]> pere.pagekite.me Git - homepage.git/blob - blog/archive/2012/06/06.rss
Generated.
[homepage.git] / blog / archive / 2012 / 06 / 06.rss
1 <?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
3 <channel>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from June 2012</title>
5 <description>Entries from June 2012</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
7
8
9 <item>
10 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
12 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
13 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
14 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
15 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
16 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
17 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data. Del og skap
18 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
19 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
20 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
21
22 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
23 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
24 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
25 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
26 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
27 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
28 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
29 det).&lt;/p&gt;
30
31 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
32 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
33 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
34 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
35 informasjon på som åpne data. Jeg har
36 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
37 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
38
39 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
40 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
41 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
42 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
43 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
44 med får en kopi.&lt;/p&gt;
45 </description>
46 </item>
47
48 <item>
49 <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
50 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
51 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
52 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
53 <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
54 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
55 to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers. Recently
56 I have learned from colleges here at the
57 &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
58 made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given
59 the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
60 readable information about the support status. This perl code
61 demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;
62
63 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
64 use strict;
65 use warnings;
66 use SOAP::Lite;
67 use Data::Dumper;
68 my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
69 my $App = &#39;test&#39;;
70 my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
71 my ($deal, $latest, @dates);
72 my $s = SOAP::Lite
73 -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
74 -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
75 -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
76 ;
77 my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
78 SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
79 SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
80 SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
81 );
82 print Dumper($a -&gt; result) ;
83 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
84
85 &lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;
86
87 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
88 $VAR1 = {
89 &#39;Asset&#39; =&gt; {
90 &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
91 &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
92 {
93 &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
94 &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
95 &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
96 &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
97 &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
98 },
99 {
100 &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
101 &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
102 &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
103 &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
104 &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
105 },
106 {
107 &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
108 &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
109 &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
110 &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
111 &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
112 }
113 ]
114 },
115 &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
116 &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
117 &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
118 &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
119 &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
120 &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
121 &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
122 &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
123 }
124 }
125 };
126 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
127
128 &lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
129 service outside the
130 &lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
131 documentation&lt;/a&gt;, and according to
132 &lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
133 comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
134 scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;
135
136 &lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If
137 you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
138 </description>
139 </item>
140
141 <item>
142 <title>Debian Edu interview: Mike Gabriel</title>
143 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</link>
144 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Mike_Gabriel.html</guid>
145 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 15:00:00 +0200</pubDate>
146 <description>&lt;p&gt;Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the
147 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;
148 mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and
149 thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the
150 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
151 Squeeze&lt;/a&gt; version.&lt;/p&gt;
152
153 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
154
155 &lt;p&gt;My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel,
156 Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner
157 (Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed
158 by Angela).&lt;/p&gt;
159
160 &lt;p&gt;During the day I am part-time employed as a system administrator
161 and part-time working as an IT consultant. The consultancy work
162 touches free software topics wherever and whenever possible. During
163 the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in
164 becoming an osteopath.&lt;/p&gt;
165
166 &lt;p&gt;Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel)
167 have set up a free software project in the area of Kiel that aims at
168 introducing free software into schools. The project&#39;s name is
169 &quot;IT-Zukunft Schule&quot; (IT future for schools). The project links IT
170 skills with communication skills.&lt;/p&gt;
171
172 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
173 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
174
175 &lt;p&gt;While preparing our own customised Linux distribution for
176 &quot;IT-Zukunft Schule&quot; we were repeatedly asked if we really wanted to
177 reinvent the wheel. What schools really need is already available,
178 people said. From this impulse we started evaluating other Linux
179 distributions that target being used for school networks.&lt;/p&gt;
180
181 &lt;p&gt;At the end we short-listed two approaches and compared them: a
182 commercial Linux distribution developed by a company in Bremen,
183 Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we
184 went to several events and met people being responsible for marketing
185 and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian
186 Edu was by far much more convincing compared to the other product that
187 got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most
188 attractive for me personally: the perspective of collaboration within
189 the developmental branch of the Debian Edu project itself.&lt;/p&gt;
190
191 &lt;p&gt;In parallel with this, we talked to many local and not-so-local
192 people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data
193 protection experts, other IT professionals.&lt;/p&gt;
194
195 &lt;p&gt;We came to two conclusions:&lt;/p&gt;
196
197 &lt;p&gt;First, a technical conclusion: What schools need is available in
198 bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit
199 by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup
200 whereas most of each school&#39;s requirements could mapped by a standard
201 IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and
202 customisability, so that individual adaptations here and there are
203 possible. In terms of re-distributing and rolling out such a
204 standardised IT system for schools (a system that is still to some
205 degree customisable) there is still a lot of work to do here
206 locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting
207 point.&lt;/p&gt;
208
209 &lt;p&gt;Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at
210 all (or we missed it so far). There are several technical solutions
211 for handling IT at schools that tend to make a good impression. What
212 has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment
213 of people into using IT and teaching with IT. &quot;IT-Zukunft Schule&quot;
214 tries to provide an approach for this.&lt;/p&gt;
215
216 &lt;p&gt;Only some schools have some sort of a media concept which explains,
217 defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in
218 Northern Germany do not have an IT service provider, the school&#39;s IT
219 equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin)
220 teachers, most of the workload these admin teachers get done in there
221 spare time.&lt;/p&gt;
222
223 &lt;p&gt;We were surprised that only a very few admin teachers were
224 networked with colleagues from other schools. Basically, every school
225 here around has its individual approach of providing IT equipment to
226 teachers and students and the exchange of ideas has been quasi
227 non-existent until 2010/2011.&lt;/p&gt;
228
229 &lt;p&gt;Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in
230 class as a learning medium completely. Several reasons for this
231 avoidance do exist.&lt;/p&gt;
232
233 &lt;p&gt;We discovered that no-one has ever taken a closer look at this
234 social part of IT management in schools, so far. On our quest journey
235 for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with
236 several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and
237 they all confirmed: a holistic approach of considering IT management
238 at schools, an approach that includes the people in place, will be new
239 and probably a gain for all.&lt;/p&gt;
240
241 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
242 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
243
244 &lt;p&gt;There is a list of advantages: international context, openness to
245 any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian,
246 the different installation scenarios possible (from stand-alone
247 workstation to complex multi-server sites), the transparency within
248 project communication, honest communication within the group of
249 developers, etc.&lt;/p&gt;
250
251 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
252 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
253
254 &lt;p&gt;Every coin has two sides:&lt;/p&gt;
255
256 &lt;p&gt;Technically: &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/311188&quot;&gt;BTS issue
257 #311188&lt;/a&gt;, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network
258 client installations on top of a plain vanilla Debian installation
259 should become possible sometime in the near future, one could think
260 about splitting the very complex package debian-edu-config into
261 several portions (to make it easier for new developers to
262 contribute).&lt;/p&gt;
263
264 &lt;p&gt;Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should
265 find out more about the network of people who do the marketing for
266 Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany
267 promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are
268 there other groups like that in other countries? How can we bring
269 these marketing people together (marketing group A with group B and
270 all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last
271 meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people
272 there being rather disconnected from the development department of
273 Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;
274
275 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
276
277 &lt;p&gt;For my daily business, I do not use commercial software at all.&lt;/p&gt;
278
279 &lt;p&gt;For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For
280 serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for
281 more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.&lt;/p&gt;
282
283 &lt;p&gt;I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the
284 development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI.
285 PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently
286 is being integrated in Ubuntu&#39;s software center.&lt;/p&gt;
287
288 &lt;p&gt;For communications I have my own Kolab server running using Horde
289 as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber
290 I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also
291 the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive
292 whiteboard.&lt;/p&gt;
293
294 &lt;p&gt;My favourite terminal emulator is KDE&#39;s Yakuake.&lt;/p&gt;
295
296 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
297 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
298
299 &lt;p&gt;Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people,
300 enrol people.&lt;/p&gt;
301 </description>
302 </item>
303
304 <item>
305 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
306 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
307 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
308 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
309 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaget nylig en
310 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece&quot;&gt;artikkel
311 i Adresseavisa&lt;/a&gt; i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
312 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
313 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
314 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:&lt;p&gt;
315
316 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
317
318 &lt;p&gt;Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
319 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.&lt;/p&gt;
320
321 &lt;p&gt;FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
322 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
323 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
324 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
325 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
326 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
327 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
328 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
329 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
330 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
331 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
332 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
333 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
334 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
335 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
336 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
337 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
338 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
339 forvaltningslovens krav.&lt;/p&gt;
340
341 &lt;p&gt;Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
342 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
343 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
344 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
345 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.&lt;/p&gt;
346
347 &lt;p&gt;Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no&lt;/p&gt;
348
349 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
350
351 &lt;p&gt;Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
352 kommunens potensielle lovbrudd.&lt;/p&gt;
353 </description>
354 </item>
355
356 <item>
357 <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
358 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
359 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
360 <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
361 <description>&lt;p&gt;A few days ago
362 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
363 reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
364 unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
365 &lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
366 by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;. Combined with my web scraping
367 code for HP, Dell and IBM
368 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
369 2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
370 &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
371 web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
372 support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;
373
374 &lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
375 output:
376
377 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
378 % GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
379 supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
380 %
381 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
382
383 &lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
384 support for other vendors. The python source is available on
385 Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
386 </description>
387 </item>
388
389 <item>
390 <title>TV with face recognition, for improved viewer experience</title>
391 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html</link>
392 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TV_with_face_recognition__for_improved_viewer_experience.html</guid>
393 <pubDate>Sat, 9 Jun 2012 22:00:00 +0200</pubDate>
394 <description>&lt;p&gt;Slashdot got a story about Intel planning a
395 &lt;a href=&quot;http://entertainment.slashdot.org/story/12/06/09/0012247/intel-to-launch-tv-service-with-facial-recognition-by-end-of-the-year&quot;&gt;TV
396 with face recognition&lt;/a&gt; to recognise the viewer, and it occurred to
397 me that it would be more interesting to turn it around, and do face
398 recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who
399 is present on the screen, and perhaps look up their credibility,
400 company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better
401 evaluate what is being said and done. That would be a feature I would
402 be willing to pay for.&lt;/p&gt;
403
404 &lt;p&gt;I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my
405 household, like the big brother feature apparently proposed by Intel.
406 It is the telescreen idea fetched straight out of the book
407 &lt;a href=&quot;http://gutenberg.net.au/ebooks01/0100021.txt&quot;&gt;1984 by George
408 Orwell&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
409 </description>
410 </item>
411
412 <item>
413 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
414 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
415 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
416 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
417 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
418 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
419 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
420 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
421 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
422 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
423 etater.&lt;/p&gt;
424
425 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
426 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
427 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
428 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
429 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;. Merk at denne Scraperwikien har
430 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
431
432 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
433 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
434 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
435 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
436 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
437 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
438 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
439 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
440 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
441 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
442 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
443 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
444 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
445 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
446
447 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
448 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
449 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
450 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
451 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
452 beregnes&lt;/a&gt;. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
453 dag beregnet fra
454 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
455 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
456
457 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
458
459 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
460 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
461 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
462 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
463 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
464 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
465 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
466 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
467 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
468 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
469 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
470 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
471 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
472 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
473 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
474
475 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
476
477 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
478 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
479 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
480 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
481
482 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
483 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
484 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
485 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
486 </description>
487 </item>
488
489 <item>
490 <title>Debian Edu - some ideas for the future versions</title>
491 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html</link>
492 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___some_ideas_for_the_future_versions.html</guid>
493 <pubDate>Mon, 11 Jun 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
494 <description>&lt;p&gt;During my work on
495 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.nb.html&quot;&gt;Debian Edu
496 based on Squeeze&lt;/a&gt;, I came across some issues that should be
497 addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my
498 notes and provide quick summary of what I found, with a bit
499 explanation.&lt;/p&gt;
500
501 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
502
503 &lt;li&gt;We need to rewrite our package installation framework, as tasksel
504 changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages
505 with dependencies like our education-* packages), and our installation
506 system depend on tasksel tasks in
507 /usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package
508 installation.&lt;/li&gt;
509
510 &lt;li&gt;Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos
511 foundation in place, we should use it to get single sign on with more
512 services, and avoiding unneeded password / login questions. We should
513 at least try to enable it for these services:
514 &lt;ul&gt;
515
516 &lt;li&gt;CUPS for admins to add/configure printers and users when using
517 quotas.&lt;/li&gt;
518 &lt;li&gt;Nagios for admins checking the system status.&lt;/li&gt;
519 &lt;li&gt;GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.&lt;/li&gt;
520 &lt;li&gt;LDAP for admins updating LDAP.&lt;/li&gt;
521 &lt;li&gt;Squid for users when exam mode / filtering is active.&lt;/li&gt;
522 &lt;li&gt;ssh for admins and users to save a password prompt.&lt;/li&gt;
523
524 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
525
526 &lt;li&gt;When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to
527 authenticate users, we should try to block or at least limit access to
528 use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it
529 is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind&lt;/li&gt;
530
531 &lt;li&gt;Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made
532 sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an
533 inconvenience when we update the debconf preseeding values.&lt;/li&gt;
534
535 &lt;li&gt;Fix partman-auto to allow us to abort the installation before
536 touching the disk if the disk is too small. This is
537 &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/653305&quot;&gt;BTS report #653305&lt;/a&gt; and the
538 d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply
539 it and upload. After this is done we need to adjust
540 debian-edu-install to use this new hook.&lt;/li&gt;
541
542 &lt;li&gt;Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install
543 time config). LTSP changed its design, and our hooks to install
544 packages and update the configuration is most likely not going to work
545 in Wheezy.
546
547 &lt;li&gt;Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow
548 the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding
549 up KDE login on slow networks.&lt;/li&gt;
550
551 &lt;li&gt;Make it possible to create expired user passwords that need to
552 change on first login. This is useful when handing out password on
553 paper, to make sure only the user know the password. This require
554 fixes to the PAM handling of kdm and gdm.&lt;/li&gt;
555
556 &lt;li&gt;Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary.
557 The current command line script is not very friendly to people most
558 familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to
559 have it available where the admin will be looking for it..&lt;/li&gt;
560
561 &lt;li&gt;We should find way for Nagios to check that the DHCP service
562 actually is working (as in handling out IP addresses). None of the
563 Nagios checks I have found so far have been working for me.&lt;/li&gt;
564
565 &lt;li&gt;We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles
566 using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less
567 packages to configure and consistent setup across all profiles.&lt;/li&gt;
568
569 &lt;li&gt;We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password
570 when changing password using the Kerberos protocol. The hook was
571 requested in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/588968&quot;&gt;BTS report
572 #588968&lt;/a&gt; and is now available in Wheezy. We might need to write a
573 MIT Kerberos plugin in C to get this.&lt;/li&gt;
574
575 &lt;li&gt;We should clean up the set of applications installed by default.
576 &lt;ul&gt;
577
578 &lt;li&gt;reduce the number of chemistry visualisers&lt;/li&gt;
579 &lt;li&gt;consider dropping xpaint&lt;/li&gt;
580 &lt;li&gt;and probably more?&lt;/li&gt;
581 &lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
582
583 &lt;li&gt;Some hardware need external firmware to work properly. This is
584 mostly the case for WiFi network cards, but there are some other
585 examples too. For popular laptops to work out of the box, such
586 firmware need to be installed from non-free, and we should provide
587 some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we
588 could consider using their packages. At the moment we have some
589 command line script to do this (one for the running system, another
590 for the LTSP chroot).&lt;/li&gt;
591
592
593 &lt;li&gt;In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We
594 should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to
595 install several and allow the admin or the user to select which one to
596 use.&lt;/li&gt;
597
598 &lt;li&gt;The golearn tool from the goplay package make it easy to check out
599 interesting educational packages. We should work on the package
600 tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational
601 packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install
602 new applications with a simple mouse click.&lt;/li&gt;
603
604 &lt;li&gt;The Squeeze version got half a exam solution already in place,
605 with the introduction of iptable based network blocking, but for it to
606 be a complete exam solution the Squid proxy need to enable
607 filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should
608 implement a way to easily enable this for the schools that want it,
609 instead of the &quot;it is documented&quot; method of today.&lt;/li&gt;
610
611 &lt;li&gt;A feature used in several schools is the ability for a teacher to
612 &quot;take over&quot; the desktop of individual or all computers in the room.
613 There are at least three implementations,
614 &lt;a href=&quot;italc.sourceforge.net/&quot;&gt;italc&lt;/a&gt;,
615 &lt;a href=&quot;http://www.itais.net/help/en/&quot;&gt;controlaula&lt;/a&gt; og
616 &lt;a href=&quot;http://www.epoptes.org/&quot;&gt;epoptes&lt;/a&gt; and we should pick one of
617 them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is
618 how to distribute crypto keys and how to group computers in one room
619 and how to set up which machine/user can control the machines in a
620 given room.&lt;/li&gt;
621
622 &lt;li&gt;Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we
623 should look into providing a good solution for integrating these into
624 the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should
625 provide a installation profile with better touch screen support for
626 them, or add some sync services to allow them to exchange
627 configuration and data with the central server. This should be
628 investigated.&lt;/li&gt;
629
630 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
631
632 &lt;p&gt;I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy
633 version.&lt;/p&gt;
634 </description>
635 </item>
636
637 <item>
638 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
639 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
640 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
641 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
642 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
643 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
644 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
645 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
646 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
647 lager en
648 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
649 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
650 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud
651 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
652 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
653 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
654 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
655 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
656
657 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
658 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
659 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
660 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
661
662 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
663
664 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
665
666 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
667 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
668 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
669 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
670 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
671
672 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
673
674 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
675 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
676 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
677 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
678 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
679 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
680 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
681 </description>
682 </item>
683
684 <item>
685 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
686 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
687 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
688 <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
689 <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
690 &lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
691 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
692 på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
693 &lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
694 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
695 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
696 når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
697 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
698 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
699 tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
700 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at &quot;rumerene&quot;
701 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
702 artikkel om at selgerne av
703 &lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
704 Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
705 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
706 utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
707
708 &lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
709 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
710 referanser om temaet, fant jeg et
711 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
712 fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
713 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
714 fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
715 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
716 for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
717 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
718 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
719 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
720 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
721 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
722 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
723 Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;
724
725 &lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
726 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
727 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
728 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
729 spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;
730 </description>
731 </item>
732
733 <item>
734 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
735 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
736 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
737 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
738 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
739 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
740 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
741 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
742 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
743 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
744 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
745 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
746 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
747 nødvendig, så har store aktører som
748 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
749 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
750 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
751 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
752 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
753 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
754 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
755 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
756 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
757
758 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
759
760 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
761 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
762 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
763 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
764
765 &lt;p&gt;Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
766 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er
767 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
768 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
769
770 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
771 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
772 via Adobe Flash. MPEG-LA, &amp;lt;URL:
773 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
774 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
775 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
776 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
777
778 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
779 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
780 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
781
782 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
783 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
784 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
785
786 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
787
788 &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
789 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
790 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
791 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
792 WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
793 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
794 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
795 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
796 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
797 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
798 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
799
800 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
801
802 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
803 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
804
805 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
806 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
807 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
808 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
809
810 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
811
812 &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
813 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
814 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
815 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
816 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
817 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
818 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
819 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
820 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
821 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
822 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
823 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
824
825 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
826 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
827 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
828 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
829
830 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
831 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
832 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
833 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
834
835 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
836 her.&lt;/p&gt;
837 </description>
838 </item>
839
840 <item>
841 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
842 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
843 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
844 <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
845 <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
846 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
847 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
848 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
849 De siste dagene har
850 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
851 (16. juni),
852 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
853 Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
854 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
855 Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
856 &lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
857 (22. juni) og
858 &lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
859 Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
860 en kopi av den Østeriske
861 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
862 Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
863 Hong Kong (i følge VG). Til og med
864 &lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
865 har hatt en sak i dag i tillegg til en
866 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
867 to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;
868
869 &lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
870 Norges del er hus i en by beskyttet i
871 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
872 som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
8731 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
874 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
875 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
876 åndsverkloven.&lt;/p&gt;
877
878 &lt;p&gt;Hallstatt står på
879 &lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
880 verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
881 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
882 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
883 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
884 vil.&lt;/p&gt;
885 </description>
886 </item>
887
888 <item>
889 <title>Song book for Computer Scientists</title>
890 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html</link>
891 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html</guid>
892 <pubDate>Sun, 24 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
893 <description>&lt;p&gt;Many years ago, while studying Computer Science at the
894 &lt;a href=&quot;http://www.uit.no/&quot;&gt;University of Tromsø&lt;/a&gt;, I started
895 collecting computer related songs for use at parties. The original
896 version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from
897 Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML
898 while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have
899 not had time to maintain the book for a while now, and guess I should
900 put it up on some public version control repository where others can
901 help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help
902 me with this, send me an email. Also let me know if there are songs
903 missing in my book.&lt;/p&gt;
904
905 &lt;p&gt;I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to
906 me today that I really should let all my readers share the joys of
907 singing out load about programming, computers and computer networks.
908 Especially now that &lt;a href=&quot;http://debconf12.debconf.org/&quot;&gt;Debconf
909 12&lt;/a&gt; is about to start (and I am not going). Want to sing? Check
910 out &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/&quot;&gt;Petter&#39;s
911 Computer Science Songbook&lt;/a&gt;.
912 </description>
913 </item>
914
915 <item>
916 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
917 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
918 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
919 <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
920 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
921 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
922 forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
923 MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
924 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
925
926 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
927
928 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
929 avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
930
931 &lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
932 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
933 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
934 H.264».&lt;/p&gt;
935
936 &lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
937 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
938 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
939 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
940 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
941 står følgende:&lt;/p&gt;
942
943 &lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
944 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
945 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
946 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
947 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
948 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
949 til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
950
951 &lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
952 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
953
954 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
955 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
956 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
957 vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
958
959 &lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
960
961 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
962 rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
963 art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
964 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
965 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
966 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
967 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
968 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
969 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
970 om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
971
972 &lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
973 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
974 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
975 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
976 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
977 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
978 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
979 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
980 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
981
982 &lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
983 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
984 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
985 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
986
987 &lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
988 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
989 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
990 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
991 kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
992
993 &lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
994 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
995 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
996 for inneværende og forrige måned ligger ute på
997 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
998 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
999
1000 &lt;p&gt;Med hilsen
1001 &lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
1002 &lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
1003 &lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
1004 &lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1005 &lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
1006
1007 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1008
1009 &lt;p&gt;Svaret kom
1010 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
1011 PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
1012 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
1013 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
1014 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
1015 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
1016 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
1017 MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
1018
1019 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
1020 sendte meg til postjournalen for
1021 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
1022 og
1023 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
1024 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
1025 er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;. Videre søk etter &quot;Graphic
1026 Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
1027 &quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
1028 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
1029 Sourcing Service, også omtalt på
1030 &lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
1031 Tenders&lt;/a&gt; og
1032 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
1033 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
1034 forespørsel.&lt;/p&gt;
1035
1036 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
1037 miljøet rundt
1038 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
1039 Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
1040 MPEG-LA er
1041 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
1042 på web&lt;/a&gt;. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
1043 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
1044 flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer. Lurer på om det betyr
1045 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
1046 </description>
1047 </item>
1048
1049 <item>
1050 <title>Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez</title>
1051 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html</link>
1052 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Jos__Luis_Redrejo_Rodr_guez.html</guid>
1053 <pubDate>Tue, 26 Jun 2012 08:30:00 +0200</pubDate>
1054 <description>&lt;p&gt;I&#39;ve been too busy at home, but finally I found time to wrap up
1055 another interview with the people behind
1056 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu and Skolelinux&lt;/a&gt;.
1057 This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great
1058 helpers from Spain. His effort was the reason we added support for
1059 several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian
1060 Edu, and have all of these available in the recently published
1061 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Debian Edu
1062 Squeeze&lt;/a&gt; version.&lt;/p&gt;
1063
1064 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Who are you, and how do you spend your days?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1065
1066 &lt;p&gt;I&#39;m a father, teacher and engineer who is working for the Education
1067 ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of
1068 ICT in schools&lt;/p&gt;
1069
1070 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
1071 project?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1072
1073 &lt;p&gt;At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux
1074 project, had been working in parallel for some years, doing very
1075 similar things, using very similar tools and with similar targets, so
1076 I decided it was time to join forces as much as possible.&lt;/p&gt;
1077
1078 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
1079 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1080
1081 &lt;p&gt;A community of highly skilled experts working together, with a
1082 really open schema of collaboration and work. I really love the
1083 concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are
1084 been used everyday inside Debian Edu.&lt;/p&gt;
1085
1086 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
1087 Edu?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1088
1089 &lt;p&gt;Sometimes the differences in the implementations, laws or
1090 economical and technical resources in the different countries don&#39;t
1091 allow us to agree in the same solution for all of us, and several
1092 approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a
1093 lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the
1094 technologies in school.&lt;/p&gt;
1095
1096 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which free software do you use daily?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1097
1098 &lt;p&gt;Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time
1099 between Iceweasel, &lt;a href=&quot;http://www.geany.org/&quot;&gt;Geany&lt;/a&gt; and
1100 &lt;a href=&quot;http://www.ohloh.net/p/gnome-terminator&quot;&gt;Terminator&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
1101
1102 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Which strategy do you believe is the right one to use to
1103 get schools to use free software?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1104
1105 &lt;p&gt;I think there is not a single strategy because there are very
1106 different scenarios: schools with mixed proprietary and free
1107 environments, schools using only workstations, other schools using
1108 laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.&lt;/p&gt;
1109
1110 &lt;p&gt;Also the range of ages of the students is very broad and you can
1111 not use the same solutions for primary schools and secondary or even
1112 universities. So different strategies are needed.&lt;/p&gt;
1113
1114 &lt;p&gt;But, looking at these differences, and looking back to the things
1115 we&#39;ve done and implemented, and the places were we have spent most of
1116 our forces, I think we should focus as much as possible in free
1117 multi-platform environments, using only standards tools, and moving
1118 more and more to Internet or network solutions that could be deployed
1119 using wireless. I think we&#39;ll see more and more personal devices in
1120 the schools, devices the students and teachers will take home with
1121 them, so the solutions must be able to be taken at home and continue
1122 working there.&lt;/p&gt;
1123 </description>
1124 </item>
1125
1126 <item>
1127 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
1128 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
1129 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
1130 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1131 <description>&lt;p&gt;Den norske
1132 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
1133 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1134 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1135 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
1136 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1137 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1138 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1139 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1140 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1141 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1142 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
1143 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1144 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1145 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1146 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1147 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
1148 forespørsel.&lt;/p&gt;
1149
1150 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1151 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1152 bedre. Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
1153 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
1154 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1155 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1156 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1157 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
1158 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
1159 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1160 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
1161 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
1162 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
1163 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1164 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1165 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
1166
1167 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
1168 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1169 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1170 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1171 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
1172 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1173 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
1174 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1175 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
1176 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1177 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1178 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
1179 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1180 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1181 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
1182 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1183 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
1184 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1185 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
1186
1187 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1188 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1189 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1190 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
1191 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1192 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
1193 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
1194 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
1195
1196 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1197 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1198 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1199 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1200 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1201 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1202 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1203 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
1204 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
1205
1206 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1207 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1208 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
1209 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1210 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
1211 </description>
1212 </item>
1213
1214 <item>
1215 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
1216 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
1217 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
1218 <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
1219 <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
1220 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
1221 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
1222 MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
1223 href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
1224 om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1225 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1226 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
1227 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1228 &quot;in Good Standing&quot; befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1229 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1230 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1231 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1232 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
1233 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1234 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1235 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1236 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
1237 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1238 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
1239
1240 &lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
1241 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1242 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
1243
1244 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1245 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1246 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1247 &lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
1248 &lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
1249
1250 &lt;p&gt;Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1251 ask.&lt;/p&gt;
1252
1253 &lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
1254 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
1255 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
1256 need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
1257
1258 &lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
1259
1260 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1261 NRK
1262 &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
1263 &lt;br&gt;0340 Oslo
1264 &lt;br&gt;Norway
1265 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1266
1267 &lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
1268
1269 &lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1270 MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
1271
1272 &lt;p&gt;--
1273 &lt;br&gt;Happy hacking
1274 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
1275 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1276
1277 &lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
1278
1279 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1280 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1281 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1282 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
1283 &lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1284 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
1285
1286 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
1287
1288 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1289 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
1290
1291 &lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1292 technology in your message below, as this technology is commonly used
1293 in the transmission of video content. In that case, please allow me
1294 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1295 License.&lt;/p&gt;
1296
1297 &lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
1298 services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the
1299 party offering such end products and video to End Users concludes the
1300 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1301 associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
1302
1303 &lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1304 Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
1305 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1306 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1307 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1308 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1309 royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
1310
1311 &lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1312 License for your review. You should receive the License document
1313 within the next few days.&lt;/p&gt;
1314
1315 &lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1316 can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
1317 portion of our website. For example, you may find our list of
1318 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1319 our website,
1320 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1321
1322 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful. If you have additional
1323 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1324 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
1325 soon.&lt;/p&gt;
1326
1327 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
1328
1329 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
1330
1331 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
1332 &lt;br&gt;Licensing Associate
1333 &lt;br&gt;MPEG LA
1334 &lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
1335 &lt;br&gt;Suite 801
1336 &lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
1337 &lt;br&gt;U.S.A.
1338 &lt;br&gt;Phone: +1 (301) 986-6660 x211
1339 &lt;br&gt;Fax: +1 (301) 986-8575
1340 &lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
1341
1342 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1343
1344 &lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1345 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1346 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
1347
1348 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1349
1350 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1351 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1352 &lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
1353 &lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
1354 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
1355
1356 &lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
1357 &lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
1358
1359 &lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
1360
1361 &lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1362 &lt;br&gt;&amp;gt; License for your review. You should receive the License document
1363 &lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
1364
1365 &lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
1366 &lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1367 &lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
1368 &lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
1369 &lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
1370
1371 &lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1372 &lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
1373 &lt;br&gt;&amp;gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
1374 &lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1375 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
1376
1377 &lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
1378
1379 &lt;p&gt;--
1380 &lt;br&gt;Happy hacking
1381 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1382 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1383
1384 &lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1385 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1386 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;. For å
1387 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1388 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1389 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1390 min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
1391
1392 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1393
1394 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
1395 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
1396 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1397 &lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
1398
1399 &lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
1400
1401 &lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
1402 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
1403 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1404 mpegla.com)&lt;/p&gt;
1405
1406 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
1407
1408 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
1409
1410 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
1411 &lt;br&gt;Licensing Associate
1412 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
1413
1414 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1415
1416 &lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1417 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1418 kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
1419 </description>
1420 </item>
1421
1422 <item>
1423 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
1424 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
1425 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
1426 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
1427 <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
1428 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
1429 (DSS) på
1430 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
1431 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;. De har ingen avtale med
1432 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
1433
1434 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1435
1436 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1437 &lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
1438 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
1439 &lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
1440 &lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
1441
1442 &lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1443 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1444 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1445 vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
1446
1447 &lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
1448
1449 &lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
1450 &lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
1451
1452 &lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
1453
1454 &lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
1455
1456 &lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
1457 &lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
1458 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1459
1460 &lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1461 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
1462 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1463 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1464 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
1465
1466 &lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1467 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1468 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1469 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1470 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
1471 </description>
1472 </item>
1473
1474 <item>
1475 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
1476 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
1477 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
1478 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1479 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1480 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
1481 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
1482 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
1483 for hele teksten.&lt;/p&gt;
1484
1485 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
1486
1487 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1488 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
1489
1490 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1491 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1492 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1493 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1494 hele offentlig sektor i
1495 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
1496 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
1497 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1498 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1499 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1500 vedlegg til e-post (§4 nr. 2).&lt;/p&gt;
1501
1502 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1503 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1504 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1505 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
1506 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
1507 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1508 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1509 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1510 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1511 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1512 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1513 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1514 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1515 best.&lt;/p&gt;
1516
1517 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1518 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
1519
1520 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1521 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1522 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1523 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1524 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1525 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1526 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1527 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1528 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
1529 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1530
1531 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1532 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1533 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
1534 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
1535
1536 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1537 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
1538 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;. Det er en
1539 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
1540
1541 </description>
1542 </item>
1543
1544 <item>
1545 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
1546 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
1547 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
1548 <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
1549 <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
1550 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
1551 organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
1552 i media og
1553 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
1554 skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1555 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1556 Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
1557 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
1558 noen måneder etter at
1559 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
1560 Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
1561
1562 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1563
1564 &lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse
1565 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1566 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1567 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
1568 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1569 en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
1570
1571 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1572
1573 &lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
1574 å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
1575 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
1576 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1577 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1578 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
1579 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1580 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
1581 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
1582 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1583 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
1584 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1585 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1586 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1587 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1588 Windows.&lt;/p&gt;
1589
1590 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1591
1592 &lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1593 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1594 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1595 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1596 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1597 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1598 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
1599 dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1600 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1601 forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
1602
1603 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1604
1605 &lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1606 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1607 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1608 av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
1609
1610 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1611
1612 &lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1613 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1614 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1615 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1616 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
1617 flere år finansiert et prosjekt som heter
1618 &lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;. Dette er et prosjekt der
1619 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
1620 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
1621
1622 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1623 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1624
1625 &lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
1626 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1627 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
1628 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
1629 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1630 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1631 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1632 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
1633 </description>
1634 </item>
1635
1636 </channel>
1637 </rss>