Nytt bokforslag.

[homepage.git] / blog / index.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/' xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom">
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen</title>
                <description></description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
                <atom:link href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel="self" type="application/rss+xml" />
        
        <item>
                <title>PlantUML for text based UML diagram modelling - nice free software</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/PlantUML_for_text_based_UML_diagram_modelling___nice_free_software.html</guid>
                <pubDate>Mon, 25 Mar 2019 09:35:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;As part of my involvement with the
&lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
Noark 5 core project&lt;/a&gt;, I have been proposing improvements to the
API specification created by &lt;a href=&quot;https://www.arkivverket.no/&quot;&gt;The
National Archives of Norway&lt;/a&gt; and helped migrating the text from a
version control system unfriendly binary format (docx) to Markdown in
git.  Combined with the migration to a public git repository (on
github), this has made it possible for anyone to suggest improvement
to the text.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The specification is filled with UML diagrams.  I believe the
original diagrams were modelled using Sparx Systems Enterprise
Architect, and exported as EMF files for import into docx.  This
approach make it very hard to track changes using a version control
system.  To improve the situation I have been looking for a good text
based UML format with associated command line free software tools on
Linux and Windows, to allow anyone to send in corrections to the UML
diagrams in the specification.  The tool must be text based to work
with git, and command line to be able to run it automatically to
generate the diagram images.  Finally, it must be free software to
allow anyone, even those that can not accept a non-free software
license, to contribute.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I did not know much about free software UML modelling tools when I
started.  I have used dia and inkscape for simple modelling in the
past, but neither are available on Windows, as far as I could tell.  I
came across a nice
&lt;a href=&quot;https://modeling-languages.com/text-uml-tools-complete-list/&quot;&gt;list
of text mode uml tools&lt;/a&gt;, and tested out a few of the tools listed
there.  &lt;a href=&quot;http://plantuml.com/&quot;&gt;The PlantUML tool&lt;/a&gt; seemed
most promising.  After verifying that the packages
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/plantuml&quot;&gt;is available in
Debian&lt;/a&gt; and found &lt;a href=&quot;https://github.com/plantuml/plantuml&quot;&gt;its
Java source&lt;/a&gt; under a GPL license on github, I set out to test if it
could represent the diagrams we needed, ie the ones currently in
&lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;the
Noark 5 Tjenestegrensesnitt specification&lt;/a&gt;.  I am happy to report
that it could represent them, even thought it have a few warts here
and there.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;After a few days of modelling I completed the task this weekend.  A
temporary link to the complete set of diagrams (original and from
PlantUML) is available in
&lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/76&quot;&gt;the
github issue discussing the need for a text based UML format&lt;/a&gt;, but
please note I lack a sensible tool to convert EMF files to PNGs, so
the &quot;original&quot; rendering is not as good as the original was in the
publised PDF.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Here is an example UML diagram, showing the core classes for
keeping metadata about archived documents:&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;
@startuml
skinparam classAttributeIconSize 0

!include media/uml-class-arkivskaper.iuml
!include media/uml-class-arkiv.iuml
!include media/uml-class-klassifikasjonssystem.iuml
!include media/uml-class-klasse.iuml
!include media/uml-class-arkivdel.iuml
!include media/uml-class-mappe.iuml
!include media/uml-class-merknad.iuml
!include media/uml-class-registrering.iuml
!include media/uml-class-basisregistrering.iuml
!include media/uml-class-dokumentbeskrivelse.iuml
!include media/uml-class-dokumentobjekt.iuml
!include media/uml-class-konvertering.iuml
!include media/uml-datatype-elektronisksignatur.iuml

Arkivstruktur.Arkivskaper &quot;+arkivskaper 1..*&quot; &lt;-o &quot;+arkiv 0..*&quot; Arkivstruktur.Arkiv
Arkivstruktur.Arkiv o--&gt; &quot;+underarkiv 0..*&quot; Arkivstruktur.Arkiv
Arkivstruktur.Arkiv &quot;+arkiv 1&quot; o--&gt; &quot;+arkivdel 0..*&quot; Arkivstruktur.Arkivdel
Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem &quot;+klassifikasjonssystem [0..1]&quot; &lt;--o &quot;+arkivdel 1..*&quot; Arkivstruktur.Arkivdel
Arkivstruktur.Klassifikasjonssystem &quot;+klassifikasjonssystem [0..1]&quot; o--&gt; &quot;+klasse 0..*&quot; Arkivstruktur.Klasse
Arkivstruktur.Arkivdel &quot;+arkivdel 0..1&quot; o--&gt; &quot;+mappe 0..*&quot; Arkivstruktur.Mappe
Arkivstruktur.Arkivdel &quot;+arkivdel 0..1&quot; o--&gt; &quot;+registrering 0..*&quot; Arkivstruktur.Registrering
Arkivstruktur.Klasse &quot;+klasse 0..1&quot; o--&gt; &quot;+mappe 0..*&quot; Arkivstruktur.Mappe
Arkivstruktur.Klasse &quot;+klasse 0..1&quot; o--&gt; &quot;+registrering 0..*&quot; Arkivstruktur.Registrering
Arkivstruktur.Mappe --&gt; &quot;+undermappe 0..*&quot; Arkivstruktur.Mappe
Arkivstruktur.Mappe &quot;+mappe 0..1&quot; o--&gt; &quot;+registrering 0..*&quot; Arkivstruktur.Registrering
Arkivstruktur.Merknad &quot;+merknad 0..*&quot; &lt;--* Arkivstruktur.Mappe
Arkivstruktur.Merknad &quot;+merknad 0..*&quot; &lt;--* Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
Arkivstruktur.Basisregistrering -|&gt; Arkivstruktur.Registrering
Arkivstruktur.Merknad &quot;+merknad 0..*&quot; &lt;--* Arkivstruktur.Basisregistrering
Arkivstruktur.Registrering &quot;+registrering 1..*&quot; o--&gt; &quot;+dokumentbeskrivelse 0..*&quot; Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse
Arkivstruktur.Dokumentbeskrivelse &quot;+dokumentbeskrivelse 1&quot; o-&gt; &quot;+dokumentobjekt 0..*&quot; Arkivstruktur.Dokumentobjekt
Arkivstruktur.Dokumentobjekt *-&gt; &quot;+konvertering 0..*&quot; Arkivstruktur.Konvertering
Arkivstruktur.ElektroniskSignatur -[hidden]-&gt; Arkivstruktur.Dokumentobjekt
@enduml
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://plantuml.com/class-diagram&quot;&gt;The format&lt;/a&gt; is quite
compact, with little redundant information.  The text expresses
entities and relations, and there is little layout related fluff.  One
can reuse content by using include files, allowing for consistent
naming across several diagrams.  The include files can be standalone
PlantUML too.  Here is the content of
&lt;tt&gt;media/uml-class-arkivskaper.iuml&lt;tt&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;
@startuml
class Arkivstruktur.Arkivskaper &lt;Arkivenhet&gt; {
  +arkivskaperID : string
  +arkivskaperNavn : string
  +beskrivelse : string [0..1]
}
@enduml
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;This is what the complete diagram for the PlantUML notation above
look like:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;img width=&quot;80%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-03-25-noark5-plantuml-diagrameksempel.png&quot;&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;A cool feature of PlantUML is that the generated PNG files include
the entire original source diagram as text.  The source (with include
statements expanded) can be extracted using for example
&lt;tt&gt;exiftool&lt;/tt&gt;.  Another cool feature is that parts of the entities
can be hidden after inclusion.  This allow to use include files with
all attributes listed, even for UML diagrams that should not list any
attributes.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The diagram also show some of the warts.  Some times the layout
engine place text labels on top of each other, and some times it place
the class boxes too close to each other, not leaving room for the
labels on the relationship arrows.  The former can be worked around by
placing extra newlines in the labes (ie &quot;\n&quot;).  I did not do it here
to be able to demonstrate the issue.  I have not found a good way
around the latter, so I normally try to reduce the problem by changing
from vertical to horizontal links to improve the layout.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;All in all, I am quite happy with PlantUML, and very impressed with
how quickly its lead developer responds to questions.  So far I got an
answer to my questions in a few hours when I send an email.  I
definitely recommend looking at PlantUML if you need to make UML
diagrams.  Note, PlantUML can draw a lot more than class relations.
Check out the documention for a complete list. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Release 0.3 of free software archive API system Nikita announced</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Release_0_3_of_free_software_archive_API_system_Nikita_announced.html</guid>
                <pubDate>Sun, 24 Mar 2019 14:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Yesterday,  a new release of 
&lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core/&quot;&gt;Nikita
Noark 5 core project&lt;/a&gt; was
&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/pipermail/nikita-noark/2019-March/000451.html&quot;&gt;announced
on the project mailing list&lt;/a&gt;.  The free software solution is an
implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by
government offices in Norway.  These were the changes in version 0.3
since version 0.2.1 (from NEWS.md):&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
  &lt;li&gt;Improved ClassificationSystem and Class behaviour.&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Tidied up known inconsistencies between domain model and hateaos links.&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Added experimental code for blockchain integration.  &lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Make token expiry time configurable at upstart from properties file.&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Continued work on OData search syntax.&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Started work on pagination for entities, partly implemented for Saksmappe.&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Finalise ClassifiedCode Metadata entity.&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Implement mechanism to check if authentication token is still
   valid.  This allow the GUI to return a more sensible message to the
   user if the token is expired.&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Reintroduce browse.html page to allow user to browse JSON API using
   hateoas links.&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Fix bug in handling file/mappe sequence number.  Year change was
   not properly handled.&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Update application yml files to be in sync with current development.&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Stop &#39;converting&#39; everything to PDF using libreoffice.  Only
   convert the file formats doc, ppt, xls, docx, pptx, xlsx, odt, odp
   and ods.&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Continued code style fixing, making code more readable.&lt;/li&gt;
  &lt;li&gt;Minor bug fixes.&lt;/li&gt;
  
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;If free and open standardized archiving API sound interesting to
you, please contact us on IRC
(&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nikita&quot;&gt;#nikita on
irc.freenode.net&lt;/a&gt;) or email
(&lt;a href=&quot;https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark&quot;&gt;nikita-noark
mailing list&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pen_og_gjennomsiktig_vedlikehold_av_spesifikasjonen_for_Noark_5_Tjenestegrensesnitt.html</guid>
                <pubDate>Mon, 11 Mar 2019 16:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan
finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der
virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å
finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar
vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder,
tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig
informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den
samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens
kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost,
SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere
vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er
samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at
arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for
informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del
av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre
systemer.  I disse dager betyr det å tilby arkivet som en
nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker
og datamaskiner.  Det betyr i tur å både tilby nettsider og et
maskinlesbart grensesnitt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et
standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv.  De
gikk igang med å lage noe de kalte
&lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;Noark
5 Tjenestegrensesnitt&lt;/a&gt;.  Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare
grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer.
Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til
leverandørinnlåsing.  For å gjøre det riktig så må grensesnittet være
klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at
spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den,
og uavhengig av hvem som tar den i bruk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som
trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;Digistan-definisjon&lt;/a&gt;),
så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel,
der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner,
etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen.
En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et
gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen
og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github.  Denne
inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver
se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men
det hører også med et åpent &amp;quot;diskusjonsforum&amp;quot; der en kan
komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer.  Alle
registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse
henvendelsene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot
med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt
inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn
endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten.  Bakgrunnen
for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i
&lt;a href=&quot;https://gitlab.com/OsloMet-ABI/nikita-noark5-core&quot;&gt;Nikita-prosjektet&lt;/a&gt;,
som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt.
Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at
en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for
å sikre samhandling.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et
format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git.  Dette
gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når,
samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn
endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten.  Dette
tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke
trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av
spesifikasjonen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som
HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med
ebokleser.  Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag
verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til
transformasjonen.  Tekstformatet som brukes dag er
&lt;a href=&quot;https://www.markdownguide.org/&quot;&gt;Markdown&lt;/a&gt;, men det vurderes
å
&lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/9&quot;&gt;endre
til formatet RST&lt;/a&gt; i fremtiden for bedre styring av utseende på
PDF-utgaven.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt,
avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab
som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk
Github i andre sammenhenger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere
direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal
endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille
bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der
en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen
så må endringen &amp;quot;sjekkes inn&amp;quot; i historikken. Det gjøres ved
å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen
trengs, ikke hva som er endret), under overskriften &amp;quot;Commit
changes&amp;quot;. En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det
større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte
til &#39;master&#39;-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller
om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en
endringsforespørsel (aka &amp;quot;Pull Request&amp;quot;/PR). Når alt dette
er gjort kan en velge &amp;quot;Commit changes&amp;quot; for å sende inn
endringen. Hvis den er lagt inn i &amp;quot;master&amp;quot;-grenen så er den
en offisiell del av spesifikasjonen med en gang.  Hvis den derimot er
en endringsforespørsel, så legges den inn i
&lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pulls&quot;&gt;listen
over forslag til endringer&lt;/a&gt; som venter på korrekturlesing og
godkjenning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer)
gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre
endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er
godt beskrivet i dokumentasjon fra github.  Git-prosjektet som skal
&amp;quot;klones&amp;quot; er
&lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&quot;&gt;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på
eksisterende utfordringer benyttes nettsiden
&lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues&quot;&gt;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues&lt;/a&gt;.
I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer.  Et
forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er
tilgjengelig som utfordring
&lt;a href=&quot;https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues/14&quot;&gt;#14&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en
Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert.  Når
dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen &#39;make pdf html&#39; på
kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og
spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av
PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og
MacOSX.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Github bidrar med rammeverket.  Men for at åpent vedlikehold av
spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin
tid og kunnskap.  Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og
godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle
som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt
bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer.  Jeg
stiller.  Blir du med?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle
interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med
vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi
laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og
diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen
innom
&lt;a href=&quot;https://webchat.freenode.net/?channels=nikita&quot;&gt;#nikita&lt;/a&gt;
(f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar
den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret
tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av
spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg
opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se
om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen.  Dette
verktøyet er tilgjengelig fra
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester&quot;&gt;https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester&lt;/a&gt;,
og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke
introduserer nye feil.  Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike
systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at
tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet.  Jeg håper andre som
lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet,
slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket
spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre
spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt
utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og
sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen.  Blir du med å gjøre den
enda bedre?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Dårlig med sikkerhetsoppdateringer for Ruters billettautomater i Oslo?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_rlig_med_sikkerhetsoppdateringer_for_Ruters_billettautomater_i_Oslo_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_rlig_med_sikkerhetsoppdateringer_for_Ruters_billettautomater_i_Oslo_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 13 Feb 2019 10:45:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html&quot;&gt;For
syv år siden&lt;/a&gt; oppdaget jeg at billettautomater for
kollektivtrafikken i Oslo kjørte
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
Professional&lt;/a&gt;.  Operativsystemet har ikke fått sikkerhetsfikser fra
Microsoft siden 2010-07-13 i følge dem selv.  Den samme versjonen av
operativsystemet var i bruk
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html&quot;&gt;for
to og et halvt år siden&lt;/a&gt;, og jammen er det ikke også i bruk den dag
i dag:&lt;/p&gt;

&lt;p align=&quot;center&quot;&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-02-13-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-02-13-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[Bilde av Ruters billettautomat med Windows 2000-feilmelding]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bildet er tatt i dag av Kirill Miazine og tilgjengelig for bruk med
bruksvilkårene til
&lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/&quot;&gt;Creative
Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kanskje det hadde vært
&lt;a href=&quot;https://www.aftenposten.no/osloby/i/awqgO/Her-kjorer-du-gratis-trikk-og-buss&quot;&gt;bedre
med gratis kollektivtrafikk&lt;/A&gt;, slik at vi slapp å stole på
datakompetansen til Ruter for å verne våre privatliv samt holde
personopplysninger og betalingsinformasjon unna uvedkommende.  Eneste
måten å sikre at hvor en befinner seg ikke kan hentes ut fra Ruters
systemer er å betale enkeltbilletter med kontanter.  Jeg vet at Ruter
har en god historie om hvor personvernvennlige mobil-app og
RFID-kortene er, men den historien er ikke mulig å uavhengig
kontrollere uten priviligert tilgang til interne system og blir dermed
bare nok en god historie basert på tillit til de som forteller
historien.  Det er ikke slik en sikrer privatsfæren.  Det gjør en ved
å sikre at det ikke (kan) registreres informasjon om ens person.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
til min adresse
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Stortinget vedtar maskinlesbart register over 20% av selskapseierne i Norge</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stortinget_vedtar_maskinlesbart_register_over_20__av_selskapseierne_i_Norge.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Stortinget_vedtar_maskinlesbart_register_over_20__av_selskapseierne_i_Norge.html</guid>
                <pubDate>Thu, 7 Feb 2019 23:55:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg registrerer med glede at Stortinget i dag har
&lt;a href=&quot;https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=72826&quot;&gt;vedtatt
at det skal vedlikeholdes et åpent og maskinlesbart register over
reelle rettighetshavere i Norge&lt;/a&gt;.  Her kan en kanskje få et
register som kan brukes til å analysere eierskap og kontroll i Norge
maskinelt og knytte det til internasjonale databaser som
&lt;a href=&quot;https://opencorporates.com/&quot;&gt;OpenCorporates&lt;/a&gt;.  Det liker
jeg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den vedtatte grense på 25 prosents eierandel fikk stor
oppmerksomhet i debatten.  Jeg ser fra enkel analyse av skatteetatens
eierskapsregister at 80.4% av alle selskapseiere i registeret har
mindre enn 25% eierandel, mot 73.8% som har mindre enn 5% eierandel.
En grense på 25% vil altså utelukke 80.4% av selskapseierne fra det
vedtatte registeret, og en grense på 5% vil skjule 73.8%.  En må helt
ned i registrering av eierandeler over circa 0.002% for å få mer enn
halvparten av selskapseierne i Norge.  Mon tro hvor langt ned en må i
eierprosent for å få med alle eierskapene til politisk valgte
representanter?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg biter meg også merke i at Sivert Bjørnstad fra FrP
tilsynelatende tror at aksjonærregisteret er et eksisterende åpent
register, på tross av at det så vidt jeg vet kun deles ved personlig
oppmøte hos skatteetaten og ikke er tilgjengelig i maskinlesbart
format for enhver, og dermed så langt ikke er importert inn i
OpenCorporates.  Det anser jeg ikke for et spesielt åpent register.
Debatten ga ellers lite håp om at situasjonen bedrer seg, da
finansministeren bare henviste til en fraværende næringsministeren og
ikke ville uttale seg om et skikkelig aksjonærregister snart dukker
opp.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
til min adresse
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Websocket from Kraken in Valutakrambod</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Websocket_from_Kraken_in_Valutakrambod.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Websocket_from_Kraken_in_Valutakrambod.html</guid>
                <pubDate>Fri, 1 Feb 2019 22:25:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Yesterday, the Kraken virtual currency exchange announced
&lt;a href=&quot;https://blog.kraken.com/post/2019/websockets-public-api-launching-soon/&quot;&gt;their
Websocket service&lt;/a&gt;, providing a stream of exchange updates to its
clients.  Getting updated rates quickly is a good idea, so I used
their &lt;a href=&quot;https://www.kraken.com/en-us/help/websocket-api&quot;&gt;API
documentation&lt;/a&gt; and added Websocket support to the Kraken service in
Valutakrambod today.  The python library can now get updates
from Kraken several times per second, instead of every time the
information is polled from the REST API.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If this sound interesting to you, the code for valutakrambod is
available from
&lt;a href=&quot;http://github.com/petterreinholdtsen/valutakrambod&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.
Here is example output from the example client displaying rates in a
curses view:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
           Name Pair   Bid         Ask         Spr    Ftcd    Age
 BitcoinsNorway BTCEUR   2959.2800   3021.0500   2.0%   36    nan    nan
       Bitfinex BTCEUR   3087.9000   3088.0000   0.0%   36     37    nan
        Bitmynt BTCEUR   3001.8700   3135.4600   4.3%   36     52    nan
         Bitpay BTCEUR   3003.8659         nan   nan%   35    nan    nan
       Bitstamp BTCEUR   3008.0000   3010.2300   0.1%    0      1      1
           Bl3p BTCEUR   3000.6700   3010.9300   0.3%    1    nan    nan
       Coinbase BTCEUR   2992.1800   3023.2500   1.0%   34    nan    nan
         Kraken+BTCEUR   3005.7000   3006.6000   0.0%    0      1      0
        Paymium BTCEUR   2940.0100   2993.4400   1.8%    0   2688    nan
 BitcoinsNorway BTCNOK  29000.0000  29360.7400   1.2%   36    nan    nan
        Bitmynt BTCNOK  29115.6400  29720.7500   2.0%   36     52    nan
         Bitpay BTCNOK  29029.2512         nan   nan%   36    nan    nan
       Coinbase BTCNOK  28927.6000  29218.5900   1.0%   35    nan    nan
        MiraiEx BTCNOK  29097.7000  29741.4200   2.2%   36    nan    nan
 BitcoinsNorway BTCUSD   3385.4200   3456.0900   2.0%   36    nan    nan
       Bitfinex BTCUSD   3538.5000   3538.6000   0.0%   36     45    nan
         Bitpay BTCUSD   3443.4600         nan   nan%   34    nan    nan
       Bitstamp BTCUSD   3443.0100   3445.0500   0.1%    0      2      1
       Coinbase BTCUSD   3428.1600   3462.6300   1.0%   33    nan    nan
         Gemini BTCUSD   3445.8800   3445.8900   0.0%   36    326    nan
         Hitbtc BTCUSD   3473.4700   3473.0700  -0.0%    0      0      0
         Kraken+BTCUSD   3444.4000   3445.6000   0.0%    0      1      0
  Exchangerates EURNOK      9.6685      9.6685   0.0%   36  22226    nan
     Norgesbank EURNOK      9.6685      9.6685   0.0%   36  22226    nan
       Bitstamp EURUSD      1.1440      1.1462   0.2%    0      1      2
  Exchangerates EURUSD      1.1471      1.1471   0.0%   36  22226    nan
 BitcoinsNorway LTCEUR      1.0009     22.6538  95.6%   35    nan    nan
 BitcoinsNorway LTCNOK    259.0900    264.9300   2.2%   35    nan    nan
 BitcoinsNorway LTCUSD      0.0000     29.0000 100.0%   35    nan    nan
     Norgesbank USDNOK      8.4286      8.4286   0.0%   36  22226    nan
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Yes, I notice the strange negative spread on Hitbtc.  I&#39;ve seen the
same on Kraken.  Another strange observation is that Kraken some times
announce trade orders a fraction of a second in the future.  I really
wonder what is going on there.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Strategispillet Unknown Horizons nå tilgjengelig på bokmål</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Strategispillet_Unknown_Horizons_n__tilgjengelig_p__bokm_l.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Strategispillet_Unknown_Horizons_n__tilgjengelig_p__bokm_l.html</guid>
                <pubDate>Wed, 23 Jan 2019 07:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I høst ble jeg inspirert til å bidra til oversettelsen av
&lt;a href=&quot;http://unknown-horizons.org/&quot;&gt;strategispillet Unknown
Horizons&lt;/a&gt;, og oversatte de nesten 200 strengene i prosjektet til
bokmål.  Deretter har jeg gått å ventet på at det kom en ny utgave som
inneholdt disse oversettelsene.  Nå er endelig ventetiden over.  Den
nye versjonen kom på nyåret, og ble
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/unknown-horizons&quot;&gt;lastet opp i
Debian&lt;/a&gt; for noen få dager siden.  I går kveld fikk jeg testet det ut, og
må innrømme at oversettelsene fungerer fint.  Fant noen få tekster som
måtte justeres, men ikke noe alvorlig.  Har oppdatert
&lt;a href=&quot;https://hosted.weblate.org/projects/uh/&quot;&gt;oversettelsen på
Weblate&lt;/a&gt;, slik at neste utgave vil være enda bedre. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Spillet er et ressursstyringsspill ala Civilization, og er morsomt
å spille for oss som liker slikt. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
til min adresse
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Debian now got everything you need to program Micro:bit</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_now_got_everything_you_need_to_program_Micro_bit.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_now_got_everything_you_need_to_program_Micro_bit.html</guid>
                <pubDate>Tue, 22 Jan 2019 17:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I am amazed and very pleased to discover that since a few days ago,
everything you need to program the &lt;a href=&quot;https://microbit.org/&quot;&gt;BBC
micro:bit&lt;/a&gt; is available from the Debian archive.  All this is
thanks to the hard work of Nick Morrott and the Debian python
packaging team.  The micro:bit project recommend the mu-editor to
program the microcomputer, as this editor will take care of all the
machinery required to injekt/flash micropython alongside the program
into the micro:bit, as long as the pieces are available.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;There are three main pieces involved.  The first to enter Debian
was
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/python-uflash&quot;&gt;python-uflash&lt;/a&gt;,
which was accepted into the archive 2019-01-12.  The next one was
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/mu-editor&quot;&gt;mu-editor&lt;/a&gt;, which
showed up 2019-01-13.  The final and hardest part to to into the
archive was
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/firmware-microbit-micropython&quot;&gt;firmware-microbit-micropython&lt;/a&gt;,
which needed to get its build system and dependencies into Debian
before it was accepted 2019-01-20.  The last one is already in Debian
Unstable and should enter Debian Testing / Buster in three days.  This
all allow any user of the micro:bit to get going by simply running
&#39;apt install mu-editor&#39; when using Testing or Unstable, and once
Buster is released as stable, all the users of Debian stable will be
catered for.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As a minor final touch, I added rules to
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/isenkram&quot;&gt;the isenkram
package&lt;/a&gt; for recognizing micro:bit and recommend the mu-editor
package.  This make sure any user of the isenkram desktop daemon will
get a popup suggesting to install mu-editor then the USB cable from
the micro:bit is inserted for the first time.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This should make it easier to have fun.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Oppdaterte kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdaterte_kommentarer_til__Evaluation_of__il_legality__for_Popcorn_Time.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdaterte_kommentarer_til__Evaluation_of__il_legality__for_Popcorn_Time.html</guid>
                <pubDate>Wed, 16 Jan 2019 11:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I forrige uke var jeg i Borgarting lagmannsrett som partshjelper og
  sakkyndig vitne og presenterte mine oppdaterte undersøkelser rundt
  &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/public-domain-free-imdb&quot;&gt;telling
  av filmverk i det fri&lt;/a&gt;, relatert til
  &lt;a href=&quot;https://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;s involvering i &lt;a
  href=&quot;https://www.nuug.no/news/tags/dns-domenebeslag/&quot;&gt;saken om
  Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet
  popcorn-time.no&lt;/a&gt;.  I forkant hadde jeg oppdatert mitt notat med
  kommentarer til et av aktors bevis, som forsøkte å måle hvor stor
  andel ulovligheter som var tilgjengelig via Popcorn Time-avspillere.
  Jeg mistenker flere kan ha glede av å lese dette notatet, som jeg
  publiserte en tidligere versjon av i fjor, så her er det.  Legger
  også ved avskrift av dokument 09,13, som er det sentrale dokumentet
  jeg kommenterer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdaterte kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for
Popcorn Time&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppsummering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at 99% av
  filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har svakheter
  som gjør resultatet upålitelig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles er
  ikke i stand til å identifisere filmer som kan deles lovlig eller er
  falt i det fri og har tilsynelatende antatt at kun veldig gamle
  filmer kan deles lovlig. Økokrim legger til grunn at det bare finnes
  èn film, Charlie Chaplin-filmen «The Circus» fra 1928, som kan deles
  fritt blant de som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn
  Time-varianter. Med min begrensede og ufullstendige oversikt finner
  jeg tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That Wouldn&#39;t
  Die» fra 1962, «God’s Little Acre» fra 1958 og «She Wore a Yellow
  Ribbon» fra 1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det finnes
  dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles på
  Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås at
  mindre enn 1 % kan deles lovlig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra
  ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte
  filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom
  filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I
  tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et
  avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk
  i det fri i søkeresultatet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Til sist er det viktig å merke seg at det som måles er ikke
  (u)lovligheten knyttet til &lt;strong&gt;bruken&lt;/strong&gt; av Popcorn Time,
  men (u)lovligheten til innholdet i ulike bittorrent-filmkataloger
  som vedlikeholdes av ulike miljøer uavhengig av Popcorn Time, og som
  ulike Popcorn Time-varianter har benyttet seg av.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Omtalte dokumenter: 09,12, &lt;a href=&quot;#dok-09-13&quot;&gt;09,13&lt;/a&gt;, 09,14,
  09,18, 09,19, 09,20.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Utfyllende kommentarer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Økokrim har forklart domstolene at minst 99% av alt som er
  tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på
  Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette
  tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen
  Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på
  saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange
  kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan
  lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en
  hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Andelen på 99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar
  mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike
  Popcorn Time-varianter er.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at fordi det ikke
  er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler tilgjengelig
  via Popcorn Time, så lages noe som skal være et representativt
  utvalg ved å velge 50 tilfeldige søkeord større enn tre tegn fra en
  ordliste kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og de
  første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil 100 unike
  filmtitler er funnet. Hvis 50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å
  nå 100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt
  til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut
  og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil 100 unike
  filmtitler var identifisert.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var
  rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på
  om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør,
  utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt
  hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min
  oversettelse).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene 09,13 og
  09,19, samt beskrevet fra side 47 i dokument 09,20, lysark datert
  2017-02-01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion
  Picture Association EMEA.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Metoden virker å ha flere svakheter som gir resultatene en
  slagside. Den starter med å slå fast at det ikke er mulig å hente ut
  en komplett liste over alle filmtitler som er tilgjengelig, og at
  dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne forutsetningen er ikke i
  tråd med det som står i dokument 09,12, som ikke heller har oppgitt
  forfatter og dato. Dokument 09,12 forteller hvordan hele
  kataloginnholdet i en bittorrent-katalog ble lasted ned og talt
  opp. Dokument 09,12 er muligens samme rapport som det ble referert
  til i dom fra Oslo Tingrett 2017-11-03
  (&lt;a href=&quot;https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Oslo--tingrett/Nyheter/ma-sperre-for-popcorn-time/&quot;&gt;sak
  17-093347TVI-OTIR/05&lt;/a&gt;) under navnet rapport av 1. juni 2017 av
  Alexander Kind Petersen. De ligner, men jeg har ikke sammenlignet
  dokumentene ord for ord for å kontrollere om de er identiske.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er
  allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det
  lovlig for alle å dele dem på Internett. Jeg har det siste året
  forsøkt å samle og krysskoble disse listene ved hjelp av tittel-ID i
  IMDB for å forsøke å telle antall filmer i det fri. Ved å ta
  utgangspunkt i slike lister (og publiserte filmer for
  Internett-arkivets del), har jeg så langt klart å identifisere over
  14 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer. Noen filmer er gått tapt
  ved at de eneste kjente eksemplarene er blitt ødelagt. Jeg har ikke
  forsøkt å finne ut hvilke filmer som er gått tapt, ut over å se
  hvilke filmer som er tilgjengelig på filmdelings-nettsteder.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en
  anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både
  filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og
  endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, samt
  informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og
  få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om
  opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film, men
  frivillige har lagt ut på IMDB-tjenesten lister med filmer som antas
  å være verk i det fri. Disse listene er en liten del av kildene for
  min telling av verk som kan lovlig deles på Internett.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De aller fleste oppføringene over verk i det fri er hentet fra IMDB
  selv, basert på det faktum at alle filmer laget i USA før 1923 er
  falt i det fri. Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er
  1912-07-01, men dette utgjør bare veldig liten del av spillefilmene
  i IMDB (19 totalt). En annen stor andel kommer fra
  Internett-arkivet, der jeg har identifisert filmer som har referanse
  til IMDB. Internett-arkivet, som holder til i USA, har
  som &lt;a href=&quot;https://archive.org/about/terms.php&quot;&gt;policy å kun
  publisere filmer som det er lovlig å distribuere&lt;/a&gt;. Jeg har under
  arbeidet kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra
  Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene
  som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til kun å
  ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av
  frivillige. Internett-arkivet har publisert 4.6 millioner
  videofilmer som samtlige er tilgjengelig også med
  Bittorrent-protokollen. En annen stor liste med filmer kommer fra
  det kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger
  allemannseide filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet
  meg av lister over filmer som hevdes å være allemannseie, det være
  seg Public Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain
  Movies (to ulike tjenester med samme navn, på .net og .info), samt
  lister over filmer med Creative Commons-lisensiering fra Wikipedia,
  VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel stikkontroll ved å
  vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der jeg har funnet feil
  som har gjort meg i tvil om vurderingen til de som har laget listen
  har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder for eksemel en av
  listene fra IMDB).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på
  Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain
  Torrents, Public Domain Reivew og Public Domain Movies), og knytte
  dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere
  over 14 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro
  kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er
  det brukt lister over filmer som antas/påstås å være
  allemannseie. Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å
  gjøre tilgjengelig for almennheten alle verk som er falt i det fri
  eller har bruksvilkår som tillater deling.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I tillegg til de over 14 000 filmene der tittel-ID i IMDB er
  identifisert, har jeg funnet mer enn 26 000 oppføringer der jeg ennå
  ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Jeg har
  sett at noen av disse er duplikater av de IMDB-oppføringene som er
  identifisert så langt, men de fleste jeg har hatt tid til å
  undersøke så langt har vist seg å ikke være duplikater. Retro Film
  Vault hevder å ha 44 000 filmverk i det fri i sin katalog, så det er
  mulig at det reelle tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart
  å identifisere så langt. Konklusjonen en kan trekke fra dette er at
  tallet 14 000 er nedre grense for hvor mange filmer i IMDB som kan
  lovlig deles på Internett. I
  følge &lt;a href=&quot;https://www.imdb.com/stats&quot;&gt;statistikk fra IMDB&lt;/a&gt;
  er det 4.6 millioner titler registrert, hvorav 3 millioner er
  TV-serieepisoder.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å deles
  lovlig på Internett, får en følgende histogram:&lt;/p&gt;

&lt;p align=&quot;center&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-01-16-dns-beslag-verkidetfri-2018-11-26-histogram-year.png&quot;
        alt=&quot;histogram over frie filmer per år&quot; width=&quot;80%&quot;/&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering
  eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før
  1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere
  filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling,
  muligens på grunn av fremveksten
  av &lt;a href=&quot;https://creativecommons.org/&quot;&gt;Creative
  Commons&lt;/a&gt;-bevegelsen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;IMDB har lagt ut &lt;a href=&quot;https://www.imdb.com/interfaces/&quot;&gt;en
  maskinlesbare liste&lt;/a&gt; over alle registreringene i sin database, og
  ved hjelp av denne har jeg oppsummert antall titler per år i
  kategoriene «movies» og «short», som er det jeg fokuserer på i min
  telling. Inn i oversikten er det tegnet hvor stor prosentandel
  antallet filmer som hevdes å kunne deles lovlig på Internett utgjør
  av IMDB-totalen. Ut fra oversikten får man en ide om hvor stor andel
  av totalen som kan mangle i min telling, for eksempel ved å merke
  seg at få prosenter av filmene utgitt tidlig på 1900-tallet er med i
  min telling.&lt;/p&gt;

&lt;p align=&quot;center&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2019-01-16-dns-beslag-verkidetfri-2018-11-26-histogram-year-imdb.png&quot;
        alt=&quot;histogram over filmer og frie filmer per år&quot; width=&quot;80%&quot; /&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For maskinell analyse av katalogene laget jeg et lite program som
  kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn
  Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i
  katalogene. Dette bekrefter at det er mulig å hente ut komplett
  liste med alle filmtitler som er tilgjengelig i katalogene, i strid
  med påstanden i dokumentene 09,13, 09,19 og 09,20. Jeg har sett på
  fire bittorrent-kataloger. Den ene ble brukt av klienten
  tilgjengelig fra www.popcorntime.sh 2017-12-18 og er navngitt «sh» i
  dette dokumentet. Den andre brukes i følge dokument 09,12 av
  klienten tilgjengelig fra popcorntime.ag og popcorntime.sh på ukjent
  tidspunkt og er navngitt «yts» i dette dokumentet. Den tredje ble
  brukt av websidene tilgjengelig fra popcorntime-online.tv 2017-12-18
  og er navngitt «apidomain» i dette dokumentet. Den fjerde ble brukt
  av klienten tilgjengelig fra popcorn-time.to i følge dokument 09,12
  på ukjent tidspunkt, og er navngitt «ukrfnlge» i dette
  dokumentet. Hvilke kataloger som brukes av ulike Popcorn
  Time-klienter endrer seg over tid, da Popcorn Time-klientene i
  praksis er nettlesere som viser frem ulike nettsider og disse
  nettsidene bytter datakilder når nettsidens eier ønsker det.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Metoden som Økokrim legger til grunn, skriver i sitt punkt fire at
  skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles
  på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det
  var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For
  det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av
  copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller
  ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår
  som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative
  Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra 2014 og Sintel fra
  2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er
  allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering
  eller fornying av registrering selv om både regisør,
  produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på
  dette er Plan 9 from Outer Space fra 1959 og Night of the Living
  Dead fra 1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før
  1989-03-01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i
  USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende
  kraft. &lt;a href=&quot;https://www.latimes.com/local/lanow/la-me-ln-happy-birthday-song-lawsuit-decision-20150922-story.html&quot;&gt;Historien
  om sangen «Happy birthday»&lt;/a&gt;, der betaling for bruk har vært krevd
  inn i flere tiår selv om sangen ikke var vernet av åndsverksloven,
  forteller oss at hvert enkelt verk må vurderes nøye og i detalj før
  en kan slå fast om verket er allemannseie eller ikke, det holder
  ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere eksempel på verk
  i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra dokument 09,18,
  som lister opp søkeresultater for pklienten omtalt som
  popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The Circus
  fra 1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ved rask gjennomlesning av dokument 09,18, som inneholder
  skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt
  både filmen «The Brain That Wouldn&#39;t Die» fra 1962 som
  er &lt;a href=&quot;https://archive.org/details/brain_that_wouldnt_die&quot;&gt;tilgjengelig
  fra Internett-arkivet&lt;/a&gt; og
  som &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_films_in_the_public_domain_in_the_United_States&quot;&gt;i
  følge Wikipedia er allemannseie i USA&lt;/a&gt; da den ble gitt ut i 1962
  uten «copyright»-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra
  1958 &lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/God%27s_Little_Acre_%28film%29&quot;&gt;som
  er lagt ut på Wikipedia&lt;/a&gt;, der det fortelles at sort/hvit-utgaven
  er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument 09,18 om filmen
  omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av kapasitetsårsaker og på grunn av
  at filmoversikten i dokument 09,18 ikke er maskinlesbart har jeg
  ikke forsøkt å sjekke alle filmene som listes opp der om mot liste
  med filmer som er antatt lovlig kan distribueres på Internet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under
  regnearkfanen «Unique titles» i dokument 09.14, fant jeg i tillegg
  filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949) som nok også er
  feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig
  fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker
  dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles
  på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst
  99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere
  undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett ikke hvor mange
  filmer i listen som er lovlig å dele på Internet, men at metodens
  punkt med vurdering av «rimelig å forvente om at verket var vernet
  av copyright» gjør metoden upålitelig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra
  ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder 3000 enkle engelske
  ord som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår
  ikke hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for
  meg om den er egnet til å få et representativt utvalg av
  filmer. Mange av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte
  tilsvarende søk ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for
  enkeltmålinger. Dette antyder at enkeltmålinger av 100 filmer slik
  målemetoden beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel
  ulovlig innhold i bittorrent-katalogene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre
  mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å gjennomføre
  100 enkeltmålinger (dvs. måling av (100x100=) 10 000 tilfeldig
  valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig avvik, i
  forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Målemetoden henter ut de fem øverste i
  søkeresultatet. Søkeresultatene er sortert på antall
  bittorrent-klienter registrert som delere i katalogene, hvilket kan
  gi en slagside mot hvilke filmer som er populære blant de som bruker
  bittorrent-katalogene, uten at det forteller noe om hvilket innhold
  som er tilgjengelig eller hvilket innhold som deles med Popcorn
  Time-klienter. Jeg har forsøkt å måle hvor stor en slik slagside
  eventuelt er ved å sammenligne fordelingen hvis en tar de 5 nederste
  i søkeresultatet i stedet. Avviket for disse to metodene for flere
  av katalogene er godt synlig på histogramet. Her er histogram over
  filmer funnet i den komplette katalogen (grønn strek), og filmer
  funnet ved søk etter ord i Dale-Chall. Grafer merket «top» henter
  fra de 5 første i søkeresultatet, mens de merket «bottom» henter fra
  de 5 siste. En kan her se at resultatene påvirkes betydelig av
  hvorvidt en ser på de første eller de siste filmene i et
  søketreff.&lt;/p&gt;

&lt;p align=&quot;center&quot;&gt;
  &lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-sh-top.png&quot; width=&quot;40%&quot; /&gt;
  &lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-sh-bottom.png&quot; width=&quot;40%&quot; /&gt;
  &lt;br/&gt;
  &lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-yts-top.png&quot; width=&quot;40%&quot; /&gt;
  &lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-yts-bottom.png&quot; width=&quot;40%&quot; /&gt;
  &lt;br/&gt;
  &lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-ukrfnlge-top.png&quot; width=&quot;40%&quot; /&gt;
  &lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-ukrfnlge-bottom.png&quot; width=&quot;40%&quot; /&gt;
  &lt;br/&gt;
  &lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-apidomain-top.png&quot; width=&quot;40%&quot; /&gt;
  &lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2017-12-20-histogram-year-apidomain-bottom.png&quot; width=&quot;40%&quot; /&gt;
&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er viktig å merke seg at de omtalte bittorrent-katalogene ikke
  er laget for bruk med Popcorn Time, men for ulike miljøer av
  bittorrent-brukere. Eksempelvis tilhører katalogen YTS, som brukes
  av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh, et selvstendig
  fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat
  brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke
  (u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til
  innholdet i disse katalogene.&lt;/p&gt;

&lt;hr/&gt;

&lt;p id=&quot;dok-09-13&quot;&gt;Metoden fra Økokrims dokument 09,13 i straffesaken
  om DNS-beslag.&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;1. Evaluation of (il)legality&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;1.1. Methodology&lt;/strong&gt;
     
&lt;p&gt;Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don&#39;t
allow to make a full list of all titles made available. In order to
evaluate the level of illegal operation of PCT, the following
methodology was applied:&lt;/p&gt;

&lt;ol&gt;

 &lt;li&gt;A random selection of 50 keywords, greater than 3 letters, was
    made from the Dale-Chall list that contains 3000 simple English
    words1. The selection was made by using a Random Number
    Generator2.&lt;/li&gt;
          
 &lt;li&gt;For each keyword, starting with the first randomly selected
    keyword, a search query was conducted in the movie section of the
    respective Popcorn Time application. For each keyword, the first
    five results were added to the title list until the number of 100
    unique titles was reached (duplicates were removed).&lt;/li&gt;
          
 &lt;li&gt;For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this
    approach to reach 100 titles. This was solved by adding any
    additional query results above five for each of the 50 keywords.
    Since this still was not enough, another 42 random keywords were
    selected to finally reach 100 titles.&lt;/li&gt;
          
 &lt;li&gt;It was verified whether or not there is a reasonable expectation
    that the work is copyrighted by checking if they are available on
    IMDb, also verifying the director, the year when the title was
    released, the release date for a certain market, the production
    company/ies of the title and the distribution company/ies.&lt;/li&gt;

&lt;/ol&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;1.2. Results&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
     
&lt;p&gt;Between 6 and 9 June 2016, four forks of Popcorn Time were
investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and
popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in
Appendix 1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each
respective fork, see Appendix 2-5.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For each fork, out of 100, de-duplicated titles it was possible to
retrieve data according to the parameters set out above that indicate
that the title is commercially available. Per fork, there was 1 title
that presumably falls within the public domain, i.e. the 1928 movie
&quot;The Circus&quot; by and with Charles Chaplin.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Based on the above it is reasonable to assume that 99% of the movie
content of each fork is copyright protected and is made available
illegally.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This exercise was not repeated for TV series, but considering that
besides production companies and distribution companies also
broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that
at least a similar level of infringement will be established.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Based on the above it is reasonable to assume that 99% of all the
content of each fork is copyright protected and are made available
illegally.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
til min adresse
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.
Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>CasparCG Server for TV broadcast playout in Debian</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/CasparCG_Server_for_TV_broadcast_playout_in_Debian.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/CasparCG_Server_for_TV_broadcast_playout_in_Debian.html</guid>
                <pubDate>Tue, 15 Jan 2019 00:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;The layered video playout server created by Sveriges Television,
&lt;a href=&quot;https://casparcg.com/&quot;&gt;CasparCG Server&lt;/a&gt;, entered Debian
today.  This completes many months of work to get the source ready to
go into Debian.  The first upload to the Debian NEW queue happened a
month ago, but the work upstream to prepare it for Debian started more
than two and a half month ago.  So far
&lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/casparcg-server&quot;&gt;the
casparcg-server package&lt;/a&gt; is only available for amd64, but I hope
this can be improved.  The package is in contrib because it depend on
the &lt;a href=&quot;https://tracker.debian.org/pkg/fdk-aac&quot;&gt;non-free fdk-aac
library&lt;/a&gt;.  The Debian package lack support for streaming web pages
because Debian is missing CEF, Chromium Embedded Framework.  CEF is
wanted by several packages in Debian.  But because the Chromium source
is &lt;a href=&quot;https://bugs.debian.org/893448&quot;&gt;not available as a build
dependency&lt;/a&gt;, it is not yet possible to upload CEF to Debian.  I
hope this will change in the future.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The reason I got involved is that
&lt;a href=&quot;https://frikanalen.no/&quot;&gt;the Norwegian open channel
Frikanalen&lt;/a&gt; is starting to use CasparCG for our HD playout, and I
would like to have all the free software tools we use to run the TV
channel available as packages from the Debian project.  The last
remaining piece in the puzzle is Open Broadcast Encoder, but it depend
on quite a lot of patched libraries which would have to be included in
Debian first.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my
activities, please send Bitcoin donations to my address
&lt;b&gt;&lt;a href=&quot;bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&quot;&gt;15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&lt;/a&gt;&lt;/b&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>