blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a></div>
  24       <div class="date">24th September 2012</div>
  25       <div class="body"><p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
  26 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
  27 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
  28 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
  29 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
  30 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
  31 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
  32 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
  33 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
  34
  35 <ul>
  36
  37 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
  38 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
  39 2012-09-21</li>
  40
  41 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
  42 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
  43 2012-09-22, basert på
  44 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
  45
  46 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
  47   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
  48   2012-09-22.</li>
  49
  50 </ul>
  51
  52 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
  53 vi vet hvor vi skal fly.</p>
  54 </div>
  55       <div class="tags">
  56
  57
  58         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
  59
  60
  61       </div>
  62     </div>
  63     <div class="padding"></div>
  64
  65     <div class="entry">
  66       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Seventy_percent_done_with_Norwegian_docbook_version_of_Free_Culture.html">Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture</a></div>
  67       <div class="date">23rd September 2012</div>
  68       <div class="body"><p>Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian <a
  69 href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book <a
  70 href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig.
  71 The reason is that this book is a great primer on what problems exist
  72 in the current copyright laws, and I want it to be available also for
  73 those that are reluctant do read an English book.
  74
  75 When I started, I
  76 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
  77 for volunteers</a> to help me, but too few have volunteered so far,
  78 and progress is a bit slow.  Anyway, today I broken the 70 percent
  79 mark for the first rough translation.  At the moment, less than 700
  80 strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate.  With
  81 my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to
  82 complete the translation.  This graph show the updated progress:</p>
  83
  84 <img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
  85
  86 <p>Progress have slowed down lately due to family and work
  87 commitments.  If you want to help, please get in touch, and check out
  88 the project files currently available from
  89 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
  90
  91 <p>If you are curious what the translated book currently look like,
  92 the updated
  93 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
  94 and
  95 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
  96 are published on github.  The HTML version is published as well, but
  97 github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
  98 saw no point in linking to that version.</p>
  99 </div>
 100       <div class="tags">
 101
 102
 103         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
 104
 105
 106       </div>
 107     </div>
 108     <div class="padding"></div>
 109
 110     <div class="entry">
 111       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a></div>
 112       <div class="date">20th September 2012</div>
 113       <div class="body"><p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
 114 Cabinet Office i England ved navn
 115 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
 116 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
 117 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
 118 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
 119 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
 120 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
 121 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
 122 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
 123 fra starten av rapporten:</p>
 124
 125 <blockquote>
 126 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
 127   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
 128   international development, medicine, and business to identify which
 129   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
 130   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
 131
 132 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
 133   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
 134 </blockquote>
 135
 136 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
 137 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
 138 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
 139 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
 140 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
 141 </div>
 142       <div class="tags">
 143
 144
 145         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
 146
 147
 148       </div>
 149     </div>
 150     <div class="padding"></div>
 151
 152     <div class="entry">
 153       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a></div>
 154       <div class="date">17th September 2012</div>
 155       <div class="body"><p>After a long break in my row of interviews with people in the
 156 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
 157 community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
 158 Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
 159 this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
 160 administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
 161 conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
 162
 163 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
 164
 165 <p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
 166 in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
 167 university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
 168 Management Service server and slowly I got more and more involved with
 169 IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
 170 got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
 171 labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
 172 the IT-courses during university where sufficient to start. Self
 173 training is anyway very important</p>
 174
 175 <p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
 176 <a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
 177 special sport school for young people who try to became sport pro (for
 178 all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
 179 recognised by the Olympic Swiss Organisation.
 180
 181 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
 182 project?</strong></p>
 183
 184 <p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
 185 already several years ago. But since the system was still not
 186 Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
 187 use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
 188 next school year, since the squeeze release solved this security
 189 hole.</p>
 190
 191 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 192 Edu?</strong></p>
 193
 194 <p>Many. First of all there is a strong and living community that is
 195 very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
 196 the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
 197 engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
 198 and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
 199 can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
 200 platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
 201 head IT is sick another one could pick up the task without too much
 202 hassle.</p>
 203
 204 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 205 Edu?</strong></p>
 206
 207 <p>The only real problem I see is that it is a little too less
 208 flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
 209 there are many reasons that force for another choice. For example the
 210 need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
 211 devices that have specific software packages for another specific
 212 distribution (I have such a case for whiteboards that have only
 213 Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
 214 and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
 215
 216 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 217
 218 <p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
 219 mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
 220 combination is exotic... well I discovered right yesterday that
 221 <a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
 222 has the same...</p>
 223
 224 <p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
 225 only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
 226 something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
 227 statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
 228
 229 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 230 get schools to use free software?</strong></p>
 231
 232 <P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
 233 cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
 234 just because they are normally not open to change.</p>
 235
 236 <p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
 237 to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
 238 don't.</p>
 239
 240 <p>We decided to move to Linux because students at our school have own
 241 laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
 242 we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
 243 machine to fix for viral infections... With Linux this has been
 244 reduced to zero, since people installs almost only from official
 245 repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
 246 Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 247 </div>
 248       <div class="tags">
 249
 250
 251         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 252
 253
 254       </div>
 255     </div>
 256     <div class="padding"></div>
 257
 258     <div class="entry">
 259       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a></div>
 260       <div class="date">16th September 2012</div>
 261       <div class="body"><p>Veldig morsomt å se at
 262 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
 263 Akershus</a> bruker kart fra
 264 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
 265 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
 266 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
 267 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
 268 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
 269 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
 270 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
 271 det.</p>
 272
 273 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
 274 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
 275 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
 276 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
 277 </div>
 278       <div class="tags">
 279
 280
 281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 282
 283
 284       </div>
 285     </div>
 286     <div class="padding"></div>
 287
 288     <div class="entry">
 289       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html">IETF activity to standardise video codec</a></div>
 290       <div class="date">15th September 2012</div>
 291       <div class="body"><p>After the
 292 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
 293 codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
 294 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
 295 to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
 296 too, and I was happy to discover that there is some activity in this
 297 area.  A non-"working group" mailing list
 298 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
 299 was
 300 <a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>.  It is intended to discuss the topic and if a
 301 formal working group should be formed.</p>
 302
 303 <p>I look forward to see how this plays out.  There is already
 304 <a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
 305 email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
 306 participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
 307 that it so far (as far as I can remember) only have produced
 308 multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
 309 joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
 310 involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
 311
 312 <p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
 313 join this work to standardise a royalty free video codec within
 314 IETF.</p>
 315 </div>
 316       <div class="tags">
 317
 318
 319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 320
 321
 322       </div>
 323     </div>
 324     <div class="padding"></div>
 325
 326     <div class="entry">
 327       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a></div>
 328       <div class="date">12th September 2012</div>
 329       <div class="body"><p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
 330 publication of of
 331 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
 332 of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
 333 intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
 334 far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
 335 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
 336 standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
 337 royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
 338 continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
 339 have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
 340 multimedia content on the Internet.</p>
 341
 342 <p>IETF require two interoperating independent implementations to
 343 ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
 344 free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
 345 poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
 346
 347 <p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
 348 you want to learn more about the solution.</p>
 349 </div>
 350       <div class="tags">
 351
 352
 353         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 354
 355
 356       </div>
 357     </div>
 358     <div class="padding"></div>
 359
 360     <div class="entry">
 361       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a></div>
 362       <div class="date">11th September 2012</div>
 363       <div class="body"><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 364 ute på høring, og
 365 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 366 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 367 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 368 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 369 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 370 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 371 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 372 kan ha valg over Internet.</p>
 373
 374 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 375 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 376 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 377 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 378 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 379 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 380
 381 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 382 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 383 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 384
 385 <blockquote>
 386 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 387 stemmegivning</strong></p>
 388
 389 <p>Petter Reinholdtsen
 390 <br>Leder i foreningen NUUG
 391 <br>2006-09-30</p>
 392
 393 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 394 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 395 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 396 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 397 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 398
 399 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 400 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 401 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 402 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 403 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 404
 405 <ul>
 406
 407 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 408 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 409 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 410 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 411 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 412 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 413 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 414 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 415
 416 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 417 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 418 gang.</li>
 419
 420 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 421 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 422 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 423 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 424 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 425 måte.</li>
 426
 427 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 428 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 429
 430 </ul>
 431
 432 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 433 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 434
 435 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 436 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 437 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 438 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 439 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 440 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 441 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 442 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 443 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 444 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 445 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 446 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 447 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 448 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 449 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 450 kontrolleres på nytt.</p>
 451
 452 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 453 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 454 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 455 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 456 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 457 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 458 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 459 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 460 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 461 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 462 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 463 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 464 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 465 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 466 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 467 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 468 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 469 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 470 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 471 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 472 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 473 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 474
 475 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 476
 477 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 478 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 479 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 480 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 481 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 482 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 483 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 484 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 485 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 486 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 487 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 488 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 489
 490 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 491 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 492 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 493 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 494 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 495
 496 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 497
 498 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 499 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 500 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 501 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 502 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 503 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 504 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 505 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 506 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 507 USA.</p>
 508
 509 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 510 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 511 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 512 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 513 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 514 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 515 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 516 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 517 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 518 problemene.</p>
 519
 520 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 521
 522 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 523 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 524 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 525 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 526 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 527 fri programvare.</p>
 528
 529 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 530 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 531 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 532 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 533 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 534 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 535 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 536 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 537 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 538 et fri programvaresystem.</p>
 539
 540 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 541 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 542 bør vurderes nøye.</p>
 543
 544 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 545 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 546 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 547 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 548 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 549 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 550 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 551 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 552 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 553 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 554 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 555 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 556 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 557 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 558 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 559
 560 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 561 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 562 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 563 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 564 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 565 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 566
 567 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 568 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 569 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 570 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 571
 572 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 573 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 574 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 575 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 576 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 577 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 578 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 579 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 580 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 581 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 582 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 583 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 584 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 585 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 586
 587 <p><strong>Referanser</strong></p>
 588
 589 <ul>
 590
 591 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 592 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 593 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 594 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 595
 596 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 597 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 598
 599 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 600 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 601
 602 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 603 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 604
 605 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 606 elektroniske valgsystemer må være
 607 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 608
 609 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 610 elektronisk stemmegivingssystem
 611 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 612
 613 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 614 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 615
 616 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 617 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 618 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 619 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 620
 621 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 622 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 623
 624 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 625 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 626 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 627 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 628
 629 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 630 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 631 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 632
 633 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 634
 635 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 636
 637 </ul>
 638 </blockquote>
 639
 640 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 641 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 642 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 643 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 644 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 645 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 646 </div>
 647       <div class="tags">
 648
 649
 650         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 651
 652
 653       </div>
 654     </div>
 655     <div class="padding"></div>
 656
 657     <div class="entry">
 658       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a></div>
 659       <div class="date"> 7th September 2012</div>
 660       <div class="body"><p>As I
 661 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 662 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 663 years ago, and today I finally found time to create a public
 664 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 665 repository for the project</a>.</p>
 666
 667 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 668 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 669 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 670 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 671
 672 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 673 PostScript formats at
 674 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 675 Science Songbook</a>.</p>
 676 </div>
 677       <div class="tags">
 678
 679
 680         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 681
 682
 683       </div>
 684     </div>
 685     <div class="padding"></div>
 686
 687     <div class="entry">
 688       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a></div>
 689       <div class="date">24th August 2012</div>
 690       <div class="body"><p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 691 Piratparti er
 692 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
 693 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
 694 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 695 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
 696 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 697 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
 698
 699 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 700 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 701 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 702 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 703 har laget og publisert
 704 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
 705 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 706 i.</p>
 707
 708 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 709 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 710 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 711 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 712 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 713 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 714 haster med å få gjort.</p>
 715
 716 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 717 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
 718 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 719 andre til å signere er det
 720 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
 721 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 722 bare å sette igang!</p>
 723 </div>
 724       <div class="tags">
 725
 726
 727         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 728
 729
 730       </div>
 731     </div>
 732     <div class="padding"></div>
 733
 734     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
 735     <div id="sidebar">
 736
 737
 738
 739 <h2>Archive</h2>
 740 <ul>
 741
 742 <li>2012
 743 <ul>
 744
 745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 746
 747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 748
 749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 750
 751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 752
 753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 754
 755 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 756
 757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 758
 759 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 760
 761 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
 762
 763 </ul></li>
 764
 765 <li>2011
 766 <ul>
 767
 768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 769
 770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 771
 772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 773
 774 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 775
 776 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 777
 778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 779
 780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 781
 782 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 783
 784 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 785
 786 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 787
 788 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 789
 790 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 791
 792 </ul></li>
 793
 794 <li>2010
 795 <ul>
 796
 797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 798
 799 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 800
 801 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 802
 803 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 804
 805 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 806
 807 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 808
 809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 810
 811 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 812
 813 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 814
 815 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 816
 817 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 818
 819 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 820
 821 </ul></li>
 822
 823 <li>2009
 824 <ul>
 825
 826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 827
 828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 829
 830 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 831
 832 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 833
 834 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 835
 836 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 837
 838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 839
 840 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 841
 842 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 843
 844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 845
 846 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 847
 848 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 849
 850 </ul></li>
 851
 852 <li>2008
 853 <ul>
 854
 855 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 856
 857 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 858
 859 </ul></li>
 860
 861 </ul>
 862
 863
 864
 865 <h2>Tags</h2>
 866 <ul>
 867
 868  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 869
 870  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 871
 872  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 873
 874  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 875
 876  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 877
 878  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 879
 880  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 881
 882  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (112)</a></li>
 883
 884  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 885
 886  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (7)</a></li>
 887
 888  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 889
 890  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (152)</a></li>
 891
 892  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 893
 894  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 895
 896  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (8)</a></li>
 897
 898  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
 899
 900  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
 901
 902  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
 903
 904  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 905
 906  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 907
 908  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 909
 910  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 911
 912  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (197)</a></li>
 913
 914  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 915
 916  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 917
 918  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 919
 920  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 921
 922  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 923
 924  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 925
 926  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 927
 928  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 929
 930  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 931
 932  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 933
 934  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 935
 936  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 937
 938  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 939
 940  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 941
 942  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (2)</a></li>
 943
 944  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 945
 946  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 947
 948  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 949
 950  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 951
 952  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 953
 954  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
 955
 956  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (3)</a></li>
 957
 958  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 959
 960 </ul>
 961
 962
 963     </div>
 964     <p style="text-align: right">
 965  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 966 </p>
 967
 968   </body>
 969 </html>