontaktet selgerens
12 brev,
5 benyttet
6943 telefon og
4 oppsøkte selgeren.
</p>
6944 <p>12 kontaktet selgeren før og
17 kjøpere etter at fristen var
6945 utløpt. Når
20 har fått hevet sitt kjøp, kan det tyde på at selgerne
6946 på dette punkt har vært mer liberale enn loven tilsier. Ut fra dette
6947 avgrensede underlagsmateriale kan ikke Mål
5 om at selgeren lar
6948 kjøperne gå fra ordren eller avtalen forkortes.
</p>
6949 <p>Ved heving av kjøpet må «selgeren finne seg i å hente tingen selv og
6950 bære kostnadene med å frakte den tilbake» slik det er formulert av
6951 lovutvalget i begrunnelsen for §
5.
10 av kjøperne sørget for å sende
6952 tilbake varen selv, mens i
8 tilfelle tok selgeren seg av dette.
6953 Tilbakesendelsen ble betalt av kjøperen i
8 av de
16 tilfelle vi har
6954 data for. Vi har data for
11 kjøpere på punktet om kjøperen fikk
6955 tilbake hva selgeren har mottatt av vederlaget.
8 kjøpere fikk
6956 tilbakebetalt hele det innbetalte beløp.
</p>
6957 <p>Antallet på henholdsvis
20 og
34 kjøpere er fikke grunnlag for en
6958 nærmere analyse av for eksempel leverings- og betalingstidspunkter,
6959 lovkunnskap og selgers argumentasjon ved henvendelse om heving av
6960 kjøp. Her vil Forbrukerrådets klagesaksmateriale gi et bedre underlag.
</p>
6962 <div class=
"section">
6963 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
6964 <a name=
"_oppsummering_3"></a>Oppsummering
</h2></div></div></div>
6966 <p>Undersøkelsen viser at
41% av kjøperne mottok sin vare etter at
6967 angrefristen hadde løpt ut. Tilsammen
40% betalte sin vare før
6968 angrefristen løp ut, men de fleste av disse fikk varen levert finnen
6970 <p>Varene i en høyeste og laveste prisgruppen blir levert raskest, vel
6971 60% før fristen utløp.
</p>
6972 <p>Undersøkelsen gir ikke grunnlag for å vurdere hvor stor andel av
6973 kjøperutvalget som kontaktet selger. Blant de
110 som «ikke var helt
6974 fornøyde» med sitt kjøp kontaktet
34% selgeren for å få det omgjort.
</p>
6975 <p>Det synes ikke som om kontantkjøperne på en helt annen måte er klar
6976 over rekkevidden av sin disposisjon som dem som ikke betaler kontant.
6977 Kontantkjøperne vurderer noe sjeldnere avbestilling men har ikke
6978 planlagt kjøpet bedre.
</p>
6979 <p>20 av
34 kjøpere som henvente seg til selger fikk omgjort kjøpet.
</p>
6981 <div class=
"footnotes">
6982 <br><hr style=
"width:100; text-align:left;margin-left: 0">
6983 <div id=
"ftn.idp120" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp120" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
64]
</sup></a>Forbrugerklagenævnet, Årsberetning
1975, side
25-
26</p></div>
6984 <div id=
"ftn.idp121" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp121" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
65]
</sup></a>Ot.prp. nr.
14 (
1971-
72), side
14</p></div>
6985 <div id=
"ftn.idp122" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp122" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
66]
</sup></a>Innst. O.X. (
1971-
1972), side
3</p></div>
6990 <div class=
"titlepage"><div><div><h1 class=
"title">
6991 <a name=
"_konklusjon_3"></a>Del IV. Konklusjon
</h1></div></div></div>
6993 <p><b>Innholdsfortegnelse
</b></p>
6995 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_om_%C3%A5_gi_rett_%C3%A5_ha_rett_og_%C3%A5_f%C3%A5_rett">9. Om å gi rett, å ha rett og å få rett
</a></span></dt>
6997 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning_6">Innledning
</a></span></dt>
6998 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_oppsummering_av_virkninger_hos_selgere_og_forbrukere">Oppsummering av virkninger hos selgere og forbrukere
</a></span></dt>
7000 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_virkninger_i_selgerfirmaene">Virkninger i selgerfirmaene
</a></span></dt>
7001 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_konkrete_virkninger_for_forbrukerne_2">Konkrete virkninger for forbrukerne
</a></span></dt>
7003 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_lovens_gitte_betingelser">Lovens gitte betingelser
</a></span></dt>
7005 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_atferdsbetingelser_som_m%C3%A5_oppfylles">Atferdsbetingelser som må oppfylles
</a></span></dt>
7006 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_formelle_kriterier_som_m%C3%A5_oppfylles">Formelle kriterier som må oppfylles
</a></span></dt>
7008 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_angrefristsystemet_og_etterkj%C3%B8psatferden">Angrefristsystemet og etterkjøpsatferden
</a></span></dt>
7009 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_om_de_generelle_m%C3%A5l_og_hovedfunnene_i_unders%C3%B8kelsen">Om de generelle mål og hovedfunnene i undersøkelsen
</a></span></dt>
7011 <dt><span class=
"chapter"><a href=
"#_mulige_forbrukerpolitiske_konsekvenser">10. Mulige forbrukerpolitiske konsekvenser
</a></span></dt>
7013 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning_7">Innledning
</a></span></dt>
7014 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_forbud_mot_direkte_salg">Forbud mot direkte salg
</a></span></dt>
7016 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_argumenter_for_innf%C3%B8ring_av_et_forbud">Argumenter for innføring av et forbud
</a></span></dt>
7017 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_argumenter_mot_innf%C3%B8ring_av_et_forbud">Argumenter mot innføring av et forbud
</a></span></dt>
7019 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kan_forbrukernes_rettighetsoppfatninger_endres_slik_at_de_bedre_svarer_til_eksisterende_lovgivning">Kan forbrukernes rettighetsoppfatninger endres slik at de bedre svarer til eksisterende lovgivning?
</a></span></dt>
7021 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_bedre_informasjon_via_selger">Bedre informasjon via selger
</a></span></dt>
7022 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_offentlig_rettighetsinformasjon">Offentlig rettighetsinformasjon
</a></span></dt>
7023 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_forslag">Forslag
</a></span></dt>
7025 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_hvordan_kan_en_frag%C3%A5alsesrett_forbedres">Hvordan kan en. fragåalsesrett forbedres?
</a></span></dt>
7027 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_fristens_starttidspunkt_og_lengde">Fristens starttidspunkt og lengde
</a></span></dt>
7028 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kj%C3%B8perbekreftet_bestilling">Kjøperbekreftet bestilling
</a></span></dt>
7029 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_skillet_mellom_kontant_og_kredittkj%C3%B8p">Skillet mellom kontant og kredittkjøp
</a></span></dt>
7030 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_skillet_mellom_varer_og_tjenester">Skillet mellom varer og tjenester
</a></span></dt>
7031 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_utvidet_forbrukerkj%C3%B8psbegrep">Utvidet forbrukerkjøpsbegrep
</a></span></dt>
7032 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_angre_og_bytterett_ved_andre_salgsformer">Angre og bytterett ved andre salgsformer
</a></span></dt>
7033 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_godkjenningsordninger">Godkjenningsordninger
</a></span></dt>
7035 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_oppsummering_og_hovedkonklusjoner">Oppsummering og hovedkonklusjoner
</a></span></dt>
7037 <dt><span class=
"appendix"><a href=
"#_konstruksjon_av_indekser">A. Konstruksjon av indekser
</a></span></dt>
7039 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_holdning_til_direktesalg">Holdning til direktesalg
</a></span></dt>
7040 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_salgsutsatthet_2">Salgsutsatthet
</a></span></dt>
7041 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_lovkunnskap_2">Lovkunnskap
</a></span></dt>
7042 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_feilkunnskap">Feilkunnskap
</a></span></dt>
7043 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_indeks_for_kj%C3%B8psmisn%C3%B8ye">Indeks for kjøpsmisnøye
</a></span></dt>
7045 <dt><span class=
"appendix"><a href=
"#_sp%C3%B8rreskjema">B. Spørreskjema
</a></span></dt>
7046 <dt><span class=
"appendix"><a href=
"#_forskriften">C. Forskriften
</a></span></dt>
7047 <dt><span class=
"appendix"><a href=
"#_lovteksten">D. Lovteksten
</a></span></dt>
7048 <dt><span class=
"appendix"><a href=
"#_avtingingssetel">E. Avtingingssetel
</a></span></dt>
7049 <dt><span class=
"appendix"><a href=
"#_avbestillingsseddel">F. Avbestillingsseddel
</a></span></dt>
7053 <div class=
"chapter">
7054 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title">
7055 <a name=
"_om_%C3%A5_gi_rett_%C3%A5_ha_rett_og_%C3%A5_f%C3%A5_rett"></a>Kapittel
9. Om å gi rett, å ha rett og å få rett
</h2></div></div></div>
7057 <p><b>Innholdsfortegnelse
</b></p>
7059 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning_6">Innledning
</a></span></dt>
7060 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_oppsummering_av_virkninger_hos_selgere_og_forbrukere">Oppsummering av virkninger hos selgere og forbrukere
</a></span></dt>
7062 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_virkninger_i_selgerfirmaene">Virkninger i selgerfirmaene
</a></span></dt>
7063 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_konkrete_virkninger_for_forbrukerne_2">Konkrete virkninger for forbrukerne
</a></span></dt>
7065 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_lovens_gitte_betingelser">Lovens gitte betingelser
</a></span></dt>
7067 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_atferdsbetingelser_som_m%C3%A5_oppfylles">Atferdsbetingelser som må oppfylles
</a></span></dt>
7068 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_formelle_kriterier_som_m%C3%A5_oppfylles">Formelle kriterier som må oppfylles
</a></span></dt>
7070 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_angrefristsystemet_og_etterkj%C3%B8psatferden">Angrefristsystemet og etterkjøpsatferden
</a></span></dt>
7071 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_om_de_generelle_m%C3%A5l_og_hovedfunnene_i_unders%C3%B8kelsen">Om de generelle mål og hovedfunnene i undersøkelsen
</a></span></dt>
7075 <div class=
"section">
7076 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
7077 <a name=
"_innledning_6"></a>Innledning
</h2></div></div></div>
7079 <p>Dette kapitlet er delt i to hoveddeler. Den første delen omhandler de
7080 konkrete mål for lovtiltaket fra kapittel
3, mens den andre delen tar
7081 for seg mulighetene for kjøperne til å få rett ut fra de betingelser
7082 som loven setter. Tilslutt foretas en vurdering av i hvilken grad de
7083 mer generelle mål for loven er oppnådd.
</p>
7085 <div class=
"section">
7086 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
7087 <a name=
"_oppsummering_av_virkninger_hos_selgere_og_forbrukere"></a>Oppsummering av virkninger hos selgere og forbrukere
</h2></div></div></div>
7089 <div class=
"section">
7090 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
7091 <a name=
"_virkninger_i_selgerfirmaene"></a>Virkninger i selgerfirmaene
</h3></div></div></div>
7093 <div class=
"informalfigure">
7094 <div class=
"mediaobject" align=
"center"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"30%"><tr><td align=
"center"><img src=
"images/2023-angrefristloven/mulige-virkninger-selgerfirmaene.svg" align=
"middle" width=
"100%" alt=
"mulige virkninger selgerfirmaene"></td></tr></table></div>
7096 <p>Ovenfor er det gjengitt et utsnitt av Fig.
3.1 «Mulige virkninger av
7097 loven». I hvilken grad er mål
3,
4 og
5 oppfylt?
</p>
7098 <p>Mål
3, Redusert omfang av utilbørlig salgsvirksomhet.
</p>
7099 <p>Undersøkelsen omfatter ikke materiale som kan vise hvordan situasjonen
7100 har utviklet seg før og etter loven ble vedtatt på dette
7101 område. Bakgrunnen for denne avveining er gitt i kapittel
4.
</p>
7102 <p>Mål
4, Utlevering av formularer
</p>
7103 <p>Etter Mål
4 skal selgerne gi kjøperne et formular med de
7104 pliktige. angrefristopplysninger ved alle bestillinger eller
7105 kjøp. Materialet i kapittel
7 viser at bare hver fjerde kjøper har
7106 registrert de skriftlige angrefristopplysningene.
6 av
10 svarer et
7107 klart nei på at de har mottatt opplysningene. Andelen som oppgir at de
7108 har mottatt skjema stiger ikke ved økende kjøpsmisnøye. En må kunne
7109 konkludere med at mål
4 om utlevering av formular bare i liten grad er
7111 <p>Vi har ikke formulert økt lovkunnskap i selgerfirmaene med et eget
7112 mål. - Utlevering av angrefristskjemaer må sees som ett uttrykk for at
7113 selgerne kjenner loven og er innstilt på å følge de bestemmelser som
7114 er gitt. Den lave utleveringsandelen kan være et uttrykk for at
7115 lovkunnskapen blant selgerne er lav. - At så få leverer skjemaene kan
7116 på den annen side like gjerne være uttrykk for at de kjenner lovens
7117 bestemmelser, men vurderer konsekvensene av en manglende utlevering
7118 som helt begrensede. - Disse alternativene er nærmere diskutert i
7120 <p>Mål
5, Heving av avtale eller ordre
</p>
7121 <p>Om kjøperne vender seg til selgerne, får de da gå tilbake på avtalen
7122 eller bestillingen som forutsatt i Mål
5? Undersøkelsen har et
7123 tallmessig begrenset materiale om dette, jevnfør punkt
8.4. Materialet
7124 indikerer at selgerne kan opptre noe mer liberalt enn det loven
7125 tilsier. Imidlertid er det meget få kjøpere som vender seg til selger.
</p>
7127 <div class=
"section">
7128 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
7129 <a name=
"_konkrete_virkninger_for_forbrukerne_2"></a>Konkrete virkninger for forbrukerne
</h3></div></div></div>
7131 <div class=
"informalfigure">
7132 <div class=
"mediaobject" align=
"center"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"30%"><tr><td align=
"center"><img src=
"images/2023-angrefristloven/mulige-virkninger-forbrukerne.svg" align=
"middle" width=
"100%" alt=
"mulige virkninger forbrukerne"></td></tr></table></div>
7134 <p>Ovenfor gjengis høyresiden av fig.
3.1. Målene fra
6 til og med
10
7135 omhandler forbrukernes lovkunnskap og etterkjøpsatferd i forhold til
7137 <p>Mål
6, Lovkunnskap hos kjøpere og ikke-kjøpere.
</p>
7138 <p>Har kjøpere bedre lovkunnskap enn ikke-kjøpere? Lovkunnskapsnivået er
7139 høyere hos forbrukere som har foretatt angrefristkjøp enn hos dem som
7140 ikke har foretatt slike kjøp. Dette blir imidlertid utlignet av at
7141 feilkunnskapsnivået blant kjøperne er høyere enn lovkunnskapsnivået.
</p>
7142 <p>Mål
7, Kjøpsmisnøyens betydning for lovkunnskapen
</p>
7143 <p>Skaffer kjøpere som angrer seg bedre lovkunnskap enn dem som er mer
7144 fornøyd med sitt kjøp? Materialet på dette punkt er entydig.
7145 Lovkunnskapen hos kjøperne øker ikke om de foretar
7146 avbestillingsvurdering eller uttrykker misnøye med kjøpet. Stigende
7147 kjøpsmisnøye medfører heller ikke at en større andel registrerer de
7148 skriftlige opplysninger.
</p>
7149 <p>Mål
8, Skriftlige. angrefristopplysninger og lovkunnskap
</p>
7150 <p>Har kjøpere som har fått skriftlige opplysninger bedre lovkunnskap enn
7151 andre kjøpere? Andelen riktige lovkunnskapssvar øker ved registrert
7152 mottak av angrefristskjemaet. Imidlertid øker lovkunnskapen mer med
7153 muntlig orientering fra selger enn med den skriftlige, Jfr. Mål
7154 17. Feilkunnskapsnivået er i begge tilfelle høyt, henholdsvis
48% og
7156 <p>Mål
7 +
8, Skriftlige opplysninger, angring og lovkunnskap
</p>
7157 <p>Har kjøpere som angrer og har fått skriftlige rettighetsopplysninger
7158 best lovkunnskap? Etter som Mål
7 fikke blir bekreftet av
7159 undersøkelsesmaterialet, kan ikke Mål
7 + Mål
8 bekreftes: Materialet
7160 viser ikke at kjøpere som angrer og som har fått skriftlige
7161 rettighetsopplysninger har best lovkunnskap av de aktuelle gruppene.
</p>
7162 <p>Mål
9, Kjøpsmisnøye og henvendelse til selger
</p>
7163 <p>Vil kjøpere som oppgir at de er misnøyde vende seg til selger for å få
7164 kjøpet hevet? Av
110 kjøpere som oppga at de ikke var helt fornøyd
7165 henvendte
38 seg til selger for å få omgjort salget.
72 gjorde ikke
7166 det. Ut fra materialet i undersøkelsen og ut fra opplysninger om de to
7167 største varegruppene i undersøkelsen, må man konkludere med at bare en
7168 begrenset del av kjøpere som uttrykker misnøye vender seg til selger
7169 for å få hevet kjøpet.
</p>
7170 <p>Mål
10, Henvendelse til selger og oppfølging av denne
</p>
7171 <p>Vil kjøpere som oppfyller betingelsene i loven vende seg til selger
7172 for å heve kjøpet og eventuelt følge opp eventuelt avslag på dette
7173 overfor forbrukerorganer eller i rettsapparatet? Under mål
5 har vi
7174 konkludert med at de relativt få kjøpere som vender seg til selger og
7175 oppfyller betingelsene gjerne får hevet kjøpet. Vi har ikke materiale
7176 om hva som skjer i de tilfelle det oppstår uenighet mellom kjøper og
7177 selger. Kan for eksempel kjøperne påberope seg at de ikke har fått
7178 angrefristopplysningene,, og/eller vil de søke faglig bistand
1
7179 argumentasjonen overfor selger? Undersøkelsen har ikke spørsmål om
7180 dette. Som andeler av det samlede antall kjøp eller av kjøp
7181 forbrukerne er misnøyde med, blir denne andelen i alle tilfelle meget
7182 liten ut fra det vi ellers vet.
</p>
7183 <p>Mål
9 og
10 må sees innen en felles ramme og denne blir drøftet i
7184 neste del av dette kapitlet.
</p>
7185 <p>Mål
11 til og med mål
16 omfatter hypoteser som ikke har en form som
7186 direkte knytter dem til eksplisitt formulerte virkninger i
7187 forarbeidene til lovene eller i lovteksten. For disse viser vi
7188 presentasjonene i de foregående kapitler.
</p>
7189 <p>Mål
17, Innføring av angrefrist og redusert kjøpemotstand
</p>
7190 <p>Får en angrefrist den virkning at det blir lettere å foreta kjøp i ens
7191 eget hjem enn tidligere? Materialet i undersøkelsen tyder i den
7192 retning at en muntlig selgerorientering om fristen virker slik at
7193 forbrukerne kan synes det blir lettere å bestemme seg for å
7194 kjøpe. Hypotesen kan ikke avkreftes ut fra det foreliggende
7195 materiale. - Undersøkelsen omfatter ikke materiale som kan belyse Mål
7196 17 a om dørsalg har øket eller minsket i omfang etter at loven kom
7197 eller om forbrukerne foretar mer uoverlagte og ufordelaktige kjøp enn
7201 <div class=
"section">
7202 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
7203 <a name=
"_lovens_gitte_betingelser"></a>Lovens gitte betingelser
</h2></div></div></div>
7205 <p>En rekke betingelser må oppfylles for at kjøperne skal kunne heve sin
7206 bestilling. I dette avsnitt vil vi samlet gjennomgå disse betingelsene
7207 ut fra materialet i kapittel
6,
7 og
8. Betingelsene kan inndeles i to
7209 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
7210 <li class=
"listitem">
7211 Alle kjøpere kan, uavhengig av eksisterende lovgivning, henvende seg
7212 til selgeren for å få omgjort et kjøp. Denne etterkjøpsferden kan
7215 <li class=
"listitem">
7216 Skal kjøperen heve kjøpet med hjemmel i loven bør intensjonene om
7217 lovkunnskap være oppfylt og kjøpet svare til de enkelte bestemmelser
7221 <p>Fig.
9.1 viser betingelser for om kjøpet skal kunne heves eller ikke.
</p>
7222 <div class=
"figure">
7223 <a name=
"idp14"></a><p class=
"title"><b>Figur
9.1. Betingelser for å kunne heve en avtale eller ordre
</b></p>
7224 <div class=
"figure-contents">
7226 <div class=
"mediaobject" align=
"center"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"50%"><tr><td align=
"center"><img src=
"images/2023-angrefristloven/hevebetingelser.svg" align=
"middle" width=
"100%" alt=
"hevebetingelser"></td></tr></table></div>
7229 <br class=
"figure-break">
7230 <p>I avsnitt
9.2 drøftes de atferdsbetingelser som må oppfylles fra
7231 kjøperens side, punkt
1,
2094 ovenfor. avsnitt
9.3 tar opp de formelle
7232 kriteriene i punkt
3,
5 og
6.
</p>
7233 <div class=
"section">
7234 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
7235 <a name=
"_atferdsbetingelser_som_m%C3%A5_oppfylles"></a>Atferdsbetingelser som må oppfylles
</h3></div></div></div>
7237 <p>Fig.
9.2 viser hvordan kjøperne i undersøkelsen har reagert
7239 <p>Utgangspunktet i regneeksemplet er den andel av kjøperne som kan ha et
7240 ønske om å gå tilbake på et kjøp.
36% av kjøperne vurderte
7241 avbestilling i løpet av angrefristperioden, (Trim
1).
</p>
7242 <p>De kjøperne som erklærte seg «ikke helt fornøyde» med sitt kjøp for
7243 inndelingen i trinn
2 og
3. Omregnet til andeler av det samlede utvalg
7244 gir denne misnøyegruppen
11% som kontaktet selger, hvorav
6% fikk
7246 <p>Regneeksemplet viser at det største frafallet skjer på
7247 trinn
23 Kjøperne kontakter ikke selger for å få kjøpet hevet. Om man vender
7248 seg til selger får en ofte hevet sitt kjøp. Tallmaterialet er i minste laget
7249 for å kunne si noe sikkert om hvilken andel som får hevet kjøpet. Praksis kan
7250 også variere meget fra firma til firma.
</p>
7251 <div class=
"figure">
7252 <a name=
"idp15"></a><p class=
"title"><b>Figur
9.2. Regneeksempel
1. Atferd etter kjøpet
</b></p>
7253 <div class=
"figure-contents">
7255 <div class=
"mediaobject" align=
"center"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"100%"><tr><td align=
"center"><img src=
"images/2023-angrefristloven/regneeksempel-etter-kjoep.svg" align=
"middle" width=
"100%" alt=
"regneeksempel etter kjoep"></td></tr></table></div>
7258 <br class=
"figure-break">
7259 <p>Trinn
2.
3 og
4 er basert på de samme andeler for gruppen «som
7260 vurderte avbestillinger». (
36% av kjøperne) som vi finner i
7261 gruppen som «ikke var fornøyde» (
9%). Det er god dekning for å si
7262 at andelene som kontaktet selger ikke er høyere i avbestillingsgruppen
7263 enn blant dem som ikke var helt fornøyde. Andelene på trinn
2,
3 og
4
7264 må betraktes som maksimaltall.
</p>
7266 <div class=
"section">
7267 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
7268 <a name=
"_formelle_kriterier_som_m%C3%A5_oppfylles"></a>Formelle kriterier som må oppfylles
</h3></div></div></div>
7270 <p>I regneeksempel
2, fig.
9.3 er det gitt en oversikt over de
7271 intensjoner og betingelser loven forutsetter oppfylt.
</p>
7272 <p>Trinn
1 og
2 omfatter den lovkunnskap forbrukerne forutsettes å ha
7273 eller å kunne skaffe seg. Til sammen
60% av de som vurderte
7274 avbestilling kjente ikke til angrefristen eller hadde feiloppfatninger
7275 som kunne føre til at de mistet sine rettigheter etter loven.
</p>
7276 <p>Trinn
3 omfatter de kjøpere som har en viss lovkunnskap, men som
7277 betalte kontant før fristen utløp. Til sammen betalte
34% før
7278 fristen utløp, men endel av disse er fikke med til trinn
3 på grunn av
7279 for lavt lovkunnskapsnivå på trinn I og
2.
</p>
7280 <div class=
"figure">
7281 <a name=
"idp16"></a><p class=
"title"><b>Figur
9.3. Regneeksempel
2. Lovkunnskap og lovbestemmelser
</b></p>
7282 <div class=
"figure-contents">
7284 <div class=
"mediaobject" align=
"center"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"100%"><tr><td align=
"center"><img src=
"images/2023-angrefristloven/regneeksempel-lovkunnskap.svg" align=
"middle" width=
"100%" alt=
"regneeksempel lovkunnskap"></td></tr></table></div>
7287 <br class=
"figure-break">
7288 <p>På trinn
4 gjenstår andelen som kontaktet selgeren etter at fristen
7289 var utløpt. Delingen i
17% og
14% er foretatt ut fra andelene i
7290 gruppen som «ikke var helt fornøyd» med kjøpet.
</p>
7291 <p>Med en reservasjon viser regneeksemplet at anslagsvis bare
14% av
7292 dem som vurderte avbestilling før fristen utløp, oppfylte intensjonene
7293 om lovkunnskap og kriteriene for å få hevet kjøpet. Reservasjonen er
7294 at kjøpet kan omgjøres etter
10 dager om både
1) skriftlige
7295 angrefristopplysninger ikke mottas og
2) om kjøpet ikke er betalt
7296 fullt ut.
29% av kjøperne i undersøkelsen oppfyller begge disse
7298 <p>Skal et kjøp heves, kreves det at praktisk talt alle betingelsene i
7299 begge regneeksempler er oppfylt. Hvert trinn i begge regneeksempler
7300 inngår imidlertid som deler av en og samme prosess. Vi kan derfor ikke
7301 uten videre regne oss frem til sannsynligheten for at et kjøp vil bli
7302 hevet. I tillegg er trinnene basert på ulike og tildels små
7303 undergrupper av kjøpere i undersøkelsen.
</p>
7304 <p>Tallstørrelsen på slutt-trimene gir likevel en indikasjon på de
7305 størrelser vi står overfor. Sannsynligheten for at et kjøp skal svare
7306 til alle de oppstilte kriteriene vil være på under
0,
01 og kanskje ned
7307 mot noen få
0/
00. - Ser vi på sannsynligheten i den gruppen som
7308 vurderte avbestilling, vil den være noe høyere, kanskje av
7309 størrelseorden
1-
2%
</p>
7310 <p>Lovutvalget viste til at de erfaringer som er høstet av forlag som
7311 hittil har praktisert en fragåelsesrett for kjøperen, synes å tyde på
7312 at annulasjoner betyr svært lite for bokomsetningen son foregår på
7313 denne måte
<a href=
"#ftn.idp123" class=
"footnote" name=
"idp123"><sup class=
"footnote">[
67]
</sup></a>. Electrolux
7314 Rengjøringsmaskiner a/s har tilsvarende erfaringer. For de fem første
7315 månedene i
1978 har bare
0,
7% av kjøperne avbestilt den støvsuger de
7316 har fått demonstrert og bestilt.
</p>
7317 <p>Ut fra kjøpernes lovkunnskap, den etterkjøpsatferd de viser og de
7318 kriterier loven krever oppfylt, må en samlet kunne si at en meget
7319 liten andel av kjøperne vil få hevet sitt kjøp. Det samme gjelder de
7320 kjøpere som på forskjellig måte gir uttrykk for at de er misfornøyd
7322 <p>Hvilke forhold bidrar mest til at så få kjøpere benytter den gitte
7323 rettighet til å heve eller avbestille varen? Selve regneeksemplene er
7324 entydige. De største reduksjonene i andelene av kjøpere som kommer
7325 videre til neste trinn i prosessen kan rangeres slik:
</p>
7326 <div class=
"orderedlist"><ol class=
"orderedlist" type=
"1">
7327 <li class=
"listitem">
7328 Feilkunnskap om lovens bestemmelser. (
44%)
7330 <li class=
"listitem">
7331 Betaling før fristen utløper (
34%).
7333 <li class=
"listitem">
7334 Manglende oppfølging av kjøpsmisnøye med henvendelse til selger (
25%)
7336 <li class=
"listitem">
7337 kontaktet selger etter
10 dager (
17%)
7339 <li class=
"listitem">
7340 Kjenner ikke fristen (
16%)
7343 <p>Disse fem punktene har til felles at de omfatter forhold som ligger på
7344 kjøperens side. Det er manglende kunnskap, for tidlig betaling og
7345 manglende eller for sen oppfølging overfor selger. Slik
7346 angrefristsystemet virker, kommer hovedansvaret for den begrensede
7347 gjennomslagskraften på kjøpersiden.
</p>
7348 <p>Det er meget få forbrukere som passerer alle de trinn som skal til for
7349 å få omgjort kjøpet.
</p>
7350 <p>Angrefristsystemet bygger på at kjøperen så effektivt som mulig skal
7351 gjøres oppmerksom på sine rettigheter. Burde ikke bedret
7352 lovinformasjon fra selger kunne rette opp noe av det frafall en finner
7353 under punktene fra
1 til og med
4 ovenfor?
</p>
7354 <p>Funnene i undersøkelsen viser at lovkunnskapen er noe høyere når
7355 skjemaet er mottatt, men fremdeles er feilkunnskapsnivået høyt. Dette
7356 endres ikke om en ser muntlig og skriftlige selgerorientering i
7357 sammenheng, og heller ikke om kjøperne gir uttrykk for kjøpsmisnøye
7358 eller ikke. Kjøpsmisnøye, slik det er definert, utløser ikke de
7359 aktiviteter som forutsettes om angrefristsystemet skulle virke etter
7360 sin hensikt. Det er liten grunn til å tro at dette reaksjonsmønstret
7361 skulle endres om alle kjøpere mottok skjemaet fra selger. Denne
7362 vurdering bygger på at erfaringene til den gruppen som har fått sine
7363 skriftlige opplysninger vil gjelde alle kjøpere. I tillegg kommer at
7364 den muntlige og skriftlige selgerinformasjon ofte følges ad, slik at
7365 det kan bli lettere å bestille den varen som tilbys.
</p>
7368 <div class=
"section">
7369 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
7370 <a name=
"_angrefristsystemet_og_etterkj%C3%B8psatferden"></a>Angrefristsystemet og etterkjøpsatferden
</h2></div></div></div>
7372 <p>Går vi tilbake til figur
3.2 i kapittel
3, ser vi at kjøpserfaringene
7373 kan gi ulike utslag, både i retning av holdningsendring, av økt
7374 lovkunnskap og henvendelse til selger. I dette avsnitt drøftes tre
7377 <p>Ett blant flere mulige forløp er
<span class=
"strong"><strong>det angrefristsystemet bygger på
</strong></span>:
7378 Kjøperne skal skaffe seg bedre lovkunnskap og/eller vende seg til
7379 selger for å få hevet kjøpet. (Mål
7-
10). Hvorfor skjer dette bare i
7380 begrenset utstrekning? Om vi er misnøyde er det jo naturlig at vi går
7381 tilbake til de skriftlige dokumentene selgerne har etterlatt seg for å
7382 sjekke mulige hevingsrettigheter - som forbruker skal vi opptre
7383 «rasjonelt». Slik ville jo enhver som er vant med saksbehandling,
7384 dokumenter og avtaler opptre. Hvorfor reagerer ikke de fleste
7385 forbrukere slik?
</p>
7387 <p>Ett svar kan være at det for mange kjøpere kan være et mer nærliggende
7388 forløp
<span class=
"strong"><strong>å søke muntlige råd og veiledning i sitt eget miljø uavhengig
7389 av om det foreligger skriftlige rettighetsopplysninger fra selger
</strong></span>.
7390 Vel en tredjedel av kjøperne vurderte eventuell avbestilling sammen
7391 med ektefelle, nabo eller andre. Andelen av forbrukere som oppgir slik
7392 aktivitet er i seg selv en indikasjon på at denne aktivitetsretningen
7393 er mer vanlig enn at kjøpsmisnøye utløser søking etter skriftlig
7394 rettighetsinformasjon og direkte henvendelse til selger: Vi fant ikke
7395 noe samband mellom kjøpsmisnøye og lovkunnskap.
</p>
7396 <p>Kjøperne vil stå overfor den usikkerhet at de vanskelig kan vite
7397 hvordan selgerfirmaet vil reagere og hvilke argumenter de vil bli møtt
7398 med. En kontrakt: er jo en kontrakt, og ens egen underskrift står jo
7399 der. I tillegg kommer så de praktiske hindringene i form av ekstra
7400 bryderi ved en slik henvendelse.
</p>
7401 <p>Direktesalg er en personlig salgsform som blant annet bygger på at det
7402 etableres positive mellommenneskelige kontakter fra selgers
7403 side. Kjøperer kan se det slik at det er de selv som svikter i denne
7404 mellommenneskelige relasjonen om de ombestemmer seg. Å kontakte
7405 selger vil nok forutsette pågåenhet og i tillegg støtte fra sitt
7406 nærmiljø for at det er den riktige veien å gå. Videre nå man overfor
7407 seg selv og andre innrømme at man tar foretatt en handling en straks
7408 angrer på. Slike innrømmelser er ikke like enkle for alle og det er en
7411 <p>En tredje mulighet er at man
<span class=
"strong"><strong>revurderer eller reduserer sin misnøye
7412 eller usikkerhet ved å innta en nøytral eller positiv vurdering av
7413 kjøpet
</strong></span>. «Aldri så galt så god: for noe» er et ordtak som godt kan
7414 benyttes for å karakterisere dette forløp. Proargumentene tillegges
7415 økt vekt og man forsoner seg med kjøpet. Denne prosessen kan kreve en
7416 viss tid. I undersøkelsen har vi bare spurt om kjøp foretatt i løpet
7417 av siste år og ikke om når kjøpet ble foretatt i denne perioden. Vi
7418 har da ikke data om hvordan eventuell misnøye har forandret seg over
7419 tid. En viktig indikasjon på en revurdering ville være om misnøyen
7420 minsket over tid, slik at de som rettopp hadde bestilt eller kjøpt i
7421 gjennomsnitt var mer misnøyde enn dem som ble spurt på et senere
7423 <p>Dette tredje mulige forløpet ville være underliggende i forhold til
7424 kjøpsmisnøyesvarene foran: Misnøyen er i de tidligere kapitlene
7425 behandlet uavhengig av mulige endringer i tiden etter kjøpet. Om et
7426 slikt forløp forekom, ville det imidlertid avtegnes ved at endel av
7427 kjøperne på et tidligere tidspunkt var mer skeptiske til sitt kjøp enn
7428 det de oppgir på undersøkelsestidspunktet. Dette kan i tilfelle gi en
7429 viss undervurdering av omfanget av kjøpsmisnøyen.
</p>
7430 <p>Forløpet kan videre bidra til å svekke misnøyde kjøperes søking etter
7431 lovkunnskap og henvendelse til selgerne. Det blir en mulig faktor som
7432 kan bidra til å forklare at angrefristsystemet ikke blir oftere
7433 benyttet av kjøperne.
</p>
7434 <p>Lambert og Lambert
<a href=
"#ftn.idp124" class=
"footnote" name=
"idp124"><sup class=
"footnote">[
68]
</sup></a> viser til en rekke «eksempler på at
7435 en person forandrer sin egen holdning for å redusere inkonsistensen
7436 mellom den og sin atferd. Forskningen har videre demonstrert at når
7437 folk er presset til å opptre på en måte som er inkonsistent med deres
7438 holdninger, er holdningsendring mer sannsynlig om presset ikke er for
7439 sterkt.» «Etter Festingers teori er behovet for å redusere
7440 inkonsistens eller psykologisk «dissonans» sterkere jo sterkere
7441 inkonsistensen er.» Øhlander gir i «Forbrugerproblemer og
7442 forbrugerpolitik» blant annet en oversikt over forskningsresultater om
7443 effektene av kognitiv dissonans på tilfredsheten med
7444 kjøp
<a href=
"#ftn.idp125" class=
"footnote" name=
"idp125"><sup class=
"footnote">[
69]
</sup></a>.
</p>
7446 <p>I denne undersøkelsen har vi ikke med et variabelsett som tillater en
7447 mer fullstendig analyse av prosessene på holdningssiden. Dette ville
7448 ha krevd en omfattende forstudie som intensivt og detaljert
7449 gjennomgikk hele kjøpsprosessen hos hver enkelt kjøper. I neste omgang
7450 måtte det bygges opp en modell som blant annet omfattet variablene i
7451 fig.
6.2 og som i tillegg brakte inn tidsdimensjonen, dvs. kjøps- og
7452 etterkjøpsprosessen både på holdning og atferdssiden.
38. Modellen i
7453 Figur
3.2 baseres på tilbud - kjøp - kjøpserfaring - etterkjøpsatferd
7454 (lovkunnskap og henvendelse til selger) i
7455 tidsrekkefølge. Variabelvalget er konsentrert om forhold som kan
7456 belyse virkninger av angrefristloven. Formålet er ikke å belyse en
7457 helhetlig kjøpsprosess eller deler av denne ut fra generell teori om
7458 holdningsdannelse og -forandring. Ut fra funnene i denne undersøkelsen
7459 og ut fra generell teori og andre funn på holdnings- og
7460 kommunikasjonsområdet må vi begrense konklusjonen til at Forløp
2 og
3
7461 synes mer sannsynlig enn Forløp
1 for den overveiende del av misnøyde
7464 <div class=
"section">
7465 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
7466 <a name=
"_om_de_generelle_m%C3%A5l_og_hovedfunnene_i_unders%C3%B8kelsen"></a>Om de generelle mål og hovedfunnene i undersøkelsen
</h2></div></div></div>
7468 <p>Om hovedformålet med lovtiltaket er å beskytte forbrukerne ved
7469 direktesalg ved at selgere og foretak som benytter
7470 utilbørlige. salgsmetoder innstiller sin virksomhet eller slår inn på
7471 andre veier (Mål
3) er det nok at tilstrekkelig mange forbrukere hever
7472 kjøpene. Det er ikke nødvendig at alle eller de fleste misnøyde
7473 forbrukere benytter sin fragåelsesrett, dvs. at denne retten blir
7474 reell slik som forutsatt i Mål
2.
</p>
7475 <p>Lovutvalget grunnet sine forslag blant annet på en egen undersøkelse
7476 av hvor mange forbrukere som ville.benytte en rett til å gå fra en
7477 avtale inngått ved dørsalg.
19% sa at de ville benytte en slik
7478 rett. Funnene og erfaringer fra selgersiden viser at bare hver tiende
7479 eller enda færre kjøpere følger opp en slik intensjon. Materialet gir
7480 grunnlag for å si at de betingelsene som må oppfylles er for mange og
7481 for kompliserte for at angrefristsystemet skal få en reell betydning
7482 for noen større andel av forbrukerne og dermed for selgere og foretak
7483 som måtte benytte utilbørlige salgsmetoder.
</p>
7484 <p>Nå kan direktesalgsfirmaer likevel ha begrenset bruken av utilbørlige
7485 salgsmetoder selv om angrefristsystemet bare gir få fragåelser for
7486 selgere og foretak. Vi har ikke materiale i denne undersøkelsen om
7487 eller i hvilken grad dette har skjedd. I prinsippet kan en slik
7488 bedring skyldes at selgersiden har en oppfatning av at lovreguleringen
7489 begrenser arbeidsmulighetene i forhold til tidligere for eksempel ved at de
7490 forventer høye hevingsandeler i salgsvirksomheten. Også innføringen av
7491 en egen lov om markedsføring stiller økende krav til at hensynet til
7492 forbrukerne blir fulgt opp.
</p>
7493 <p>Om samfunnet kan oppnå en forbedret salgspraksis uten direkte å gå
7494 veien om et postulert etterkjøpsforløp, må man reise spørsmålet om det
7495 er nødvendig å bygge lovtiltaket utelukkende på dette ene blant flere
7496 mulige og minst like sannsynlige etterkjøpsforløp.
</p>
7497 <p>Slik fragåelsesopplegget fremtrer i denne undersøkelsen blir den
7498 enkelte kjøper overlatt ansvaret for om Mål
3 blir nådd, og de
7499 negative konsekvenser for selgere er begrenset til å godta heving av
7500 kjøp eller bestillinger i forholdsvis få enkelttilfeller. Så lenge
7501 antallet fragåelser er lavt og lovens gyldighetsområde begrenset, kan
7502 angrefristsystemet vanskelig foranledige eventuelle omlegginger i
7503 salgsoppleggene direkte: Risikoen for selgerfirmaene blir for liten.
</p>
7504 <p>Har forbrukerne fått noen reell fragåelsesrett ved varekjøp foretatt
7505 ved direktesalg som formulert i
</p>
7507 <p>Ser en på lovteksten har forbrukerne fått en slik fragåelsesrett. Ser
7508 en på konsekvensene av lovtiltaket på områdene lovkunnskap heving av
7509 kjøp og avbestillinger, - må man kunne konkludere med at
7510 fragåelsesretten kun i begrenset omfang når fram til den enkelte
7512 <p>Utover dette kan funnene i undersøkelsen oppsummeres i følgende
7514 <div class=
"orderedlist"><ol class=
"orderedlist" type=
"1">
7515 <li class=
"listitem">
7516 At det er dårlig samsvar mellom forbrukernes rettsoppfatninger på
7517 området og lovens gyldighetsområde og at denne mangel på samsvar i
7518 hovedsak går i kjøpernes disfavør.
7520 <li class=
"listitem">
7521 at den opplysningsplikt som er påbudt i loven bare i begrenset grad
7522 har ført til en bedret lovkunnskap i de kjøpergrupper som skulle ha
7523 spesielt behov for slike opplysninger.
7525 <li class=
"listitem">
7526 At selgerens muntlige opplysninger heller bidrar til å senke
7527 kjøpemotstanden enn til å øke den.
7529 <li class=
"listitem">
7530 At bestemmelsene om at fristen løper fra bestilling og ikke fra
7531 levering og at retten til å omgjøre kjøpet bortfaller ved kontant
7532 en begrenser lovens gyldighetsområde sterkt.
7536 <div class=
"footnotes">
7537 <br><hr style=
"width:100; text-align:left;margin-left: 0">
7538 <div id=
"ftn.idp123" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp123" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
67]
</sup></a>Lovutvalgets innstilling side
18</p></div>
7539 <div id=
"ftn.idp124" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp124" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
68]
</sup></a>LAMBERT, William Wilson og LAMBERT, Wallace E., «Social Psychology», Prentice-Hall, New Jersey, August
1964, side
47-
68. FESTINGER, Leon, «Conflict, Decision, and Dissonance». Stanford U. Press, California
1964 sidene
155-
158. HEIDER, Fritz, «The Psychology of Interpersonal Relations», John Wiley
& Sons, New York
1958</p></div>
7540 <div id=
"ftn.idp125" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp125" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
69]
</sup></a>ØHLANDER, Folke. «Skal målet for forbrugerpolitikken være en tilfreds forbruger?» i Jensen og Øhlander, «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitik» Albertslund
1977. Særlig side
278-
280</p></div>
7543 <div class=
"chapter">
7544 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title">
7545 <a name=
"_mulige_forbrukerpolitiske_konsekvenser"></a>Kapittel
10. Mulige forbrukerpolitiske konsekvenser
</h2></div></div></div>
7547 <p><b>Innholdsfortegnelse
</b></p>
7549 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_innledning_7">Innledning
</a></span></dt>
7550 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_forbud_mot_direkte_salg">Forbud mot direkte salg
</a></span></dt>
7552 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_argumenter_for_innf%C3%B8ring_av_et_forbud">Argumenter for innføring av et forbud
</a></span></dt>
7553 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_argumenter_mot_innf%C3%B8ring_av_et_forbud">Argumenter mot innføring av et forbud
</a></span></dt>
7555 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kan_forbrukernes_rettighetsoppfatninger_endres_slik_at_de_bedre_svarer_til_eksisterende_lovgivning">Kan forbrukernes rettighetsoppfatninger endres slik at de bedre svarer til eksisterende lovgivning?
</a></span></dt>
7557 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_bedre_informasjon_via_selger">Bedre informasjon via selger
</a></span></dt>
7558 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_offentlig_rettighetsinformasjon">Offentlig rettighetsinformasjon
</a></span></dt>
7559 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_forslag">Forslag
</a></span></dt>
7561 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_hvordan_kan_en_frag%C3%A5alsesrett_forbedres">Hvordan kan en. fragåalsesrett forbedres?
</a></span></dt>
7563 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_fristens_starttidspunkt_og_lengde">Fristens starttidspunkt og lengde
</a></span></dt>
7564 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_kj%C3%B8perbekreftet_bestilling">Kjøperbekreftet bestilling
</a></span></dt>
7565 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_skillet_mellom_kontant_og_kredittkj%C3%B8p">Skillet mellom kontant og kredittkjøp
</a></span></dt>
7566 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_skillet_mellom_varer_og_tjenester">Skillet mellom varer og tjenester
</a></span></dt>
7567 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_utvidet_forbrukerkj%C3%B8psbegrep">Utvidet forbrukerkjøpsbegrep
</a></span></dt>
7568 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_angre_og_bytterett_ved_andre_salgsformer">Angre og bytterett ved andre salgsformer
</a></span></dt>
7569 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_godkjenningsordninger">Godkjenningsordninger
</a></span></dt>
7571 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_oppsummering_og_hovedkonklusjoner">Oppsummering og hovedkonklusjoner
</a></span></dt>
7575 <div class=
"section">
7576 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
7577 <a name=
"_innledning_7"></a>Innledning
</h2></div></div></div>
7579 <p>Resultatet av undersøkelsen skal gi grunnlag for å vurdere om loven i
7580 sin nåværende form vil trenge en revisjon for bedre å nå de oppsatte
7581 mål. I kapittel
9 er erfaringene med angrefristsystemet
7582 oppsummert. Dette avsluttende
10. kapittel drøfter mulige
7583 forbrukerpolitiske konsekvenser av funnene, og samler endel av de
7584 synspunkter og vurderinger som kan reises i tilknytning til
7586 <p>Kapitlet er delt i fem avsnitt:
</p>
7587 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
7588 <li class=
"listitem">
7589 Avsnitt
10.2 omhandler endel av de argumenter som taler for og mot
7590 et forbud mot direktesalg.
7592 <li class=
"listitem">
7593 Avsnitt
10.3 søker å gi svar på spørsmålet om forbrukernes
7594 rettsoppfatninger kan endres ved økt informasjon slik at de bedre
7595 svarer til den eksisterende lovutforming.
7597 <li class=
"listitem">
7598 I
10.4 drøftes på hvilke punkter en fragåelsesrett kan forbedres.
7600 <li class=
"listitem">
7601 I avsnitt
10.5 er konklusjonene i kapitlet samlet.
7605 <div class=
"section">
7606 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
7607 <a name=
"_forbud_mot_direkte_salg"></a>Forbud mot direkte salg
</h2></div></div></div>
7609 <p>Etter mandatet fra Justisdepartementet skulle lovutvalget «undersøke
7610 behovet for å overveie innholdet i en beskyttelsesregel som gir
7611 kjøperen rett til å tre tilbake fra visse avtaler innen en kortere
7612 frist»
<a href=
"#ftn.idp126" class=
"footnote" name=
"idp126"><sup class=
"footnote">[
70]
</sup></a>. Utvalget vurderte
7613 også om et effektivt vern for kjøperen bare kunne oppnås ved et forbud
7614 mot dørsalg eller om et forbud var mer hensiktsmessig enn en
7615 angrefristregel.
<a href=
"#ftn.idp127" class=
"footnote" name=
"idp127"><sup class=
"footnote">[
71]
</sup></a></p>
7616 <p>Justisdepartementet kontaktet Handelsdepartementet om muligheten til å
7617 innføre næringsrettslige restriksjoner overfor slike salg som
7618 utvalgets utkast omfatter (for eksempel ved forbud eller et mer utbygd
7619 system med tillatelse). Man ba om nærmere opplysninger om omfanget av
7620 og behovet for slik handel og
</p>
7621 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
7622 <p>om det i lys av den senere tids utvikling blant annet på bakgrunn av
7623 den nevnte innstilling - var grunn til å overveie en begrensning om
7624 adgangen til borttinging og oppførsel.
<a href=
"#ftn.idp128" class=
"footnote" name=
"idp128"><sup class=
"footnote">[
72]
</sup></a></p>
7626 <p>Handelsdepartementet konkluderte med «at det ikke lar seg gjøre å
7627 finne noe alternativ til den foreslåtte fragåelsesadgang i en
7628 begrensning av dørsalget gjennom næringslovgivningen (handelsloven).
7629 Spørsmålet om lovbestemmelser om en «angrefrist» synes i det hele å
7630 måtte sees isolert fra mulige endringer i den nevnte
7631 lovgivning.»
<a href=
"#ftn.idp129" class=
"footnote" name=
"idp129"><sup class=
"footnote">[
73]
</sup></a> Stortingets
7632 administrasjonskomite sluttet seg i det vesentlige til
7633 Handelsdepartementets uttalelse om spørsmålet som konkluderer med at
7634 man neppe kan forby dørsalg.
<a href=
"#ftn.handelslov" class=
"footnote" name=
"handelslov"><sup class=
"footnote">[
74]
</sup></a></p>
7635 <p>Fra Handelsdepartementet foreligger nå et utkast til ny
7636 handelslov.
<a href=
"#ftn.handelslov" class=
"footnoteref"><sup class=
"footnoteref">[
74]
</sup></a> Hovedendringene i forhold til
7637 nåværende handelslov er at ordningen med handelsbrev som vilkår for å
7638 drive handel foreslås sløyfet. Videre forslås at adgangen til å drive
7639 handel utenom fast utsalgssted (omførselshandel og bor tinging)
7640 innskrenkes og som hovedregel gjøres avhengig av kommunal tillatelse i
7641 den kommune hvor hendelen skal foregå.
</p>
7642 <p>Fragåelsesrett og forbud er to hovedalternativer for å løse eller
7643 lette de problemer forbrukerne møter på direktesalgsområdet. En
7644 innskrenkning i adgangen til å drive handel utenom fast utsalgssted
7645 vil sålades kunne lette forbrukernes problemer på dette område.
</p>
7646 <div class=
"section">
7647 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
7648 <a name=
"_argumenter_for_innf%C3%B8ring_av_et_forbud"></a>Argumenter for innføring av et forbud
</h3></div></div></div>
7650 <p>I stortingsmeldingen om forbrukerpolitikk er hovedmålet for den
7651 husholdsrettede del av forbrukspolitikken «å sette husholdet i stand
7652 til å bruke sine ressurser bedre». Det tas «sikte på å sikre
7653 husholdsmedlemmene:
</p>
7654 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
7655 <li class=
"listitem">
7656 økt mulighet for å analysere og prioritere ene behov og ønskemål i
7657 forhold til sine ene ressurser, og for å vurdere sammenhenger
7658 mellom forbruk og andre aktiviteter.
7660 <li class=
"listitem">
7661 økte kunnskaper om oppgaver i husholdet og måter å løse den på.
7663 <li class=
"listitem">
7664 økte forutsetninger for å planlegge økonomi, totalforbruk,
7665 forbruksmønster og forbruk på sikt.»
7668 <p>Ved behandlingen av meldingen
<a href=
"#ftn.idp5301" class=
"footnote" name=
"idp5301"><sup class=
"footnote">[
75]
</sup></a> ble valgfrihet sett som et viktig mål av også de
7669 ikke-sosialistiske i Stortingets administrasjonskomite:
</p>
7670 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
7671 <p>«Med forbrukerpolitikk menes:
</p>
7672 <p>Planlegging og gjennomføringa av tiltak som kan sette den enkelte
7673 bedre i stand til å definere egne ønsker og behov som bruker av varer
7674 og tjenester og vurdere virkningen av valg mellom alternativer.
</p>
7675 <p>En effektiv, fremtidsrettet og realistisk forbrukerpolitikk må ta
7676 utgangspunkt i den enkeltes behov. Virkemidlene for å imøtekomne disse
7677 behovene fra samfunnets side kan imidlertid variere. Det kan være
7678 forbuds- og påbudsbestemmelser i lovgivningen, tilretteleggelse og
7679 stimulering av informasjon av varer og tjenester og bruk av
7680 konfliktsløsende og klagebehandlende organer.»
</p>
7682 <p>Skal forbrukerne få mulighet til å analysere og prioritere egne behov
7683 og ønskemål og til å fatte velbegrunnede beslutninger, må
7684 forutsetningene for dette være til stede. En slit forutsetning er at
7685 husholdene har tilstrekkelig handlings- og valgfrihet. de forskjellige
7686 salgsformene nå blant annet vurderes ut fra i hvilken grad de gjør det
7687 enklere eller vanskeligere å oppfylle denne forutsetningen.
</p>
7688 <p>Gir direktesalg den nødvendige valgfrihet? Jonsson gjennomgår i en
7689 egen studie tilrådninger i markedsføringslitteraturen son tar sikte på
7690 å innskrenke og vanskeliggjøre forbrukernes valg.
<a href=
"#ftn.idp5309" class=
"footnote" name=
"idp5309"><sup class=
"footnote">[
76]
</sup></a> Det kan være spørsmål om en
</p>
7691 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
7692 <li class=
"listitem">
7693 «
<span class=
"strong"><strong>fysisk
</strong></span> innskrenking gjennom valg av delmarked, salgskanal
7694 (for eksempel dørsalg, videreselge; med enerett) eller hyllehøyde (i
7695 butikk) med liten eller ingen konkurranse,
7697 <li class=
"listitem">
7698 <span class=
"strong"><strong>følelsesmessig
</strong></span> innskrenkning, der en gave eller personlig salg
7699 er avsett til å skape kjøpetvang eller
7701 <li class=
"listitem">
7702 <span class=
"strong"><strong>skinn
</strong></span>-innskrenkning ved å begrense antallet opplevde
7703 kjøpealternativ. For eksempelvis å få lojale «under rådes foretaket
7704 til å skape en tilstrekkelig stor innbilt forskjell mellom sitt
7705 eget og andre varemerker.»
7708 <p>Når alle eller nesten alle markedsførere benytter slike teknikker
7709 vanskeliggjøres forbrukerrasjonelle og frie valg. En viktig grunn for
7710 å innføre angrefristsystemet var at «kjøperne befinner seg i en
7711 uforberedt situasjon uten mulighet til å sammenligne pris og kvalitet
7712 ved konkurrerende produkter». Stortingets administrasjonskomite ga
7713 sin tilslutning til denne begrunnelse i innstillingen om
7714 lovforslaget.
<a href=
"#ftn.idp5322" class=
"footnote" name=
"idp5322"><sup class=
"footnote">[
77]
</sup></a></p>
7715 <p>De oppsøkende salgsformene som dørsalg, selskapssalg og salg på
7716 arbeidsplassen bygger på en fysisk, en følelsesmessig og en
7717 skinninnskrenkning av valgmulighetene. Potensielle kjøpere får
7718 vanligvis kort tid til å fatte sin beslutning, samtidig som
7719 salgstilbudene ofte framstilles som unike i pris og
7720 kvalitet. Mulighetene til å analysere egne behov og ønskemål i forhold
7721 til egne ressurser og til planlegging ar husholdets økonomi blir
7722 begrenset. Samtidig er de flaste salgstilbudene sjelden så permanente
7723 at husholdene kan planlegge med dem for sine innkjøp.
</p>
7724 <p>Jonsson: beskrivelse blir langt på vei bekreftet av funnene i kapittel
7725 6. Halvdelen av kjøperne sa at de ikke hadde bestemte planer om å
7726 kjøpe varen på forhånd. Av dem som oppga at kjøpet var planlagt, sa
7727 bare
42% at de foretok pris og kvalitetssammenligning med
7728 tilsvarende produkter annet sted. For dem som ikke hadde planlagt
7729 kjøpet sank denne andelen til
19% Nær halvdelen av kjøperne,
46
7730 pst., kan ikke bekrefte at de ville kjøpt varen igjen om de fikk
7731 tilbudet en gang til og igjen kunne velge.
</p>
7732 <p>For direktesalgsformene kan en argumentere med at dersom forbrukeren
7733 av egen fri vilje handler impulsivt eller på arnen måte uoverlagt, er
7734 det den enkeltes suverene sak alene. En ting er at hver enkelt kan
7735 foreta impulsive kjøp, det er noe helt annet bevisst å foranledige
7736 slik atferd hos andre. Markedsføringstiltak som søker å fremkalle
7737 slike handlinger er ikke nøytrale i forhold til hvordan forbrukeren
7738 skal opptre.
<a href=
"#ftn.idp5327" class=
"footnote" name=
"idp5327"><sup class=
"footnote">[
78]
</sup></a></p>
7739 <p>Ved å bruke vanlige forretninger vil vanligvis forbrukerne kunne
7740 skaffe seg en bedre oversikt over produkttilbudet, priser og
7741 betalingsmuligheter. Tidspresset og kjøpsforventningene fra selger vil
7742 nok være mindre, slik at også alternativet ikke-kjøp kan bli mer reelt
7743 vurdert. Ikke-kjøp kan i mange tilfelle være riktigere for det enkelte
7744 hushold. Særlig gjelder dette der man vurderer utskifting av produkter
7745 som fremdeles fyller sin funksjon i husholdet.
<a href=
"#ftn.idp5330" class=
"footnote" name=
"idp5330"><sup class=
"footnote">[
79]
</sup></a></p>
7746 <p>Dørsalg, selskapssalg, salg på arbeidsplassen og telefonsalg bygger på
7747 oppsøkende, personlige henvendelser. Disse tilbudene har forbrukerne
7748 ikke bedt om og de griper direkte inn i privatlivet. Dette impliserer
7749 at tiltak mot uanmodet, oppsøkende, personlig salg kanskje bør være
7750 strengere enn for andre salgsformer som omfattes av definisjonen
7751 «utenfor fast salgssted». Forbud synes nærmere enn fragåelsesrett for
7752 slike oppsøkende salgsformer. Dette synspunktet forsterkes av at den
7753 alt overveiende del av forbrukerne i undersøkelsen er skeptiske eller
7754 meget skeptiske til dørsalg, selskapssalg og telefonsalg.
</p>
7755 <p>Både dørsalg og selskapssalg skjer ved demonstrasjon og bestilling i
7756 et hjem. Ved omsetning av for eksempel støvsugere vil den første kontakten
7757 ikke bare ha som formål å avslutte et salg, men alternativt å inngå en
7758 avtale om en demonstrasjon av produktet for de berørte
7759 husstandsmedlemmer. Når selgeren først er inne, vil mange forbrukere
7760 kunne oppfatte det slik at denne har krav på endel av den gjestfrihet
7761 som tradisjonelt ska! vises fremmede som kommer på besøk.
7762 Gjestfriheten omfatter blant annet å være høflig i forholdt til
7763 gjestens synspunkter og vurderinger. Gjestfriheten omfatter kanskje
7764 også oppfatninger at det ar gjesten selv som skal ta initiativet til å
7765 bryte opp. Det er viktig for selgeren å komme inn i hjemmet for å få
7766 tilgang til den mulighet gjestfrihetsnormene gir for å avslutte et
7768 <p>Ved selskapssalg er forholdet vertskap/innbudt gjest satt i system.
7769 Der blir man vanligvis invitert til et venninnelag, med en vel
7770 organisert presentasjon av produktet som skal selges og utfylling av
7771 bestillingslister for hver deltaker. Med utgangspunkt i det sosiale
7772 nettverket fortsetter organiseringen av nye selskapssalg. Av
7773 vennehensyn er det ofte vanskelig å si nei til en invitasjon og det er
7774 hyggelig å treffe venner igjen. Samtidig kan man vanskelig nekte den
7775 som er vertinnen for anledningen, en fordel av arrangementet.
</p>
7776 <p>Kommersiell bruk av private sosiale nettverk (vennskapsbånd) og
7777 utnytting av normer for gjestfrihet bør være sterkt begrenset om fri
7778 konkurranse om pris og kvalitet skal være de viktigste
7779 konkurransefaktorene. Slik bruk begrenser forbrukernes suverenitet og
7780 må sies å være i strid med viktige premisser for fri konkurranse, at
7781 pris og kvalitet skal være de viktigste konkurransefaktorer.
7782 Forbrukerombudsmannen har tatt «forbehold om at dersom den fremtidige
7783 utvikling av denne salgsformen tilsier det, vil saken kunne bli tatt
7784 opp på nytt i hele sin bredde.»
<a href=
"#ftn.idp5336" class=
"footnote" name=
"idp5336"><sup class=
"footnote">[
80]
</sup></a></p>
7785 <p>Oppsøkende personlig salg krever vanligvis mange kontakter før en
7786 finner frem til mulige kjøpere. For mange produktgrupper blir
7787 salgskostnadene som skal belastes hvert enkelt kjøp høy. Kontaktprisen
7788 vil variere etter produkt og omsetningsform.
</p>
7789 <p>For bøker er prisen ofte den samme ved dørsalg som i bokhandel. Dette
7790 reiser et annet spørsmål: Er dat rimelig at omsetningskostnadene ikke
7791 følger omsetningsformen? Forbrukerne fratas da muligheten til selv å
7792 handle der omsetningskostnadene er lavest ned de prisfordeler det
7794 <p>Bøker selges også ofte på avbetaling uten tillegg i prisen. Dette
7795 betyr i realiteten at merkostnadene ved avbetaling betales av alle
7796 kjøpere, enten de betaler kontant eller ikke. Om en ser det som et mål
7797 at å virke for kontant betaling fremfor kredittkjøp finner en her det
7798 motsatte forhold: Det blir dyrere å betale kontant enn å dele
7799 betalingen over tid. Og jo lengre nedbetalingstid - desto mer lønnsomt
7800 i et samfunn med prisstigning og priskompensasjon i inntekten. Både
7801 avbetaling uten tillegg og samme pris ved dørsalg som i bokhandel er
7802 salgsargumenter ved boksalg.
</p>
7803 <p>En kan ikke se bort fra at direktesalget dekker et behov, for
7804 forbrukere utover i distriktene og kan bety en velkommen konkurranse
7805 for de stedlige selgere. Lovutvalget pekte «imidlertid på at behovet
7806 for direktesalg kan synes mindre påtrengende med vår tids
7807 kommunikasjoner enn tidligere. Det kan videre anføres at
7808 dørsalgsvirksomheten av lønnsomhetshensyn kanskje er nest utbredt der
7809 behovet skulle være minst, nemlig i byer og
7810 tettsteder.»
<a href=
"#ftn.idp5342" class=
"footnote" name=
"idp5342"><sup class=
"footnote">[
81]
</sup></a> Kapittel
5
7811 viser at forbrukere i spredttygde områder er like skeptiske til
7812 dørsalg som folk bosatt i andre områder. Besøksfrekvensene er høyest i
7813 blokker og leiegårder i tettbebygde områder. - Bøker og støvsugere er
7814 de vanligste varetilbud ved dørsalg. Det er produkter som de fleste
7815 forbrukere kan skaffe seg på annen måte.
</p>
7816 <p>Kjøp lokalt vil gi forretninger i nærmiljøet et bedre økonomisk
7817 underlag for sin virksomhet. For å sikre et fast og variert tilbud av
7818 varer og tjenester lokalt, må husholdningene handle i sitt nærmiljø.
7819 Direktesalgsomsetningen kommer vanligvis på tvers av dette ønskemal.
</p>
7820 <p>I de generelle merknadene til utkastet til ny handelslov er også
7821 handel utenom fast salgsted til forbrukerne
7822 vurdert.
<a href=
"#ftn.idp5346" class=
"footnote" name=
"idp5346"><sup class=
"footnote">[
82]
</sup></a> Det pekes
7823 særlig på hensynet til
</p>
7824 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
7825 <li class=
"listitem">
7826 forbrukernes interesser knyttet til selve salgsvirksomheten
7828 <li class=
"listitem">
7829 forbrukernes og den stasjonære handels interesse av å opprettholde
7830 en stabil butikkstruktur
7832 <li class=
"listitem">
7833 produsenter og andre omførselshandlende
7835 <li class=
"listitem">
7836 generelle samfunnsinteresser for øvrig
7839 <p>Hovedkonklusjonen er at
</p>
7840 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
7841 <p>«vareforsyningen til forbrukerne primært bør baseres på stasjonare
7842 utsalgssteder. Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og
7843 medfører en stabilitet i lokalsamfunnet som omførselhandel
7844 mangler. Omførselhandel fratar den stasjonære handel omsetning den
7845 sårt kunne trenge.
</p>
7846 <p>I sin hovedutredning - NOU
1977:
9 «Varehandelen, forbrukerne o
7847 samfunnet» - foreslo Konsentrasjon utvalget (Utvalget til å utrede
7848 konsekvensene av konsentrasjonen innen varehandelen) innskrenkninger
7849 og nærmere regulering av omførselshandelen. Premissene den gangen var
7850 de samme som de ovennevnte. Standpunktet ble fulgt opp i St.meld.
7851 nr.
70 (
1977-
78) «Om dagligvarehandelen» som Stortinget våren
1979 ga
7852 sin tilslutning til.
</p>
7853 <p>De aller fleste høringsinstansene til departementets diskusjonsnotat
7854 om handelslov, uttalte at adgangen til å drive omførselshandel til
7855 forbrukerne burde innskrenkes.
</p>
7857 <p>I den grad handel utenom fast utsalgssted skal være tillatt, bør det
7858 tas utgangspunkt i forbrukernes behov for å ha rimelig tilgang til et
7859 fullverdig varetilbud. Av hensynet til nærmiljøet og
7860 kontrollmuligheter, bør stasjonære omførselsformer
7861 foretrekkes.»
<a href=
"#ftn.idp5363" class=
"footnote" name=
"idp5363"><sup class=
"footnote">[
83]
</sup></a></p>
7862 <p>En hovedbegrunnelse for innføring av angrefristsystemet var at «det i
7863 markedet opererer en rekke mindre seriøse foretak som kan drive med
7864 usmakelige forretningsmetoder».
<a href=
"#ftn.idp5366" class=
"footnote" name=
"idp5366"><sup class=
"footnote">[
84]
</sup></a>
7865 Sammenstillingen av undersøkelsens funn i kapittel
9 viser at dagens
7866 angrefristsystem i liten grad direkte kan bidra til en sanering av
7867 direktesalgsbransjen. Dette systemet garanterer ikke at «de selgere
7868 som ikke klarer seg i konkurransen uten bruk av utilbørlige
7869 salgsmetoder vil måtte innstille sin virksomhet eller slå inn på endre
7870 veier» (Mål
3). Særlig vil betydningen være minimal for firmaer eller
7871 selgere som bare er i virksomhet et kortere tidsrom. - En sanering vil
7872 best kunne sikres ved et forbud. En tidsbestemt godkjenningsordning
7873 for firmaer og selgere er også et mulig alternativ.
</p>
7874 <p>Fragåelsesretten må sies å ha en begrenset betydning og en selger som
7875 måtte ønske det, kan svekke den ytterligere. En slik svekking er å la
7876 være å informere kjøperen om angreretten. Det kan i dag gjøres uten
7877 særlige konsekvenser. Bare en liten del av kjøperne, også av de
7878 misfornøyde, vender seg til selgerfirmaene. Selv med praktisering av
7879 en liberal fragåelsesrett i hvert firma, vil de fleste norske
7880 forbrukere stå ved de dokumenter de har satt sine navn på.
7881 Undersøkelsen etterlater liten tvil på dette punkt: Mer enn
2 av
3
7882 står ved sin bestilling selv om de gir uttrykk for misnøye.
</p>
7883 <p>Et forbud vil legge beslag på minst offentlige reassurer.
7884 Oppfølgingen krever minimal innsats. Dat blir i liten grad nødvendig
7885 ned spesielle informasjonstiltak, godkjenningsordninger eller
7886 oppfølging av at selgere overholder sin opplysningsplikt.
7887 Forbrukerorganene vil ikke få henvendelser i klagesaker på dette
7888 området. Håndhevelsen av et generelt forbud vil kunne tillegges den
7889 lokale lokale politimyndighet. De lokale forretningsinnehavere vil
7890 sikkert være interessert i at forbudet overholdes, og aktivt bidra til
7891 det. Mulighetene til å omgå et forbud mot oppsøkende personlig
7892 salgsvirksomhet vil også være begrenset.
</p>
7893 <p>Telefonsalget er foreløpig ikke særlig omfattende. Bare
8% av
7894 husstandene er noen gang kontaktet pr. telefon. Telefonsalg kan skje
7895 fra fast salgssted, og omfattes dermed ikke av angrefristsystemet.
7896 Dette er en salgsform forbrukerne i undersøkelsen er særlig skeptiske
7897 til. Salgsformen air forbrukerne et meget begrenset
7898 informasjonsunderlag for et kjøp.
</p>
7899 <p>De personlige oppsøkende salgsformene er lagt utenfor fast salgssted.
7900 Telefonsalg og telefonreklame kan imidlertid skje personlig eller
7901 automatisk fra et fast salgssted. Det er en enkel teknisk oppgave å
7902 kople utstyr til en telefon som slår telefonnumre og spiller inn
7903 svar. Det er ingen tekniske hindringer for at utstyret kar omfatte et
7904 minne slik at oppringning fortsetter helt til hele salgsbudskapet er
7905 avspilt hos forbrukeren.
</p>
7906 <p>Ved telefonsalg kan selgere nå et betydelig antall hushold, og
7907 kontaktprisen blir lavere enn om forbrukerne skal oppsøkes personlig.
7908 Salgsformen har begrenset omfang i dal, men kan ekspandere betydelig.
7909 De samme innvendinger som er reist mot personlig salg utenfor fast
7910 salgssted har gyldighet også for telefonsalg. Et forbud for denne
7911 salgsformen bør kunne vurderes uavhengig av de salgsformer som foregår
7912 utenfor fast salgsted. Ettersom salgsformen foreløbig har et helt
7913 begrenset omfang vil skadevirkningene av et forbud bli begrenset.
</p>
7914 <p>Med forslaget om «kjøpefred» reiser Adler-Karlsson spørsmålet om ikke
7915 kjøperen alltid skal ha initiativet til en transaksjon og at forsøk
7916 fra selgeren på å stimulere til kjøp skal være ulovlige.
<a href=
"#ftn.idp5374" class=
"footnote" name=
"idp5374"><sup class=
"footnote">[
85]
</sup></a> I begrunnelsen for forslaget vises det til de
7917 generelle samfunnspolitiske argumenter som kjennes fra diskusjonen om
7918 kommersiell kulturell påvirkning og konsekvensene av den økonomiske
7919 vekst som har preget
60- og
70-årene. I tillegg kommer uheldige
7920 økonomiske konsekvenser for det enkelte hushold. I kapittel
5 viste
7921 vi at hele
40% av forbrukerne i hovedsak var for at
7922 direktesalgsformene skulle forbys. Denne svarfordelingen gir i seg
7923 selv ikke grunnlag for å tolke materialet så langt som til
7924 Adler-Karlssons «kjøpefred». I diskusjonen om forbud hører imidlertid
7925 også samfunnspolitiske argumenter med.
</p>
7926 <p>Argumenter
<span class=
"strong"><strong>mot
</strong></span> direktesalg, og særlig mot de oppsøkande personlige
7927 salgsformene kan oppsummeres slikt
</p>
7928 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
7929 <li class=
"listitem">
7930 For mange produktgrupper begrenser direktesalgsformene ofte
7931 forbrukernes mulighet til å analysere og prioritere egne behov og
7932 ønskemål i forhold til egne ressurser og til å fatte velbegrunnede
7933 kjøpsbeslutninger: Direktesalg innskrenker og vanskeliggjør
7936 <li class=
"listitem">
7937 Ut fra et forbrukersyn bør kommersiell bruk av private sosiale
7938 nettverk(vennskapsbånd) og normer for gjestfrihet være sterkt
7939 begrenset. For mange produktgrupper blir kontaktprisen som må
7940 belastes hvert enkelt kjøp høy. Innsparingen for forbrukerne i
7941 forhold til kjøp fra fast utsalgssted blir dermed begrenset.
7943 <li class=
"listitem">
7944 Stedbunden handel har viktige miljøkvaliteter og medfører en
7945 stabilitet i lokalsamfunnet som direktesalg mangler. Dette salget
7946 fratar den stasjonære handel omsetning den sårt kunne trenge.
7948 <li class=
"listitem">
7949 Forbrukerne i undersøkelsen er generelt skeptiske til de aktuelle
7950 salgsformene. Et flertall mener at telefonsalg bør forbys.
7952 <li class=
"listitem">
7953 Ut fra funnene i undersøkelsen, slik de er gjengitt i kapittel
9,
7954 må angrefristsystemet sies å bidra lite direkte til begrensningen
7955 av utilbørlige salgsmetoder. Et forbud vil være mer effektivt.
7957 <li class=
"listitem">
7958 Telefonsalg har foreløpig et begrenset omfang og bør kunne stanses
7959 uten ulemper for praktisk talt alle parter.
7961 <li class=
"listitem">
7962 Direktesalg, og særlig direktesalg uten kontant betaling, er et
7963 bidrag til høyere privat forbruk, noe som ut fra kort- og
7964 langsiktige samfunnshensyn ikke er uproblematisk.
7968 <div class=
"section">
7969 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
7970 <a name=
"_argumenter_mot_innf%C3%B8ring_av_et_forbud"></a>Argumenter mot innføring av et forbud
</h3></div></div></div>
7972 <p>Det viktigste argumentet mot innføring av et forbud mot direktesalg er
7973 selvfølgelig at en fragåelsesrett vil kunne lette eller kanskje løse
7974 problemene ved direktesalg. Lovutvalget mente at den løsning de
7975 foreslo og særlig innføringen av skriftlige rettighetsopplysninger
</p>
7976 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
7977 <p>kan medvirke til at kundene i større grad vil reagere overfor avtaler
7978 de egentlig ikke ønsker å inngå og dermed bidra til å gjøre
7979 angrefristsystemet mer effektivt, samtidig som det kan drive selgerne
7980 til å utvise større forsiktighet i valg av
7981 metoder.
<a href=
"#ftn.idp5398" class=
"footnote" name=
"idp5398"><sup class=
"footnote">[
86]
</sup></a></p>
7983 <p>Enten virkningene av angrefristloven er direkte eller indirekte, kan
7984 det hevdes at antallet problematiske kjøp og mindre seriøse firmaer og
7985 selgere nå er så lite at det ikke er nødvendig med noe generelt
7986 forbud: De generelle målene for tiltaket nås bedre ved en revisjon av
7987 loven enn med et forbud.
</p>
7988 <p>Et generelt forbud mot direktesalg ville ramme de seriøse og hederlige
7989 selgere og sette bom for en salgsvirksomhet som har vært drevet her i
7990 landet i mange år på en stort sett tilfredsstillende
7991 måte.
<a href=
"#ftn.idp5402" class=
"footnote" name=
"idp5402"><sup class=
"footnote">[
87]
</sup></a> Direktesalg gir
7992 arbeidsmuligheter på hel- og deltid for mange mennesker, og hensynet
7993 til disse må også telle med.
</p>
7994 <p>Fordelene for forbrukerne ved omførselshandel og bortinging er særlig
7995 at slike omsetningsformer kan representere et nyttig og nødvendig
7996 tilskudd til vareforsyningen fra den stasjonære handel. Varemangelen
7997 kan være generell (få eller ingen butikker i distriktet) eller være
7998 begrenset til visse varetyper. Ferskvaretilbudet kan for eksempel
7999 mange steder være dårlig. Andre steder mangler butikktilbud på
8000 forskjellige utstyrsvarer, spesialvarer eller kapitalvarer. - Dørsalg
8001 og lignende salgsformer kan dessuten by på praktiske fordeler; man
8002 slipper å oppsøke butikk, får varen skikkelig i øyensyn og eventuelt
8003 demonstrert, og oppnår levering «på døra»
<a href=
"#ftn.idp5405" class=
"footnote" name=
"idp5405"><sup class=
"footnote">[
88]
</sup></a>.
</p>
8004 <p>I Forslaget til ny handelslov er konklusjonen at all handel utenom
8005 fast salgssted er avhengig av kommunal tillatelse i den kommune hvor
8006 handelen skal foregå. - Følgende former for omførselshandel til
8007 forbrukere er foreslått generelt tillatt i
8008 lovforslaget:
<a href=
"#ftn.idp5408" class=
"footnote" name=
"idp5408"><sup class=
"footnote">[
89]
</sup></a></p>
8009 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
8010 <li class=
"listitem">
8011 Handel fra produksjonssted
8013 <li class=
"listitem">
8014 Salg av egne og innkjøpte jord-, skog- og hagebruksprodukter utenom
8015 fast salgsted fra produsenter
8017 <li class=
"listitem">
8018 Salg av jord-, skog og hagebruksprodukter og naturprodukter som
8019 ville urter, bær, blomster og lignende ved regulert torghandel fra
8022 <li class=
"listitem">
8023 Salg av egen fangst av fersk fisk og skalldyr fra fiskefartøy
8025 <li class=
"listitem">
8026 Handel utenom fast salgssted med bøker, trykte skrifter, aviser,
8027 tidsskrifter og lignende
8029 <li class=
"listitem">
8030 Salg av kunstgjenstander og brukskunst på utstillinger i dertil
8033 <li class=
"listitem">
8034 Salg av visse næringsmidler på offentlige arrangementer
8035 (idrettstilstelninger, filmforestillinger og så videre). De samme
8036 produkter, supplert med souvenirer, postkort og lignende
8037 småartikler, skal også kunne selges fra hoteller,
8038 bevertningssteder, rutegående kommunikasjonsmidler, militært område
8042 <p>Hvilke produktgrupper vil kreve kommunal tillatelse? I følge tabell
8043 5.4 blir det oftest
</p>
8044 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
8045 <li class=
"listitem">
8048 <li class=
"listitem">
8049 møbler, utstyr, persienner,
8051 <li class=
"listitem">
8054 <li class=
"listitem">
8057 <li class=
"listitem">
8058 sminke, parfyme, toalettartikler og
8060 <li class=
"listitem">
8064 <p>Argumentene mot generelt forbud kan oppsummeres slikt:
</p>
8065 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
8066 <li class=
"listitem">
8067 En fragåelsesrett ved direktesalg er bedre egnet enn et generelt
8068 forbud for å løse forbrukernes problemer på direktesalgsområdet
8070 <li class=
"listitem">
8071 Et forbud vil ramme seriøse selgere
8073 <li class=
"listitem">
8074 Omførselshandel og borttinging kan representere et nyttig og
8075 nødvendig tilskudd til vareforsyningen for i husholdet
8080 <div class=
"section">
8081 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
8082 <a name=
"_kan_forbrukernes_rettighetsoppfatninger_endres_slik_at_de_bedre_svarer_til_eksisterende_lovgivning"></a>Kan forbrukernes rettighetsoppfatninger endres slik at de bedre svarer til eksisterende lovgivning?
</h2></div></div></div>
8084 <p>Ett alternativ til forbud mot direktesalg er å sikre at det allerede
8085 vedtatte angrefristsystemet virker som det skal. I generelle
8086 diskusjoner om forbrukerpolitiske tiltal blir bedre informasjon til
8087 forbruker og selger ofte fremhevet som mer hensiktsmessig enn
8089 <p>I dette avsnitt drøftes om økt informasjon om fragåelsesretten vil gi
8090 et bedre samsvar mellom målene for lovtiltaket og virkningene i
8091 selgerfirmaer og for kjøperne.
</p>
8092 <p>Lovkunnskapsnivået blant kjøperne i undersøkelsen var lavt:
6 av
10
8093 kjente enter ikke fristen eller hadde feilaktige oppfatninger av
8094 hvilke rettigheter den gir. Den skriftelige informasjonen via selgerne
8095 når i begrenset grad frem til dem som trenger den. Den muntlige
8096 selgerinformasjonen om angrefristen synes heller å gjøre det lettere
8097 for selgerne å sikre seg sin bestilling.
</p>
8098 <div class=
"section">
8099 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
8100 <a name=
"_bedre_informasjon_via_selger"></a>Bedre informasjon via selger
</h3></div></div></div>
8102 <p>For at kjøperne skal vite om sine rettigheter krever §
4 at selgeren
8103 skal overlate «et formular som tydelig opplyser om kjøperens retter
8104 etter denne lov». I boka «Angrefristlov og forbrukerkjøp» har Kristen
8105 Andersen, som var formann i angrefristlovutvalget, vurdert
8106 informasjonsplikten slik:
</p>
8107 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
8108 <p>§
4 inneholder en bestemmelse som med ene ord fastslår at det forhold
8109 at kjøperer ikke ved avtalens inngåelse eller ordrens inngivelse har
8110 fått overlatt det omtalte formular, simpelthen medfører at kjøperen
8111 ikke blir bundet av kjøpet med mindre dette skulle bli oppfylt ved
8112 betaling av kjøpesummen i samsvar med §
3. Et klarere vitnesbyrd om
8113 hvilken betydning en fyldesgjørende orientering om fragåelsesretten
8114 tillegges kan neppe tenkes.
</p>
8115 <p>I det hele er jeg personlig ikke i tvil om at man her står ved det
8116 punkt i angrefristloven som både prinsipielt og praktisk har krav på
8117 størst oppmerksomhet fra et forbrukerkjøpssynspunkt. Det er lite
8118 vunnet ved å vedta rettsregler til beskyttelse av kjøperne i
8119 forbrukerkjøp dersom det ikke sørges for at beskyttelsen kan omsettes
8120 til virkelighet. Men en forutsetning for å oppnå det er blant annet
8121 at myndighetene går aktivt inn for at rettsreglene i lett tilgjengelig
8122 form bringes til kjøpernes kunnskap. Og det er nettopp dette som har
8123 skjedd på nærværende område.
<a href=
"#ftn.idp5458" class=
"footnote" name=
"idp5458"><sup class=
"footnote">[
90]
</sup></a></p>
8125 <p>Kapittel
7 viser at
70% av kjøperne verken har registrert
8126 eventuelle skriftelige opplysninger eller har fått noen muntlig
8127 orientering av selgeren.
</p>
8128 <p>Når bare
24% av kjøperne har registrert skjemaet med
8129 angrefristopplysningene, må en gjennomgang av selgerfirmaenes
8130 praktisering av §
4 anbefales. For det første må en undersøke om det
8131 pliktige opplysningsmaterialet foreligger og om det brukes. Som nevnt
8132 i kapittel
2 har svenske selgerfirmaer fått henvendelser om sitt
8134 <p>Hva er risikoen for selgerfirmaene ved å ikke gi kjøperne de
8135 foreskrevne rettighetsopplysninger? - Konsekvensen er begrenset til at
8136 kjøpere kan heve kjøpet uavhengig av
109-dagersfristen. Ut fra funnene
8137 i kapittel
9 benytter meget få kjøpere en slik mulighet. Så få at
8138 bestemmelsen må kunne sies å utgjøre en minimal risiko for det enkelte
8140 <p>Om opplysningene ikke er levert og kjøperen vender seg til selgeren,
8141 har en ikke sikkerhet for at kjøperer får beskjed om at hevingsretten
8142 gjelder ut over
10-dagersfristen. Om de pliktige opplysningene er
8143 trykket på et eget skjema og ikke på det dokument kjøpere har
8144 undertegnet, vil selgeren kunne hevde at kjøparen har mottatt
8145 formularet. Kjøperen kan mene det motsatte og påstand vil stå mot
8147 <p>En løsning ville være å pålegge selgeren bevisbyrden for at
8148 angrefristopplysningene er overlevert. Lovutvalget mente at det var
8149 vesentlig at opplysningene om kjøperens rettigheter ble inntatt i
8150 selve dokumentet der kjøperen satt sin forpliktede underskrift.
8151 Forsalget ble fraveket i odelstingsproposisjonen. Begge løsninger,
8152 eget skjema og opplysninger i ordre- eller avtaleblanketten, ble
8153 tillatt. Grunnen var at begge løsninger i like stor grad å være egnet
8154 til å påkalle kjøperens oppmerksomhet.
</p>
8155 <p>Ett argument mot å innta opplysningene i ordre- eller avtaleblankettet
8156 er at kjøpere kan stå sterkere i en påstand mot påstand-situasjon.
8157 Opplysningene kan være godt gjemt i slike blanketter.
</p>
8158 <p>En tilsidesettelse av opplysningsplikten kan rammes av markedslovens
8159 bestemmelse om «utilstrekkelig fremstilling». Finner
8160 Forbrukerombudsmannen at slik tilsidesettelse er «utilstrekkelig
8161 fremstilling», vil markedslovens sanksjonsmuligheter kunne
8162 benyttes. Risikoen ved å unnlate å gi rettighetsopplysningene vil ikke
8163 lenger kunne betegnes som liten.
</p>
8165 <div class=
"section">
8166 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
8167 <a name=
"_offentlig_rettighetsinformasjon"></a>Offentlig rettighetsinformasjon
</h3></div></div></div>
8169 <p>De begrensninger en finner for rettighetsinformasjon via selger, vil
8170 kunne oppveies av en økt informasjonsinnsats fra offentlig
8171 side. Radio, aviser og tidsskrifter har omtalt angrefristen og
8172 forbrukerrådet har utgitt en egen brosjyre. Kapittel
7 bekrefter at
8173 mange forbrukere har registrert at det finnes en slik frist. De fleste
8174 mener også at «aviser og tidsskrifter» og «radio og fjernsyn» gjorde
8175 dem oppmerksom på denne fristen. Likevel finner vi feilkunnskap i
8176 samme omfang som lovkunnskap.
</p>
8177 <p>Når forbrukernes feilkunnskap er omfattende, vil en økt
8178 informasjonsinnsats måtte baseres på å
<span class=
"strong"><strong>endre
</strong></span> forbrukernes
8179 oppfatninger. Informasjonsinnsatsen for å endre oppfatninger må
8180 vanligvis være betydelig større enn når en kan formidle fakta på
8181 områder der forbrukerne på forhånd ikke har bestemte
8182 oppfatninger.
<a href=
"#ftn.idp5472" class=
"footnote" name=
"idp5472"><sup class=
"footnote">[
91]
</sup></a></p>
8183 <p>Resultatet av en slik økt informasjonsinnsats behøver likevel ikke bli
8184 at lovkunnskapsnivået stiger. Lovkunnskapsnivået kan enten forbli
8185 uforandret eller så kan økt innsats bidra til å aktualisere og
8186 fastlåse etablerte, feilaktige rettighetsoppfatninger.
</p>
8187 <p>En økt informasjonsinnsats om rettighetene i angrefristloven kan også
8188 bidra til at det blir lettere for forbrukere som er i tvil å bestemme
8189 seg for kjøp.
<a href=
"#ftn.idp5476" class=
"footnote" name=
"idp5476"><sup class=
"footnote">[
92]
</sup></a></p>
8190 <p>Samtidig med informasjonen om rettigheter etter angrefristloven får
8191 forbrukere informasjoner om kjøpsbetingelser fra postordrefirmaer, fra
8192 Domus/Samvirkelaget, fra IKEA og andre som på bestemte betingelser har
8193 innført returrett for mange av sine produkter. Disse ordningene er
8194 vanligvis gunstigere for kjøperen enn angrefristsystemet.
</p>
8195 <p>En rekke betingelser må være oppfylt for at forbrukerne skal kunne
8196 heve sitt kjøp eller sin bestilling. En betydelig del av budskapet må
8197 omhandle rettigheter angrefristloven ikke gir: Den gjelder ikke i
8198 vanlige forretninger, den gjelder ikke ved kontant betaling og
8199 tidsfristen regnes ikke fra det tidspunkt varen mottas. Budskapet må
8201 <p>Som vist i kapittel
9 kan vi stå overfor flere alternative
8202 etterkjøpsforløp som ikke innebærer at misnøyde kjøpere aktivt søker
8203 rettighetsinformasjon.
</p>
8204 <p>En kan ikke uten videre bygge på en enkel rasjonalitetsmodell for
8205 etterkjøpsatferden.
</p>
8206 <p>Tilsammen betyr dette at en økt offentlig informasjonsinnsats om
8207 dagens angrefristlov vanskelig kan tilrås. Det kan ikke gis rimelig
8208 sikkerhet for at lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det
8209 står i rimelig forhold til ressursinnsatsen. En kan heller ikke med
8210 sikkerhet si at en slik innsatsøkning vil være til størst fordel for
8212 <p>I en vurdering av en eventuell offentlig informasjonsinnsats som
8213 supplement eller tillegg til selgerinformasjonen, må spørsmålet fra
8214 kapittel
7 med: - Er det mulig at det ikke er forbrukernes oppfatning
8215 av hva en angrefrist omfatter som er ukorrekt, men at de rettigheter
8216 loven gir er for snevre ut fra det som svært mange intervjuede anser
8217 som rimelig? Spørsmålet om angrefristsystemet kan forbedres omhandles
8220 <div class=
"section">
8221 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
8222 <a name=
"_forslag"></a>Forslag
</h3></div></div></div>
8224 <p>Som et helt kortsiktig tiltak kan oppfølgingen av den skriftlige
8225 selgerinformasjon forbedres. Dette kan skje ved at fagdepartementet
8226 gjennomgår selgerfirmaenes praksis og ser til at den svarer til
8227 krevene i lovbestemmelsene.
</p>
8228 <p>En økt generell offentlig rettighetsinformasjon om angrefristloven
8229 utover dagens nivå foreslås ikke gjennomført: Den kan hverken gis
8230 sikkerhet for at lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det
8231 står i rimelig forhold til kostnadsøkningen eller at en innsatsøkning
8232 vil være til størst fordel for kjøperne.
</p>
8235 <div class=
"section">
8236 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
8237 <a name=
"_hvordan_kan_en_frag%C3%A5alsesrett_forbedres"></a>Hvordan kan en. fragåalsesrett forbedres?
</h2></div></div></div>
8239 <p>På hvilke punkter kan angrefristsystemet trenge en revisjon? Svaret må
8240 omfatte en rekke enkeltforslag. Forslagene kan omfatte:
</p>
8241 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
8242 <li class=
"listitem">
8243 fristens starttidspunkt og lengde,
8245 <li class=
"listitem">
8246 kjøperbekreftet bestilling,
8248 <li class=
"listitem">
8249 skillet mellom kontant- og kredittkjøp,
8251 <li class=
"listitem">
8252 skillet mellom varer og tjenester,
8254 <li class=
"listitem">
8255 utvidet forbrukerkjøpsbegrep,
8257 <li class=
"listitem">
8258 angre- og bytterett ved andre salgsformer og
8260 <li class=
"listitem">
8264 <div class=
"section">
8265 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
8266 <a name=
"_fristens_starttidspunkt_og_lengde"></a>Fristens starttidspunkt og lengde
</h3></div></div></div>
8268 <p>Fristens starttidspunkt.
</p>
8269 <p>Fristen regnes fra den dag kjøperen inngikk avtalen eller innga
8270 ordren. Den største gruppen både i det representative utvalget og
8271 blant kjøperne mente at fristen løp fra det tidspunkt varen ble
8272 mottatt.
41% av kjøperne mottok varen mer enn
10 dager etter
8273 bestillingen. Ved henvendelse om avbestilling kontaktet mange selgeren
8274 etter utløpet av
10-dagersperioden.
</p>
8275 <p>Kunne fristen i stedet regnes fra varemottaket? Kjøperen ville da få
8276 bedre mulighet og tid til å vurdere om selgerens produktbeskrivelse og
8277 kjøpsbetingelser stemmer med forventningene. Vil en slik ordning være
8278 til vesentlig ulempe for selgeren?
</p>
8279 <p>Postordrefirmaer har lenge praktisert en ordning med en bestemt frist
8280 regnet fra den dag varen ble mottatt. Først når denne fristen utløper
8281 må kjøperen ha bestemt seg. At denne ordningen er innført og beholdt
8282 må tas som en bekreftelse på at den er bedriftsøkonomisk lønnsom.
</p>
8283 <p>Returordninger ved postordre og hjemlån ved kjøp av utstyrsvarer fra
8284 forretninger kan også være en fordel for selgeren. Mulige kjøpere kan
8285 få et inntrykk av å få en service eller en gratisytelse som en
8286 spesiell tillit. Denne tilliten kan forplikte. Om produktet ikke
8287 beholdes, kan alternativet bli kjøp av et annet produkt hos samme
8288 selger. Ikke-kjøp og kjøp hos andre selgere kan bli mindre aktuelt.
8289 Også takknemlighet for å benytte selgerens tid ved personlig salg kan
8290 inngi slike forpliktelser.
<a href=
"#ftn.idp5513" class=
"footnote" name=
"idp5513"><sup class=
"footnote">[
93]
</sup></a></p>
8291 <p>I
1966 uttalte De norske forleggerforening at «det hadde vært
8292 nødvendig å oppfordre våre medlemmer til å innrømme en
8293 annullasjonsrett og denne er nå innført av alle større verkselgende
8294 forlag». Da angrefristloven trådte i kraft hadde denne retten vært
8295 praktisert i
6 år. Lovutredningen viser til at annulasjoner betyr
8296 svært lite for bokomsetning som foregår ved
8297 dørsalg.
<a href=
"#ftn.idp5516" class=
"footnote" name=
"idp5516"><sup class=
"footnote">[
94]
</sup></a></p>
8298 <p>Direktesalgsforbundet har i flere uttalelser til Forbruker- og
8299 administrasjonsdepartementet foreslått at fristens starttidspunkt
8300 flyttes fra bestilling- eller avtaletidspunktet til det tidspunktet
8302 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
8303 <p>Vi mener at det utvilsomt er uheldig at kunden bare skal få anledning
8304 til å vurdere om selve kjøpet er fornuftig. Derfor bør angrefristloven
8305 gjelde fra den dagen varen blir levert. En slik endring av
8306 angrefristloven bør føre til en forståelse for at konsumenten har
8307 tilfredsstillende fordeler vel å kjøpe gjennom dørsalg/homeparty.
</p>
8309 <p>Forbundet har i en senere henvendelse reservert seg noe for bøker. En
8310 forskyvning av fristen kan medføre at en konsument kan lese boken
8311 først og siden innenfor
10 dagers fristen returnere den.
</p>
8312 <p>Lovutvalget vurderte ikke alternative løsninger. De foreslo uten
8313 nærmere begrunnelse at fristen «tidligst (kan) begynne å gjelde fra
8314 besøket hos kjøperen».
<a href=
"#ftn.idp5523" class=
"footnote" name=
"idp5523"><sup class=
"footnote">[
95]
</sup></a>
8315 Dette forslag ble fulgt av Justisdepartementet og i Stortinget.
</p>
8316 <p>Både kjøpernes lovkunnskapsoppfatninger og selgersidens egne
8317 vurderinger gir grunnlag for å foreslå at fristen regnes fra det
8318 tidspunkt kjøperen mottar varen. I undersøkelsen får
4 av
10 kjøpere
8319 varen levert etter
10 dager.
</p>
8320 <p>Fristens lengde
</p>
8321 <p>I lovproposisjoner gikk Justisdepartementet inn for en syv dagers
8322 frist blant annet fordi man ønsket å ta hensyn til ukependlerne.
8323 Stortingets Administrasjonskomite viste at
</p>
8324 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
8325 <p>en syvdagers frist vil imidlertid være noe kort i de mer
8326 avsidesliggende strøk hvor det er postmannen som kommer og henter
8327 posten i hjemmene bare noen få dager i løpet av uken. Ved å forlenge
8328 angrefristen vil flere av dem som arbeider utenfor hjemstedet lengre
8329 tid av gangen uten å være ukependlere, nyte godt av loven.
8330 <span class=
"strong"><strong>Komiteen
</strong></span> er klar over at man ikke kan ha er så lang angrefrist at
8331 den passer for alle yrkeskategorier. Den er også klar over at en lang
8332 angrefrist kan medføre visse ulemper for både selgeren, som ikke vet
8333 om det blir noe av kjøpet, og kjøperen, som i mange tilfeller vil
8334 måtte vente til angrefristens utløp før han får varen. For så vidt
8335 gjelder kjøperen vil komiteen peke på at leveringstiden ofte er flere
8336 uker likevel. Men til tross for disse betenkeligheter mener komiteen
8337 at en utvidelse av angrefristen til
10 dager vil medføre flere
8338 fordeler enn ulemper
<a href=
"#ftn.idp5531" class=
"footnote" name=
"idp5531"><sup class=
"footnote">[
96]
</sup></a>.
</p>
8340 <p>Er
10 dager tilstrekkelig områdningstid for det enkelte hushold?
</p>
8341 <p>Erfaringene fra Danmark viser at mange klager først fremsendes i
8342 forbindelse med at selgeren innleder inkassosak. En gjennomgang av
8343 sakene har videre etterlatt det inntrykk at mange av klagerne i disse
8344 sakene ikke ville makte å trekke nytte av en angrefrist som
8345 forutsetter at de skal reagere aktivt overfor selgeren innen en viss
8346 frist og eventuelt sikre seg bevis for dette.
<a href=
"#ftn.idp5535" class=
"footnote" name=
"idp5535"><sup class=
"footnote">[
97]
</sup></a></p>
8347 <p>Vil en lengre frist for annullasjonsretten gjøre angrefristsystemet
8349 <p>Trinn
4, Regneeksempel
2, Fig.
9.3, viser at
17% av kjøpere kontakter
8350 selgeren etter
10 dager. På dette trinn utgjør disse
17% vel halvdelen
8351 av kjøperne. Denne fordeling tyder på at en utvidelse av fristen vil
8352 kunne gjøre systemet mer effektivt.
</p>
8353 <p>Et forslag blir da at fristen løper til betalingen helt eller delvis
8355 <p>Selv med en utvidelse av fristen, vil en likevel finne at mange
8356 forbrukere ikke hever sin hestilling til tross for sin misnøye og til
8357 tross for utilbørlige salgsmetoder.
</p>
8359 <p>Ved opprettholdelse av angrefristsystemet bør fristen regnes fra det
8360 tidspunkt kjøperen mottar varen. Spørsmålet om å utvide fristen til
8361 betaling helt eller delvis er erlagt bør vurderes.
</p>
8363 <div class=
"section">
8364 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
8365 <a name=
"_kj%C3%B8perbekreftet_bestilling"></a>Kjøperbekreftet bestilling
</h3></div></div></div>
8367 <p>En del forbrukere erklærer seg på forskjellig måte misfornøyd med
8368 kjøpet sitt. Undersøkelsen viser at få av disse kjøperne vender seg
8369 til selgeren for å få hevet kjøvet eller bestillingen.
</p>
8370 <p>Lovutvalgets forslag bygde blant annet på en egen undersøkelse av hvor
8371 mange forbrukere som ville benytte en rett til å gå fra en avtale
8372 inngått ved dørsalg.
19% sa at de ville benytte en slik rett.
8373 Funnene i kapittel
8 og
9 og erfaringene i selgerfirmaene viser at en
8374 betydelig lavere andel av kjøperne følger opp en slik intensjon. -
8375 Selv for misnøyde kjøpere kan etterkjøpsforløpene godt føre til at de
8376 ikke hever bestillingen.
</p>
8377 <p>Skal lovutvalgets intensjon om at loven skal bli en reell risiko for
8378 foretak som utnytter markedet med ufine forretningsmetoder, må andelen
8379 som hever kjøpet økes. Dette krever en senkning av de terskler som i
8380 dag begrenser bruken av fragåelsesretten.
</p>
8381 <p>En mulighet til å senke tersklene er å la kjøperen være ubundet av
8382 avtalen inntil bestillingen er bekreftet skriftlig etter at
8383 salgstilbudet er presentert. En kan bygge et angrefristsystem på en
8384 aktiv oppfølging av et ønske om kjøp fremfor på ett bestemt blant
8385 flere mulige etterkjøpsforløp. På den måten vil man bedre kunne oppnå
8386 at kjøperen ikke skal bli sittende med en uønsket gjenstand som ikke
8387 ville blitt kjøpt om ikke selgerens representant hadde oppsøkt denne
8388 forbrukeren
<a href=
"#ftn.idp5549" class=
"footnote" name=
"idp5549"><sup class=
"footnote">[
98]
</sup></a>. Forbrukeren
8389 vil få tid til å vurdere alternative produkter og til å vurdere
8390 nytteverdien av produktet.
</p>
8391 <p>Forslaget reiser noen praktiske problemer. Ventelig vil
8392 selgerfirmaene utarbeide standardiserte brev eller postkort for
8393 avtalebekreftelse. Det er fullt mulig at selgeren vil kunne påta seg
8394 kjøperens ansvar for innsending av bestilling. For å unngå dette
8395 kunne en bygge inn at kjøperen måtte legitimere seg ved innsendingen.
8396 Løsningen av slike praktiske problemer vil kreve en konkret drøfting
8398 <p>Innføring av kjøperbekreftet bestilling ved personlig, oppsøkende salg
8399 vil kunne bidra til at fragåelsesretten blir reell også for de
8400 forbrukergrupper som nå har vanskelig for å benytte den. den fordel
8401 son selgerne i dag har av de prosesser son fører til passivitet etter
8402 bestillingen vil da kunne komme forbrukerne til gode. Dette vil
8403 ventelig ikke bety noen vesentlig ulempe for det seriøse direktesalg:
8404 Det omfatter produkter som forbrukerne har et uttrykt behov for og som
8405 kjøperne vil være innstilt på å skaffe seg også etterat selgerbesøket
8407 <p>En kjøperbekreftet bestilling vil dog være en ulempe for de kjøpere
8408 som gjerne vil anskaffe produktet.
</p>
8410 <p>Innføring av kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere.
</p>
8412 <div class=
"section">
8413 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
8414 <a name=
"_skillet_mellom_kontant_og_kredittkj%C3%B8p"></a>Skillet mellom kontant og kredittkjøp
</h3></div></div></div>
8416 <p>Justisdepartementets hovedbegrunnelse for å unnta kontantkjøp fra
8417 fragåelsesretten var at slik betaling «i alminnelighet må sees som et
8418 tilstrekkelig bevis for en noenlunde fast og veloverveiet beslutning
8420 <p>I kapittel
8 fikk vi ikke bekreftet at kjøpere som betalte før
8421 fristens utløp foretok vesentlig mer veloverveide kjøpsbeslutninger
8422 enn dem som ikke betalte kontant.
</p>
8423 <p>Det er også andre argumenter for å trekke en grense mellom kontantkjøp
8424 og andre kjøp enn dem som fremgår av lovforarbeidene. Ett argument er
8425 at kontant betaling indikere at kjøperen har råd til å foreta
8426 kjøpet. Sett fra forbrukersiden kan personlig, oppsøkende salg ses som
8427 mer problematisk i de tilfeller der husholdene må pådra seg
8428 merutgifter for å dekke kjøpesummen slik som ved avbetaling. Om
8429 angrefristsystemet skal avgrenses av hensyn til selgeren, kan det
8430 tilsi en grense mellom kontantkjøp og andre kjøp. Mange produkter har
8431 en slik karakter at en vanskelig kan foreslå at angrefristen skal
8432 gjelde, for eksempel kan det være endel næringsmidler, blomster med videre.
</p>
8433 <p>Imidlertid har der alt overveiende del av kjøpere som, kjøper som
8434 ikke-kjøpere, den oppfatning at fragåelsesretten også gjelder når
8435 varen betales kontant. Av de kjøpere som har noen oppfatning om
8436 betalingens betydning mener
85% at de har fragåelsesrett ved
8437 kontant betaling. De kan ha bestilt med den oppfatning at de har en
8438 slik rett, og er ikke innforstått med at kontant betaling fører til at
8439 de mister denne retten. Ved at fragåelsesretten også omfatter
8440 kontantsalg, vil det bli et bedre samsvar mellom forbrukernes
8441 rettsoppfatninger og lovutformingen.
</p>
8442 <p>Det synes heller ikke rimelig å tilrå forbrukerne å benytte dyrere
8443 betalingsformer enn kontant kjøp for at de skal beboholde en
8445 <p>Om fragåelsesretten skal gjelde også for kontantkjøp, må det foretas
8446 en vurdering av om det skal settes nedre beløpsgrenser og om bestemte
8447 produktgrupper skal unntas.
</p>
8448 <p>Svært få kjøpere benytter sin fragåelsesrett med dagens ordning. En
8449 utvidelse av denne retten til endel kontantkjøp vil ventelig ikke føre
8450 til noen betydelig heving av antallet avbestillinger. Ulempen for
8451 selgeren blir dermed ikke vesentlig, og antagelig ikke større enn det
8452 lovutvalget forventet i sin tilråding.
</p>
8454 <p>Ved en lovrevisjon bør fragåelsesretten son hovedregel omfatte
8457 <div class=
"section">
8458 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
8459 <a name=
"_skillet_mellom_varer_og_tjenester"></a>Skillet mellom varer og tjenester
</h3></div></div></div>
8461 <p>Lovutvalget foreslo at loven skulle omfatte abonnementskontrakter,
8462 selv om det var «i tvil om at det er tilstrekkelig grunn». - Utvalget
8463 sluttet seg til argumentene fra Forsikringsrådet og
8464 forsikringsbransjens organisasjoner i at det ikke foreligger
8465 tilstrekkelig behov for en angrefrist for forsikringsavtaler.
8466 Justisdepartementet kunne stort sett slutte seg til uttalelsene fra
8467 utvalget og høringsinstansene og tok derfor ikke opp noe forslag for
8468 at loven skal gjelde for forsikringsavtaler. - Departementet sluttet
8469 seg imidlertid ikke til at lovforslaget skulle omfatte
8470 abonnementskontrakter, blant annet fordi det her i landet ikke kan
8471 påvises vesentlige skader som følge av formidling av slike kontrakter
8472 utenfor fast forretningssted.
</p>
8473 <p>Stortingets administrasjonskomite sluttet seg til Justisdepartementets
8474 konklusjon, men tilføyde at de var «av den oppfatning at spørsmålet
8475 antakelig måtte tas opp til ny vurdering dersom det i fremtiden blir
8476 mer vanlig med slike servicekontrakter.»
</p>
8477 <p>Undersøkelsen omfatter hverken en kartlegging av omfanget av
8478 direktesalg av tjenester eller av erfaringer i husholdene. Det kan
8479 derfor ikke i denne omgang presenteres materiale som belyser
8480 eventuelle problemer ved direktesalg av tjenester.
</p>
8481 <p>Klagesakene i Forbrukerrådet kan gi et grunnlag for å vurdere hvilke
8482 typer problemer forbrukerne møter.
</p>
8484 <p>Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemene ut fra klagesaksmaterialet
8485 på dette området.
</p>
8487 <div class=
"section">
8488 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
8489 <a name=
"_utvidet_forbrukerkj%C3%B8psbegrep"></a>Utvidet forbrukerkjøpsbegrep
</h3></div></div></div>
8491 <p>I angrefristloven er forbrukerkjøp definert som «kjøp fra en
8492 yrkesselger i denne egenskap av ting som etter forholdene framtrer
8493 hovedsakelig til personlig bruk for kjøperer, hans husstand eller
8494 omgangskrets eller til deres personlige formål ellers». Utredningen om
8495 «behandlingen av forbrukerkjøpstvister» benyttet en tilsvarende
8496 definisjon.
<a href=
"#ftn.idp5578" class=
"footnote" name=
"idp5578"><sup class=
"footnote">[
99]
</sup></a> Kun
8497 tvister mellom forbrukerkjøper og yrkesselger kunne bringes inn til
8498 avgjørelse etter forslaget i utredningen. Tvister mellom to
8499 privatpersoner skulle holdes utenfor, fordi det i slike saker ofte
8500 kunne være slik uenighet om det faktiske forhold at det kunne være
8501 vanskelig å ta stilling til bevisene på grunnlag av partenes
8502 skriftlige framstillinger.
</p>
8503 <p>Forbruker- og administrasjonsdepartementet var
</p>
8504 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
8505 <p>«av den oppfatning at behovet for en særskilt behandling av
8506 forbrukertvister ikke er særlig mindre ved kjøpsforhold mellom
8507 privatpersoner enn når den ene er næringsdrivende. Situasjonen vil da
8508 ofte være at begge partene mangler forutsetninger for å få tvister
8509 avgjort ved domstolene. Vanskelighetene ved bevisordningen på grunn av
8510 den skriftlige saksbehandlingen må avhjelpes gjennom den forberedende
8511 saksbehandling ved Forbrukerrådet.»
</p>
8513 <p>Departementet justerte på dette grunnlag ordlyden i forslaget til
8514 definisjon av forbrukerkjøp slik at forslaget svarte til kjøpslovens
8515 §
1a tredje ledd. Både tvister mellom forbrukerkjøper og yrkesselger og
8516 mellom privatpersoner ble tatt med.
</p>
8517 <p>Ved stortingsbehandlingen av utkastet til lov om behandling av
8518 forbrukerkjøpstvister vurderte administrasjonskomiteen begrepet
8519 «forbrukerkjøp» spesielt:
</p>
8520 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
8521 <p><span class=
"strong"><strong>Komiteen
</strong></span> har merket seg at uttrykket «forbrukerkjøp» i
8522 proposisjonen også omfatter kjøp og salg mellom privatpersoner. Dermed
8523 er definisjonen utvidet i forhold til Lov av
24. mars
1972 nr.
11 om
8524 angrefrist ved forbrukerkjøp.
</p>
8525 <p><span class=
"strong"><strong>Komiteen
</strong></span> vil understreke ønskeligheten av at man i lovgivingen
8526 tilstreber entydig bruk av sentrale begreper. Dette behovet synes
8527 særlig påtrengende i den delen av lovgivningen som må antas ha
8528 generell interesse, og som regulerer alminnelige menneskers plikter og
8529 rettigheter, for eksempel lover som berører forbrukerspørsmål. Når nye
8530 definisjoner innføres ville det være ønskelig å justere parallelle
8531 uttrykk i tidligere lovgivning samtidig.
</p>
8533 <p>Ved odelstingsbehandlingen sa statsråd Kirsten Myklevoll seg «enig i
8534 komiteens utgangspunkt om fordelene ved entydige begreper i de ulike
8535 lover. I framtida bør «forbrukerkjøp» nettopp nyttes slik det er
8536 gjort i det foreliggende utkast.» Samtidig viste hun til at lov om
8537 angrefrist ved visse avtaler om forbrukerkjøp «er begrenset til
8538 spesielle avtaleformer der forbrukeren har behov for den
8539 særbeskyttelse som ligger i er angrefrist etter at avtalen er inngått.
8540 Mest praktisk er loven for dørsalg og menneskesalg.»
</p>
8542 <p>Ved en lovrevisjon bør en benytte den definisjon av «forbrukerkjøp»
8543 som er innført i kjøpsloven og i lov om behandling av
8544 forbrukerkjøpstvister.
</p>
8546 <div class=
"section">
8547 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
8548 <a name=
"_angre_og_bytterett_ved_andre_salgsformer"></a>Angre og bytterett ved andre salgsformer
</h3></div></div></div>
8550 <p>Etter angrefristlovens §
1, første ledd er fragåelsesretten blant
8551 annet begrenset til avtaler og bestillinger som er inngått «på annet
8552 sted enn fast utsalgssted for selgeren eller representanten». Salg fra
8553 fast salgssted ligger utenfor lovens virkefelt.
</p>
8554 <p>I medlemsforslaget til Nordisk råd i
1966 var ikke fragåelsesretten
8555 knyttet til den serie begrensninger som siden er innført. En
8556 undersøkelse av problemet burde
</p>
8557 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
8558 <p>«imidlertid ikke begrenses til agentsalg eller salg på avbetaling. Det
8559 ville være rimelig at man overveier å gjøre en fragåelsesrett
8562 <p>En ville undersøke
</p>
8563 <div class=
"blockquote"><blockquote class=
"blockquote">
8564 <p>«mulighetene for å få en bestemmelse opptatt i avtalelovgivningen og
8565 lovgivningen om kjøp på avbetaling som gir kjøperen rett til å tre
8566 tilbake fra avtalen innenfor en kortere frist».
</p>
8568 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; "><li class=
"listitem">
8569 Det var mange innvendinger mot en generell fragåelsesrett.
8570 Medlemsforslaget og behandlingen av det ble gjennomgått i kapittel
2.
8572 <p>Forbrukerkooperasjonen i Norge har innført en bytterett for feilfrie
8573 varer.
<a href=
"#ftn.idp5607" class=
"footnote" name=
"idp5607"><sup class=
"footnote">[
100]
</sup></a> Dette tilbudet kommer i tillegg
8574 til kjøpslovens alminnelige bestemmelser. Bytteordningen innebærer at
8575 kunden får bytte eller pengene igjen hvis vedkommende angrer på et
8576 kjøp. Ordningen gjelder bytte av feilfrie varer under forutsetning at
8577 varene er ubrukte, at det fremlegges kvittering for kjøpet og at
8578 byttet skjer innen
14 dager. Kjøperen kan velge mellom ny vare eller
8580 <p>Unntatt fra denne ordningen er varer som undertøy, badedrakter og
8581 lignende. Det samme gjelder ferske og dypfryste matvarer,
8582 bijouterier, spesialbestilte varer, avklipte varer og utsalgsvarer
8583 hvis ikke bytterett er anført på kvitteringen.
</p>
8584 <p>«Fire års erfaring har vist at bytterettsordningen aldri har ført til
8585 noe rush av byttelystne kunder. Derimot viser det seg at forbrukerne
8586 setter pris på ordningen, samtidig som del er en god PR for den
8587 enkelte butikk.»
<a href=
"#ftn.idp5611" class=
"footnote" name=
"idp5611"><sup class=
"footnote">[
101]
</sup></a> - Hensikten med bytterettsordningen er at kundene skal være
8588 fornøyd med de varer de kjøper, og at de skal kjøpe trygt i et
8590 <p>Postordrefirmaene har som nevnt innført fragåelsesrett.
</p>
8591 <p>Andre enkeltfirmaer for eksempel innenfor møbelbransjen har likeledes
8592 innført «full returrett innen
12 dager fra ankomstdato eller
8593 innkjøpsdato. Denne returrett gjelder ikke vorer som er prisnedsatte,
8594 stoppmøbler med spesielt trekk eller varer som er bestilt spesielt.
8595 Ved retur innen
12 dager får man pengene tilbake. Forutsetningen er
8596 at varene ikke har vært brukt eller er blitt skadet etter kjøpet. Ved
8597 retur av varer vil vi at kvittering medtas eller medsendes og at
8598 originalpakningen blir benyttet.
10% fratrekkes dersom returen ikke
8599 har originalpakningen.»
<a href=
"#ftn.idp5615" class=
"footnote" name=
"idp5615"><sup class=
"footnote">[
102]
</sup></a></p>
8600 <p>Erfaringene fra forbrukerorganene viser at bruktbilmarkedet byr på
8601 mange problemer for kjøpere. Innføring av en bytterett ved
8602 bruktbilsalg, mot for eksempel erleggelse av et bestemt gebyr, vil
8603 kunne bidra til å lette kjøpernes problemer. Bruktbilklagene er den
8604 største skriftlige klagegruppen i Forbrukerrådet lokalt og sentralt.
8605 Angrefrist ville være til størst fordel for de grupper som i dag
8606 kjøper eldre modeller til relativt lav pris og kjøpere som oppdager
8607 større feil kort etter at kjøpet er foretatt. En bytterett vil også
8608 forenkle arbeidet med klagesaker i Forbrukerrådet vesentlig.
</p>
8609 <p>Fra
18% til
25% av forbrukerne i de tre utvalgene mener at fristen
8610 gjelder «ved alle salg» eller i «forretninger». Forbrukerrådets
8611 kontorer i fylkene må regelmessig veilede forbrukere som mener seg ha
8612 en angrefrist ved kjøp i forretninger. En generell bytterett er i
8613 samsvar med den rettighetsoppfatning mange forbrukere har. Dette ville
8614 være vesentlig enklere for mange forbrukere om man ikke sto overfor en
8615 serie ulike angrefrist og bytterettsordninger.
</p>
8616 <p>Ut fra et forbrukersyn er det også argumenter mot en generell
8617 fragåelsesrett. Den kan etterhvert føre til at forbrukerne først tar
8618 stilling til tvilsproblemene etterat de har kjøpt. For planleggingen
8619 i husholdet burde slik tvil helst være vurdert
<span class=
"strong"><strong>før
</strong></span> man går til
8620 innkjøp av et produkt og ikke etterpå. Det vil for mange nok være
8621 lettere å be om et annet produkt enn å be om pengene tilbake:
8622 Alternativet «ikke-kjøp» vil stå svakere. En slik frist vil også gi
8623 selgersiden et salgsargument, og kan føre til minsket kjøpemotstand
8624 slik som tidligere nevnt. - I tillegg kommer så de argumenter mot en
8625 slik ordning som kan anføres fra hardelens side. Jamfør kapittel
2 og
8626 høringsuttalelsene til medlemsforslaget i Nordisk råd.
</p>
8627 <p>Hovedvekten bør legges på at deler av næringslivet allerede har
8628 innført en angre- og bytterett for mange produktgrupper ved salg fra
8629 fast salgssted. Samtidig mener mange av forbrukerne at de har en slik
8632 <p>Innføring av en generell angrefrist for alle forbrukerkjøp foreslås
8633 vurdert. En fragåelsesrett synes mest presserende for
8634 bruktbilmarkedet.
</p>
8636 <div class=
"section">
8637 <div class=
"titlepage"><div><div><h3 class=
"title">
8638 <a name=
"_godkjenningsordninger"></a>Godkjenningsordninger
</h3></div></div></div>
8640 <p>En godkjenningsordning vil kunne bidra til å sikre at
8641 forbrukerhensynene ble bedre ivaretatt ved oppsøkende personlig salg.
8642 For å bli godkjent som direktesalgsfirma eller selger kunne det
8643 eksempelvis stilles krav til
</p>
8644 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
8645 <li class=
"listitem">
8648 <li class=
"listitem">
8649 utdanning av selgere,
8651 <li class=
"listitem">
8652 bruk av legitimasjon ved salgsvirksomhet,
8654 <li class=
"listitem">
8655 økonomiske eller andre garantier for at firmaet kunne dekke krav fra
8656 kjøpere om for eksempel fragåelse eller
8658 <li class=
"listitem">
8659 service etter kjøpet
8662 <p>En slik ordning kunne bidra til at useriøse selgere og
8663 «korttidsfirmaer» vanskeligere fikk adgang til disse salgsformene.
8664 Det ville bli enkelt å skille mellom godkjente og ikke godkjente
8666 <p>Den viktigste innvendingen ville være at en slik løsning ville kreve
8667 en betydelig offentlig innsats i utforming og godkjenning av regelverk
8668 og ved praktisering av ordningen. Spørsmålet blir om en slik offentlig
8669 ressursinnsats er nødvendig.
</p>
8670 <p>Det kan kanskje være tilstrekkelig å gi endel generelle unntak for
8671 direktesalg og la kommunene avgjøre i hvilken grad de ønsker
8672 omførselshandel og direktesalg slik som i forslaget til ny handelslov
8673 fra Handelsdepartementet.
</p>
8674 <p>Innføring av godkjenningsordninger ville også innebære en ytterligere
8675 legitimering av salgsformer det kan reises en rekke innvendinger mot,
8676 blant annet ut fra hensynet til forbrukernes valgfrihet.
</p>
8677 <p>Godkjenningen kan også legges til det enkelte hushold. Noen hushold
8678 har satt opp skilt med teksten «selgere uønsket» og lignende fordi man
8679 ikke ønsker dørsalgstilbud. Vi har ikke materiale som viser i hvilken
8680 grad slike skilt blir respektert.
</p>
8681 <p>I Sverige har Direktførsaljningsføretagens Førening (DF) anbefalt sine
8682 medlemmer og øvrige direktesalgsforetak å respektere dørskilter med
8683 teksten «Førsaljning undanbedes» og lignende. Anbefalingen bygger på
8684 en overenskomst med Konsumentverket.
<a href=
"#ftn.idp5644" class=
"footnote" name=
"idp5644"><sup class=
"footnote">[
103]
</sup></a></p>
8685 <p>Ordningen kan virke som et delvis forbud bestemt av hvert enkelt
8686 hushold. Antakelig vil nytten være størst i flerfamiliehus som i dag
8687 har de høyeste besøksfrekvenser. Overholdelse av en slik regel vil
8688 avhenge av selgertreningen i hvert enkelt firma og i siste omgang av
8689 hver enkelt selger. Om forbud ikke blir innført byr en regel om at
8690 selgere ikke får ringe eller banke på dører der skilt klart og tydelig
8691 sier fra at en ikke ønsker besøk av selgere innarbeides i loven.
</p>
8693 <p>Spørsmålet om innføring av en generell offentlig godkjenning foreslås
8694 ikke vurdert. Om forbud ikke innføres, foreslås lovfestet en regel om
8695 at skilt om at direktesalg er uønsket skal respektres.
</p>
8698 <div class=
"section">
8699 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
8700 <a name=
"_oppsummering_og_hovedkonklusjoner"></a>Oppsummering og hovedkonklusjoner
</h2></div></div></div>
8702 <p>I dette kapitlet er det først redegjort for argumenter for og mot
8703 gjennomføring av et forbud mot direktesalg med vekt på de oppsøkende
8704 personlige salgsformene. Et helt eller delvis forbud mot direktesalg
8705 må veies mot hvor omfattende en revisjon av angrefristsystemet kan
8706 bli. I alle tilfelle bør forbud mot telefonsalg vurderes nærmere.
</p>
8707 <p>I neste omgang drøftes spørsmålet om forbrukerne kan få bedre
8708 informasjon om sine rettigheter med utgangspunkt i dagens
8709 lovgivning. Med andre ord: Kan forbrukernes rettighetsoppfatninger
8710 endres slik at de bedre svarar til den eksisterende lovgivning?
8711 Avsnittet konkluderer med at det som et helt kortsiktig tiltak kan det
8712 ansvarlige fagdepartement gjennomgå selgerfirmaenes
8713 informasjonspraksis og se til at de svarer til kravene i lov om
8714 angrefrist. En økt offentlig rettighetsinformasjon utover dagens nivå
8715 foreslås ikke gjennomført: Det kan ikke gis sikkerhet for at
8716 lovkunnskapsnivået vil bli så mye forbedret at det står i rimelig
8717 forhold til kostnadene.
</p>
8718 <p>Om direktesalg helt eller delvis blir tillatt, er mulige revisjoner av
8719 angrefristsystemet vurdert. Blant annet for at systemet bedre skal
8720 svare til de generelle mål, fremmes følgende forslag:
</p>
8721 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
8722 <li class=
"listitem">
8723 at fristen regnes fra det tidspunkt varen mottas
8725 <li class=
"listitem">
8726 at kjøperbekreftet bestilling vurderes nærmere
8728 <li class=
"listitem">
8729 at fragåelsesretten som hovedregel også skal gjelde kontantsalg
8731 <li class=
"listitem">
8732 at Forbrukerrådet vurderer forbrukerproblemer med abonnementskontrakter
8734 <li class=
"listitem">
8735 at «forbrukerbegrepet» også skal omfatte private kjøp
8737 <li class=
"listitem">
8738 at angrefristen gjøres generell, og at en utvidelse er mest
8739 presserende for bruktbilmarkedet
8741 <li class=
"listitem">
8742 at det lovfestes en regel om at selgere må respektere skilt med
8743 «selgere uønsket» e.l.
8747 <div class=
"footnotes">
8748 <br><hr style=
"width:100; text-align:left;margin-left: 0">
8749 <div id=
"ftn.idp126" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp126" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
70]
</sup></a>Lovutvalgets innstilling side
6</p></div>
8750 <div id=
"ftn.idp127" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp127" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
71]
</sup></a>Lovutvalgets innstilling side
18</p></div>
8751 <div id=
"ftn.idp128" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp128" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
72]
</sup></a>Ot.prp. nr.
14 (
1971-
72) side
8</p></div>
8752 <div id=
"ftn.idp129" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp129" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
73]
</sup></a>Innst.
0.X. (
1971-
1972) side
2</p></div>
8753 <div id=
"ftn.handelslov" class=
"footnote"><p><a href=
"#handelslov" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
74]
</sup></a>Forslag til ny handelslov. Vedlegg til Brev fra: Handelsdepartementet
8. juni
1979.
212 sider
</p></div>
8754 <div id=
"ftn.idp5301" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5301" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
75]
</sup></a>St.meld. nr.
44 (
1977-
1978) «Om forbrukerpolitikken», side
91. Innst, S. nr.
254 (
1977-
1978), Side
5-
7 om flertalls- og mindretallssynspunkter i Stortingets administrasjonskomite. Flertallet i administrasjonskomiteen og mindretallet i Stortinget utgjøres av de ikke-sosialistiske representantene.
</p></div>
8755 <div id=
"ftn.idp5309" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5309" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
76]
</sup></a>JONSS0N, Ernst «Konsten att förföra konsumenten. En kritisk granskning av larobocker i marknadsforing», ISBN
9129531446, Raben
& Sjøgren, Stockholm
1979. side
40</p></div>
8756 <div id=
"ftn.idp5322" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5322" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
77]
</sup></a>Innst. O.X. (
1971-
72) side
1</p></div>
8757 <div id=
"ftn.idp5327" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5327" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
78]
</sup></a>JONSSON, E. side
15 og
39</p></div>
8758 <div id=
"ftn.idp5330" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5330" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
79]
</sup></a>NU
8 1977:
17 DAHL, Rolf «Produkters levetid», ISBN
91-
7052-
302-
9, Nordisk Ministerråd, Oslo, april
1977. For eksempel side
113-
174.
</p></div>
8759 <div id=
"ftn.idp5336" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5336" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
80]
</sup></a>Forbrukerombudsmannen har ikke utarbeidet regler for selskapssalg. Det er imidlertid ført drøftelser med to firmaer, Tupperware (diverse plastartikler) og Oriflame International (kosmetikk) ved Direktesalgsforbundet. Sak
1516.74.
</p></div>
8760 <div id=
"ftn.idp5342" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5342" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
81]
</sup></a>Lovutvalgets innstilling side
18.
</p></div>
8761 <div id=
"ftn.idp5346" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5346" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
82]
</sup></a>Forslaget til ny handelslov side
92</p></div>
8762 <div id=
"ftn.idp5363" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5363" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
83]
</sup></a>Forslaget til ny handelslov side
98</p></div>
8763 <div id=
"ftn.idp5366" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5366" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
84]
</sup></a>Innst. O.X. (
1971-
72) side
2</p></div>
8764 <div id=
"ftn.idp5374" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5374" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
85]
</sup></a>I RASK JENSEN, Hans og ØLANDER, Folke. «Forbrugerproblemer og forbrugerpolitikk», ISBN
87-
422-
6243-
7, Det danske forlag, Albertslund
1977, side
321.
</p></div>
8765 <div id=
"ftn.idp5398" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5398" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
86]
</sup></a>Lovutvalgets innstilling side
18</p></div>
8766 <div id=
"ftn.idp5402" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5402" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
87]
</sup></a>Lovutvalgets innstilling side
18</p></div>
8767 <div id=
"ftn.idp5405" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5405" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
88]
</sup></a>Forslaget til ny handelslov side
92</p></div>
8768 <div id=
"ftn.idp5408" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5408" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
89]
</sup></a>Forslaget til ny handelslov side
118</p></div>
8769 <div id=
"ftn.idp5458" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5458" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
90]
</sup></a>ANDERSEN, Kristen. «Angrefristlov og forbrukerkjøp», ISBN
82-
518-
0253-
9, Johan Grundt, Tanum forlag, Oslo
1974, side
30</p></div>
8770 <div id=
"ftn.idp5472" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5472" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
91]
</sup></a>BEFLESON, Bernard og STEINER, Gary A. «Human behavior, An Inventory of Scientific Findings», Brace
& World, Inc, New York, Chicago, Burlingame
1964. Harcourt, side
543.
</p></div>
8771 <div id=
"ftn.idp5476" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5476" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
92]
</sup></a>Lovutvalgets innstilling, side
18.
</p></div>
8772 <div id=
"ftn.idp5513" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5513" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
93]
</sup></a>JONSSON, E., side
107-
108.
</p></div>
8773 <div id=
"ftn.idp5516" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5516" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
94]
</sup></a>Lovutvalgets innstilling side
17</p></div>
8774 <div id=
"ftn.idp5523" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5523" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
95]
</sup></a>Lovutvalgets innstilling side
22</p></div>
8775 <div id=
"ftn.idp5531" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5531" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
96]
</sup></a>Innst. O.X (
1971-
72) side
3</p></div>
8776 <div id=
"ftn.idp5535" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5535" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
97]
</sup></a>Se avsnitt
8.2.
</p></div>
8777 <div id=
"ftn.idp5549" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5549" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
98]
</sup></a>Lovutvalgets innstilling side
18</p></div>
8778 <div id=
"ftn.idp5578" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5578" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
99]
</sup></a>NOU
1974:
13 «Behandlingen av forbrukerkjøpstvister», ISBN
8200701298, Forbruker- og administrasjonsdepartementet
13. desember
1973, side
18,
<a class=
"ulink" href=
"https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061906143" target=
"_top">https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061906143
</a>. Ot.prp. nr.
55 (
1976-
77) Om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister, side
22. Ot.prp. nr.
16 (
1977-
78) Om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. Innst. O nr.
20 (
1977-
78) Innstilling fra administrasjonskomiteen om lov om behandling av forbrukerkjøpstvister, side
4-
5. Forhandlingar i Odelstinget
1978 Em.
14. mars
1978 - Lov om behandling av forbrukerkjøpstvister. Sak nr.
7, side
134.
</p></div>
8779 <div id=
"ftn.idp5607" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5607" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
100]
</sup></a>Nå er det nesten like lett å bytte varer som å skifte mening. Brosjyre fra NKL. A.-O.
1973</p></div>
8780 <div id=
"ftn.idp5611" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5611" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
101]
</sup></a>Bytteretten - et viktig argument ved introduksjonen av forbrukerarbeid. Artikkel i Vårt Marked nr.
9-
1977, Oslo.
</p></div>
8781 <div id=
"ftn.idp5615" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5615" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
102]
</sup></a>IKEAs Katalog
1979. Side
144. Informasjon om IKEAs forsendelse og salgsbetingelser.
</p></div>
8782 <div id=
"ftn.idp5644" class=
"footnote"><p><a href=
"#idp5644" class=
"simpara"><sup class=
"simpara">[
103]
</sup></a>Pressmeddelante fra Konsumentverket
21.4.1977 og
28.9.1978.
</p></div>
8785 <div class=
"appendix">
8786 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title">
8787 <a name=
"_konstruksjon_av_indekser"></a>Tillegg A. Konstruksjon av indekser
</h2></div></div></div>
8789 <p><b>Innholdsfortegnelse
</b></p>
8791 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_holdning_til_direktesalg">Holdning til direktesalg
</a></span></dt>
8792 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_salgsutsatthet_2">Salgsutsatthet
</a></span></dt>
8793 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_lovkunnskap_2">Lovkunnskap
</a></span></dt>
8794 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_feilkunnskap">Feilkunnskap
</a></span></dt>
8795 <dt><span class=
"section"><a href=
"#_indeks_for_kj%C3%B8psmisn%C3%B8ye">Indeks for kjøpsmisnøye
</a></span></dt>
8799 <p>I analysen er det benyttet følgende indekser:
</p>
8800 <div class=
"itemizedlist"><ul class=
"itemizedlist" style=
"list-style-type: disc; ">
8801 <li class=
"listitem">
8802 Holdning til direktesalg
8804 <li class=
"listitem">
8807 <li class=
"listitem">
8810 <li class=
"listitem">
8813 <li class=
"listitem">
8816 <li class=
"listitem">
8817 Svarvillighet (lovkunnskap)
8820 <p>Dette vedlegg gjennomgår konstruksjonen av disse indekser.
</p>
8821 <div class=
"section">
8822 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
8823 <a name=
"_holdning_til_direktesalg"></a>Holdning til direktesalg
</h2></div></div></div>
8825 <p>Indeksen bygger på en sammenregning av svarene på spørsmålene
120,
133
8826 og
134 om berettigelse av dørsalg, selskapssalg og telefonsalg etter
8827 følgende mønster:
</p>
8828 <div class=
"informaltable">
8829 <table class=
"informaltable" border=
"1">
8838 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
8839 <td align=
"left" valign=
"top"><p>ok, vet ikke
</p></td>
8840 <td align=
"left" valign=
"top"><p>bør begrenses
</p></td>
8841 <td align=
"left" valign=
"top"><p>bør forbys
</p></td>
8844 <td align=
"left" valign=
"top"><p>dørsalg
</p></td>
8845 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1 indekspoeng
</p></td>
8846 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2 indekspoeng
</p></td>
8847 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3 indekspoeng
</p></td>
8850 <td align=
"left" valign=
"top"><p>selskapssalg
</p></td>
8851 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1 indekspoeng
</p></td>
8852 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2 indekspoeng
</p></td>
8853 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3 indekspoeng
</p></td>
8856 <td align=
"left" valign=
"top"><p>telefonsalg
</p></td>
8857 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1 indekspoeng
</p></td>
8858 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2 indekspoeng
</p></td>
8859 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3 indekspoeng
</p></td>
8864 <p>Dette gir en rangering med verdiene fra
3 til og med
9 med følgende
8865 resultat for utvalgene.
</p>
8866 <div class=
"informaltable">
8867 <table class=
"informaltable" border=
"1">
8878 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"> </td>
8879 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>C-utvalget
</p></td>
8880 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpere Antall
</p></td>
8881 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Prosent
</p></td>
8882 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Prosent forskjell
</p></td>
8885 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall
</p></td>
8886 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosent
</p></td>
8889 <td align=
"left" valign=
"top"><p>A
3,
4 indekspoeng
</p></td>
8890 <td align=
"left" valign=
"top"><p>186</p></td>
8891 <td align=
"left" valign=
"top"><p>12</p></td>
8892 <td align=
"left" valign=
"top"><p>72</p></td>
8893 <td align=
"left" valign=
"top"><p>10</p></td>
8894 <td align=
"left" valign=
"top"><p>-
2</p></td>
8897 <td align=
"left" valign=
"top"><p>B
5-
7 indekspoeng
</p></td>
8898 <td align=
"left" valign=
"top"><p>775</p></td>
8899 <td align=
"left" valign=
"top"><p>48</p></td>
8900 <td align=
"left" valign=
"top"><p>455</p></td>
8901 <td align=
"left" valign=
"top"><p>62</p></td>
8902 <td align=
"left" valign=
"top"><p>+
14</p></td>
8905 <td align=
"left" valign=
"top"><p>C
8,
9 indekspoeng
</p></td>
8906 <td align=
"left" valign=
"top"><p>648</p></td>
8907 <td align=
"left" valign=
"top"><p>40</p></td>
8908 <td align=
"left" valign=
"top"><p>205</p></td>
8909 <td align=
"left" valign=
"top"><p>28</p></td>
8910 <td align=
"left" valign=
"top"><p>-
12</p></td>
8913 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Sum
</p></td>
8914 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1 609</p></td>
8915 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100</p></td>
8916 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732</p></td>
8917 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100</p></td>
8918 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
8923 <p>Gruppe A er i undersøkelsen omtalt som «nøytrale/positive», gruppe B
8924 som «skeptiske» og gruppe C som «motstandere». Gruppe C har minst
8925 uttalt at to av de tre salgsformer bør forbys og at den tredje bør
8926 begrenses. Gruppe A har mest uttalt at en av salgsformene bør
8927 begrenses mens de andre to er i orden. Gruppe B utgjør mellom gruppen
8928 som minst mener at to av formene bør begrenses eller at en av dem bør
8929 forbys, og som mest mener at to bør forbys eller to begrenses og en
8930 forbys. Det vises for øvrig til kapittel
5 som omhandler
8931 holdningsspørsmålene.
</p>
8933 <div class=
"section">
8934 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
8935 <a name=
"_salgsutsatthet_2"></a>Salgsutsatthet
</h2></div></div></div>
8937 <p>Forbrukerne får i ulik grad og på ulik måte tilbud om å kjøpe «utenfor
8938 fast salgssted».
4 av spørsmålene om dette er tatt med i denne
8939 indeksen. Sammenregningen er foretatt etter følgende opplegg:
</p>
8940 <div class=
"informaltable">
8941 <table class=
"informaltable" border=
"1">
8950 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
8951 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Indeks-poeng
</p></td>
8952 <td align=
"left" valign=
"top"><p>C-utvalg
</p></td>
8953 <td align=
"left" valign=
"top"><p>kjøpere
</p></td>
8956 <td align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Dørsalgsfrekvens
</strong></span></p></td>
8957 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosent
</p></td>
8958 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosent
</p></td>
8961 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Aldri, vet ikke
</p></td>
8962 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0</p></td>
8963 <td align=
"left" valign=
"top"><p>31</p></td>
8964 <td align=
"left" valign=
"top"><p>15</p></td>
8967 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Et par ganger årlig
</p></td>
8968 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
8969 <td align=
"left" valign=
"top"><p>53</p></td>
8970 <td align=
"left" valign=
"top"><p>65</p></td>
8973 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Månedlig og oftere
</p></td>
8974 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2</p></td>
8975 <td align=
"left" valign=
"top"><p>16</p></td>
8976 <td align=
"left" valign=
"top"><p>20</p></td>
8979 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"> </td>
8980 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100 prosent
</p></td>
8981 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100 prosent
</p></td>
8983 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Selskapssalg
</strong></span></p></td></tr>
8985 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ikke deltakelse eller tilbud om deltakelse, vet ikke
</p></td>
8986 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0</p></td>
8987 <td align=
"left" valign=
"top"><p>78</p></td>
8988 <td align=
"left" valign=
"top"><p>62</p></td>
8991 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Tilbud om deltakelse
</p></td>
8992 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
8993 <td align=
"left" valign=
"top"><p>10</p></td>
8994 <td align=
"left" valign=
"top"><p>9</p></td>
8997 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Deltakelse
</p></td>
8998 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
8999 <td align=
"left" valign=
"top"><p>12</p></td>
9000 <td align=
"left" valign=
"top"><p>29</p></td>
9003 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"> </td>
9004 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100 prosent
</p></td>
9005 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100 prosent
</p></td>
9007 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"><p><span class=
"strong"><strong>Telefonsalg
</strong></span></p></td></tr>
9009 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Tilbud
</p></td>
9010 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
9011 <td align=
"left" valign=
"top"><p>8</p></td>
9012 <td align=
"left" valign=
"top"><p>10</p></td>
9015 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ikke tilbud, vet ikke
</p></td>
9016 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0</p></td>
9017 <td align=
"left" valign=
"top"><p>92</p></td>
9018 <td align=
"left" valign=
"top"><p>90</p></td>
9021 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"> </td>
9022 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100 prosent (n=
1609)
</p></td>
9023 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100 prosent (n=
732)
</p></td>
9028 <p>Dette gir en indeks med verdiene fra
0 til
4. Indeksen gir følgende
9029 fordeling av kjøper og C-utvalg:
</p>
9030 <div class=
"informaltable">
9031 <table class=
"informaltable" border=
"1">
9041 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"> </td>
9042 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>C-utvalg
</p></td>
9043 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpere
</p></td>
9046 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall
</p></td>
9047 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosent
</p></td>
9048 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall
</p></td>
9049 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosent
</p></td>
9052 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0 Indekspoeng
</p></td>
9053 <td align=
"left" valign=
"top"><p>403</p></td>
9054 <td align=
"left" valign=
"top"><p>25</p></td>
9055 <td align=
"left" valign=
"top"><p>58</p></td>
9056 <td align=
"left" valign=
"top"><p>8</p></td>
9059 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1 Indekspoeng
</p></td>
9060 <td align=
"left" valign=
"top"><p>694</p></td>
9061 <td align=
"left" valign=
"top"><p>43</p></td>
9062 <td align=
"left" valign=
"top"><p>302</p></td>
9063 <td align=
"left" valign=
"top"><p>43</p></td>
9066 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2 Indekspoeng
</p></td>
9067 <td align=
"left" valign=
"top"><p>396</p></td>
9068 <td align=
"left" valign=
"top"><p>25</p></td>
9069 <td align=
"left" valign=
"top"><p>276</p></td>
9070 <td align=
"left" valign=
"top"><p>38</p></td>
9073 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3 Indekspoeng
</p></td>
9074 <td align=
"left" valign=
"top"><p>111</p></td>
9075 <td align=
"left" valign=
"top"><p>7</p></td>
9076 <td align=
"left" valign=
"top"><p>84</p></td>
9077 <td align=
"left" valign=
"top"><p>12</p></td>
9080 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4 Indekspoeng
</p></td>
9081 <td align=
"left" valign=
"top"><p>5</p></td>
9082 <td align=
"left" valign=
"top"><p>-
</p></td>
9083 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2</p></td>
9084 <td align=
"left" valign=
"top"><p>-
</p></td>
9087 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Sum
</p></td>
9088 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1609</p></td>
9089 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100 prosent
</p></td>
9090 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732</p></td>
9091 <td align=
"left" valign=
"top"><p>101 prosent
</p></td>
9096 <p>For å forenkle indeksen er verdiene
3 og
4 slått sammen i analysen.
</p>
9098 <div class=
"section">
9099 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
9100 <a name=
"_lovkunnskap_2"></a>Lovkunnskap
</h2></div></div></div>
9102 <p>Svar på spørsmål
112,
113,
115 og
116 er grunnlaget for beregningen av
9103 indeksen for lovkunnskap. . Indeksen er bygget opp etter følgende
9105 <div class=
"informaltable">
9106 <table class=
"informaltable" border=
"1">
9113 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
9114 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Indeks-poeng
</p></td>
9117 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Fristen er på
10 dager
</p></td>
9118 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
9121 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andre svar
</p></td>
9122 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0</p></td>
9125 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Fristen løper fra avtalen inngås
</p></td>
9126 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
9129 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andre svar
</p></td>
9130 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0</p></td>
9133 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Fristen gjelder bare når varen ikke er betalt fullt ut
</p></td>
9134 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
9137 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andre svar
</p></td>
9138 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0</p></td>
9141 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Fristen gjelder bare varer
</p></td>
9142 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
9145 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andre svar
</p></td>
9146 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0</p></td>
9151 <p>For å forenkle indeksen er gruppene med
3 og
4 indekspoeng slått
9152 sammen til en gruppe. Meget få oppnådde
4 indekspoeng. For kjøpere og
9153 C-utvalg gir denne indeksen følgende fordeling:
</p>
9154 <div class=
"informaltable">
9155 <table class=
"informaltable" border=
"1">
9165 <td rowspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"> </td>
9166 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>C-utvalg
</p></td>
9167 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpere
</p></td>
9170 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall
</p></td>
9171 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosent
</p></td>
9172 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall
</p></td>
9173 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosent
</p></td>
9176 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0 Indekspoeng
</p></td>
9177 <td align=
"left" valign=
"top"><p>814</p></td>
9178 <td align=
"left" valign=
"top"><p>51</p></td>
9179 <td align=
"left" valign=
"top"><p>276</p></td>
9180 <td align=
"left" valign=
"top"><p>38</p></td>
9183 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1 Indekspoeng
</p></td>
9184 <td align=
"left" valign=
"top"><p>415</p></td>
9185 <td align=
"left" valign=
"top"><p>28</p></td>
9186 <td align=
"left" valign=
"top"><p>202</p></td>
9187 <td align=
"left" valign=
"top"><p>28</p></td>
9190 <td align=
"left" valign=
"top"><p>2 Indekspoeng
</p></td>
9191 <td align=
"left" valign=
"top"><p>252</p></td>
9192 <td align=
"left" valign=
"top"><p>16</p></td>
9193 <td align=
"left" valign=
"top"><p>175</p></td>
9194 <td align=
"left" valign=
"top"><p>24</p></td>
9197 <td align=
"left" valign=
"top"><p>3/
4 Indekspoeng
</p></td>
9198 <td align=
"left" valign=
"top"><p>92</p></td>
9199 <td align=
"left" valign=
"top"><p>6</p></td>
9200 <td align=
"left" valign=
"top"><p>79</p></td>
9201 <td align=
"left" valign=
"top"><p>11</p></td>
9204 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Sum
</p></td>
9205 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1 609</p></td>
9206 <td align=
"left" valign=
"top"><p>101</p></td>
9207 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732</p></td>
9208 <td align=
"left" valign=
"top"><p>101</p></td>
9214 <div class=
"section">
9215 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
9216 <a name=
"_feilkunnskap"></a>Feilkunnskap
</h2></div></div></div>
9218 <p>Denne indeks er basert på en sammenregning av feilaktige svar på fire
9219 av de fem spørsmål om lovkunnskap etter følgende mønster:
</p>
9220 <div class=
"informaltable">
9221 <table class=
"informaltable" border=
"1">
9228 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
9229 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Indeks-poeng
</p></td>
9232 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Angrefristen er på
14 dager eller mer
</p></td>
9233 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
9236 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andre svar
</p></td>
9237 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0</p></td>
9240 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Fristens starttidspunkt, ved levering
</p></td>
9241 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
9244 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andre svar
</p></td>
9245 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0</p></td>
9248 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Betalingens betydning, ved kontant betaling
</p></td>
9249 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
9252 <td align=
"left" valign=
"top"><p>og uavhengig av betalingsform
</p></td>
9253 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0</p></td>
9256 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Fristen omfatter, varer og tjenester
</p></td>
9257 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
9260 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Andre svar
</p></td>
9261 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0</p></td>
9266 <p>Fordelingen blir da:
</p>
9267 <div class=
"informaltable">
9268 <table class=
"informaltable" border=
"1">
9279 <td rowspan=
"2" colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"> </td>
9280 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>C-utvalg
</p></td>
9281 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpere
</p></td>
9284 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall
</p></td>
9285 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosent
</p></td>
9286 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall
</p></td>
9287 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosent
</p></td>
9290 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Ingen og/eller bare feilaktige svar
</p></td>
9291 <td align=
"left" valign=
"top"><p>814</p></td>
9292 <td align=
"left" valign=
"top"><p>51</p></td>
9293 <td align=
"left" valign=
"top"><p>276</p></td>
9294 <td align=
"left" valign=
"top"><p>38</p></td>
9297 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Ett riktig svar
</p></td>
9298 <td align=
"left" valign=
"top"><p>451</p></td>
9299 <td align=
"left" valign=
"top"><p>28</p></td>
9300 <td align=
"left" valign=
"top"><p>202</p></td>
9301 <td align=
"left" valign=
"top"><p>28</p></td>
9304 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>To riktige svar
</p></td>
9305 <td align=
"left" valign=
"top"><p>252</p></td>
9306 <td align=
"left" valign=
"top"><p>16</p></td>
9307 <td align=
"left" valign=
"top"><p>175</p></td>
9308 <td align=
"left" valign=
"top"><p>24</p></td>
9311 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Tre/fire riktige svar
</p></td>
9312 <td align=
"left" valign=
"top"><p>92</p></td>
9313 <td align=
"left" valign=
"top"><p>6</p></td>
9314 <td align=
"left" valign=
"top"><p>79</p></td>
9315 <td align=
"left" valign=
"top"><p>11</p></td>
9318 <td colspan=
"2" align=
"left" valign=
"top"><p>Prosentbasis
</p></td>
9319 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1 609</p></td>
9320 <td align=
"left" valign=
"top"><p>101</p></td>
9321 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732</p></td>
9322 <td align=
"left" valign=
"top"><p>101</p></td>
9327 <p>Spørsmålsormuleringene under dette punkt tar først og fremst sikte på
9328 å avdekke lovkunnskap og ikke feilkunnskap, slik at enkelte
9329 svarsalternativer ikke bare omfatter feilkunnskap. Indeksen viser da
9330 økende sannsynlighet for en feilkunnskap ved økende antall
9333 <div class=
"section">
9334 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title" style=
"clear: both">
9335 <a name=
"_indeks_for_kj%C3%B8psmisn%C3%B8ye"></a>Indeks for kjøpsmisnøye
</h2></div></div></div>
9337 <p>Indeksen er konstruert med utgangspunkt i følgende svar:
</p>
9338 <div class=
"informaltable">
9339 <table class=
"informaltable" border=
"1">
9347 <th align=
"left" valign=
"top"> </th>
9348 <th align=
"left" valign=
"top">Antall svar
</th>
9349 <th align=
"left" valign=
"top">Prosent
</th>
9350 <th align=
"left" valign=
"top">Indekspoeng
</th>
9353 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"><p>Spørsmål
143: Har det i løpet av
<span class=
"emphasis"><em>siste år
</em></span> hendt at De ikke har
9354 vært helt fornøyd med et slikt kjøp?
</p></td></tr>
9356 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ja, ikke vært helt fornøyd (minst en gang)
</p></td>
9357 <td align=
"left" valign=
"top"><p>110</p></td>
9358 <td align=
"left" valign=
"top"><p>15</p></td>
9359 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
9362 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Nei, ikke hendt siste år
</p></td>
9363 <td align=
"left" valign=
"top"><p>559</p></td>
9364 <td align=
"left" valign=
"top"><p>76</p></td>
9365 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0</p></td>
9368 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
9369 <td align=
"left" valign=
"top"><p>63</p></td>
9370 <td align=
"left" valign=
"top"><p>9</p></td>
9371 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0</p></td>
9374 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Sum
</p></td>
9375 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732</p></td>
9376 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100</p></td>
9377 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
9379 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"><p>Spørsmål
169: Vurderte De kjøpet sammen med ektefelle nabo eller
9380 andre i løpet av angrefristen med tanke på eventuell avbestilling?
</p></td></tr>
9382 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ja
</p></td>
9383 <td align=
"left" valign=
"top"><p>264</p></td>
9384 <td align=
"left" valign=
"top"><p>36</p></td>
9385 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
9388 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Nei
</p></td>
9389 <td align=
"left" valign=
"top"><p>439</p></td>
9390 <td align=
"left" valign=
"top"><p>60</p></td>
9391 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0</p></td>
9394 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Husker ikke
</p></td>
9395 <td align=
"left" valign=
"top"><p>29</p></td>
9396 <td align=
"left" valign=
"top"><p>4</p></td>
9397 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0</p></td>
9400 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Sum
</p></td>
9401 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732</p></td>
9402 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100</p></td>
9403 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
9405 <tr><td colspan=
"4" align=
"left" valign=
"top"><p>Spørsmål
172: Om De fikk tilbudet en gang til, og igjen kurne
9406 velge, ville De da kjøpt varen på
<span class=
"emphasis"><em>denne måten
</em></span>, kjøpt varen i
9407 <span class=
"emphasis"><em>butikk
</em></span> eller kanskje utsatt eller ikke foretatt kjøpet:
</p></td></tr>
9409 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpt igjen på denne måten
</p></td>
9410 <td align=
"left" valign=
"top"><p>398</p></td>
9411 <td align=
"left" valign=
"top"><p>54</p></td>
9412 <td align=
"left" valign=
"top"><p>0</p></td>
9415 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Kjøpe et annat sted
</p></td>
9416 <td align=
"left" valign=
"top"><p>75</p></td>
9417 <td align=
"left" valign=
"top"><p>10</p></td>
9418 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
9421 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Utsatt/ikke foretatt
</p></td>
9422 <td align=
"left" valign=
"top"><p>121</p></td>
9423 <td align=
"left" valign=
"top"><p>17</p></td>
9424 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
9427 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Vet ikke
</p></td>
9428 <td align=
"left" valign=
"top"><p>138</p></td>
9429 <td align=
"left" valign=
"top"><p>19</p></td>
9430 <td align=
"left" valign=
"top"><p>1</p></td>
9433 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Sum
</p></td>
9434 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732</p></td>
9435 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100</p></td>
9436 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
9441 <p>Sammenregnet blir det da en indeks med alternativene med fra
0 til
3
9442 poeng. Kjøperne fordeler seg slik på denne indeksen:
</p>
9443 <div class=
"informaltable">
9444 <table class=
"informaltable" border=
"1">
9452 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
9453 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Antall svar
</p></td>
9454 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Prosent
</p></td>
9457 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Fornøyde
</p></td>
9458 <td align=
"left" valign=
"top"><p>228</p></td>
9459 <td align=
"left" valign=
"top"><p>31</p></td>
9462 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Ikke helt fornøyde
</p></td>
9463 <td align=
"left" valign=
"top"><p>335</p></td>
9464 <td align=
"left" valign=
"top"><p>46</p></td>
9467 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Noe misfornøyd
</p></td>
9468 <td align=
"left" valign=
"top"><p>134</p></td>
9469 <td align=
"left" valign=
"top"><p>18</p></td>
9472 <td align=
"left" valign=
"top"><p>Misfornøyde
</p></td>
9473 <td align=
"left" valign=
"top"><p>35</p></td>
9474 <td align=
"left" valign=
"top"><p>5</p></td>
9477 <td align=
"left" valign=
"top"> </td>
9478 <td align=
"left" valign=
"top"><p>732</p></td>
9479 <td align=
"left" valign=
"top"><p>100 prosent
</p></td>
9486 <div class=
"appendix">
9487 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title">
9488 <a name=
"_sp%C3%B8rreskjema"></a>Tillegg B. Spørreskjema
</h2></div></div></div>
9490 <div class=
"informalfigure">
9491 <div class=
"mediaobject"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"85%"><tr><td><img src=
"images/2023-angrefristloven/vedlegg-spoersmaal-s1.jpeg" width=
"100%" alt=
"vedlegg spoersmaal s1"></td></tr></table></div>
9493 <div class=
"informalfigure">
9494 <div class=
"mediaobject"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"85%"><tr><td><img src=
"images/2023-angrefristloven/vedlegg-spoersmaal-s2.jpeg" width=
"100%" alt=
"vedlegg spoersmaal s2"></td></tr></table></div>
9496 <div class=
"informalfigure">
9497 <div class=
"mediaobject"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"85%"><tr><td><img src=
"images/2023-angrefristloven/vedlegg-spoersmaal-s3.jpeg" width=
"100%" alt=
"vedlegg spoersmaal s3"></td></tr></table></div>
9499 <div class=
"informalfigure">
9500 <div class=
"mediaobject"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"85%"><tr><td><img src=
"images/2023-angrefristloven/vedlegg-spoersmaal-s4.jpeg" width=
"100%" alt=
"vedlegg spoersmaal s4"></td></tr></table></div>
9502 <div class=
"informalfigure">
9503 <div class=
"mediaobject"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"85%"><tr><td><img src=
"images/2023-angrefristloven/vedlegg-spoersmaal-s5.jpeg" width=
"100%" alt=
"vedlegg spoersmaal s5"></td></tr></table></div>
9505 <div class=
"informalfigure">
9506 <div class=
"mediaobject"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"85%"><tr><td><img src=
"images/2023-angrefristloven/vedlegg-spoersmaal-s6.jpeg" width=
"100%" alt=
"vedlegg spoersmaal s6"></td></tr></table></div>
9509 <div class=
"appendix">
9510 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title">
9511 <a name=
"_forskriften"></a>Tillegg C. Forskriften
</h2></div></div></div>
9513 <div class=
"informalfigure">
9514 <div class=
"mediaobject"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"85%"><tr><td><img src=
"images/2023-angrefristloven/vedlegg-forskrift.jpeg" width=
"100%" alt=
"vedlegg forskrift"></td></tr></table></div>
9517 <div class=
"appendix">
9518 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title">
9519 <a name=
"_lovteksten"></a>Tillegg D. Lovteksten
</h2></div></div></div>
9521 <div class=
"informalfigure">
9522 <div class=
"mediaobject"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"85%"><tr><td><img src=
"images/2023-angrefristloven/vedlegg-lov.jpeg" width=
"100%" alt=
"vedlegg lov"></td></tr></table></div>
9525 <div class=
"appendix">
9526 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title">
9527 <a name=
"_avtingingssetel"></a>Tillegg E. Avtingingssetel
</h2></div></div></div>
9529 <div class=
"informalfigure">
9530 <div class=
"mediaobject"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"85%"><tr><td><img src=
"images/2023-angrefristloven/vedlegg-returskjema-nynorsk.jpeg" width=
"100%" alt=
"vedlegg returskjema nynorsk"></td></tr></table></div>
9533 <div class=
"appendix">
9534 <div class=
"titlepage"><div><div><h2 class=
"title">
9535 <a name=
"_avbestillingsseddel"></a>Tillegg F. Avbestillingsseddel
</h2></div></div></div>
9537 <div class=
"informalfigure">
9538 <div class=
"mediaobject"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"85%"><tr><td><img src=
"images/2023-angrefristloven/vedlegg-returskjema-bokmaal.jpeg" width=
"100%" alt=
"vedlegg returskjema bokmaal"></td></tr></table></div>
9542 <div class=
"colophon">
9543 <h1 class=
"title"><a name=
"idp6546"></a></h1>
9547 Virkninger av angrefristloven: Sluttrapport til oppdragsgiverne /
9552 Rapport fra undersøkelse på oppdrag fra Forbrukeravdelingen ved
9553 Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Innlevert som
9554 hovedfagsoppgave til Cand.Scient. ved Institutt for sosiologi ved
9555 Universitetet i Oslo i august
1979.
9559 Utgitt oktober
2023 med nytt sideutlegg og nytegnede figurer av
9560 Petter Reinholdtsen i samarbeid med forfatteren.
9565 <a class=
"ulink" href=
"http://dblatex.sourceforge.net" target=
"_top">dblatex
</a> og
9566 skrifttypen Crimson Text.
9570 Omslaget og figurene er tegnet av utgiver basert på originalen fra
9571 1979. Fotograf for portrett på omslaget er Ingrid Yrvin, som har
9572 gjort det tilgjengelig med bruksvilkårene til Creative Commons
9573 Attribution
4.0 International.
9577 Kildefilene er tilgjengelig fra
9578 <a class=
"ulink" href=
"https://codeberg.org/pere/text-angrefrist" target=
"_top">https://codeberg.org/pere/text-angrefrist
</a>. Rapporter
9579 eventuelle kommentarer og innspill om boken der.
9584 <div class=
"informalfigure">
9585 <a name=
"cc-logo"></a>
9586 <div align=
"center"><table border=
"0" summary=
"manufactured viewport for HTML img" style=
"cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width=
"11%"><tr><td align=
"center"><img src=
"images/2023-angrefristloven/cc.svg" align=
"middle" width=
"100%"></td></tr></table></div>
9592 Denne dokumentet faller inn under unntakene i åndsverkslovens §
14,
9593 og er ikke opphavsrettslig vernet. For å gjøre det enklere for folk
9594 utenfor Norge, er den også gitt ut med bruksvilkårene til Creative
9595 Commons
0. For mer informasjon om disse bruksvilkårene, besøk
9596 <a class=
"ulink" href=
"https://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/deed.en" target=
"_top">https://creativecommons.org/publicdomain/zero/
1.0/deed.en
</a>.
9600 Videredistribusjon og bruk i kildeformat (Asciidoc) og
9601 kompilert form (XML, HTML, PDF, PostScript, RTF og så videre) er
9602 tillatt både med og uten endringer.
9609 <div class=
"informaltable">
9611 <table class=
"informaltable" border=
"1">
9617 <th align=
"left">Format / MIME-type
</th>
9618 <th align=
"left">ISBN
</th>
9622 <td align=
"left">US Trade utgave tilgjengelig fra lulu.com
</td>
9623 <td align=
"left">978-
82-
93828-
18-
1</td>
9626 <td align=
"left">application/pdf
</td>
9627 <td align=
"left">978-
82-
93828-
19-
8</td>
9630 <td align=
"left">application/epub+zip tilgjengelig fra lulu.com
</td>
9631 <td align=
"left">978-
82-
93828-
20-
4</td>