blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html">IETF activity to standardise video codec</a></div>
  24       <div class="date">15th September 2012</div>
  25       <div class="body"><p>After the
  26 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
  27 codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
  28 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
  29 to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
  30 too, and I was happy to discover that there is some activity in this
  31 area.  A non-"working group" mailing list
  32 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
  33 was
  34 <a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>.  It is intended to discuss the topic and if a
  35 formal working group should be formed.</p>
  36
  37 <p>I look forward to see how this plays out.  There is already
  38 <a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
  39 email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
  40 participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
  41 that it so far (as far as I can remember) only have produced
  42 multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
  43 joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
  44 involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
  45
  46 <p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
  47 join this work to standardise a royalty free video codec within
  48 IETF.</p>
  49 </div>
  50       <div class="tags">
  51
  52
  53         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
  54
  55
  56       </div>
  57     </div>
  58     <div class="padding"></div>
  59
  60     <div class="entry">
  61       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a></div>
  62       <div class="date">12th September 2012</div>
  63       <div class="body"><p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
  64 publication of of
  65 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
  66 of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
  67 intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
  68 far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
  69 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
  70 standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
  71 royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
  72 continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
  73 have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
  74 multimedia content on the Internet.</p>
  75
  76 <p>IETF require two interoperating independent implementations to
  77 ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
  78 free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
  79 poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
  80
  81 <p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
  82 you want to learn more about the solution.</p>
  83 </div>
  84       <div class="tags">
  85
  86
  87         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
  88
  89
  90       </div>
  91     </div>
  92     <div class="padding"></div>
  93
  94     <div class="entry">
  95       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a></div>
  96       <div class="date">11th September 2012</div>
  97       <div class="body"><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  98 ute på høring, og
  99 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 100 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 101 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 102 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 103 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 104 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 105 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 106 kan ha valg over Internet.</p>
 107
 108 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 109 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 110 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 111 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 112 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 113 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 114
 115 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 116 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 117 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 118
 119 <blockquote>
 120 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 121 stemmegivning</strong></p>
 122
 123 <p>Petter Reinholdtsen
 124 <br>Leder i foreningen NUUG
 125 <br>2006-09-30</p>
 126
 127 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 128 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 129 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 130 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 131 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 132
 133 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 134 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 135 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 136 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 137 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 138
 139 <ul>
 140
 141 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 142 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 143 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 144 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 145 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 146 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 147 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 148 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 149
 150 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 151 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 152 gang.</li>
 153
 154 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 155 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 156 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 157 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 158 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 159 måte.</li>
 160
 161 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 162 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 163
 164 </ul>
 165
 166 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 167 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 168
 169 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 170 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 171 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 172 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 173 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 174 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 175 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 176 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 177 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 178 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 179 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 180 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 181 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 182 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 183 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 184 kontrolleres på nytt.</p>
 185
 186 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 187 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 188 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 189 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 190 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 191 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 192 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 193 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 194 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 195 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 196 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 197 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 198 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 199 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 200 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 201 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 202 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 203 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 204 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 205 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 206 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 207 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 208
 209 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 210
 211 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 212 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 213 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 214 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 215 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 216 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 217 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 218 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 219 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 220 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 221 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 222 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 223
 224 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 225 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 226 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 227 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 228 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 229
 230 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 231
 232 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 233 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 234 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 235 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 236 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 237 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 238 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 239 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 240 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 241 USA.</p>
 242
 243 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 244 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 245 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 246 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 247 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 248 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 249 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 250 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 251 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 252 problemene.</p>
 253
 254 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 255
 256 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 257 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 258 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 259 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 260 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 261 fri programvare.</p>
 262
 263 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 264 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 265 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 266 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 267 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 268 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 269 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 270 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 271 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 272 et fri programvaresystem.</p>
 273
 274 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 275 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 276 bør vurderes nøye.</p>
 277
 278 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 279 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 280 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 281 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 282 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 283 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 284 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 285 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 286 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 287 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 288 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 289 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 290 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 291 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 292 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 293
 294 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 295 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 296 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 297 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 298 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 299 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 300
 301 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 302 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 303 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 304 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 305
 306 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 307 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 308 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 309 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 310 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 311 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 312 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 313 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 314 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 315 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 316 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 317 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 318 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 319 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 320
 321 <p><strong>Referanser</strong></p>
 322
 323 <ul>
 324
 325 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 326 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 327 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 328 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 329
 330 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 331 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 332
 333 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 334 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 335
 336 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 337 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 338
 339 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 340 elektroniske valgsystemer må være
 341 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 342
 343 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 344 elektronisk stemmegivingssystem
 345 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 346
 347 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 348 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 349
 350 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 351 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 352 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 353 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 354
 355 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 356 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 357
 358 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 359 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 360 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 361 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 362
 363 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 364 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 365 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 366
 367 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 368
 369 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 370
 371 </ul>
 372 </blockquote>
 373
 374 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 375 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 376 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 377 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 378 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 379 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 380 </div>
 381       <div class="tags">
 382
 383
 384         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 385
 386
 387       </div>
 388     </div>
 389     <div class="padding"></div>
 390
 391     <div class="entry">
 392       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a></div>
 393       <div class="date"> 7th September 2012</div>
 394       <div class="body"><p>As I
 395 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 396 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 397 years ago, and today I finally found time to create a public
 398 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 399 repository for the project</a>.</p>
 400
 401 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 402 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 403 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 404 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 405
 406 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 407 PostScript formats at
 408 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 409 Science Songbook</a>.</p>
 410 </div>
 411       <div class="tags">
 412
 413
 414         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 415
 416
 417       </div>
 418     </div>
 419     <div class="padding"></div>
 420
 421     <div class="entry">
 422       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a></div>
 423       <div class="date">24th August 2012</div>
 424       <div class="body"><p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 425 Piratparti er
 426 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
 427 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
 428 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 429 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
 430 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 431 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
 432
 433 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 434 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 435 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 436 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 437 har laget og publisert
 438 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
 439 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 440 i.</p>
 441
 442 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 443 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 444 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 445 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 446 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 447 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 448 haster med å få gjort.</p>
 449
 450 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 451 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
 452 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 453 andre til å signere er det
 454 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
 455 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 456 bare å sette igang!</p>
 457 </div>
 458       <div class="tags">
 459
 460
 461         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 462
 463
 464       </div>
 465     </div>
 466     <div class="padding"></div>
 467
 468     <div class="entry">
 469       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a></div>
 470       <div class="date">23rd August 2012</div>
 471       <div class="body"><p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
 472 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
 473 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
 474 revisit the great site
 475 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
 476 to check out how different programs present the ODF file format.  I
 477 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
 478 </div>
 479       <div class="tags">
 480
 481
 482         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 483
 484
 485       </div>
 486     </div>
 487     <div class="padding"></div>
 488
 489     <div class="entry">
 490       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html">Half way there with translated docbook version of Free Culture</a></div>
 491       <div class="date">17th August 2012</div>
 492       <div class="body"><p>In my spare time, I currently work on a Norwegian
 493 <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book
 494 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig,
 495 to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law
 496 I can give to my parents and others that are reluctant to read an
 497 English book.  It is a marvellous set of examples on how the ever
 498 expanding copyright regulations hurt culture and society.  When the
 499 translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy
 500 to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down
 501 to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law.  This
 502 summer I
 503 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
 504 for volunteers</a> to help me, and I have been able to secure the
 505 valuable contribution from at least one other Norwegian.</p>
 506
 507 <p>Two days ago, we finally broke the 50% mark.  Then more than 50% of
 508 the number of strings to translate (normally paragraphs, but also
 509 titles and index entries are also counted).  All parts from the
 510 beginning up to and including chapter four is translated.  So is
 511 chapters six, seven and the conclusion.  I created a graph to show the
 512 progress:</p>
 513
 514 <img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
 515
 516 <p>The number of strings to translate increase as I insert the index
 517 entries into the docbook.  They were missing with the docbook version
 518 I initially started with.  There are still quite a few index entries
 519 missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done.  I
 520 currently focus on completing the index entries, to get a complete
 521 english version of the docbook source.</p>
 522
 523 <p>There is still need for translators and people with docbook
 524 knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle
 525 with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft
 526 translation and proof reading.  And I would like the figures to be
 527 redrawn as SVGs to make it easy to translate them.  Any SVG master
 528 around?  I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to
 529 me.  If you want to help, please get in touch, and check out the
 530 project files currently available from <a
 531 href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 532
 533 <p>If you are curious what the translated book currently look like,
 534 the updated
 535 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
 536 and
 537 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
 538 are published on github.  The HTML version is published as well, but
 539 github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
 540 saw no point in linking to that version.</p>
 541 </div>
 542       <div class="tags">
 543
 544
 545         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
 546
 547
 548       </div>
 549     </div>
 550     <div class="padding"></div>
 551
 552     <div class="entry">
 553       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a></div>
 554       <div class="date">16th August 2012</div>
 555       <div class="body"><p>I dag fyller
 556 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
 557 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
 558 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
 559 </div>
 560       <div class="tags">
 561
 562
 563         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 564
 565
 566       </div>
 567     </div>
 568     <div class="padding"></div>
 569
 570     <div class="entry">
 571       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a></div>
 572       <div class="date">15th August 2012</div>
 573       <div class="body"><p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
 574 et flott oppslag om bruken av
 575 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
 576 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
 577 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
 578 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
 579 vært vellykket.</p>
 580
 581 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
 582 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
 583 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
 584 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
 585
 586 <blockquote>
 587 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
 588   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
 589   Fedreheim."
 590 </blockquote>
 591
 592 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
 593 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
 594 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
 595
 596 <blockquote>
 597
 598 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
 599 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
 600 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
 601 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
 602 i nord."
 603
 604 </blockquote>
 605
 606 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
 607
 608 <blockquote>
 609 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
 610   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
 611   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
 612   grønn IT, miljøvennlig IT."
 613 </blockquote>
 614
 615 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
 616 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
 617 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
 618 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
 619 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
 620 via
 621 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
 622
 623 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
 624 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
 625 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
 626 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
 627 </div>
 628       <div class="tags">
 629
 630
 631         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 632
 633
 634       </div>
 635     </div>
 636     <div class="padding"></div>
 637
 638     <div class="entry">
 639       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Notes_on_language_codes_for_Norwegian_docbook_processing___.html">Notes on language codes for Norwegian docbook processing...</a></div>
 640       <div class="date">10th August 2012</div>
 641       <div class="body"><p>In <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> one can specify
 642 the language used at the top, and the processing pipeline will use
 643 this information to pick the correct translations for 'chapter', 'see
 644 also', 'index' etc.  And for most languages used with docbook, I guess
 645 this work just fine.  For example a German user can start the document
 646 with &lt;book lang="de"&gt;, and the document will show up with the
 647 correct content with any of the docbook processors.  This is not the
 648 case for the language
 649 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html">I
 650 am working with at the moment</a>, Norwegian Bokmål.</p>
 651
 652 <p>For a while, I was confused about which language code to use,
 653 because I was unable to find any language code that would work across
 654 all tools.  I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and
 655 dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way.  Some
 656 of them do not handle it at all.</p>
 657
 658 <p>A bit of background information is probably needed to understand
 659 this mess.  Norwegian is not one, but two written variants.  The
 660 variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål.  There are three
 661 two letter language codes associated with these languages, Norwegian
 662 is 'no', Norwegian Nynorsk is 'nn' and Norwegian Bokmål is 'nb'.
 663 Historically the 'no' language code was used for Norwegian Bokmål, but
 664 many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation
 665 is to use the most specific language code instead, to avoid confusion.
 666 In the transition period it is a good idea to make sure 'no' was an
 667 alias for 'nb'.</p>
 668
 669 <p>Back to docbook processing tools in Debian.  The dblatex tool only
 670 understand 'nn'.  There are translations for 'no', but not 'nb' (BTS
 671 <a href="http://bugs.debian.org/684391">#684391</a>), but due to a bug
 672 (BTS <a href="http://bugs.debian.org/682936">#682936</a>) the 'no'
 673 language code is not recognised.  The docbook-xsl tool chain only
 674 recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'.  The xmlto tool only recognise
 675 'nn' and 'nb', but not 'no'.  The end result that there is no language
 676 code I can use to get the docbook file working with all of these tools
 677 at the same time. :(</p>
 678
 679 <p>The correct solution is to use &lt;book lang="nb"&gt;, but it will
 680 take time before that will work with all the free software docbook
 681 processors. :(</p>
 682
 683 <p>Oh, the joy of well integrated tools. :/</p>
 684 </div>
 685       <div class="tags">
 686
 687
 688         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
 689
 690
 691       </div>
 692     </div>
 693     <div class="padding"></div>
 694
 695     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
 696     <div id="sidebar">
 697
 698
 699
 700 <h2>Archive</h2>
 701 <ul>
 702
 703 <li>2012
 704 <ul>
 705
 706 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 707
 708 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 709
 710 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 711
 712 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 713
 714 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 715
 716 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 717
 718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 719
 720 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 721
 722 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (4)</a></li>
 723
 724 </ul></li>
 725
 726 <li>2011
 727 <ul>
 728
 729 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 730
 731 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 732
 733 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 734
 735 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 736
 737 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 738
 739 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 740
 741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 742
 743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 744
 745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 746
 747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 748
 749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 750
 751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 752
 753 </ul></li>
 754
 755 <li>2010
 756 <ul>
 757
 758 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 759
 760 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 761
 762 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 763
 764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 765
 766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 767
 768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 769
 770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 771
 772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 773
 774 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 775
 776 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 777
 778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 779
 780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 781
 782 </ul></li>
 783
 784 <li>2009
 785 <ul>
 786
 787 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 788
 789 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 790
 791 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 792
 793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 794
 795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 796
 797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 798
 799 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 800
 801 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 802
 803 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 804
 805 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 806
 807 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 808
 809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 810
 811 </ul></li>
 812
 813 <li>2008
 814 <ul>
 815
 816 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 817
 818 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 819
 820 </ul></li>
 821
 822 </ul>
 823
 824
 825
 826 <h2>Tags</h2>
 827 <ul>
 828
 829  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 830
 831  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 832
 833  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 834
 835  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 836
 837  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 838
 839  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 840
 841  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 842
 843  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
 844
 845  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 846
 847  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
 848
 849  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 850
 851  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (150)</a></li>
 852
 853  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 854
 855  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 856
 857  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
 858
 859  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
 860
 861  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
 862
 863  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
 864
 865  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 866
 867  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 868
 869  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 870
 871  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 872
 873  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (194)</a></li>
 874
 875  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 876
 877  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 878
 879  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 880
 881  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 882
 883  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 884
 885  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 886
 887  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 888
 889  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 890
 891  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 892
 893  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 894
 895  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 896
 897  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 898
 899  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 900
 901  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 902
 903  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
 904
 905  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 906
 907  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 908
 909  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 910
 911  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 912
 913  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 914
 915  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
 916
 917  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 918
 919  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 920
 921 </ul>
 922
 923
 924     </div>
 925     <p style="text-align: right">
 926  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 927 </p>
 928
 929   </body>
 930 </html>