publisher/2024-infoerlifellerdoed-nb.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.01 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/html4/loose.dtd">
   2 <html>
   3 <head>
   4 <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8">
   5 <title>Møter vi liv eller død?</title>
   6 <meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets Vsnapshot">
   7 </head>
   8 <body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="book">
   9 <div class="titlepage">
  10 <div>
  11 <div><h1 class="title">
  12 <a name="idp1"></a>Møter vi liv eller død?</h1></div>
  13 <div><h2 class="subtitle">Sannhetsord om den samiske situasjon</h2></div>
  14 <div><div class="authorgroup">
  15   <div class="author"><h3 class="author">
  16 <span class="firstname">Elsa</span> <span class="surname">Laula</span>
  17 </h3></div>
  18 </div></div>
  19 <div><div class="author"><h3 class="author">
  20 <span class="firstname">Else</span> <span class="surname">Laula</span>
  21 </h3></div></div>
  22 <div><div class="legalnotice">
  23 <a name="idp2"></a>
  24 <p>
  25   Originalteksten i dette dokumentet er ikke lenger vernet etter
  26 åndsverksloven, da forfatteren har vært død i mer enn 92 år. Oversettelsen
  27 gis ut med bruksvilkårene Creative Commons Navngivelse.
  28 </p>
  29
  30 <p>
  31   For mer informasjon om disse bruksvilkårene, besøk <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/deed.en" target="_top">https://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/deed.en</a> og <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/</a>.
  32 </p>
  33
  34 <p>
  35   Videredistribusjon og bruk i kildeformat (Asciidoc) og kompilert form (XML,
  36 HTML, PDF, PostScript, RTF og så videre) er tillatt både med og uten
  37 endringer.
  38 </p>
  39 </div></div>
  40 <div><p class="pubdate">2024-04-01</p></div>
  41 </div>
  42 <hr>
  43 </div>
  44 <div class="toc">
  45 <p><b>Innholdsfortegnelse</b></p>
  46 <dl class="toc">
  47 <dt><span class="chapter"><a href="#nb-_inf%C3%B6r_lif_eller_d%C3%B6d">1. Møter vi liv eller død?</a></span></dt>
  48 <dd><dl>
  49 <dt><span class="section"><a href="#nb-_lapparnes_dryckenskap">Samenes drukkenskap.</a></span></dt>
  50 <dt><span class="section"><a href="#nb-_tiggeri_af_n%C3%B6d_eller_l%C3%A4ttja">Tigging av nød eller latskap?</a></span></dt>
  51 <dt><span class="section"><a href="#nb-_lapparnes_existensfr%C3%A5ga">Spørsmålet om samenes eksistens</a></span></dt>
  52 <dt><span class="section"><a href="#nb-_fattiglappens_%C3%B6de">Fattigsamens skjebne</a></span></dt>
  53 <dt><span class="section"><a href="#nb-_lapparnes_r%C3%B6str%C3%A4ttsf%C3%B6rh%C3%A5llanden">Samenes stemmerettssituasjon.</a></span></dt>
  54 <dt><span class="section"><a href="#nb-_lappska_skolf%C3%B6rh%C3%A5llanden">Samisk skolesituasjon.</a></span></dt>
  55 <dt><span class="section"><a href="#nb-_hvad_%C3%A4r_att_n%C3%A4rmast_g%C3%B6ra">Hva er neste steg?</a></span></dt>
  56 </dl></dd>
  57 </dl>
  58 </div>
  59
  60 <div class="chapter">
  61 <div class="titlepage"><div><div><h1 class="title">
  62 <a name="nb-_inf%C3%B6r_lif_eller_d%C3%B6d"></a>Kapittel 1. Møter vi liv eller død?</h1></div></div></div>
  63 <div class="toc">
  64 <p><b>Innholdsfortegnelse</b></p>
  65 <dl class="toc">
  66 <dt><span class="section"><a href="#nb-_lapparnes_dryckenskap">Samenes drukkenskap.</a></span></dt>
  67 <dt><span class="section"><a href="#nb-_tiggeri_af_n%C3%B6d_eller_l%C3%A4ttja">Tigging av nød eller latskap?</a></span></dt>
  68 <dt><span class="section"><a href="#nb-_lapparnes_existensfr%C3%A5ga">Spørsmålet om samenes eksistens</a></span></dt>
  69 <dt><span class="section"><a href="#nb-_fattiglappens_%C3%B6de">Fattigsamens skjebne</a></span></dt>
  70 <dt><span class="section"><a href="#nb-_lapparnes_r%C3%B6str%C3%A4ttsf%C3%B6rh%C3%A5llanden">Samenes stemmerettssituasjon.</a></span></dt>
  71 <dt><span class="section"><a href="#nb-_lappska_skolf%C3%B6rh%C3%A5llanden">Samisk skolesituasjon.</a></span></dt>
  72 <dt><span class="section"><a href="#nb-_hvad_%C3%A4r_att_n%C3%A4rmast_g%C3%B6ra">Hva er neste steg?</a></span></dt>
  73 </dl>
  74 </div>
  75
  76 <p>Langt oppe blant fjellene i øvre Norrland har vår stamme levd i uminnelige
  77 tider. Svunne tider kan fortelle at vi samer ikke alltid var henvist til å
  78 søke levebrød blant nakne fjelltopper. Levninger fra tidligere tider viser
  79 at samene har rådet over romsligere beitemarker under gunstigere forhold. I
  80 løpet av flere hundre år har imidlertid samen stort sett måtte vike for den
  81 jorddyrkende germanske rasen. Fredelig, rolig, innesluttet og alltid fornøyd
  82 med sin lott har samen uten motstand trukket seg tilbake fra det han trodde
  83 tilhørte han. Tomme for tomme har de svenske nybyggerne tatt til seg beitene
  84 som samene har brukt. De har av den grunn fått navnet «nomader», det vil si
  85 alltid omvandrende. Men mon tro om ikke den omstendigheten at de svakere
  86 alltid har måttet vike for de sterkere, har vært årsaken til denne
  87 vandringstrangen. At samen har evnen for å bli bofast når han får tjent sitt
  88 levebrød, det vitner de siste tiårs erfaringer med tilstrekkelig tydelighet
  89 om. Man gjør urett om man i samebefolkningens tvungne tilbaketrekking ser
  90 noe av sigøynerlivet. Vårt folk hadde blitt fastboende om de hadde fått rett
  91 til å bli det, men de har alltid levd i en unntakstilstand, eller med andre
  92 ord — de har blitt plassert utenfor loven, utenom de allmenne rettigheters
  93 grense.</p>
  94 <p>Samiske kulturskildrere la liten eller ingen vekt på samens beinharde kamp
  95 for tilværelsen og de omstendighetene de ble tvunget under for å skaffe det
  96 de trenger for å leve. For det meste fremstilles samens arbeid og kamp for
  97 levebrødet, hans særegne levekår og eventyr som et glansbilde, og hans
  98 reelle arbeide som egen tilfredstillelse. Dessverre er ikke samens liv et
  99 tidsfordriv, men et liv fylt med slit, farer og motgang. Hvem teller de
 100 samiske hjems tårevåte kvaler, hvem ytrer trøstende ord til de hardt
 101 prøvede, hvem gir enker og farløse barn mat og gir et bidrag til samen på
 102 nødens dag? Man setter seg ikke inn i den samiske befolkningens situasjon,
 103 men betrakter det hele som en gammeldags brokete tavle sammenlignet med
 104 svenskenes høyere kulturtilværelse. Og likevel blir den samiske befolkningen
 105 urettmessig tilskrevet kulturelle trekk, som ikke har sitt opphav i vår
 106 stamme, men er tilskrevet oss fra de mer kultiverte. Ja, de har gått så
 107 langt at de derfor anså oss ikke verdige til å bli rangert blant folk, eller
 108 med andre ord å nyte retten til å eksistere. Etter denne korte
 109 introduksjonen vil jeg gå videre til en beskrivelse av lastene som vårt folk
 110 sies å ha sunket ned i, og som jeg rett frem er blitt fortalt er årsaken til
 111 den hjelpeløse situasjonen samen befinner seg i.</p>
 112 <div class="section">
 113 <div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both">
 114 <a name="nb-_lapparnes_dryckenskap"></a>Samenes drukkenskap.</h2></div></div></div>
 115
 116 <p>Da jeg i vår forsøkte å vekke interesse for folket vårt, og fremhevet den
 117 hjelpeløse posisjonen de befant seg i og den spesielle situasjonen de befant
 118 seg i når det gjelder grunnleggende menneskelige rettigheter, ble jeg møtt
 119 med ordene: «Samene heller i seg, de drikker, de kan ikke hjelpes», og så
 120 videre. Innledningsvis vil jeg slå fast at blant våre samer er det ingen
 121 vanedrikkere, og siden uminnelige tider, i hvert fall i mitt hjemdistrikt,
 122 har ingen sames dødsårsak vært alkoholsykdom. Sammenlignet med de siste
 123 svenske funn, som slo fast at 50 tusen drankere befolker landet, bør
 124 betydningen av den samiske drikkingen <span class="emphasis"><em>ikke</em></span>
 125 overvurderes. På den annen side er det beklagelig at berusede karer dukker
 126 opp på markeder som avholdes ved kysten, selv når de ikke er mange. Men
 127 disse består på ingen måte av noen som har for vane å drikke seg fulle, men
 128 derimot av sporadiske drikkere som gjennom kjøp, bytte eller annen handel
 129 har kommet i kontakt med svenske besøkende på markedet og har fått tilbud om
 130 en tår slik at «handelen skal gå bedre». Men selv dette nasjonale lytet er i
 131 ferd med å forsvinne og det av sin egen grunn, nemlig at samen mer og mer
 132 innser at han gjør dårlige handler når han <span class="emphasis"><em>tillater</em></span> seg
 133 å bli beruset.</p>
 134 <p>Urimeligheten i å kaste ett folks uvaner på skuldrene til en annen rase og
 135 slik forklare en hjelpeløs situasjon berettigelse, blir enda klarere i lys
 136 av at samene selv ikke produserer, selger eller på annen måte skaffer seg
 137 berusende drikke. Denne last, som har sitt opphav innenfor folkets egne
 138 landegrenser, skal ikke påtvinges andre folk, som gjennom nytelsesbegjær
 139 forledes til å synke ned i den.</p>
 140 </div>
 141 <div class="section">
 142 <div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both">
 143 <a name="nb-_tiggeri_af_n%C3%B6d_eller_l%C3%A4ttja"></a>Tigging av nød eller latskap?</h2></div></div></div>
 144
 145 <p>Det er en beklagelig situasjon når det hevdes at samenes tigging er
 146 forårsaket av latskap. Vårt folk kan deles inn i to ulike grupper, avhengig
 147 av hvilken situasjon de befinner seg når det gjelder å skaffe seg sitt
 148 daglige brød, de som eier rein, og de som ikke eier rein. Førstnevnte består
 149 av de som til tross for alle vanskeligheter har klart å beholde reinen sin;
 150 sistnevnte derimot av dem som gjennom et eller annet forhold er blitt uten
 151 rein. Dette er det samme som tap av levebrød. Det er kun ved å finne ut på
 152 hvilken måte en same har mistet sine reiner at man kan vurdere om tiggingen
 153 er forårsaket av latskap eller reell nød. Samens fremtid er knyttet til
 154 reinen, hans trofaste følgesvenn gjennom livet. Fra reinen har han sin
 155 eksistens, uten den står han overfor hungersnød. Jakt og fiske må alltid
 156 regnes som en bisyssel, enn et forsøk å finne seg et levebrød. I reinen må
 157 man se etter samens eksistensminimum. Et samisk hushold på syv personer
 158 (mann, kone og fem barn) trenger årlig førti reinsdyr slaktet til
 159 husholdningen sin, hvorav tjue brukes til samehjemmets eget behov for kjøtt
 160 og den andre halvparten selges til innkjøp av mel og andre
 161 livsnødvendigheter inkludert klær. For disse tjue reinsdyrene mottar samen
 162 hvis han er heldig rundt 300 kr. Med en slik sum kommer en samisk familie
 163 tålelig godt gjennom livet. Men så et annet poeng. For å ha et
 164 eksistensminimum etter dette beregningsgrunnlaget trenger samen til rådighet
 165 en reinflokk på nærmere 350 rein, og et slikt antall har ikke en av ti
 166 samer. En reinflokk på hundre dyr, minimumsantallet en same kan ha for å
 167 fungere som selvstendig reineier, gir en årlig avkastning på tredve
 168 reinkalver. Disse spede kalvene utsettes nå en gang for tusenvis av farer,
 169 ikke minst i møte med nybyggernes hunder. Allerede etter ett år er avkommet
 170 ganske sikkert redusert med minst ti, andre år til 15 og i fullvoksen alder
 171 til 12.</p>
 172 <p>Med tanke på fremtiden bør samen dermed ikke få nedslaktet mer enn tolv til
 173 maksimalt femten rein per år. Ethvert antall som går ut over dette påvirker
 174 samens fremtidige mulighet til å leve. Slakter han for eksempel
 175 eksistensminimumet på førti rein, har han allerede redusert reinbestanden
 176 til sytti etter et år. Fortsetter denne situasjonen er han allerede etter et
 177 par-tre år under grensen der det er mulig å fortsette, under det som trengs
 178 for å overleve. Når reintallet faller under hundre, er det dermed ikke
 179 lenger mulig for samen å leve kun av sine egne reinsdyr, men må overlate dem
 180 til en eller annen same som eier rein og som selv ikke har tilstrekkelig
 181 antall rein, og han slår seg for det meste ned på en jordflekk for å leve av
 182 jorden. I mellomtiden «svinner» hans rein seg nå vekk på grunn av vanskene
 183 med å beskytte den oppvoksende reinsdyrfamilien mot reinmerking. Det eneste
 184 som da er igjen er samens jordbruksland og der har han den inntrengende
 185 svenske nybyggeren å stri med. Samen må — til tross for alle de vanskelige
 186 omstendighetene — vike og han blir nådeløst drevet til tiggerstaven, han har
 187 tross alt ikke eiendomsrett til sin jord, men kun rett til reinbeite. Uten
 188 rein, uten jord, uten utsikter til å leve av sine henders innsats, er det
 189 ingen annen mulighet enn å trygle barmhjertige medmennesker om hjelp. På
 190 toppen av all denne helt vanlige ulykken, må den samiske befolkningen nå
 191 også tåle alle konsekvensene som oppsto som resultat av de «syv harde
 192 årene», og det er derfor den overnevnte nøden blir mer og mer allmenn. De
 193 syv harde årene begynte med året 1892, da vinteren kom tidlig, allerede på
 194 mikkelsmesse (29. september). Gjennom den tidlige vinteren frøs snøen til is
 195 og dekket fjellene, noe som gjorde at reinen ikke fikk tilgang til
 196 reinmosen, som er en viktig del av det den lever av. Tusenvis av rein døde
 197 da av sult, og dette gjentok seg hvert år i lang tid. Så kom den store
 198 tømmerdriften og reinsdyr — også denne gang tusenvis — ble drept av
 199 tømmeret. (I denne saken vil jeg i forbifarten nevne at samene ikke fikk
 200 noen erstatning for disse ulykkene.) I tillegg til disse ulykkene måtte
 201 reinen alltid kjempe med nybyggernes hunder. Som et talende eksempel på hvor
 202 lett en same kan bringes til randen av nød, vil jeg presentere følgende:</p>
 203 <p>Samemannen Gustaf Klementson i Fatmomakke ble for noen år siden ansett som
 204 en velstående samemann. Han eide en reinflokk på rundt 300 reinsdyr og hadde
 205 dermed eksistensgrunnlag for sin store familie som var 11
 206 personer. Hovedsakelig på grunn av tømmerdriften ble reinen hans felt og
 207 dermed var levebrødet som reindriftsutøver over. På sin sameskatteiendom
 208 forsøkte han nå å unngå sin undergang og gjøre dette fruktbart. I disse
 209 dager har den svenske nybyggeren beseglet den samiske mannens skjebne — og
 210 den samiske mannen har blitt utestengt fra retten til sin
 211 sameskatteiendom. Hvor skal nå den ulykkesrammede stakkaren finne sitt
 212 levebrød. Har han, faren med de ni barna, noen annen utvei enn å be om mat
 213 hos barmhjertige medmennesker, for å unngå hungersnøden? Er nøden her
 214 forårsaket av latskap eller av reelt behov?</p>
 215 <p>Det gis riktignok hvert år et statstilskudd til trengende samer, men disse
 216 tilskuddene har bare unntaksvis, og da i svært små beløp, kommet de fattige
 217 samene til gode. Midlene sendes til kommunestyrene i de ulike
 218 samesognene. Dette styret, som består av svenske innbyggere, beholder
 219 mesteparten av summen på vegne av kommunen for å dekke utgiftene til de
 220 samene som nyter full støtte fra kommunen. (såkalte «sognesamer»).</p>
 221 <p>Hvis den samiske nøden, årsakene til samens tigging, bekymringene som truer
 222 fremtiden til de samiske hjem og relaterte omstendigheter, var mye å ta inn
 223 over seg, og ettersom jeg tror at det jeg har skrevet om denne saken, endrer
 224 svenskens mening om dette saksforholdet, går jeg over til måter den samiske
 225 befolkningen kunne avhjelpes. Vi vil navngi den</p>
 226 </div>
 227 <div class="section">
 228 <div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both">
 229 <a name="nb-_lapparnes_existensfr%C3%A5ga"></a>Spørsmålet om samenes eksistens</h2></div></div></div>
 230
 231 <p>understreker dermed at hele vårt folks skjebne kun avhenger av en
 232 tilfredsstillende løsning av dette spørsmålet. For å undersøke disse bedre
 233 vil jeg først behandle det grunnleggende spørsmålet om samenes eiendomsrett
 234 til sine samiske skatteeiendommer, sammen med samenes rett til å drive
 235 gårdsdrift. Gjennom Kongelig brev av 13. desember 1867 ble det fastsatt en
 236 dyrkingsgrense, hvor det ble trukket en grense mellom den svenske nybyggeren
 237 og den samiske befolkningen. Nybyggerne fikk halv eiendomsrett til hjemmene
 238 sine, mens Sameland ble erklært statseiendom. Dermed ble samenes rett til
 239 dette området bortforklart, området der vi alle naturligvis hadde skaffet
 240 vårt levebrød. Ved kun å ha bruksrett til et landområde, sameskattelandet,
 241 og med dystert forvarsel vente på dagen da man kan bli tatt bort fra sitt
 242 hjem, der generasjon etter generasjon har lagt ned ungdoms svette,
 243 mannsalders innsats og alderdommens arbeidshjelp, får en ikke det pågangsmot
 244 som en kraftig stamme trenger. Arbeidslysten blir først virkelig satt ut i
 245 livet når du vet at din innsats kommer deg selv, dine barn og dine
 246 etterkommere til gode. Flid og utholdenhet mangler ikke blant den samiske
 247 befolkningen, det er kun formålets faktiske gunsthavere som hindrer
 248 arbeidsintensiteten og trivselen som ellers ville spre seg. Med
 249 Jämtlandsamenes skjebne klart for oss, disse som er jaget opp til
 250 snaufjellet på grunn av at deres rett til jorden ikke ble tatt i
 251 betraktning, kan ikke en gang Vest- og Norrbotten-samene se noen annen
 252 skjebne, så lenge spørsmålet om retten til jorden ikke løses.</p>
 253 <p>Hver dag og hvert år får vi også hos oss samer i Vesterbottens eksempler på
 254 hvor situasjonen er på vei. For en stund siden, la oss si for 30 til 40 år
 255 siden, kom de svenske nybyggerne og spurte vennlig om de kunne slå seg ned
 256 og dyrke et stykke mark. Samer så den gang ingen som helst grunn til å nekte
 257 den hardtarbeidende mannen. På få år hadde nybyggeren dyrket jorden rundt
 258 skuret sitt, og tinglyst den samme. Øvrigheten tildelte uten videre hjemmel
 259 til eiendommen, og ikke bare jorda han selv dyrket, men også et
 260 tilleggsareal. Området kunne, og gjorde det i de fleste tilfeller, strekke
 261 seg over samens frodige reinvall og skattemarker, tilhørende de som
 262 tidligere hadde vært så snille å komme nybyggerens ønsker om å dyrke jorden
 263 ved siden av seg i møte. Så det gikk noen år og en vakker dag dukker
 264 områdets skjønnsmenn opp og forteller til den uheldige samen at han ikke
 265 lenger eier rettigheter til avlingen, som han fortsetter å høste inn.</p>
 266 <p>Med slike utsikter foran seg vil ingen bli overrasket over at den samiske
 267 befolkningen føler frykt for det som kommer. Mer og mer utgjør nå dette den
 268 samiske befolkingen, som slik drives bort av slike som ikke er eier av rein,
 269 og hvilken skjebne disse ulykkelige får er ikke vanskelig å forutse. De ble
 270 fattige og utarmet. Det er dette den usikre rettsstillingen til samene har
 271 ført til, på grunn av deres særstilling i det svenske systemet for
 272 eiendomsrettigheter. Svensk praksis har imidlertid alltid vært, og er
 273 fortsatt, at ved statsgrunnfradeling- og storskifteforretninger har folket
 274 som har levd og drevet jorden i evigheter fått tildelt sin rettferdige del
 275 for seg selv og sine etterkommere til evig tid. Samen må også gis slik
 276 juridisk status, ellers er hans skjebne beseglet. Ellers drives han lenger
 277 og lenger opp på de nakne fjelltoppene mot norskegrensen, som han ikke får
 278 passere. På dette tidspunktet er sikkert også vår kamp forgjeves, og da er
 279 det over med de svenske samene. Men hvem i vår humane tidsalder er villig
 280 seg til å kaste den historiske dødsdommen over et folk som til tross for all
 281 mangel på menneskelige dyder ikke kan overbevises om at de med egen hånd har
 282 forårsaket sin egen undergang.</p>
 283 <p></p>
 284 <p>I forbindelse med retten til eiendom står samens rett til å gå over til å
 285 bli jordbrukere og til å dyrke sitt sameskatteland. Gjennom slike forhold,
 286 som nybyggernes måte å gå frem på mot den samiske befolkningen jeg nettopp
 287 har nevnt og den støtte de dermed får fra det svenske rettsvesen, kan vi
 288 ikke annet enn å se denne retten bestridt. Jorda over dyrkingslinja er
 289 tildelt oss til reinbeite, ikke til jordbruk. En rekke årsaker, som jeg har
 290 vært inne på i en annen sammenheng, har gjort det klart at vi med tanke på
 291 levebrødet ikke har andre utsikter enn at når reinen på en eller annen måte
 292 blir skadet, må vi gå over til å dyrke vårt sameskatteland. Men over dette
 293 står det et tidsspørsmål, nemlig at før eller siden må hele folket bytte til
 294 jordbruk. Reinen finner ikke lenger beite i fjellet. I en ikke altfor fjern
 295 fremtid må vi se at den ene samen etter den andre mister reinen. Ugunstige
 296 forhold kommer dermed til å bidra til dette, ikke minst gjelder det plikten
 297 til å erstatte skader, i og med at reindriftssamen nå er underlagt
 298 bestemmelsene i § 14 i sameloven av 1. juli 1898, og der blant annet at en
 299 samisk mann nylig ble dømt til tre tusen kroner i erstatning. Og hvorfor
 300 skal samens evne til å eksistere innskrenkes av lover? Erfaring forteller
 301 oss at intet folk får så mye fremdrift som når frihet råder over
 302 alt. Friheten til samen er innskrenket. Hans kamp for levebrødet er staket
 303 ut og betingelsen refererer kun til rein og stell av rein. I bevisstheten er
 304 det imidlertid alltid en følelse som taler om frihet, og denne følelsen
 305 finnes også i oss samer!</p>
 306 <p></p>
 307 <p><span class="emphasis"><em>Reinbeiterett</em></span> er, som jeg antydet, nærmere beskrevet i
 308 Lov om fastsetting av dyrkingsgrensen fra 13. desember 1867. Den markeres i
 309 ny og ne med en dagsordre fra Umeå landkontor og har der en slik utforming
 310 at man skulle tro at samenes rett til reindrift var garantert. Foran meg
 311 ligger en amtskunngjøring av 12. januar 1898, der det sies at oppføring av
 312 nybygg over dyrkningsgrensen ikke tillates fortsette etter H. M. Kongens
 313 befaling; at de nye bygg, som allerede lå over dyrkingsgrensen, skulle
 314 tilbakeføres til statseiendom og at all jord over dyrkingsgrensen
 315 tilbakeføres til reinbeitemark. Denne kunngjøringen har hatt den effekten at
 316 det i løpet av de seks årene siden da er oppført et større antall nybygg
 317 over dyrkingsgrensen, ja, de har til og med blitt tilkjent erstatning til
 318 disse nybyggerne. Til tross for alle forordningene, ser det imidlertid ut
 319 til at bare den rettferdighet gjelder, at samen må presses fra landet
 320 sitt. Dersom man i realiteten hadde fulgt de lovene som ble skrevet til
 321 fordel for samenes reindrift, ville samene ikke hatt grunn til å klage over
 322 denne saken. Men overlatt i hender som favoriserer nybyggeren uten hensyn
 323 til den samiske befolkningen, kan dagens tilstand bare føre til reduksjon av
 324 reinen og forringelse av levekårene til det samiske folk.</p>
 325 <p>I dette spørsmålet ønsker samene derfor bare det de tidligere er tilkjent
 326 ved lov, det vil si at all eiendom over dyrkingsgrensen avsettes som
 327 reinbeitemark. Men hvordan kan kongens embedsmann forklare at det på
 328 sametinget i Fatmomakke nå legges fram et forslag, som går så langt som å
 329 innløse nødvendig reinbeiteland over dyrkingsgrensen og dermed si at samene
 330 vil få gunstige reformer, når det for seks år siden i samme fylkets
 331 kunngjøring ble uttrykket at vi eksplisitt ble overført denne
 332 eiendommen. Dette motstridende forslaget, som nå er fremmet, er dermed i
 333 strid med tidligere gitte bestemmelser vedrørende reindrift og er på ingen
 334 måte ment å gi samen noen fordel, men gjelder kun som en begrensning i
 335 reglene i kunngjøring fra H.M.Kongens embedsmann av 12. januar 1898.</p>
 336 </div>
 337 <div class="section">
 338 <div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both">
 339 <a name="nb-_fattiglappens_%C3%B6de"></a>Fattigsamens skjebne</h2></div></div></div>
 340
 341 <p>synes nå sterkt truet av forslaget som ble fremmet av fylkesfogden Burman
 342 for sametinget i Fatmomakke om å flytte den samen som ikke eier rein ned
 343 under dyrkingslinjen og gjøre ham klar for jordbruk der. Vi kan bare
 344 protestere mot dette forslaget. Det vil være å ødelegge den samiske
 345 befolkningen og for evig blokkere vår rett til landet vårt. Samene som eier
 346 rein blir stadig færre på grunn av reinens eksistensvilkår, som tidligere
 347 nevnt. De blandes allerede sammen og de siste årene har antall samer som
 348 eier reinsdyr blitt betydelig redusert. De ikke-reineiende samene skulle nå
 349 — etter forslaget — flyttes ned til nybyggene under dyrkingslinjen og bli
 350 overlatt til sin skjebne der, kan man si. Så snart reineiersamene mister
 351 reinen, flyttes disse ned under dyrkingslinja og vil helt sikkert gå sin
 352 undergang i møte der, mens reineiersamen drives mot fjellet, mister reinen
 353 og sendes fattig ned nedenfor dyrkingslinjen. Når man tar i betraktning at
 354 jorda, som ligger over dyrkingsgrensen, er reservert som reinbeiteland for
 355 oss, og at det er oppført ny bebyggelse på dette området som er ulovlig
 356 anskaffet; hvorfor ikke la samen ta over disse nye bygningene og så gi
 357 nybyggere som bor over dyrkingslinjen anledning til å flytte ned under den?
 358 Hvorfor skulle det være problematisk for samen å dyrke denne marken, som lar
 359 samen i det minste får bo i landet han har brukt i generasjoner og slipper å
 360 måtte søke sitt levebrød i nye og for ham fremmede strøk. Dette forslaget er
 361 på ingen måte ment å forbedre samenes levekår, men rett og slett å kutte
 362 samenes forbindelse med sitt eget folk, for så å la dem lide den skjebne som
 363 venter dem blant de svenske nybyggerne under grenselinjen.</p>
 364 </div>
 365 <div class="section">
 366 <div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both">
 367 <a name="nb-_lapparnes_r%C3%B6str%C3%A4ttsf%C3%B6rh%C3%A5llanden"></a>Samenes stemmerettssituasjon.</h2></div></div></div>
 368
 369 <p>Hvis en i Sverige anser at åpenbar urett begås når større deler av folket
 370 nektes medbestemmelsesrett i det som angår dem, så er nok den samiske
 371 situasjonen enda mer utålelig.</p>
 372 <p><span class="emphasis"><em>Den kommunale stemmeretten</em></span> i samekommunene utøves kun
 373 og utelukkende av den svenske bonden, og samens levebrød gir ham ikke den
 374 inntekten som gir rett til innflytelse i offentlige anliggende som påvirker
 375 ham selv. Svært få samer (det kan stilles spørsmål ved om det i det hele
 376 tatt finnes noen) har medbestemmelsesrett på kommunale beslutninger, som
 377 tross dette avgjør samenes anliggende når det gjelder skatt, fattigvesen og
 378 andre kommunale saker. Det er ikke forunt samemannen å ta del i kommunale
 379 avgjørelser eller ha medbestemmelse når det gjelder avgjørelser i spørsmål
 380 om rettsforholdet til samen i kommunen, der den kommunale
 381 beslutningsmyndigheten påvirker i mangt og mye. Og i de fleste tilfeller
 382 innser samene, som i mange samekommuner utgjør flertallet, at de ikke kan
 383 gjøre noe for å bedre situasjonen, da de ikke har innflytelse på grunn av
 384 kravene for kommunale stemmerett.</p>
 385 <p>Hvis <span class="emphasis"><em>den kommunale stemmeretten</em></span> nå anses i strid med
 386 fornuften, er situasjonen for den politiske stemmeretten til
 387 samebefolkningen enda mer bedrøvelig. Loven slår fast at for å ha stemmerett
 388 til Riksdagens andre kammer må en ha en inntekt på 800 kr. eller en
 389 landbrukseiendom taksert til 1000 kr. Ingen av disse kravene innfrir
 390 samen. Fra reinen kan han ikke engang skaffe 500 kr, og de samiske
 391 skattlandene, som jo ligger på offentlig statseiendom, tilhører ikke
 392 samen. Hadde samen hatt mulighet til å bringe frem en representant fra egne
 393 rekker, kunne mange gode reformer blitt gjennomført. Det er sagt at det i
 394 Riksdagen fantes samiske representanter fra fjellbygder. Disse har ikke vært
 395 spesielt gode talsmenn for den samiske befolkningen. De har muligens vært
 396 det for nybyggerne, men antagelig helst til ulempe for begge da de ikke har
 397 etterlatt noe synlig resultat av sin innsats annet enn muligens økt
 398 innførsel av alkoholholdige drikker til den samiske grensen. Store og
 399 viktige spørsmål, som påvirker fremtiden til vårt folk, bringes årlig frem
 400 på samens agenda, og hadde vi fått en mulighet som ga samen
 401 medbestemmelsesrett over egen skjebne, kan disse med glede
 402 presenteres. Disse spørsmålene er imidlertid ikke krav uten kostnad. De
 403 består av den type fordeler, som allerede er tildelt den svenske
 404 befolkningen, men som på grunn av den eksepsjonelle statusen (på ingen måte
 405 til samens fordel) som samen har, har vært holdt borte fra den samiske
 406 rase. Flere hundre års belastning har hvilt på våre skuldre, og der ser en
 407 underlegenheten og ettergivenheten til den samiske befolkningen.</p>
 408 </div>
 409 <div class="section">
 410 <div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both">
 411 <a name="nb-_lappska_skolf%C3%B6rh%C3%A5llanden"></a>Samisk skolesituasjon.</h2></div></div></div>
 412
 413 <p>Den samiske befolkningen må stadig ta imot fornærmelser om at den er
 414 uvitende, men årsaken til at kunnskap ikke har vunnet innpass blant vårt
 415 folk blir sjelden undersøkt. Årsaken er imidlertid ikke vanskelig å
 416 finne. Av natur er ikke samen tungnem. Tvert imot! Det har blitt erkjent at
 417 ungsamen har gode forutsetninger for å ta til seg kunnskap. Forklaringen
 418 finnes i den selvsagte årsak at samen ikke gis noen oppmerksomhet
 419 opplæringsmessig. Før Samelandmisjonen startet opp skoler der oppe mellom
 420 fjellene, fikk vi samer ingen utdanning. Denne veldedige foreningen fungerer
 421 veldig godt, men klarer ikke endre et helt folk. Samiske barn blir sendt til
 422 denne skolen i en alder av omtrent 12 år og blir der i 3 år. I løpet av
 423 denne forholdsvis korte tiden får barnet skaffe seg all den opplæringen som
 424 gjøres tilgjengelig. At dette ikke utgjør så mye, skyldes nok at denne
 425 skolen er delt inn i små- og folkeskole. Med denne utdannelsen går samen
 426 videre ut i livet, og da er det ikke å undre på at samen har lite
 427 utdanning. Dersom samen derimot fikk tilgang på den undervisningen de
 428 svenske barna nyter godt av, ville nok utdanning og intelligens også få
 429 gjennomslag i Sameland.</p>
 430 <p>Til de ovennevnte skoler — det finnes ingen andre skoler — bidrar staten
 431 bare med et mindre beløp, men har ikke den svenske stat også plikt til å
 432 etablere skoler blant den samiske befolkningen, om ikke lik de svenske, så i
 433 hvert fall med mer akseptabel skolesituasjon?</p>
 434 <p>I likhet med drukkenskapslasten blir uvitenhet kastet på samene som en
 435 overskyggende, forklarende omstendighet for dagens situasjon. Men
 436 uvitenheten har sitt opphav i mangelen på noe å lære i yngre år, ikke i det
 437 samiske barnets motvilje mot utdanning og utvikling.</p>
 438 </div>
 439 <div class="section">
 440 <div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both">
 441 <a name="nb-_hvad_%C3%A4r_att_n%C3%A4rmast_g%C3%B6ra"></a>Hva er neste steg?</h2></div></div></div>
 442
 443 <p>Stadig oftere dukker spørsmålet opp, hva skal vi gjøre videre. Vi kan ikke
 444 lenger stole på at utenforstående vil være så interessert i situasjonen til
 445 folket vårt at de vil beskytte våre rettigheter. Og det kan de heller ikke
 446 klare uansett hvor mye innsats de legger i det. Våre særegne livsvilkår og
 447 andre forhold er av en slik karakter at selv om reformer skulle oppnås på
 448 denne måten, ville de bare være en halvveis løsning med tvilsom
 449 betydning. Vår kamp for rett til eiendom må følges opp daglig og våre saker
 450 må regelmessig løftes frem. Men da må samen ta saken i egne hender. Mange
 451 spør, på hvilken måte? Det finnes bare én måte. Og dette er: en samlet
 452 samisk forening, som fungerer i hele den samiske befolkningen. I hver større
 453 bygd eller kommune stiftes det en forening. La oss ta Tärna bys sameforening
 454 som eksempel. Det annonseres et møte med samene i Tärnaby og det velges et
 455 styre. Dette styret har til oppgave å håndtere tvister, drøfte med
 456 foreningens medlemmer ønskede reformer og også fremme dem til et
 457 sentralstyre for hele samenes befolkning, kunngjøre møter og i alle ledd
 458 ivareta samebefolkningens krav. Slike foreninger bør dannes så snart som
 459 mulig i alle samekommuner og større byer i Jämtland, Vester- og
 460 Norrbotten. Våren 1905 utpeker de samiske foreningene hver sin representant
 461 til å møte i for eksempel Fatmomakke, og der diskuteres så livsspørsmål som
 462 angår oss alle. Dermed dannes så den første samiske kongressen. Dette fører
 463 det nok av seg selv til, dog med iherdig innsats, en ny situasjon. Med en
 464 slik organisasjon kan vi regne med å få en makt som uten tvil vil bringe vår
 465 sak til seier.</p>
 466 <p>Når vi står alene klarer vi fint lite. Vi har dog en interesse som
 467 fellesskap, og denne interessen må forenes og bli en makt. Og snart vil vi
 468 ha en dyktig stab av våre egne landsmenn, som kan føre saken videre med
 469 innsikt, orden og klokskap.</p>
 470 <p>Til Dere, unge menn og kvinner, har jeg et budskap. Vårt folks fremtid
 471 ligger i Deres hender. Med Deres kraft skal vårt folk og land
 472 opprettholdes. Sky intet offer når det gjelder folket vårt og våre påtenkte
 473 foreningsbånd! Løsningen, som skal løfte vår stamme opp, finnes i den
 474 utpekte veien. Når den blir staket ut, trått på og tråkket ned, vil
 475 innsatsen på ingen måte være forgjeves. Tre derfor frem, dere brødre og
 476 søstre i Jemtland, Vester- og Nordbotten, og gå i gang med å jobbe for de
 477 undertrykte; Skaffe Dere all den utdannelese som dere kan få, støtt de svake
 478 i kampen for tilværelsen og tenk på vårt mål for fremtiden!</p>
 479 <p>Til Dere eldre, herdet av motgang, sendt for tidlig ut i flittig arbeide,
 480 bli med i våre foreninger alle sammen. Ikke en eneste same bør mangle i vår
 481 forening. Det er de undertrykte som skal bringe sin sak frem i lyset, på en
 482 fullt ut verdig og parlamentarisk måte. Det blir samenes storting, som neste
 483 år samles på et sted og en tid som besluttes senere.</p>
 484 <p>For at hele vårt folk nå skal samles enhetlig og i tråd til de beskrevne
 485 grunnene, så bidrar jeg gjerne med mer informasjon om denne sak.</p>
 486 <p>Med disse formanende ordene til dere, mine brødre og søstre, runder jeg av
 487 disse ordene. La nå handlingene sterkt følge fra disse ordene mine som er
 488 lagt frem i en tid da samens fremtid synes truet fra alle kanter, og hans
 489 rett til det landet, som vi alle ble født til å søke vårt levebrød på,
 490 bestrides.</p>
 491 <p>Måtte Den Høyeste, som fører og former folkets skjebne nå og i fremtiden, i
 492 barmhjertelig se i nåde til folket vårt og lede deres vei inn på den sti som
 493 løfter dem opp til et intelligent og fremtidsrettet kulturfolk.</p>
 494 <p></p>
 495 <p>Gardfjell, Dikanäs, Vilhelmina i juli 1904.</p>
 496 <p></p>
 497 <p>Med søsterlig hilsning</p>
 498 <p>Elsa Laula.</p>
 499 <p></p>
 500 </div>
 501 </div>
 502 <span style="color: red">&lt;xi:include&gt;&lt;/xi:include&gt;</span>
 503 <div class="colophon">
 504 <h1 class="title"><a name="idp3"></a></h1>
 505
 506
 507 <p>
 508   Møter vi liv eller død? Sannhetsord om den samiske situasjon / Else Laula
 509 (Renberg) (1877-1931).
 510 </p>
 511
 512 <p>
 513   Originalen ble opprinnelig publisert i 1904.  Utgitt på nytt april 2024 av
 514 Petter Reinholdtsen. Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen med innspill
 515 fra blant annet Axel Rosén og Edel May Karlsen.
 516 </p>
 517
 518 <p>
 519   Typesatt med <a class="ulink" href="http://dblatex.sourceforge.net" target="_top">dblatex</a> og
 520 skrifttypen Crimson Text.
 521 </p>
 522
 523 <p>
 524   Omslag er utformet av utgiver. Portrett på omslaget er basert på et
 525 fotografi fra 1916 med ukjent fotograf, tilgjengelig med public
 526 domain-vilkår fra Wikipedia, <a class="ulink" href="https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Elsa_Laula_Renberg.jpg" target="_top">https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Elsa_Laula_Renberg.jpg</a>.
 527 </p>
 528 <p>
 529   Fjelltegningen på omslaget er hentet fra <a class="ulink" href="https://pixabay.com/vectors/mountain-top-grand-silhouette-far-306236/" target="_top">https://pixabay.com/vectors/mountain-top-grand-silhouette-far-306236/</a>
 530 og <a class="ulink" href="https://svgsilh.com/zh/image/306236.html" target="_top">https://svgsilh.com/zh/image/306236.html</a> der den er
 531 tilgjengelig med bruksvilkårene Creative Commons 0.
 532 </p>
 533
 534 <p>
 535   Kildefilene er tilgjengelig fra <a class="ulink" href="https://codeberg.org/pere/text-infor-lif-elsa-laula" target="_top">https://codeberg.org/pere/text-infor-lif-elsa-laula</a>.  Rapporter
 536 eventuelle kommentarer og innspill om boken der.
 537 </p>
 538
 539 <p>
 540   </p>
 541 <div class="informalfigure">
 542 <a name="cc-logo"></a>
 543     <div align="center"><table border="0" summary="manufactured viewport for HTML img" style="cellpadding: 0; cellspacing: 0;" width="11%"><tr><td align="center"><img src="images/2024-infoerlifellerdoed/cc.svg" align="middle" width="100%"></td></tr></table></div>
 544   </div>
 545 <p>
 546 </p>
 547
 548 <p>
 549   Originalteksten i dette dokumentet er ikke lenger vernet etter
 550 åndsverksloven, da forfatteren har vært død i mer enn 92 år. Oversettelsen
 551 gis ut med bruksvilkårene Creative Commons Navngivelse.
 552 </p>
 553 <p>
 554   For mer informasjon om disse bruksvilkårene, besøk <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/deed.en" target="_top">https://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/deed.en</a> og <a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/</a>.
 555 </p>
 556 <p>
 557   Videredistribusjon og bruk i kildeformat (Asciidoc) og kompilert form (XML,
 558 HTML, PDF, PostScript, RTF og så videre) er tillatt både med og uten
 559 endringer.
 560 </p>
 561
 562
 563
 564 <p>
 565 </p>
 566 <div class="informaltable">
 567 <a name="isbn"></a>
 568 <table class="informaltable" border="1">
 569 <colgroup>
 570 <col>
 571 <col>
 572 </colgroup>
 573 <thead><tr>
 574 <th align="left">Format / MIME-type</th>
 575 <th align="left">ISBN</th>
 576 </tr></thead>
 577 <tbody>
 578 <tr>
 579 <td align="left">US Trade-utgave tilgjengelig fra lulu.com</td>
 580 <td align="left">978-82-93828-21-1</td>
 581 </tr>
 582 <tr>
 583 <td align="left">application/pdf</td>
 584 <td align="left">978-82-93828-22-8</td>
 585 </tr>
 586 <tr>
 587 <td align="left">application/epub+zip tilgjengelig fra lulu.com</td>
 588 <td align="left">978-82-93828-23-5</td>
 589 </tr>
 590 </tbody>
 591 </table>
 592 </div>
 593 <p>
 594 </p>
 595
 596 </div>
 597 </div></body>
 598 </html>