blog/archive/2011/08/08.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from August 2011</title>
   5                 <description>Entries from August 2011</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Flytting er et tidssluk</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
  13                 <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
  15 vi ble brått eier av et hus og skal
  16 &lt;a href=&quot;http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179&quot;&gt;selge
  17 vår leilighet i Nydalen Allé&lt;/a&gt; (visning 2011-08-28), pakke for
  18 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
  19 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
  20 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
  21 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
  22 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.&lt;/p&gt;
  23 </description>
  24         </item>
  25
  26         <item>
  27                 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
  28                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
  29                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
  30                 <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
  31                 <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
  32 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
  33 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
  34
  35 &lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
  36 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
  37 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
  38 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
  39 nettleser over Internet.  Slike valg
  40 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
  41 mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
  42 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
  43 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
  44
  45 &lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
  46 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
  47 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
  48 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
  49 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
  50 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
  51 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
  52 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
  53 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
  54 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
  55 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
  56 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
  57 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
  58 kunde/husstand.&lt;/p&gt;
  59
  60 &lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
  61 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
  62 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
  63 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
  64 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
  65 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
  66 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
  67 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
  68 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
  69 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
  70 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
  71 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
  72
  73 &lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
  74 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
  75 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
  76 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
  77 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
  78 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
  79 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
  80 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
  81 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
  82 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
  83 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
  84 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
  85 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
  86 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
  87 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
  88 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
  89 </description>
  90         </item>
  91
  92         <item>
  93                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
  94                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
  95                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
  96                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
  97                 <description>&lt;p&gt;Via
  98 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
  99 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
 100 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
 101 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
 102 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
 103 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
 104 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
 105 en befinner seg.&lt;/p&gt;
 106
 107 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
 108 NUUG en
 109 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
 110 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
 111 </description>
 112         </item>
 113
 114         <item>
 115                 <title>How is booting into runlevel 1 different from single user boots?</title>
 116                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</link>
 117                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html</guid>
 118                 <pubDate>Thu, 4 Aug 2011 12:40:00 +0200</pubDate>
 119                 <description>&lt;p&gt;Wouter Verhelst have some
 120 &lt;a href=&quot;http://grep.be/blog/en/retorts/pere_kubuntu_boot&quot;&gt;interesting
 121 comments and opinions&lt;/a&gt; on my blog post on
 122 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_should_start_from__etc_rcS_d__in_Debian____almost_nothing.html&quot;&gt;the
 123 need to clean up /etc/rcS.d/ in Debian&lt;/a&gt; and my blog post about
 124 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html&quot;&gt;the
 125 default KDE desktop in Debian&lt;/a&gt;.  I only have time to address one
 126 small piece of his comment now, and though it best to address the
 127 misunderstanding he bring forward:&lt;/p&gt;
 128
 129 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 130 Currently, a system admin has four options: [...] boot to a
 131 single-user system (by adding &#39;single&#39; to the kernel command line;
 132 this runs rcS and rc1 scripts)
 133 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 134
 135 &lt;p&gt;This make me believe Wouter believe booting into single user mode
 136 and booting into runlevel 1 is the same.  I am not surprised he
 137 believe this, because it would make sense and is a quite sensible
 138 thing to believe.  But because the boot in Debian is slightly broken,
 139 runlevel 1 do not work properly and it isn&#39;t the same as single user
 140 mode.  I&#39;ll try to explain what is actually happing, but it is a bit
 141 hard to explain.&lt;/p&gt;
 142
 143 &lt;p&gt;Single user mode is defined like this in /etc/inittab:
 144 &quot;&lt;tt&gt;~~:S:wait:/sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  This means the only thing that is
 145 executed in single user mode is sulogin.  Single user mode is a boot
 146 state &quot;between&quot; the runlevels, and when booting into single user mode,
 147 only the scripts in /etc/rcS.d/ are executed before the init process
 148 enters the single user state.  When switching to runlevel 1, the state
 149 is in fact not ending in runlevel 1, but it passes through runlevel 1
 150 and end up in the single user mode (see /etc/rc1.d/S03single, which
 151 runs &quot;init -t1 S&quot; to switch to single user mode at the end of runlevel
 152 1.  It is confusing that the &#39;S&#39; (single user) init mode is not the
 153 mode enabled by /etc/rcS.d/ (which is more like the initial boot
 154 mode).&lt;/p&gt;
 155
 156 &lt;p&gt;This summary might make it clearer.  When booting for the first
 157 time into single user mode, the following commands are executed:
 158 &quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc S; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  When booting into
 159 runlevel 1, the following commands are executed: &quot;&lt;tt&gt;/etc/init.d/rc
 160 S; /etc/init.d/rc 1; /sbin/sulogin&lt;/tt&gt;&quot;.  A problem show up when
 161 trying to continue after visiting single user mode.  Not all services
 162 are started again as they should, causing the machine to end up in an
 163 unpredicatble state.  This is why Debian admins recommend rebooting
 164 after visiting single user mode.&lt;/p&gt;
 165
 166 &lt;p&gt;A similar problem with runlevel 1 is caused by the amount of
 167 scripts executed from /etc/rcS.d/.  When switching from say runlevel 2
 168 to runlevel 1, the services started from /etc/rcS.d/ are not properly
 169 stopped when passing through the scripts in /etc/rc1.d/, and not
 170 started again when switching away from runlevel 1 to the runlevels
 171 2-5.  I believe the problem is best fixed by moving all the scripts
 172 out of /etc/rcS.d/ that are not &lt;strong&gt;required&lt;/strong&gt; to get a
 173 functioning single user mode during boot.&lt;/p&gt;
 174
 175 &lt;p&gt;I have spent several years investigating the Debian boot system,
 176 and discovered this problem a few years ago.  I suspect it originates
 177 from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.&lt;/p&gt;
 178 </description>
 179         </item>
 180
 181         <item>
 182                 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
 183                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
 184                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
 185                 <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
 186                 <description>&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
 187 dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
 188 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
 189 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
 190 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
 191 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
 192 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
 193 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
 194 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
 195 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
 196
 197 &lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
 198 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
 199 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
 200 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
 201 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
 202 </description>
 203         </item>
 204
 205         <item>
 206                 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
 207                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
 208                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
 209                 <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
 210                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
 211 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
 212 på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
 213 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
 214 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
 215 registrerer at det i Danmark
 216 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
 217 å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
 218 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
 219 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
 220 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
 221 innføres.&lt;/p&gt;
 222
 223 &lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
 224 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
 225 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
 226 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
 227 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
 228 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
 229 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
 230 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
 231 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
 232 og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
 233 </description>
 234         </item>
 235
 236         </channel>
 237 </rss>