1 <!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
2 "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
3 <html xmlns=
"http://www.w3.org/1999/xhtml" dir=
"ltr">
5 <meta http-equiv=
"Content-Type" content=
"text/html;charset=utf-8" />
6 <title>Petter Reinholdtsen: entries from June
2012</title>
7 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
8 <link rel=
"stylesheet" type=
"text/css" media=
"screen" href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
9 <link rel=
"alternate" title=
"RSS Feed" href=
"06.rss" type=
"application/rss+xml" />
15 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen
</a>
22 <h3>Entries from June
2012.
</h3>
26 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</a>
32 <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
33 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums
</a>
34 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
35 "
<a href=
"http://veileder.data.norge.no/">Åpne data. Del og skap
36 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a>" (også
37 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
38 som PDF</a> fra DIFI).</p>
40 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
41 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
42 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
43 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
44 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
45 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
46 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
49 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
50 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
51 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
52 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
53 informasjon på som åpne data. Jeg har
54 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
55 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
57 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
58 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
59 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
60 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
61 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
68 Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk
">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett
">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web
">web</a>.
73 <div class="padding
"></div>
77 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html
">SOAP based webservice from Dell to check server support status</a>
83 <p>A few years ago I wrote
84 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html
">how
85 to extract support status</a> for your Dell and HP servers. Recently
86 I have learned from colleges here at the
87 <a href="http://www.uio.no/
">University of Oslo</a> that Dell have
88 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
89 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
90 readable information about the support status. This perl code
91 demonstrate how to do it:</p>
98 my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
100 my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
101 my ($deal, $latest, @dates);
103 -
> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
104 -
> on_action( sub { join '', @_ } )
105 -
> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
107 my $a = $s-
>GetAssetInformation(
108 SOAP::Data-
>name('guid')-
>value($GUID)-
>type(''),
109 SOAP::Data-
>name('applicationName')-
>value($App)-
>type(''),
110 SOAP::Data-
>name('serviceTags')-
>value($servicetag)-
>type(''),
112 print Dumper($a -
> result) ;
115 <p>The output can look like this:
</p>
121 'EntitlementData' =
> [
123 'EntitlementType' =
> 'Expired',
124 'EndDate' =
> '
2009-
07-
29T00:
00:
00',
126 'StartDate' =
> '
2006-
07-
29T00:
00:
00',
130 'EntitlementType' =
> 'Expired',
131 'EndDate' =
> '
2009-
07-
29T00:
00:
00',
133 'StartDate' =
> '
2006-
07-
29T00:
00:
00',
137 'EntitlementType' =
> 'Expired',
138 'EndDate' =
> '
2007-
07-
29T00:
00:
00',
140 'StartDate' =
> '
2006-
07-
29T00:
00:
00',
145 'AssetHeaderData' =
> {
146 'SystemModel' =
> 'GX620',
147 'ServiceTag' =
> '
8DSGD2J',
148 'SystemShipDate' =
> '
2006-
07-
29T19:
00:
00-
05:
00',
150 'Region' =
> 'Europe',
151 'SystemID' =
> 'PLX_GX620',
152 'SystemType' =
> 'OptiPlex'
158 <p>I have not been able to find any documentation from Dell about this
160 <a href=
"http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation">inline
161 documentation
</a>, and according to
162 <a href=
"http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/">one
163 comment
</a> it can have stability issues, but it is a lot better than
164 scraping HTML pages. :)
</p>
166 <p>Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
167 you know of one, drop me an email. :)
</p>
173 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
178 <div class=
"padding"></div>
182 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html">Debian Edu interview: Mike Gabriel
</a>
188 <p>Back in
2010, Mike Gabriel showed up on the
189 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux
</a>
190 mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and
191 thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
192 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
193 Squeeze
</a> version.
</p>
195 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?
</strong></p>
197 <p>My name is Mike Gabriel, I am
38 years old and live near Kiel,
198 Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
199 (Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
202 <p>During the day I am part-time employed as a system administrator
203 and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
204 touches free software topics wherever and whenever possible. During
205 the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
206 becoming an osteopath.
</p>
208 <p>Starting in
2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
209 have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
210 introducing free software into schools. The project's name is
211 "IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT
212 skills with communication skills.
</p>
214 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
215 project?
</strong></p>
217 <p>While preparing our own customised Linux distribution for
218 "IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to
219 reinvent the wheel. What schools really need is already available,
220 people said. From this impulse we started evaluating other Linux
221 distributions that target being used for school networks.
</p>
223 <p>At the end we short-listed two approaches and compared them: a
224 commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
225 Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between
12/
2010 and
03/
2011 we
226 went to several events and met people being responsible for marketing
227 and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
228 Edu was by far much more convincing compared to the other product that
229 got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
230 attractive for me personally: the perspective of collaboration within
231 the developmental branch of the Debian Edu project itself.
</p>
233 <p>In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
234 people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data
235 protection experts, other IT professionals.
</p>
237 <p>We came to two conclusions:
</p>
239 <p>First, a technical conclusion: What schools need is available in
240 bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
241 by
100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
242 whereas most of each school's requirements could mapped by a standard
243 IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and
244 customisability, so that individual adaptations here and there are
245 possible. In terms of re-distributing and rolling out such a
246 standardised IT system for schools (a system that is still to some
247 degree customisable) there is still a lot of work to do here
248 locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
251 <p>Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
252 all (or we missed it so far). There are several technical solutions
253 for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
254 has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
255 of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule"
256 tries to provide an approach for this.
</p>
258 <p>Only some schools have some sort of a media concept which explains,
259 defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
260 Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT
261 equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
262 teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
265 <p>We were surprised that only a very few admin teachers were
266 networked with colleagues from other schools. Basically, every school
267 here around has its individual approach of providing IT equipment to
268 teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
269 non-existent until
2010/
2011.
</p>
271 <p>Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
272 class as a learning medium completely. Several reasons for this
273 avoidance do exist.
</p>
275 <p>We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
276 social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
277 for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
278 several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
279 they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
280 at schools, an approach that includes the people in place, will be new
281 and probably a gain for all.
</p>
283 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
286 <p>There is a list of advantages: international context, openness to
287 any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
288 the different installation scenarios possible (from stand-alone
289 workstation to complex multi-server sites), the transparency within
290 project communication, honest communication within the group of
293 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
296 <p>Every coin has two sides:
</p>
298 <p>Technically:
<a href=
"http://bugs.debian.org/311188">BTS issue
299 #
311188</a>, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
300 client installations on top of a plain vanilla Debian installation
301 should become possible sometime in the near future, one could think
302 about splitting the very complex package debian-edu-config into
303 several portions (to make it easier for new developers to
306 <p>Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
307 find out more about the network of people who do the marketing for
308 Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
309 promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
310 there other groups like that in other countries? How can we bring
311 these marketing people together (marketing group A with group B and
312 all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
313 meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
314 there being rather disconnected from the development department of
315 Debian Edu / Skolelinux.
</p>
317 <p><strong>Which free software do you use daily?
</strong></p>
319 <p>For my daily business, I do not use commercial software at all.
</p>
321 <p>For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
322 serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
323 more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.
</p>
325 <p>I am one of the upstream developers of X2Go. In
2010 I started the
326 development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
327 PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
328 is being integrated in Ubuntu's software center.
</p>
330 <p>For communications I have my own Kolab server running using Horde
331 as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
332 I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
333 the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
336 <p>My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.
</p>
338 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
339 get schools to use free software?
</strong></p>
341 <p>Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
348 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>.
353 <div class=
"padding"></div>
357 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</a>
363 <p>Jeg oppdaget nylig en
364 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
365 i Adresseavisa
</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
366 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
367 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
368 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p>
372 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
373 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p>
375 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
376 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
377 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
378 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
379 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
380 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
381 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
382 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
383 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
384 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
385 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
386 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
387 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
388 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
389 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
390 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
391 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
392 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
393 forvaltningslovens krav.
</p>
395 <p>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
396 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
397 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
398 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
399 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p>
401 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p>
405 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
406 kommunens potensielle lovbrudd.
</p>
412 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
417 <div class=
"padding"></div>
421 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html">Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
</a>
428 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html">I
429 reported how to get
</a> the support status out of Dell using an
430 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
431 <a href=
"http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html">discovered
432 by Daniel De Marco in february
</a>. Combined with my web scraping
433 code for HP, Dell and IBM
434 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html">from
435 2009</a>, I got inspired and wrote
436 <a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/">a
437 web service
</a> based on Scraperwiki to make it easy to look up the
438 support status and get a machine readable result back.
</p>
440 <p>This is what it look like at the moment when asking for the JSON
444 % GET
<a href=
"https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1">https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=
2v1xwn1
</a>
445 supportstatus({"servicetag": "
2v1xwn1", "warrantyend": "
2013-
11-
24", "shipped": "
2010-
11-
24", "scrapestamputc": "
2012-
06-
06T20:
26:
56.965847", "scrapedurl": "http://
143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
449 <p>It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
450 support for other vendors. The python source is available on
451 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.
</p>
457 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>.
462 <div class=
"padding"></div>
466 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html">TV with face recognition, for improved viewer experience
</a>
472 <p>Slashdot got a story about Intel planning a
473 <a href=
"http://entertainment.slashdot.org/story/12/06/09/0012247/intel-to-launch-tv-service-with-facial-recognition-by-end-of-the-year">TV
474 with face recognition
</a> to recognise the viewer, and it occurred to
475 me that it would be more interesting to turn it around, and do face
476 recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who
477 is present on the screen, and perhaps look up their credibility,
478 company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better
479 evaluate what is being said and done. That would be a feature I would
480 be willing to pay for.
</p>
482 <p>I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my
483 household, like the big brother feature apparently proposed by Intel.
484 It is the telescreen idea fetched straight out of the book
485 <a href=
"http://gutenberg.net.au/ebooks01/0100021.txt">1984 by George
492 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance
</a>.
497 <div class=
"padding"></div>
501 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</a>
507 <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
508 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
509 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
510 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
511 <a href=
"http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
512 (OEP)
</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
515 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
516 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
518 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
519 Scraperwiki-database
</a>. Merk at denne Scraperwikien har
520 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p>
522 <p><table border=
"1">
523 <tr><th>Måned
</th><th>Antall
</th></tr>
524 <tr><td>2011-
07</td><td>164355</td></tr>
525 <tr><td>2011-
08</td><td>153662</td></tr>
526 <tr><td>2011-
09</td><td>173134</td></tr>
527 <tr><td>2011-
10</td><td>170665</td></tr>
528 <tr><td>2011-
11</td><td>198409</td></tr>
529 <tr><td>2011-
12</td><td>175908</td></tr>
530 <tr><td>2012-
01</td><td>206875</td></tr>
531 <tr><td>2012-
02</td><td>202862</td></tr>
532 <tr><td>2012-
03</td><td>204225</td></tr>
533 <tr><td>2012-
04</td><td>207931</td></tr>
534 <tr><td>2012-
05</td><td>223754</td></tr>
537 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
538 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
539 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
540 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
541 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
542 beregnes
</a>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
544 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
545 Scraperwiki-database
</a>:
</p>
547 <p><table border=
"1">
549 <tr> <th>Etat
</th> <th>Frekvens
</th> <th>Leveringer
</th> </tr>
550 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse
</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
551 <tr> <td>Medietilsynet
</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
552 <tr> <td>Departementenes servicesenter
</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
553 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet
</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
554 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
555 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
556 <tr> <td>Fredskorpset
</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
557 <tr> <td>Statens legemiddelverk
</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
558 <tr> <td>Utlendingsnemnda
</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
559 <tr> <td>Politidirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
560 <tr> <td>Skattedirektoratet
</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
561 <tr> <td>Statens innkrevingssentral
</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
562 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
563 <tr> <td>Kunst i offentlige rom
</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
567 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
568 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
569 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
570 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p>
572 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
573 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
574 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
575 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p>
581 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
586 <div class=
"padding"></div>
590 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html">Debian Edu - some ideas for the future versions
</a>
597 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120311.nb.html">Debian Edu
598 based on Squeeze
</a>, I came across some issues that should be
599 addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my
600 notes and provide quick summary of what I found, with a bit
605 <li>We need to rewrite our package installation framework, as tasksel
606 changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages
607 with dependencies like our education-* packages), and our installation
608 system depend on tasksel tasks in
609 /usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package
612 <li>Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos
613 foundation in place, we should use it to get single sign on with more
614 services, and avoiding unneeded password / login questions. We should
615 at least try to enable it for these services:
618 <li>CUPS for admins to add/configure printers and users when using
620 <li>Nagios for admins checking the system status.
</li>
621 <li>GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.
</li>
622 <li>LDAP for admins updating LDAP.
</li>
623 <li>Squid for users when exam mode / filtering is active.
</li>
624 <li>ssh for admins and users to save a password prompt.
</li>
628 <li>When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to
629 authenticate users, we should try to block or at least limit access to
630 use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it
631 is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind
</li>
633 <li>Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made
634 sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an
635 inconvenience when we update the debconf preseeding values.
</li>
637 <li>Fix partman-auto to allow us to abort the installation before
638 touching the disk if the disk is too small. This is
639 <a href=
"http://bugs.debian.org/653305">BTS report #
653305</a> and the
640 d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply
641 it and upload. After this is done we need to adjust
642 debian-edu-install to use this new hook.
</li>
644 <li>Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install
645 time config). LTSP changed its design, and our hooks to install
646 packages and update the configuration is most likely not going to work
649 <li>Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow
650 the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding
651 up KDE login on slow networks.
</li>
653 <li>Make it possible to create expired user passwords that need to
654 change on first login. This is useful when handing out password on
655 paper, to make sure only the user know the password. This require
656 fixes to the PAM handling of kdm and gdm.
</li>
658 <li>Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary.
659 The current command line script is not very friendly to people most
660 familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to
661 have it available where the admin will be looking for it..
</li>
663 <li>We should find way for Nagios to check that the DHCP service
664 actually is working (as in handling out IP addresses). None of the
665 Nagios checks I have found so far have been working for me.
</li>
667 <li>We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles
668 using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less
669 packages to configure and consistent setup across all profiles.
</li>
671 <li>We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password
672 when changing password using the Kerberos protocol. The hook was
673 requested in
<a href=
"http://bugs.debian.org/588968">BTS report
674 #
588968</a> and is now available in Wheezy. We might need to write a
675 MIT Kerberos plugin in C to get this.
</li>
677 <li>We should clean up the set of applications installed by default.
680 <li>reduce the number of chemistry visualisers
</li>
681 <li>consider dropping xpaint
</li>
682 <li>and probably more?
</li>
685 <li>Some hardware need external firmware to work properly. This is
686 mostly the case for WiFi network cards, but there are some other
687 examples too. For popular laptops to work out of the box, such
688 firmware need to be installed from non-free, and we should provide
689 some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we
690 could consider using their packages. At the moment we have some
691 command line script to do this (one for the running system, another
692 for the LTSP chroot).
</li>
695 <li>In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We
696 should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to
697 install several and allow the admin or the user to select which one to
700 <li>The golearn tool from the goplay package make it easy to check out
701 interesting educational packages. We should work on the package
702 tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational
703 packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install
704 new applications with a simple mouse click.
</li>
706 <li>The Squeeze version got half a exam solution already in place,
707 with the introduction of iptable based network blocking, but for it to
708 be a complete exam solution the Squid proxy need to enable
709 filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should
710 implement a way to easily enable this for the schools that want it,
711 instead of the "it is documented" method of today.
</li>
713 <li>A feature used in several schools is the ability for a teacher to
714 "take over" the desktop of individual or all computers in the room.
715 There are at least three implementations,
716 <a href=
"italc.sourceforge.net/">italc
</a>,
717 <a href=
"http://www.itais.net/help/en/">controlaula
</a> og
718 <a href=
"http://www.epoptes.org/">epoptes
</a> and we should pick one of
719 them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is
720 how to distribute crypto keys and how to group computers in one room
721 and how to set up which machine/user can control the machines in a
724 <li>Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we
725 should look into providing a good solution for integrating these into
726 the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should
727 provide a installation profile with better touch screen support for
728 them, or add some sync services to allow them to exchange
729 configuration and data with the central server. This should be
734 <p>I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy
741 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>.
746 <div class=
"padding"></div>
750 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin
</a>
756 <p><a href=
"http://www.doffin.no/">Doffin
</a> er det offentlige Norges
757 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
758 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
759 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt
</a>
760 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/">Scraperwiki
</a>-skraper som
762 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
763 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a>, slik at det er mulig å søke og
764 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
765 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
766 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
767 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
768 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
769 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p>
771 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
772 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
773 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
774 Doffin
</a> følgende:
</p>
778 <p>Opphavsrett mv
</p>
780 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
781 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
782 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
783 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
784 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p>
788 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
789 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
790 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
791 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
792 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
793 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
794 informasjonen allerede er publisert.
</p>
800 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>.
805 <div class=
"padding"></div>
809 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</a>
815 <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
816 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo
</a> er
817 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
818 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a> fra organisasjonen
819 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk
</a>,
820 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
821 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
822 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
823 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
824 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
825 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a>, og å opprette en konkurrent
826 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene"
827 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
828 artikkel om at selgerne av
829 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
830 Sorgenfri
</a> i Trondheim også
831 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
832 utenlandske selgere
</a>.
</p>
834 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
835 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
836 referanser om temaet, fant jeg et
837 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
838 fra en av stifterne av =Oslo
</a>, som protesterte på
839 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
840 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a> og forteller at =Oslo
841 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
842 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
843 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
844 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
845 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
846 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
847 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
848 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
849 Norge ekskluderes.
</p>
851 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
852 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
853 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
854 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
855 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p>
861 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
866 <div class=
"padding"></div>
870 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</a>
876 <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
877 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
878 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-264/">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
879 fri og åpen standard
</a> i henhold til
880 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
881 til Digistan
</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
882 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
883 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
884 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
885 nødvendig, så har store aktører som
886 <a href=
"http://www.nrk.no/">NRK
</a> og
887 <a href=
"http://www.regjeringen.no/">regjeringen
</a> skaffet seg en
888 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
889 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
890 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
891 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
892 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
893 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter
</a>.
894 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p>
898 <p>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
899 <br>From: Petter Reinholdtsen
900 <br>To: postmottak@dss.dep.no
901 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
903 <p>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
904 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
905 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
906 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p>
908 <p>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
909 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
910 via Adobe Flash. MPEG-LA,
<URL:
911 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/
</a> >, er
912 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
913 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
914 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p>
916 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
917 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
918 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p>
920 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
<URL:
921 <a href=
"http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a>
926 <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
927 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
928 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
929 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
930 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
931 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
932 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
933 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
934 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
935 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
936 <a href=
"http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com
</a>.
</p>
940 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
941 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p>
943 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
944 følgende klausul i følge
<URL:
945 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a>
950 <p>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
951 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
952 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
953 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
954 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
955 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO")
956 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
957 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
958 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
959 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
960 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p>
963 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
964 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
965 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
966 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p>
968 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
969 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
970 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p>
973 <p>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
980 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
985 <div class=
"padding"></div>
989 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</a>
995 <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
996 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
997 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
998 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
1000 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG
</a>
1002 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
1003 Utenriks
</a> (
11. juni),
1004 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
1005 Reise
</a> (
22. juni),
1006 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa
</a>
1008 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
1009 Tidene
</a> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
1010 en kopi av den Østeriske
1011 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
1012 Hallstatt
</a> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
1013 Hong Kong (i følge VG). Til og med
1014 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot
</a>
1015 har hatt en sak i dag i tillegg til en
1016 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
1017 to uker siden
</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p>
1019 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
1020 Norges del er hus i en by beskyttet i
1021 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven
</a>
1022 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
1023 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
1024 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
1025 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
1028 <p>Hallstatt står på
1029 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
1030 verdensarvliste
</a> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
1031 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
1032 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
1033 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
1040 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>.
1045 <div class=
"padding"></div>
1049 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">Song book for Computer Scientists
</a>
1055 <p>Many years ago, while studying Computer Science at the
1056 <a href=
"http://www.uit.no/">University of Tromsø
</a>, I started
1057 collecting computer related songs for use at parties. The original
1058 version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from
1059 Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML
1060 while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have
1061 not had time to maintain the book for a while now, and guess I should
1062 put it up on some public version control repository where others can
1063 help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help
1064 me with this, send me an email. Also let me know if there are songs
1065 missing in my book.
</p>
1067 <p>I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to
1068 me today that I really should let all my readers share the joys of
1069 singing out load about programming, computers and computer networks.
1070 Especially now that
<a href=
"http://debconf12.debconf.org/">Debconf
1071 12</a> is about to start (and I am not going). Want to sing? Check
1072 out
<a href=
"http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's
1073 Computer Science Songbook
</a>.
1079 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>.
1084 <div class=
"padding"></div>
1088 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</a>
1094 <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
1095 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
1096 forespørsel om kopi av avtale
</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
1097 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
1098 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p>
1102 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
1103 avtaler
</strong></p>
1105 <p>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
1106 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
1107 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
1110 <p>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
1111 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
1112 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
1113 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
1114 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
1117 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
1118 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
1119 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
1120 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
1121 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
1122 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
1123 til dato, partar eller liknande.»
</p>
1125 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
1126 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p>
1128 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
1129 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
1130 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
1131 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em></p>
1133 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p>
1135 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
1136 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
1137 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
1138 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
1139 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
1140 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
1141 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
1142 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
1143 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
1144 om det nok skal mykje til).»
</em></p>
1146 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
1147 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
1148 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
1149 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
1150 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
1151 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
1152 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
1153 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
1154 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p>
1156 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
1157 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
1158 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
1159 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p>
1161 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
1162 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
1163 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
1164 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
1165 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p>
1167 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
1168 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
1169 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
1170 for inneværende og forrige måned ligger ute på
1171 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
1172 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p>
1175 <br>Dokumentarkivet i NRK
1176 <br>v/ Elin Brandsrud
1177 <br>Tel. direkte:
23 04 29 29
1178 <br>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
1179 <br>innsyn (at) nrk.no
</p>
1184 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
1185 PDF-form som vedlegg på epost
</a>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
1186 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
1187 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
1188 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
1189 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
1190 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
1191 MPEG-LA eller ikke...
</p>
1193 <p>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på "
2011/
371 nrk"
1194 sendte meg til postjournalen for
1195 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-
06-
19</a>
1197 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-
06-
20</a>
1198 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
1199 er "Graphic Systems Regions MA
2378/
10E". Videre søk etter "Graphic
1200 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
1201 "
<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
1202 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a>" hos Mercell
1203 Sourcing Service, også omtalt på
1204 <a href="http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
1206 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin</a>.
1207 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
1210 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
1212 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
1213 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
1215 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
1216 på web</a>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
1217 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
1218 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr
1219 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p>
1225 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
1230 <div class=
"padding"></div>
1234 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html">Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez
</a>
1240 <p>I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up
1241 another interview with the people behind
1242 <a href=
"http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux
</a>.
1243 This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
1244 helpers from Spain. His effort was the reason we added support for
1245 several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
1246 Edu, and have all of these available in the recently published
1247 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
1248 Squeeze
</a> version.
</p>
1250 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?
</strong></p>
1252 <p>I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education
1253 ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
1256 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1257 project?
</strong></p>
1259 <p>At
2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
1260 project, had been working in parallel for some years, doing very
1261 similar things, using very similar tools and with similar targets, so
1262 I decided it was time to join forces as much as possible.
</p>
1264 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1267 <p>A community of highly skilled experts working together, with a
1268 really open schema of collaboration and work. I really love the
1269 concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
1270 been used everyday inside Debian Edu.
</p>
1272 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1275 <p>Sometimes the differences in the implementations, laws or
1276 economical and technical resources in the different countries don't
1277 allow us to agree in the same solution for all of us, and several
1278 approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
1279 lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
1280 technologies in school.
</p>
1282 <p><strong>Which free software do you use daily?
</strong></p>
1284 <p>Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
1285 between Iceweasel,
<a href=
"http://www.geany.org/">Geany
</a> and
1286 <a href=
"http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator">Terminator
</a>.
</p>
1288 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
1289 get schools to use free software?
</strong></p>
1291 <p>I think there is not a single strategy because there are very
1292 different scenarios: schools with mixed proprietary and free
1293 environments, schools using only workstations, other schools using
1294 laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.
</p>
1296 <p>Also the range of ages of the students is very broad and you can
1297 not use the same solutions for primary schools and secondary or even
1298 universities. So different strategies are needed.
</p>
1300 <p>But, looking at these differences, and looking back to the things
1301 we've done and implemented, and the places were we have spent most of
1302 our forces, I think we should focus as much as possible in free
1303 multi-platform environments, using only standards tools, and moving
1304 more and more to Internet or network solutions that could be deployed
1305 using wireless. I think we'll see more and more personal devices in
1306 the schools, devices the students and teachers will take home with
1307 them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
1314 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>.
1319 <div class=
"padding"></div>
1323 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</a>
1330 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven
</a>
1331 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1332 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1333 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
1334 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1335 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1336 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1337 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1338 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1339 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1340 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
1341 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1342 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1343 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1344 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1345 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
1348 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1349 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1350 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/">felles portal for
1351 postjournaler
</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
1352 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
1353 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1354 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1355 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
1356 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
1357 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1358 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
1359 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
1360 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
1361 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1362 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1363 stor grad ikke skjer.
</p>
1365 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
1366 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1367 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1368 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1369 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
1370 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1371 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
1372 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1373 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
1374 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1375 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1376 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
1377 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1378 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1379 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
1380 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1381 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
1382 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1383 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p>
1385 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1386 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1387 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1388 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
1389 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1390 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
1391 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
1392 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p>
1394 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1395 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1396 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1397 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1398 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1399 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1400 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
1401 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
1402 trengs det programører. :)
</p>
1404 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1405 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1406 <a href=
"http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no
</a>, et
1407 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1408 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p>
1414 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern
</a>.
1419 <div class=
"padding"></div>
1423 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</a>
1430 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
1431 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a> eller andre om bruk av
1432 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
1433 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
1434 om innsyn i slike avtaler
</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1435 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1436 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
1437 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1438 "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1439 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1440 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1441 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
1442 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
1443 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1444 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1445 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1446 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
1447 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1448 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p>
1450 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
1451 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1455 <p>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
1456 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1457 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
1458 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
1460 <p>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1463 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
<URL:
1464 <a href=
"http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/
</a> >, the
1465 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
1466 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p>
1468 <p>The postal address is
</p>
1472 <br>Postbox
8500, Majorstuen
1477 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p>
1479 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1480 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p>
1484 <br>Petter Reinholdtsen
1487 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p>
1490 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
1491 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
1492 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1493 <br>CC: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
1494 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
1496 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
1498 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1499 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p>
1501 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
1502 technology in your message below, as this technology is commonly used
1503 in the transmission of video content. In that case, please allow me
1504 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1507 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
1508 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
1509 party offering such end products and video to End Users concludes the
1510 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1511 associated with the end products/video they offer.
</p>
1513 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1514 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
1515 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1516 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1517 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1518 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1519 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p>
1521 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1522 License for your review. You should receive the License document
1523 within the next few days.
</p>
1525 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1526 can be found under the "Licensees" header within the respective
1527 portion of our website. For example, you may find our list of
1528 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1530 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a></p>
1532 <p>I hope the above information is helpful. If you have additional
1533 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1534 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
1537 <p>Best regards,
</p>
1541 <p>Ryan M. Rodriguez
1542 <br>Licensing Associate
1544 <br>5425 Wisconsin Avenue
1546 <br>Chevy Chase, MD
20815
1548 <br>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
1549 <br>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
1550 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p>
1554 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1555 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1556 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p>
1560 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
1561 <br>From: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1562 <br>To: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
1563 <br>Cc: MD Administration
<MDAdministration (at) mpegla.com
>
1564 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
1567 <br>> Dear Mr. Reinholdtsen,
</p>
1569 <p>Thank you for your quick reply.
</p>
1571 <p>> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1572 <br>> License for your review. You should receive the License document
1573 <br>> within the next few days.
</p>
1575 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
1576 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1577 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
1578 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
1579 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p>
1581 <p>> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1582 <br>> be found under the "Licensees" header within the respective portion
1583 <br>> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
1584 <br>> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1585 <br>> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p>
1587 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p>
1591 <br>Petter Reinholdtsen
</p>
1594 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1595 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1596 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å
1597 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1598 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1599 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1600 min epost tidsnok.
</p>
1604 <p>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
1605 <br>From: Ryan Rodriguez
<RRodriguez (at) mpegla.com
>
1606 <br>To: Petter Reinholdtsen
<pere (at) hungry.com
>
1607 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p>
1609 <p>Thank you for your message.
</p>
1611 <p>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
1612 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
1613 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1616 <p>Best regards,
</p>
1620 <p>Ryan M. Rodriguez
1621 <br>Licensing Associate
1626 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1627 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1628 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p>
1634 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
1639 <div class=
"padding"></div>
1643 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</a>
1649 <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
1650 <a href=
"http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter
</a>
1652 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
1653 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a>. De har ingen avtale med
1654 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
1658 <p>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
1659 <br>From: Nielsen Mette Haga
<Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
>
1660 <br>To: Petter Reinholdtsen
<petter.reinholdtsen (at) ...
>
1661 <br>CC: Postmottak
<Postmottak (at) dss.dep.no
>
1662 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p>
1664 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1665 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1666 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
1667 vår avtale med Smartcom.
</p>
1669 <p>Vennlig hilsen
</p>
1671 <p>Mette Haga Nielsen
1672 <br>Fung. seksjonssjef
</p>
1674 <p>Departementenes servicesenter
</p>
1676 <p>Informasjonsforvaltning
1678 <p>Mobil
93 09 83 51
1679 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p>
1682 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1683 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
1684 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1685 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1686 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p>
1688 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1689 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1690 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1691 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1692 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p>
1698 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web
</a>.
1703 <div class=
"padding"></div>
1707 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</a>
1713 <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1714 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen
</a>,
1715 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
1716 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden
</a>
1717 for hele teksten.
</p>
1719 <p>Her er forslaget i sin helhet:
</p>
1722 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p>
1724 <p>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
1725 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
1726 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1727 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1728 hele offentlig sektor i
1729 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
1730 om IT-standarder i forvaltningen
</a>. Anvendelsesområdet for kravet
1731 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1732 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1733 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1734 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p>
1736 <p>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
1737 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1738 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1739 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
1740 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering
</a>
1741 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1742 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1743 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1744 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1745 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1746 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1747 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1748 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1751 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
1752 §
4 nr.
2 første ledd
</p>
1754 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1755 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1756 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1757 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1758 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1759 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1760 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1761 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1762 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p>
1765 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1766 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1767 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
1768 høringsuttalelser til høringen.
</p>
1770 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1771 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
1772 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a>. Det er en
1773 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p>
1780 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard
</a>.
1785 <div class=
"padding"></div>
1789 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</a>
1795 <p>Tidligere leder av
1796 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
1797 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
1799 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
1800 skattepolitikk
</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1801 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1802 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/">Skolelinux
</a>-verden
1803 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
1804 noen måneder etter at
1805 <a href=
"http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
1806 Squeeze
</a>-utgaven ble gitt ut.
</p>
1808 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong></p>
1810 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
1811 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1812 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1813 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
1814 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1815 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p>
1817 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong></p>
1819 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha "noe
1820 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
1821 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
1822 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1823 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1824 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
1825 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1826 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
1827 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
1828 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1829 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
1830 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1831 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1832 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1833 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1836 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
1838 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1839 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1840 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1841 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1842 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1843 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1844 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
1845 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1846 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1847 forårsaket av "kreative" elever.
</p>
1849 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong></p>
1851 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1852 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1853 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1854 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p>
1856 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong></p>
1858 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1859 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1860 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1861 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1862 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
1863 flere år finansiert et prosjekt som heter
1864 <a href=
"http://www.found.no/">Found IT
</a>. Dette er et prosjekt der
1865 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
1866 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p>
1868 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1869 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong></p>
1871 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
1872 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1873 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
1874 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
1875 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1876 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1877 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1878 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p>
1884 Tags:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju
</a>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk
</a>.
1889 <div class=
"padding"></div>
1891 <p style=
"text-align: right;"><a href=
"06.rss"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt=
"RSS Feed" width=
"36" height=
"14" /></a></p>
1902 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (
7)
</a></li>
1904 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (
10)
</a></li>
1906 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (
17)
</a></li>
1908 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (
12)
</a></li>
1910 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (
12)
</a></li>
1912 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (
20)
</a></li>
1914 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (
12)
</a></li>
1921 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (
16)
</a></li>
1923 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (
6)
</a></li>
1925 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (
6)
</a></li>
1927 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (
7)
</a></li>
1929 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (
3)
</a></li>
1931 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (
2)
</a></li>
1933 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (
7)
</a></li>
1935 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (
6)
</a></li>
1937 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (
4)
</a></li>
1939 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (
2)
</a></li>
1941 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (
3)
</a></li>
1943 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (
1)
</a></li>
1950 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (
2)
</a></li>
1952 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (
1)
</a></li>
1954 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (
3)
</a></li>
1956 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (
3)
</a></li>
1958 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (
9)
</a></li>
1960 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (
14)
</a></li>
1962 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (
12)
</a></li>
1964 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (
13)
</a></li>
1966 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (
7)
</a></li>
1968 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (
9)
</a></li>
1970 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (
13)
</a></li>
1972 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (
12)
</a></li>
1979 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (
8)
</a></li>
1981 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (
8)
</a></li>
1983 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (
12)
</a></li>
1985 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (
10)
</a></li>
1987 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (
9)
</a></li>
1989 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (
3)
</a></li>
1991 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (
4)
</a></li>
1993 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (
3)
</a></li>
1995 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (
1)
</a></li>
1997 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (
2)
</a></li>
1999 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (
3)
</a></li>
2001 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (
3)
</a></li>
2008 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (
5)
</a></li>
2010 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (
7)
</a></li>
2021 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (
13)
</a></li>
2023 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (
1)
</a></li>
2025 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (
1)
</a></li>
2027 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (
2)
</a></li>
2029 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (
12)
</a></li>
2031 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (
2)
</a></li>
2033 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (
55)
</a></li>
2035 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (
109)
</a></li>
2037 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (
9)
</a></li>
2039 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (
4)
</a></li>
2041 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (
141)
</a></li>
2043 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (
17)
</a></li>
2045 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (
12)
</a></li>
2047 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (
6)
</a></li>
2049 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (
30)
</a></li>
2051 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (
16)
</a></li>
2053 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (
8)
</a></li>
2055 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (
4)
</a></li>
2057 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (
1)
</a></li>
2059 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (
22)
</a></li>
2061 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (
188)
</a></li>
2063 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (
139)
</a></li>
2065 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (
4)
</a></li>
2067 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (
2)
</a></li>
2069 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (
32)
</a></li>
2071 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (
48)
</a></li>
2073 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (
1)
</a></li>
2075 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (
11)
</a></li>
2077 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (
2)
</a></li>
2079 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (
4)
</a></li>
2081 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (
1)
</a></li>
2083 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (
4)
</a></li>
2085 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (
2)
</a></li>
2087 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (
23)
</a></li>
2089 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (
4)
</a></li>
2091 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (
1)
</a></li>
2093 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (
35)
</a></li>
2095 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (
1)
</a></li>
2097 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (
4)
</a></li>
2099 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (
10)
</a></li>
2101 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (
6)
</a></li>
2103 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (
32)
</a></li>
2105 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (
1)
</a></li>
2107 <li><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (
25)
</a></li>
2113 <p style=
"text-align: right">
2114 Created by
<a href=
"http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4
</a>