Generated.

[homepage.git] / blog / index.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen</title>
                <description></description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                <title>Where did that package go? &amp;mdash; geolocated IP traceroute</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Where_did_that_package_go___mdash__geolocated_IP_traceroute.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Where_did_that_package_go___mdash__geolocated_IP_traceroute.html</guid>
                <pubDate>Mon, 9 Jan 2017 12:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Did you ever wonder where the web trafic really flow to reach the
web servers, and who own the network equipment it is flowing through?
It is possible to get a glimpse of this from using traceroute, but it
is hard to find all the details.  Many years ago, I wrote a system to
map the Norwegian Internet (trying to figure out if our plans for a
network game service would get low enough latency, and who we needed
to talk to about setting up game servers close to the users.  Back
then I used traceroute output from many locations (I asked my friends
to run a script and send me their traceroute output) to create the
graph and the map.  The output from traceroute typically look like
this:

&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
traceroute to www.stortinget.no (85.88.67.10), 30 hops max, 60 byte packets
 1  uio-gw10.uio.no (129.240.202.1)  0.447 ms  0.486 ms  0.621 ms
 2  uio-gw8.uio.no (129.240.24.229)  0.467 ms  0.578 ms  0.675 ms
 3  oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17)  0.385 ms  0.373 ms  0.358 ms
 4  te3-1-2.br1.fn3.as2116.net (193.156.90.3)  1.174 ms  1.172 ms  1.153 ms
 5  he16-1-1.cr1.san110.as2116.net (195.0.244.234)  2.627 ms he16-1-1.cr2.oslosda310.as2116.net (195.0.244.48)  3.172 ms he16-1-1.cr1.san110.as2116.net (195.0.244.234)  2.857 ms
 6  ae1.ar8.oslosda310.as2116.net (195.0.242.39)  0.662 ms  0.637 ms ae0.ar8.oslosda310.as2116.net (195.0.242.23)  0.622 ms
 7  89.191.10.146 (89.191.10.146)  0.931 ms  0.917 ms  0.955 ms
 8  * * *
 9  * * *
[...]
&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This show the DNS names and IP addresses of (at least some of the)
network equipment involved in getting the data traffic from me to the
www.stortinget.no server, and how long it took in milliseconds for a
package to reach the equipment and return to me.  Three packages are
sent, and some times the packages do not follow the same path.  This
is shown for hop 5, where three different IP addresses replied to the
traceroute request.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;There are many ways to measure trace routes.  Other good traceroute
implementations I use are traceroute (using ICMP packages) mtr (can do
both ICMP, UDP and TCP) and scapy (python library with ICMP, UDP, TCP
traceroute and a lot of other capabilities).  All of them are easily
available in &lt;a href=&quot;https://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This time around, I wanted to know the geographic location of
different route points, to visualize how visiting a web page spread
information about the visit to a lot of servers around the globe.  The
background is that a web site today often will ask the browser to get
from many servers the parts (for example HTML, JSON, fonts,
JavaScript, CSS, video) required to display the content.  This will
leak information about the visit to those controlling these servers
and anyone able to peek at the data traffic passing by (like your ISP,
the ISPs backbone provider, FRA, GCHQ, NSA and others).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Lets pick an example, the Norwegian parliament web site
www.stortinget.no.  It is read daily by all members of parliament and
their staff, as well as political journalists, activits and many other
citizens of Norway.  A visit to the www.stortinget.no web site will
ask your browser to contact 8 other servers: ajax.googleapis.com,
insights.hotjar.com, script.hotjar.com, static.hotjar.com,
stats.g.doubleclick.net, www.google-analytics.com,
www.googletagmanager.com and www.netigate.se.  I extracted this by
asking &lt;a href=&quot;http://phantomjs.org/&quot;&gt;PhantomJS&lt;/a&gt; to visit the
Stortinget web page and tell me all the URLs PhantomJS downloaded to
render the page (in HAR format using
&lt;a href=&quot;https://github.com/ariya/phantomjs/blob/master/examples/netsniff.js&quot;&gt;their
netsniff example&lt;/a&gt;.  I am very grateful to Gorm for showing me how
to do this).  My goal is to visualize network traces to all IP
addresses behind these DNS names, do show where visitors personal
information is spread when visiting the page.&lt;/p&gt;

&lt;p align=&quot;center&quot;&gt;&lt;a href=&quot;www.stortinget.no-geoip.kml&quot;&gt;&lt;img
src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-01-09-www.stortinget.no-geoip-small.png&quot; alt=&quot;map of combined traces for URLs used by www.stortinget.no using GeoIP&quot;/&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;When I had a look around for options, I could not find any good
free software tools to do this, and decided I needed my own traceroute
wrapper outputting KML based on locations looked up using GeoIP.  KML
is easy to work with and easy to generate, and understood by several
of the GIS tools I have available.  I got good help from by NUUG
colleague Anders Einar with this, and the result can be seen in
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/kmltraceroute&quot;&gt;my
kmltraceroute git repository&lt;/a&gt;.  Unfortunately, the quality of the
free GeoIP databases I could find (and the for-pay databases my
friends had access to) is not up to the task.  The IP addresses of
central Internet infrastructure would typically be placed near the
controlling companies main office, and not where the router is really
located, as you can see from &lt;a href=&quot;www.stortinget.no-geoip.kml&quot;&gt;the
KML file I created&lt;/a&gt; using the GeoLite City dataset from MaxMind.

&lt;p align=&quot;center&quot;&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-01-09-www.stortinget.no-scapy.svg&quot;&gt;&lt;img
src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-01-09-www.stortinget.no-scapy-small.png&quot; alt=&quot;scapy traceroute graph for URLs used by www.stortinget.no&quot;/&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I also had a look at the visual traceroute graph created by
&lt;a href=&quot;http://www.secdev.org/projects/scapy/&quot;&gt;the scrapy project&lt;/a&gt;,
showing IP network ownership (aka AS owner) for the IP address in
question.
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-01-09-www.stortinget.no-scapy.svg&quot;&gt;The
graph display a lot of useful information about the traceroute in SVG
format&lt;/a&gt;, and give a good indication on who control the network
equipment involved, but it do not include geolocation.  This graph
make it possible to see the information is made available at least for
UNINETT, Catchcom, Stortinget, Nordunet, Google, Amazon, Telia, Level
3 Communications and NetDNA.&lt;/p&gt;

&lt;p align=&quot;center&quot;&gt;&lt;a href=&quot;https://geotraceroute.com/index.php?node=4&amp;host=www.stortinget.no&quot;&gt;&lt;img
src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-01-09-www.stortinget.no-geotraceroute-small.png&quot; alt=&quot;example geotraceroute view for www.stortinget.no&quot;/&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In the process, I came across the
&lt;a href=&quot;https://geotraceroute.com/&quot;&gt;web service GeoTraceRoute&lt;/a&gt; by
Salim Gasmi.  Its methology of combining guesses based on DNS names,
various location databases and finally use latecy times to rule out
candidate locations seemed to do a very good job of guessing correct
geolocation.  But it could only do one trace at the time, did not have
a sensor in Norway and did not make the geolocations easily available
for postprocessing.  So I contacted the developer and asked if he
would be willing to share the code (he refused until he had time to
clean it up), but he was interested in providing the geolocations in a
machine readable format, and willing to set up a sensor in Norway.  So
since yesterday, it is possible to run traces from Norway in this
service thanks to a sensor node set up by
&lt;a href=&quot;https://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG assosiation&lt;/a&gt;, and get the
trace in KML format for further processing.&lt;/p&gt;

&lt;p align=&quot;center&quot;&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-01-09-www.stortinget.no-geotraceroute-kml-join.kml&quot;&gt;&lt;img
src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-01-09-www.stortinget.no-geotraceroute-kml-join.png&quot; alt=&quot;map of combined traces for URLs used by www.stortinget.no using geotraceroute&quot;/&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Here we can see a lot of trafic passes Sweden on its way to
Denmark, Germany, Holland and Ireland.  Plenty of places where the
Snowden confirmations verified the traffic is read by various actors
without your best interest as their top priority.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Combining KML files is trivial using a text editor, so I could loop
over all the hosts behind the urls imported by www.stortinget.no and
ask for the KML file from geotraceroute, and create a combined KML
file with all the traces (unfortunately only one of the IP addresses
behind the DNS name is traced this time.  To get them all, one would
have to request traces using IP number instead of DNS names from
geotraceroute).  That might be the next step in this project.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Armed with these tools, I find it a lot easier to figure out where
the IP traffic moves and who control the boxes involved in moving it.
And every time the link crosses for example the Swedish border, we can
be sure Swedish Signal Intelligence (FRA) is listening, as GCHQ do in
Britain and NSA in USA and cables around the globe.  (Hm, what should
we tell them? :) Keep that in mind if you ever send anything
unencrypted over the Internet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;PS: KML files are drawn using
&lt;a href=&quot;http://ivanrublev.me/kml/&quot;&gt;the KML viewer from Ivan
Rublev&lt;a/&gt;, as it was less cluttered than the local Linux application
Marble.  There are heaps of other options too.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Introducing ical-archiver to split out old iCalendar entries</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Introducing_ical_archiver_to_split_out_old_iCalendar_entries.html</guid>
                <pubDate>Wed, 4 Jan 2017 12:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Do you have a large &lt;a href=&quot;https://icalendar.org/&quot;&gt;iCalendar&lt;/a&gt;
file with lots of old entries, and would like to archive them to save
space and resources?  At least those of us using KOrganizer know that
turning on and off an event set become slower and slower the more
entries are in the set.  While working on migrating our calendars to a
&lt;a href=&quot;http://radicale.org/&quot;&gt;Radicale CalDAV server&lt;/a&gt; on our
&lt;a href=&quot;https://freedomboxfoundation.org/&quot;&gt;Freedombox server&lt;/a/&gt;, my
loved one wondered if I could find a way to split up the calendar file
she had in KOrganizer, and I set out to write a tool.  I spent a few
days writing and polishing the system, and it is now ready for general
consumption.  The
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/ical-archiver&quot;&gt;code for
ical-archiver&lt;/a&gt; is publicly available from a git repository on
github.  The system is written in Python and depend on
&lt;a href=&quot;http://eventable.github.io/vobject/&quot;&gt;the vobject Python
module&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;To use it, locate the iCalendar file you want to operate on and
give it as an argument to the ical-archiver script.  This will
generate a set of new files, one file per component type per year for
all components expiring more than two years in the past.  The vevent,
vtodo and vjournal entries are handled by the script.  The remaining
entries are stored in a &#39;remaining&#39; file.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This is what a test run can look like:

&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
% ical-archiver t/2004-2016.ics 
Found 3612 vevents
Found 6 vtodos
Found 2 vjournals
Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2004.ics
Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2005.ics
Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2006.ics
Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2007.ics
Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2008.ics
Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2009.ics
Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2010.ics
Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2011.ics
Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2012.ics
Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2013.ics
Writing t/2004-2016.ics-subset-vevent-2014.ics
Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2007.ics
Writing t/2004-2016.ics-subset-vjournal-2011.ics
Writing t/2004-2016.ics-subset-vtodo-2012.ics
Writing t/2004-2016.ics-remaining.ics
%
&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As you can see, the original file is untouched and new files are
written with names derived from the original file.  If you are happy
with their content, the *-remaining.ics file can replace the original
the the others can be archived or imported as historical calendar
collections.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The script should probably be improved a bit.  The error handling
when discovering broken entries is not good, and I am not sure yet if
it make sense to split different entry types into separate files or
not.  The program is thus likely to change.  If you find it
interesting, please get in touch. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&amp;label=PetterReinholdtsenBlog&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Appstream just learned how to map hardware to packages too!</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Appstream_just_learned_how_to_map_hardware_to_packages_too_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Appstream_just_learned_how_to_map_hardware_to_packages_too_.html</guid>
                <pubDate>Fri, 23 Dec 2016 10:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I received a very nice Christmas present today.  As my regular
readers probably know, I have been working on the
&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/isenkram&quot;&gt;the Isenkram
system&lt;/a&gt; for many years.  The goal of the Isenkram system is to make
it easier for users to figure out what to install to get a given piece
of hardware to work in Debian, and a key part of this system is a way
to map hardware to packages.  Isenkram have its own mapping database,
and also uses data provided by each package using the AppStream
metadata format.  And today,
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/appstream&quot;&gt;AppStream&lt;/a&gt; in
Debian learned to look up hardware the same way Isenkram is doing it,
ie using fnmatch():&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
% appstreamcli what-provides modalias \
  usb:v1130p0202d0100dc00dsc00dp00ic03isc00ip00in00
Identifier: pymissile [generic]
Name: pymissile
Summary: Control original Striker USB Missile Launcher
Package: pymissile
% appstreamcli what-provides modalias usb:v0694p0002d0000
Identifier: libnxt [generic]
Name: libnxt
Summary: utility library for talking to the LEGO Mindstorms NXT brick
Package: libnxt
---
Identifier: t2n [generic]
Name: t2n
Summary: Simple command-line tool for Lego NXT
Package: t2n
---
Identifier: python-nxt [generic]
Name: python-nxt
Summary: Python driver/interface/wrapper for the Lego Mindstorms NXT robot
Package: python-nxt
---
Identifier: nbc [generic]
Name: nbc
Summary: C compiler for LEGO Mindstorms NXT bricks
Package: nbc
%
&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;A similar query can be done using the combined AppStream and
Isenkram databases using the isenkram-lookup tool:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
% isenkram-lookup usb:v1130p0202d0100dc00dsc00dp00ic03isc00ip00in00
pymissile
% isenkram-lookup usb:v0694p0002d0000
libnxt
nbc
python-nxt
t2n
%
&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;You can find modalias values relevant for your machine using
&lt;tt&gt;cat $(find /sys/devices/ -name modalias)&lt;/tt&gt;.

&lt;p&gt;If you want to make this system a success and help Debian users
make the most of the hardware they have, please
help&lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/AppStream/Guidelines&quot;&gt;add
AppStream metadata for your package following the guidelines&lt;/a&gt;
documented in the wiki.  So far only 11 packages provide such
information, among the several hundred hardware specific packages in
Debian. The Isenkram database on the other hand contain 101 packages,
mostly related to USB dongles.  Most of the packages with hardware
mapping in AppStream are LEGO Mindstorms related, because I have, as
part of my involvement in
&lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/LegoDesigners&quot;&gt;the Debian LEGO
team&lt;/a&gt; given priority to making sure LEGO users get proposed the
complete set of packages in Debian for that particular hardware.  The
team also got a nice Christmas present today.  The
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/nxt-firmware&quot;&gt;nxt-firmware
package&lt;/a&gt; made it into Debian.  With this package in place, it is
now possible to use the LEGO Mindstorms NXT unit with only free
software, as the nxt-firmware package contain the source and firmware
binaries for the NXT brick.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&amp;label=PetterReinholdtsenBlog&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Isenkram updated with a lot more hardware-package mappings</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram_updated_with_a_lot_more_hardware_package_mappings.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Isenkram_updated_with_a_lot_more_hardware_package_mappings.html</guid>
                <pubDate>Tue, 20 Dec 2016 11:55:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/isenkram&quot;&gt;The Isenkram
system&lt;/a&gt; I wrote two years ago to make it easier in Debian to find
and install packages to get your hardware dongles to work, is still
going strong.  It is a system to look up the hardware present on or
connected to the current system, and map the hardware to Debian
packages.  It can either be done using the tools in isenkram-cli or
using the user space daemon in the isenkram package.  The latter will
notify you, when inserting new hardware, about what packages to
install to get the dongle working.  It will even provide a button to
click on to ask packagekit to install the packages.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Here is an command line example from my Thinkpad laptop:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
% isenkram-lookup  
bluez
cheese
ethtool
fprintd
fprintd-demo
gkrellm-thinkbat
hdapsd
libpam-fprintd
pidgin-blinklight
thinkfan
tlp
tp-smapi-dkms
tp-smapi-source
tpb
%
&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;It can also list the firware package providing firmware requested
by the load kernel modules, which in my case is an empty list because
I have all the firmware my machine need:

&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
% /usr/sbin/isenkram-autoinstall-firmware -l
info: did not find any firmware files requested by loaded kernel modules.  exiting
%
&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The last few days I had a look at several of the around 250
packages in Debian with udev rules.  These seem like good candidates
to install when a given hardware dongle is inserted, and I found
several that should be proposed by isenkram.  I have not had time to
check all of them, but am happy to report that now there are 97
packages packages mapped to hardware by Isenkram.  11 of these
packages provide hardware mapping using AppStream, while the rest are
listed in the modaliases file provided in isenkram.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;These are the packages with hardware mappings at the moment.  The
&lt;strong&gt;marked packages&lt;/strong&gt; are also announcing their hardware
support using AppStream, for everyone to use:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;air-quality-sensor, alsa-firmware-loaders, argyll,
&lt;strong&gt;array-info&lt;/strong&gt;, avarice, avrdude, b43-fwcutter,
bit-babbler, bluez, bluez-firmware, &lt;strong&gt;brltty&lt;/strong&gt;,
&lt;strong&gt;broadcom-sta-dkms&lt;/strong&gt;, calibre, cgminer, cheese, colord,
&lt;strong&gt;colorhug-client&lt;/strong&gt;, dahdi-firmware-nonfree, dahdi-linux,
dfu-util, dolphin-emu, ekeyd, ethtool, firmware-ipw2x00, fprintd,
fprintd-demo, &lt;strong&gt;galileo&lt;/strong&gt;, gkrellm-thinkbat, gphoto2,
gpsbabel, gpsbabel-gui, gpsman, gpstrans, gqrx-sdr, gr-fcdproplus,
gr-osmosdr, gtkpod, hackrf, hdapsd, hdmi2usb-udev, hpijs-ppds, hplip,
ipw3945-source, ipw3945d, kde-config-tablet, kinect-audio-setup,
&lt;strong&gt;libnxt&lt;/strong&gt;, libpam-fprintd, &lt;strong&gt;lomoco&lt;/strong&gt;,
madwimax, minidisc-utils, mkgmap, msi-keyboard, mtkbabel,
&lt;strong&gt;nbc&lt;/strong&gt;, &lt;strong&gt;nqc&lt;/strong&gt;, nut-hal-drivers, ola,
open-vm-toolbox, open-vm-tools, openambit, pcgminer, pcmciautils,
pcscd, pidgin-blinklight, printer-driver-splix,
&lt;strong&gt;pymissile&lt;/strong&gt;, python-nxt, qlandkartegt,
qlandkartegt-garmin, rosegarden, rt2x00-source, sispmctl,
soapysdr-module-hackrf, solaar, squeak-plugins-scratch, sunxi-tools,
&lt;strong&gt;t2n&lt;/strong&gt;, thinkfan, thinkfinger-tools, tlp, tp-smapi-dkms,
tp-smapi-source, tpb, tucnak, uhd-host, usbmuxd, viking,
virtualbox-ose-guest-x11, w1retap, xawtv, xserver-xorg-input-vmmouse,
xserver-xorg-input-wacom, xserver-xorg-video-qxl,
xserver-xorg-video-vmware, yubikey-personalization and
zd1211-firmware&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you know of other packages, please let me know with a wishlist
bug report against the isenkram-cli package, and ask the package
maintainer to
&lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/AppStream/Guidelines&quot;&gt;add AppStream
metadata according to the guidelines&lt;/a&gt; to provide the information
for everyone.  In time, I hope to get rid of the isenkram specific
hardware mapping and depend exclusively on AppStream.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Note, the AppStream metadata for broadcom-sta-dkms is matching too
much hardware, and suggest that the package with with any ethernet
card.  See &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/838735&quot;&gt;bug #838735&lt;/a&gt; for
the details.  I hope the maintainer find time to address it soon.  In
the mean time I provide an override in isenkram.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Oolite, a life in space as vagabond and mercenary - nice free software</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oolite__a_life_in_space_as_vagabond_and_mercenary___nice_free_software.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oolite__a_life_in_space_as_vagabond_and_mercenary___nice_free_software.html</guid>
                <pubDate>Sun, 11 Dec 2016 11:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p align=&quot;center&quot;&gt;&lt;img width=&quot;70%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-12-11-nice-oolite.png&quot;/&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In my early years, I played
&lt;a href=&quot;http://wiki.alioth.net/index.php/Classic_Elite&quot;&gt;the epic game
Elite&lt;/a&gt; on my PC.  I spent many months trading and fighting in
space, and reached the &#39;elite&#39; fighting status before I moved on.  The
original Elite game was available on Commodore 64 and the IBM PC
edition I played had a 64 KB executable.  I am still impressed today
that the authors managed to squeeze both a 3D engine and details about
more than 2000 planet systems across 7 galaxies into a binary so
small.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I have known about &lt;a href=&quot;http://www.oolite.org/&quot;&gt;the free
software game Oolite inspired by Elite&lt;/a&gt; for a while, but did not
really have time to test it properly until a few days ago.  It was
great to discover that my old knowledge about trading routes were
still valid.  But my fighting and flying abilities were gone, so I had
to retrain to be able to dock on a space station.  And I am still not
able to make much resistance when I am attacked by pirates, so I
bougth and mounted the most powerful laser in the rear to be able to
put up at least some resistance while fleeing for my life. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;When playing Elite in the late eighties, I had to discover
everything on my own, and I had long lists of prices seen on different
planets to be able to decide where to trade what.  This time I had the
advantages of the
&lt;a href=&quot;http://wiki.alioth.net/index.php/Main_Page&quot;&gt;Elite wiki&lt;/a&gt;,
where information about each planet is easily available with common
price ranges and suggested trading routes.  This improved my ability
to earn money and I have been able to earn enough to buy a lot of
useful equipent in a few days.  I believe I originally played for
months before I could get a docking computer, while now I could get it
after less then a week.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you like science fiction and dreamed of a life as a vagabond in
space, you should try out Oolite.  It is available for Linux, MacOSX
and Windows, and is included in Debian and derivatives since 2011.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&amp;label=PetterReinholdtsenBlog&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Er lover brutt når personvernpolicy ikke stemmer med praksis?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html</guid>
                <pubDate>Fri, 9 Dec 2016 14:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Når jeg bruker &lt;a href=&quot;https://www.ghostery.com/&quot;&gt;Ghostery&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;https://www.ublock.org/&quot;&gt;uBlock&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;https://github.com/gorhill/uMatrix&quot;&gt;uMatrix&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;https://github.com/andryou/scriptsafe&quot;&gt;ScriptSafe&lt;/a&gt; og andre
nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan
nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det
veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle
informasjon med utlandet og tredjeparter.  For en stund siden la jeg
merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og
praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte
spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og
personvernpolicy.  Er det lovlig for et nettsted å si en ting i
personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten?  Spesifikt lurer
jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til
nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og
slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som
personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte
data.  Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt
IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke
lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google
Analytics)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et eksempel er Nettavisen digi.no.
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772&quot;&gt;Deres
personvernpolicy&lt;/a&gt; sier følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
  «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun
  anonymiserte data.»
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA,
Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om
besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har
uttalt er en personopplysning.  Nettsidene er satt opp til be
nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden.  Fire av
dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme
eier.  I tillegg ber nettsidene ikke
&lt;a href=&quot;https://support.google.com/analytics/answer/2763052?hl=no&quot;&gt;Google
Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring&lt;/a&gt;,
dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte
Google Analytics.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er
ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det
gjelder flere).»&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen
hos Datatilsynet fortelle det følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
«Hei, og takk for din e-post.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere
i saken din, men gi deg råd og veiledning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i
personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy
sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som
faktisk skjer.  Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten
i personopplysingsloven §§ 18 og
19&amp;lt;&lt;a href=&quot;https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18&quot;&gt;https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18&lt;/a&gt;&amp;gt;
dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan
også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av
personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av
personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert
behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se
personopplysingsloven § 11, jf.
8.&amp;lt;&lt;a href=&quot;https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11&quot;&gt;https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11&lt;/a&gt;&amp;gt;»
&lt;/blockquote&gt;

&lt;!-- Her er full URL som digi ba nettleserne bruke for å melde fra til
Google Analytics:
https://www.google-analytics.com/r/collect?v=1&amp;_v=j47&amp;a=666919305&amp;t=pageview&amp;_s=1&amp;dl=http%3A%2F%2Fwww.digi.no%2F&amp;ul=nb-no&amp;de=UTF-8&amp;dt=Digi.no%20-%20IT-bransjens%20nettavis&amp;sd=32-bit&amp;sr=1024x768&amp;vp=400x300&amp;je=0&amp;_u=AEAAAMQAK~&amp;jid=592247632&amp;cid=1641512195.1480086725&amp;tid=UA-54426-28&amp;_r=1&amp;z=328520576
--&gt;

&lt;p&gt;Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med
Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine
personvernpolicysider:&lt;p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer
på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende.  Først litt
bakgrunnsinformasjon.
&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/08/18/nyheter/avtale/brukeravtale/plikter/7706966/&quot;&gt;Dagbladets
personvernpolicy&lt;/a&gt; forteller følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
  &lt;p&gt;«3. Automatisk innhentet informasjon&lt;/p&gt;

  &lt;p&gt;For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt
  statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var
  innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre
  tjenesten best mulig.»&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;


&lt;p&gt;Men når en besøker nettsidene til Dagbladet,
f.eks. &lt;a href=&quot;http://dagbladet.no/&quot;&gt;forsiden&lt;/a&gt;, så er nettsidene
satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til
både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken
artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges
ved.  Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick
med flere.  Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60
nettsteder med 149 separate oppkoblinger.  I hver av disse
oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge
Datatilsynet er
«&lt;a href=&quot;https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/&quot;&gt;en
IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson&lt;/a&gt;».&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
personopplysninger være korrekt.  De forteller videre at det er endel
grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
henviser til § 8.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt spørsmål er dermed som følger:&lt;/p&gt;

  &lt;blockquote&gt;

  &lt;p&gt;Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke
  er synlig for andre?»&lt;/p&gt;
  
  &lt;/blockquote&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt
spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er
interessert i å se på saken.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de
ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis
dokumenterer noe annet.  Jeg sendte derfor også et spørsmål til
kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye
bedre:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på,
og lurer på om dere hjelpe meg.  Først litt bakgrunnsinformasjon.
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772&quot;&gt;Digi.nos
personvernpolicy&lt;/a&gt; forteller følgende:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
  «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke
  tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i
  informasjonskapsler.  Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense,
  TNS Gallup) får kun anonymiserte data.»
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks.
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/&quot;&gt;forsiden&lt;/a&gt;, så er nettsidene satt opp
til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt
IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser
hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved.  Dette gjelder
både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum.  Totalt ber
forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44
separate oppkoblinger.  I hver av disse oppkoblingene sendes
IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er
«&lt;a href=&quot;https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/&quot;&gt;en
IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson&lt;/a&gt;».
Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til
Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler
informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js),
og en for å overføre det som ble samlet inn.  I den siste oppkoblingen
er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i
stedet fjerne siste oktett i IP-adressen.  Dette omtales ofte litt
misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at
fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de
vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden.  Ut fra det som
står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke
ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen
kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber
Google om å la være å lagre hele IP-adressen.  Dette virker heller
ikke å være i tråd med personvernpolicyen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
personopplysninger være korrekt.  De forteller videre at det er endel
grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
henviser til § 8.  Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt
når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til
tredjeparter.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt spørsmål er dermed som følger:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

  &lt;p&gt;Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter
  får kun anonymiserte data»?»&lt;/p&gt;
  
&lt;/blockquote&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han
måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen.
Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer
fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og
forretningsutvikling Øystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse
potensielt kan leses ut av tredjepart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi
oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som
følger:&lt;/p&gt;

&lt;hr&gt;
&lt;p&gt;3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til
oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for
tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler.
Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant
informasjon og bedre tjenester.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne
hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS
er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med
norsk regelverk.&lt;/p&gt;
&lt;hr&gt;

&lt;p&gt;Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics
(aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har
mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er
noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i
personvernpolicyen er misvisende.  Derimot var det nedslående at i
stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om
å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å
fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å
dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy
spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no.
Gjelder endringen også andre nettsteder?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid
med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd
med
&lt;a href=&quot;https://lovdata.no/forskrift/2000-12-15-1265/§2-6&quot;&gt;personopplysningsforskriften
§ 2-6&lt;/a&gt;?  Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om
at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til
tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun
får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at
personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en
mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det
mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no?  Betaler gjerne
for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med
dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig
overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av
tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det
som er normalt for norske kommersielle nettsteder.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Angående spørsmålet ditt: 
&lt;br&gt;Du vil fortsatt vises i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker,
vi skrur bare av tredjeparts tracking.»&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle
nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet.  Men
som en kan lese fra &lt;a href=&quot;https://www.nrk.no/norge/kommunen-deler-informasjon-om-deg-med-facebook-og-google-1.13248945&quot;&gt;gårdagens oppslag fra NRK&lt;/a&gt; gjelder
det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html&quot;&gt;jeg
skrev om omfanget av problemet i fjor&lt;/a&gt;.  Det er uansett ikke en
praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og
heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit.  Jeg manglet dog
fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om
avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost
i går kveld:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle
tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i
tråd med personvernpolicy?»&lt;/p&gt;
       
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan
Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om
dette.  Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når
det kommer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine
personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg
&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/opplysninger_samlet_inn_av_mobil&quot;&gt;tok
opp med NRK i fjor&lt;/a&gt;.  De to eksemplene jeg nevner er som dere
forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange
nettsteder dette gjelder.  Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å
lese alle personvernpolicyer i landet.  Kanskje mine lesere kan sende
meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og
praksis?  Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje
noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes
personopplysninger med tredjeparter?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at
Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der
lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av
IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy
(&lt;a href=&quot;https://github.com/unioslo/ipproxy&quot;&gt;tilgjengelig via
github&lt;/a&gt;) før informasjon sendes over til Google Analytics.  Dermed
er det mulig for ansvarlige for nettstedet å &lt;em&gt;vite&lt;/em&gt; at Google
ikke har tilgang til komplett IP-adresse.  Årsaken til at denne
metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at
det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å
bryte loven.  Risikoen for gjenidentifisering og
&lt;a href=&quot;https://panopticlick.eff.org/&quot;&gt;identifisering ved hjelp av
nettleserinformasjon&lt;/a&gt; er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal
løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som
lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale
lovgivning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2016-12-09: Fikk svar fra direktøren Høie på mitt
spørsmål litt etter at jeg hadde publisert denne artikkelen:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Vi kommer til å annonsere en oppdatert policy, og skal undersøke om
vi er pliktig å varsle Datatilsynet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det vi uansett ønsker å gjøre først, er å gå gjennom hele policy
sammen med utviklerne og advokat, så vi er sikre på at vi går frem
riktig og at det ikke er flere tvetydigheter som skjuler seg i
teksten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Har du andre idéer eller konkrete innspill til hva som kan gjøre
policy tydeligere, tar vi gjerne imot det. Dette er et felt vi ønsker
å være ryddige på.&lt;/p&gt;
        
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Vi får se om de liker mine innspill, som i grunnen er å ikke pusse
på personvernpolicyen men i stedet slutte å spre lesernes
personopplysninger til eksterne aktører.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fri programvare-tilbakeblikk for 2015 og 2016</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html</guid>
                <pubDate>Thu, 1 Dec 2016 15:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri
kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på
tide med et lite tilbakeblikk på årene som var.  Jeg har vært
involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten
gjennomgang av de jeg kom på i farten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5
år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den
klassiske boken &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av
Lawrence Lessig.  Boken forteller om bakgrunnen for fri
kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og
skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som
samfunn.  Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp
har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk.  Papirboken kan bestilles i
nettbokhandler i USA som Lulu
(&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html&quot;&gt;Norsk&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html&quot;&gt;Fransk&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html&quot;&gt;Engelsk&lt;/a&gt;),
Amazon og Barnes &amp; Noble takket være selvpubliseringsløsningen
lulu.com og
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;ebokutgave&lt;/a&gt;
samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra
github.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i
lanseringen av, er &lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/&quot;&gt;Mimes
brønn&lt;/a&gt;, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i
offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte
besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang.  Etter bare noen
måneders drift førte
&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv&quot;&gt;en
henvendelse via tjenesten&lt;/a&gt; til
&lt;a href=&quot;https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=65047&quot;&gt;spørsmål
fra Stortinget til regjeringen&lt;/a&gt;.  I dette og andre tilfeller har
NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak
tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet.  Så langt har en liten
håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi
fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen
(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal
sikkerhet).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i
Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort
nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i
slutten av 2015.  Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt
skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til
å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg
motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at
pakker relatert til lyd- og videokodekene fra
&lt;a href=&quot;http://www.xiph.org&quot;&gt;Xiph.org-stiftelsen&lt;/a&gt; (dvs. Ogg,
Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt
til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette
forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden.  Jeg har jobbet
litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å
håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår
hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere.  Har
også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker,
spesielt fornøyd med
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi&quot;&gt;Sonic Pi&lt;/A&gt;,
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/openalpr&quot;&gt;OpenALPR&lt;/A&gt; og 
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler&quot;&gt;Coz&lt;/A&gt;.


&lt;p&gt;Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er
&lt;a href=&quot;https://www.freedombox.org/&quot;&gt;FreedomBox&lt;/a&gt;, som tar sikte på
å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst
kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å
dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter,
Appear.in med flere.  I tillegg til generell deltagelse i utvikling av
prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av
Freedombox &quot;reproduserbare&quot; i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at
pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som
kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat
ved bygging.  Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til
Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og
pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg
vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016.  Der
har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant
annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og
Frikanalen.  Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk
oversettelse av &lt;a href=&quot;http://debian-handbook.info/&quot;&gt;Håndbok for
Debian-administratorer&lt;/a&gt; til bokmål, og flyttet
&lt;a href=&quot;https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/&quot;&gt;oversetterarbeidet
av Skolelinux-håndboken&lt;/a&gt; fra Transifex til Weblate.  Begge bøkene
er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å
gjøre dem tilgjengelig på papir.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet
FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold,
men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i
retur).  NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg
bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette.  Tjenesten får
stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære
mer om hvordan FiksGataMi fungerer.

&lt;p&gt;Den åpne TV-kanalen
&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; har fått en god del
av min oppmerksomhet.  Den var i starten av 2015 tilgjengelig på
RiksTV kanal 50, web.  Kanalen har fått et REST-basert API, og dette
har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og
Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner.  Har lastet opp
mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og
NUUG-foredrag går veldig greit.  På høsten tok jeg en titt på
multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på
plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på
Frikanalen.  Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og
dette håper vi skal være klart i starten av 2017.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/&quot;&gt;forsøkt å
få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge&lt;/a&gt;.  Det er
fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å
kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår
ved å kringkaste på web med H.264.  Har spurt ulike aktører for å
forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli
klok.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots
&lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=8ftM5fdKgZk&quot;&gt;dokumentarprosjekt
om fri programvare i Norge&lt;/a&gt;.  Han fikk intervjuet en god del av de
mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og
severdig.  Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo
dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp
samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på
Frikanalen.  Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på
plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv.  Et annet
NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er
besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy.  Det tok
mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte
vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo
og Bergen.  Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen.
Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er
Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele
døgnet, hele uka.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under
navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk
masse.  Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom
likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes.
Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke
vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk
på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et
DNS-domene uten domstolvurdering.  Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag
i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til
opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time
og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne
laste ned Popcorn Time.  For det første mener vi at domstolene bør
involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener
vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første
omgang.  NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble
avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse.  Mens
dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører
som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde
er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG
og EFN.  Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken
har fått prøvd saken.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som
jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som
er falt i det fri i Norge.  Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk
som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven
blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med
20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget
musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av
utvidet vernetid.  Har sett på å kombinere informasjon fra
Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske
Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ
for autorativ database over verk tar form.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund,
og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra
ulike kilder.  Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok
kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til
hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet.  Jeg
bidro med glede, og resultatet er &lt;a
href=&quot;https://brage.bibsys.no/xmlui//browse?value=Jakobsen%2C+Tor+%C3%98yvind&amp;type=author&quot;&gt;publisert
i fulltekst som &quot;Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse
av pumpeprisens drivkrefter&quot; på BIBSYS Brage&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en
rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet
Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig
fri programvare og få det inn i Debian.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur
har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min
på Universitetet i Oslo fra
&lt;a href=&quot;http://www.nuugfoundation.no/&quot;&gt;NUUG Foundation&lt;/a&gt; for å jobbe
med og koordinere fri programvareaktiviteter.  Jeg er svært takknemlig
til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten.  Uten
dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble
større.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html</guid>
                <pubDate>Tue, 29 Nov 2016 09:05:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html&quot;&gt;For
fire og et halvt år siden&lt;/a&gt; lot jeg meg overraske over at Ruters
billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
Professional&lt;/a&gt;, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt
beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til
systemet.  Støtten fra Microsoft
&lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;tok
slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som
hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows
2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme
med sikkerhetspatcher til produktet.  Sikret meg et bilde av
krasjmeldingen på skjermen.

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på
automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ser jo fra
&lt;a href=&quot;https://www.mimesbronn.no/request/ruterbillett_app&quot;&gt;en
innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes
brønn&lt;/a&gt; at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i
sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at
logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for
sikkerheten i Ruters datasystemer.

&lt;p&gt;Det er nå tre og et halvt år siden
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/osloby/Ingen-nye-Ruter-automater-for-sommeren-118460b.html&quot;&gt;Ruter
fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder
forsinket&lt;/a&gt;, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll.  Det kan
virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok
kontroll.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
&lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/artikler/petter-advarte-selskapet-allerede-i-2012-da-systemkraesjen-dukket-opp-igjen-pa-tirsdag-ble-han-svaert-overrasket/365613&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;https://nrkbeta.no/2016/12/01/mener-oslos-billettsystem-er-en-tikkende-bombe/&quot;&gt;NRK
Beta&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Quicker Debian installations using eatmydata</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html</guid>
                <pubDate>Fri, 25 Nov 2016 14:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian
installation system, observing how using
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Speeding_up_the_Debian_installer_using_eatmydata_and_dpkg_divert.html&quot;&gt;eatmydata
could speed up the installation&lt;/a&gt; quite a bit.  My testing measured
speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around
1000 packages from within the installer.  The eatmydata package
provide a way to disable/delay file system flushing.  This is a bit
risky in the general case, as files that should be stored on disk will
stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a
machine crashes at an inconvenient time.  But for an installation, if
the machine crashes during installation the process is normally
restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed
up the process make perfect sense.

&lt;p&gt;I added code in the Debian Edu specific installation code to enable
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/libeatmydata&quot;&gt;eatmydata&lt;/a&gt;,
but did not have time to push it any further.  But a few months ago I
picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer
Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation
speedup in Debian.  Thanks to our cooperation There is now an
eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply
enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the
quicker installations.  It can be enabled using preseeding.  The
following untested kernel argument should do the trick:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
preseed/early_command=&quot;anna-install eatmydata-udeb&quot;
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;This should ask d-i to install the package inside the d-i
environment early in the installation sequence.  Having it installed
in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just
after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian
system to configure apt to run dpkg with eatmydata.  This is enough to
speed up the installation process.  There is a proposal to
&lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/841153&quot;&gt;extend the idea a bit further
by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf&lt;/a&gt;, but I have not
tested its impact.&lt;/p&gt;

</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html</guid>
                <pubDate>Thu, 24 Nov 2016 10:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
der det er krav om skriftspråk.  I tillegg til alle skoleoppgavene som
elever over det ganske land skal levere inn hvert år.  Det mange ikke
vet er at selv om de kommersielle alternativene
&lt;a href=&quot;https://translate.google.com/&quot;&gt;Google Translate&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;https://www.bing.com/translator/&quot;&gt;Bing Translator&lt;/a&gt; ikke kan
bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et
utmerket fri programvarealternativ som kan.  Oversetterverktøyet
Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket.
Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt.  Av og til
er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer.  Jeg vet
f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
Apertium.  Høres det ut som noe du kan ha bruk for?  Besøk i så fall
&lt;a href=&quot;https://www.apertium.org/&quot;&gt;Apertium.org&lt;/a&gt; og fyll inn
teksten din i webskjemaet der.

&lt;p&gt;Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende
teknologien kan du enten installere pakken
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob&quot;&gt;apertium-nno-nob&lt;/a&gt;
på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra
api.apertium.org.  Se
&lt;a href=&quot;http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy&quot;&gt;API-dokumentasjonen&lt;/a&gt;
for detaljer om web-API-et.  Her kan du se hvordan resultatet blir for
denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til
nynorsk.&lt;/p&gt;

&lt;hr/&gt;

&lt;p&gt;I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
det er krav om skriftspråk.  I tillegg til alle skuleoppgåvene som
elevar over det ganske land skal levera inn kvart år.  Det mange ikkje
veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa
&lt;a href=&quot;https://translate.google.com/&quot;&gt;Google *Translate&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;https://www.bing.com/translator/&quot;&gt;Bing *Translator&lt;/a&gt; ikkje
kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
utmerka fri programvarealternativ som kan.  Omsetjarverktøyet
*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket.
Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt.  Av og
til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar.  Eg veit
t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
*Apertium.  Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for?  Besøk i så
fall &lt;a href=&quot;https://www.apertium.org/&quot;&gt;*Apertium.org&lt;/a&gt; og fyll inn
teksta di i *webskjemaet der.

&lt;p&gt;Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende
teknologien kan du anten installera pakken
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob&quot;&gt;*apertium-*nno-*nob&lt;/a&gt;
på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå
*api.*apertium.org.  Sjå
&lt;a href=&quot;http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy&quot;&gt;*API-dokumentasjonen&lt;/a&gt;
for detaljar om *web-*API-eit.  Her kan du sjå korleis resultatet vert
for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til
nynorsk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>