gildet98/www_docs/raatekster/Energiforedrag

   1 Akseleratorbasert kjernekraft - risikofri kjernekraft uten langlivet radioaktivt avfall
   2 Jon Petter Omtvedt
   3 Geologibygget, Aud. 2, kl. 10.15
   4 Ved å bruke akseleratorproduserte nøytroner til å fisjonere små mengder kjernebrennstoff, kan man utnytte fisjonsenergi uten å produsere langlivet radioaktivt avfall. Metoden eliminerer i tillegg all risiko forbundet med tradisjonelle kjernereaktorer, siden mengden kjernebrennstoff i reaksjonskammeret er langt under kritisk masse. Metoden kan videre brukes til å tilintetgjøre avfall fra tradisjonelle kjernekraftverk.
   5 Hydrogen-teknologi, fremtidens løsning på miljøproblemer?
   6 Torstein Våland
   7 Geologibygget, Aud. 2, kl. 11.15
   8 Hydrogen, kombinert med fornybar energi, vil kunne bidra sterkt til å minske miljøproblemene i samfunnet. Dette gjelder ikke minst i transportsektoren, hvor hydrogen kan være drivstoff til biler, fly og båter. Avgassene er rent vann. Til og med nitrogenoksider er fraværende dersom brenselceller, kombinert med en elektrisk motor, brukes som fremdriftsmaskineri. I foredraget vil en komme inn på forskjellige prosjekter rundt omkring i verden hvor en tar sikte på bruk av hydrogen som drivstoff i biler, fly og båter. Også Norges situasjon og muligheter vil bli drøftet. Her kan avtalen i Kyoto bli til gagn for norsk næringsliv, dersom de er villige til å ta utfordringen.
   9
  10 Bølger som alternativ kraftkilde
  11 Sjefsforsker Even Mehlum, SINTEF Anvendt matematikk
  12 VB, Aud. 1, kl. 12.15
  13
  14 Nye materialvalg
  15 innen offshore
  16 Forskningssjef Aage Stori, SINTEF Materialteknologi
  17 VB, Aud. 1, kl. 12.50
  18
  19
  20
  21
  22
  23 Intelligente oljebrønner
  24 Sjefsforsker Truls Fallet, SINTEF Elektronikk
  25 og kybernetikk
  26 VB, Aud. 1 kl 13.25
  27 Hvordan forvalter vi arvesølvet?
  28 Knut Bjørlykke
  29 VB, Aud. 1, kl. 14.15
  30 Hvorfor har vi så mye petroleum på norsk sokkel? Hvor mye olje og gass har vi? Utvinner vi for mye olje i forhold til reservene? Kan vi bli flinkere til å lete etter og utvinne olje og gass? Hvilke andre energiressurser konkurrerer med oljen vår? Dette er en del av de spørsmål som vil bli diskutert i foredraget.
  31
  32 Naturvitenskapelig usikkerhet i klimadebatten
  33 Terje Berntsen, Cicero/Geofysikk
  34 VB, Aud. 1, kl. 15.15
  35 Spørsmålet om hvorvidt utslipp fra menneskelig aktivitet påvirker jordens energibalanse og klima gjennom økte konsentrasjoner av klimagasser og økt drivhuseffekt har vært mye diskutert. Et nøkkelspørsmål i denne diskusjonen er hvilket naturfaglig grunnlag dette bygger på. Jordas klimasystem er svært komplisert med koblinger mellom mange prosesser der kunnskapen er nokså mangelfull. Foredraget vil ta for seg hvilke nøkkelprosesser det er nødvendig å forstå for å kunne gi en meningsfull prognose for framtidens klima, hvilke usikkerheter som er knyttet til dette og hvordan det etter foredragsholderens mening vil påvirke konklusjonene som vil ligge til grunn for eventuelle tiltak.
  36
  37 Klimapolitikk - hvordan kan naturvitere og økonomer samarbeide for å komme frem til best mulige løsninger?
  38 Hans Martin Seip
  39 VB, Aud. 1, kl. 16.15
  40 Tiltak som skal bedre miljøet, krever ofte store investeringer. Det blir lagt stadig mer vekt på kostnadseffektivitet ved prioritering av tiltak, blant annet ved å benytte kost-nytte analyser som beslutningsgrunnlag. Metodene er imidlertid omstridt, og miljø-organisasjoner har tradisjonelt vært mot bruken av dem. Dette kan nok i stor grad skyldes at slike analyser er blitt misbrukt i en del sammenhenger. Det har også vært en tendens til at usikkerhetene i resultatene ikke kommer klart nok fram. Når det gjelder begrensning av utslipp av stoffer som kan påvirke klimaet (for eksempel CO2), konkluderer mange økonomiske studier med at det ikke er optimalt med kraftige tiltak i nærmeste fremtid. Disse undersøkelsene baserer seg imidlertid oftest på beregninger der en ser på klimaeffekter isolert. De fleste tiltak vil også redusere utslipp av forurensninger som gir lokale skader (som på helse og materialer) og regionale skader (for eksempel knyttet til sur nedbør). Netto-kostnadene ved klimatiltak vil ofte være betydelig mindre dersom en tar hensyn til reduksjonen i utslipp av slike stoffer. Dette vil bli belyst ved et eksempel.