blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a></div>
  24   <div class="date">2011-02-07 10:35</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
  27 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
  28 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
  29 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
  30 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
  31 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
  32 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
  33 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
  34 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
  35 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
  36 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
  37 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
  38 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
  39 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
  40
  41 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
  42 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
  43 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
  44 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
  45 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
  46 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
  47 for Oslogrensa.</p>
  48
  49 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
  50 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
  51 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
  52 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
  53 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
  54 etc.</p>
  55
  56 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
  57 kartet tilgjengelig fra
  58 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
  59 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
  60 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
  61 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
  62 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
  63 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
  64 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
  65 gang.<p>
  66
  67 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
  68 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
  69 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
  70 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
  71 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
  72 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
  73 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
  74
  75 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
  76 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
  77 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
  78 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
  79 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
  80 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
  81 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
  82 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
  83
  84 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
  85 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
  86 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
  87 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
  88 Oslogrensa krysser vei.  De ble
  89 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
  90 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
  91 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
  92 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
  93 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
  94 bedre. :)</p>
  95
  96 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
  97 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
  98 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
  99 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
 100 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
 101 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
 102 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
 103 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
 104 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
 105 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
 106 informasjon.</p>
 107 </div>
 108   <div class="tags">
 109
 110
 111
 112    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 113
 114   </div>
 115  </div>
 116  <div class="padding"></div>
 117
 118  <div class="entry">
 119   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a></div>
 120   <div class="date">2011-01-28 15:40</div>
 121   <div class="body">
 122 <p>The last few days I have looked at ways to track open security
 123 issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
 124 it should be possible to use the information about security issues
 125 available on the Internet, and check our locally
 126 maintained/distributed software against this information.  It should
 127 allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
 128 CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
 129 and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
 130 the testing security team, I believed it should be possible to figure
 131 out which security holes were present in our free software
 132 collection.</p>
 133
 134 <p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
 135 building block is to be able to name software packages in a unique and
 136 consistent way across data sources.  I considered several ways to do
 137 this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
 138 to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
 139 existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
 140 come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
 141 solution.  Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
 142 Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
 143 software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
 144 mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
 145 Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
 146 issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
 147 locate the CPE id for the software packages we use at the university.
 148 This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
 149 NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
 150
 151 <p>To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
 152 name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
 153 check out, one could look up
 154 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
 155 in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
 156 The most recent one is
 157 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
 158 and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
 159 list of affected versions is provided.</p>
 160
 161 <p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
 162 for offline processing of issues.  Using this dump, I've written a
 163 small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
 164 affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
 165 with version numbers as specified above and get a list of open
 166 security issues out.</p>
 167
 168 <p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
 169 information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
 170 possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
 171 RHEL is providing
 172 <a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
 173 map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
 174 information.  I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
 175
 176 <p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
 177 time making it possible to compare the CVE database from Debian with
 178 the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
 179 some inconsistencies in NVD (same software package having several
 180 CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
 181 Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
 182 the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
 183 someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
 184 corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
 185 established soon.</p>
 186
 187 <p>An interesting application for CPEs is cross platform package
 188 mapping.  It would be useful to know which packages in for example
 189 RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
 190 this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
 191 for their packages.</p>
 192 </div>
 193   <div class="tags">
 194
 195
 196
 197    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 198
 199   </div>
 200  </div>
 201  <div class="padding"></div>
 202
 203  <div class="entry">
 204   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a></div>
 205   <div class="date">2011-01-23 12:00</div>
 206   <div class="body">
 207 <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
 208 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 209 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
 210 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
 211
 212 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 213
 214 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
 215 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
 216 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
 217 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
 218 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
 219 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
 220 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
 221 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
 222
 223 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 224
 225 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
 226 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
 227
 228 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
 229 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
 230 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
 231 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
 232
 233 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 234
 235 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
 236 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
 237 elevene skal jobbe.</p>
 238
 239 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 240
 241 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
 242 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
 243 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
 244 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
 245 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
 246 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
 247 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
 248 og det er synd.</p>
 249
 250 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 251
 252 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
 253 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
 254 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
 255 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
 256 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
 257 av maskinvaren.</p>
 258
 259 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 260 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 261
 262 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
 263 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
 264 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
 265 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
 266 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
 267 </div>
 268   <div class="tags">
 269
 270
 271
 272    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 273
 274   </div>
 275  </div>
 276  <div class="padding"></div>
 277
 278  <div class="entry">
 279   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?</a></div>
 280   <div class="date">2011-01-23 00:20</div>
 281   <div class="body">
 282 <p>In the
 283 <a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
 284 package in Debian, there is a script to report useful information
 285 about the running hardware for use when people report missing
 286 information.  One part of this script that I find very useful when
 287 debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
 288 to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
 289 module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
 290 the output, make sure discover-data is installed and run
 291 <tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>.  The relevant output on
 292 one of my machines like this:</p>
 293
 294 <pre>
 295 loaded modules:
 296 10de:03eb i2c_nforce2
 297 10de:03f1 ohci_hcd
 298 10de:03f2 ehci_hcd
 299 10de:03f0 snd_hda_intel
 300 10de:03ec pata_amd
 301 10de:03f6 sata_nv
 302 1022:1103 k8temp
 303 109e:036e bttv
 304 109e:0878 snd_bt87x
 305 11ab:4364 sky2
 306 </pre>
 307
 308 <p>The code in question look like this, slightly modified for
 309 readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
 310
 311 <pre>
 312 if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
 313     echo loaded pci modules:
 314     (
 315         cd /sys/bus/pci/devices/
 316         for address in * ; do
 317             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 318                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 319                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 320                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 321                     id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
 322                     echo "$id $module"
 323                 fi
 324             fi
 325         done
 326     )
 327     echo
 328 fi
 329 </pre>
 330
 331 <p>Similar code could be used to extract USB device module
 332 mappings:</p>
 333
 334 <pre>
 335 if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
 336     echo loaded usb modules:
 337     (
 338         cd /sys/bus/usb/devices/
 339         for address in * ; do
 340             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 341                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 342                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 343                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 344                     id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
 345                     if [ "$id" ] ; then
 346                         echo "$id $module"
 347                     fi
 348                 fi
 349             fi
 350         done
 351     )
 352     echo
 353 fi
 354 </pre>
 355
 356 <p>This might perhaps be something to include in other tools as
 357 well.</p>
 358 </div>
 359   <div class="tags">
 360
 361
 362
 363    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 364
 365   </div>
 366  </div>
 367  <div class="padding"></div>
 368
 369  <div class="entry">
 370   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a></div>
 371   <div class="date">2011-01-19 12:00</div>
 372   <div class="body">
 373 <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
 374 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
 375 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
 376 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
 377 Florø.</p>
 378
 379 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 380
 381 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
 382 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
 383 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
 384 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
 385 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
 386 Universitetet i Oslo.</p>
 387
 388 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 389
 390 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
 391 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
 392 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
 393 Skulelinux for alvor.</p>
 394
 395 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
 396 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
 397 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
 398 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
 399 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
 400 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
 401 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
 402 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
 403 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
 404 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
 405 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
 406 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
 407 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
 408 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
 409 skulle få levert med Skulelinux.</p>
 410
 411 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
 412 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
 413 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
 414
 415 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 416
 417 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
 418
 419 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
 420 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
 421 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
 422 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
 423 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
 424 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
 425
 426 <ul>
 427
 428 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
 429 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
 430 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
 431 og det er lett å utvide med fleire.
 432
 433 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
 434 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
 435 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
 436 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
 437 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
 438 krav til kraftigare tenar heller.
 439
 440 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
 441 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
 442 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
 443 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
 444
 445 </ul>
 446
 447 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
 448 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
 449 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
 450 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
 451 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
 452
 453 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 454
 455 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
 456 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
 457 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
 458 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
 459 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
 460
 461 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 462
 463 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
 464 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
 465 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
 466 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
 467 som passar best til kvar del av jobben.</p>
 468
 469 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 470 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 471
 472 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
 473 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
 474 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
 475 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
 476 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
 477 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
 478 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
 479
 480 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
 481 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
 482 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
 483 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
 484 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
 485 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
 486 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
 487 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
 488 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
 489 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
 490 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
 491 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
 492 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
 493 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
 494 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
 495 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
 496 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
 497 </div>
 498   <div class="tags">
 499
 500
 501
 502    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 503
 504   </div>
 505  </div>
 506  <div class="padding"></div>
 507
 508  <div class="entry">
 509   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a></div>
 510   <div class="date">2011-01-18 15:10</div>
 511   <div class="body">
 512 <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
 513 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
 514 med tittelen
 515 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
 516 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
 517 oppsummering:</p>
 518
 519 <blockquote>
 520 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
 521 to look at the security, both for the user and for the system owner to
 522 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
 523 the RFID standards and it is important to see how the old standards
 524 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
 525 RFID systems that are already in use, which is especially close to
 526 NFC. For example is
 527 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
 528 in many public transportation systems as ticket and in contactless
 529 access cards. Another example is
 530 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
 531 passports</a> which uses a standard which is included in
 532 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
 533 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
 534 </blockquote>
 535
 536 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
 537 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
 538 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
 539 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
 540 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
 541 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
 542 </div>
 543   <div class="tags">
 544
 545
 546
 547    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 548
 549   </div>
 550  </div>
 551  <div class="padding"></div>
 552
 553  <div class="entry">
 554   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a></div>
 555   <div class="date">2011-01-16 12:00</div>
 556   <div class="body">
 557 <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
 558 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
 559 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
 560 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
 561
 562 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 563
 564 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
 565 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
 566 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
 567 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
 568 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
 569 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
 570 på skolen.</p>
 571
 572 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 573
 574 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
 575 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
 576 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
 577 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
 578 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
 579 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
 580
 581 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 582
 583 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
 584 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
 585 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
 586 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
 587 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
 588 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
 589 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
 590 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
 591 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
 592 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
 593 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
 594 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
 595
 596 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 597
 598 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
 599 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
 600 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
 601 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
 602 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
 603 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
 604 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
 605 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
 606 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
 607 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
 608 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
 609 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
 610
 611 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 612
 613 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
 614 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
 615 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
 616 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
 617 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
 618 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
 619 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
 620 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
 621 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
 622 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
 623 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
 624 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
 625
 626 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 627 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 628
 629 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
 630 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
 631 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
 632 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
 633 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
 634 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
 635 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
 636 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
 637 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
 638 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
 639 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
 640 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
 641 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
 642 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
 643 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
 644 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
 645
 646 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
 647 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
 648 </div>
 649   <div class="tags">
 650
 651
 652
 653    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 654
 655   </div>
 656  </div>
 657  <div class="padding"></div>
 658
 659  <div class="entry">
 660   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a></div>
 661   <div class="date">2011-01-16 11:40</div>
 662   <div class="body">
 663 <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
 664 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
 665 følge med på hvor de beveger seg.
 666 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
 667 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
 668 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
 669 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
 670 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
 671 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
 672 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
 673 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
 674 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
 675 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
 676
 677 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
 678 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
 679 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
 680
 681 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
 682 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
 683 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
 684 at Ruter sitt
 685 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
 686 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
 687 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
 688 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
 689 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
 690 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
 691 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
 692 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
 693 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
 694 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
 695
 696 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
 697 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
 698 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
 699 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
 700 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
 701 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
 702 avstand.</p>
 703
 704 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
 705 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
 706 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
 707 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
 708 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
 709 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
 710 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
 711 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
 712 </div>
 713   <div class="tags">
 714
 715
 716
 717    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 718
 719   </div>
 720  </div>
 721  <div class="padding"></div>
 722
 723  <div class="entry">
 724   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a></div>
 725   <div class="date">2011-01-16 00:20</div>
 726   <div class="body">
 727 <p>The video format struggle on the web continues, and the three
 728 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
 729 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
 730 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
 731 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
 732 the Wikipedia article on
 733 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
 734 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
 735 different browsers there.  The format supported by most browsers is
 736 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
 737 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
 738 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
 739 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
 740 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
 741 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
 742 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
 743 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
 744 Safari can install plugins to get it.</p>
 745
 746 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
 747 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
 748 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
 749 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
 750 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
 751 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
 752 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
 753 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
 754 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
 755 from last week</a>.</p>
 756
 757 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
 758 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
 759 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
 760 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
 761 was without royalties and license terms, check out
 762 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 763 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
 764
 765 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
 766 available from
 767 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
 768 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
 769 similar list for WebM nor H.264.</p>
 770
 771 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
 772 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
 773 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
 774 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
 775 </div>
 776   <div class="tags">
 777
 778
 779
 780    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 781
 782   </div>
 783  </div>
 784  <div class="padding"></div>
 785
 786  <div class="entry">
 787   <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a></div>
 788   <div class="date">2011-01-12 22:10</div>
 789   <div class="body">
 790 <p>Today I discovered
 791 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
 792 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
 793 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
 794 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
 795 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
 796 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
 797 to use, I recommend having a look at the essay
 798 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 799 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
 800 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
 801 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
 802 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
 803 on the Google announcement is available from
 804 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
 805 A good read. :)</p>
 806
 807 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
 808 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
 809 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
 810 standards, which is only possible if the web browsers provide support
 811 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
 812 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
 813 browsers support H.264, and others support
 814 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
 815 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
 816 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
 817 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
 818 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
 819 H.264 to not reach all potential viewers.
 820 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
 821 updated summary</a> of the current browser support.</p>
 822
 823 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
 824 promoting H.264, and John Gruber
 825 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
 826 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
 827 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
 828 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
 829 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
 830
 831 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
 832 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
 833 argument was covered by Simon Phipps in
 834 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
 835 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
 836 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
 837 browser while still allowing plugins.</p>
 838
 839 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
 840 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
 841 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
 842 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
 843 of money has been invested in hardware based on the belief that they
 844 could use the same video format for both broadcasting and web
 845 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
 846
 847 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
 848 presented argument might be true enough, I believe Google would only
 849 present the argument if the change make sense from a business
 850 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
 851 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
 852 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
 853 Google Video would improve the negotiation position of Google.
 854 Another reason might be that Google want to save money by not having
 855 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
 856 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
 857 that the Chrome development team simply want to avoid the
 858 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
 859 I guess time will tell.</p>
 860
 861 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
 862 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
 863 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
 864 </div>
 865   <div class="tags">
 866
 867
 868
 869    Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 870
 871   </div>
 872  </div>
 873  <div class="padding"></div>
 874
 875  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 876
 877 <div id="sidebar">
 878
 879
 880
 881
 882
 883 <h2>Archive</h2>
 884 <ul>
 885
 886 <li>2011
 887 <ul>
 888
 889 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 890
 891 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (1)</a></li>
 892
 893 </ul></li>
 894
 895 <li>2010
 896 <ul>
 897
 898 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 899
 900 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 901
 902 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 903
 904 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 905
 906 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 907
 908 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 909
 910 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 911
 912 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 913
 914 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 915
 916 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 917
 918 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 919
 920 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 921
 922 </ul></li>
 923
 924 <li>2009
 925 <ul>
 926
 927 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 928
 929 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 930
 931 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 932
 933 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 934
 935 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 936
 937 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 938
 939 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 940
 941 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 942
 943 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 944
 945 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 946
 947 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 948
 949 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 950
 951 </ul></li>
 952
 953 <li>2008
 954 <ul>
 955
 956 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 957
 958 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 959
 960 </ul></li>
 961
 962 </ul>
 963
 964
 965
 966 <h2>Tags</h2>
 967 <ul>
 968
 969  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 970
 971  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 972
 973  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 974
 975  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 976
 977  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (10)</a></li>
 978
 979  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (48)</a></li>
 980
 981  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (59)</a></li>
 982
 983  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (7)</a></li>
 984
 985  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (86)</a></li>
 986
 987  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 988
 989  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (11)</a></li>
 990
 991  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (5)</a></li>
 992
 993  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (6)</a></li>
 994
 995  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 996
 997  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 998
 999  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1000
1001  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (11)</a></li>
1002
1003  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (107)</a></li>
1004
1005  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (116)</a></li>
1006
1007  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (19)</a></li>
1008
1009  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (35)</a></li>
1010
1011  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1012
1013  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
1014
1015  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
1016
1017  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1018
1019  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
1020
1021  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (3)</a></li>
1022
1023  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (23)</a></li>
1024
1025  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
1026
1027  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (7)</a></li>
1028
1029  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (19)</a></li>
1030
1031  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
1032
1033  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (14)</a></li>
1034
1035 </ul>
1036
1037 </div>
1038
1039 <p style="text-align: right">
1040 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.2</a>
1041 </p>
1042 </body>
1043 </html>