blog/archive/2012/09/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: entries from September 2012</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="09.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <!-- XML FEED -->
  13     <div class="title">
  14  <h1>
  15      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  16
  17  </h1>
  18
  19 </div>
  20
  21
  22     <h3>Entries from September 2012.</h3>
  23
  24     <div class="entry">
  25       <div class="title">
  26         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html">IETF activity to standardise video codec</a>
  27       </div>
  28       <div class="date">
  29         15th September 2012
  30       </div>
  31       <div class="body">
  32         <p>After the
  33 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
  34 codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
  35 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
  36 to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
  37 too, and I was happy to discover that there is some activity in this
  38 area.  A non-"working group" mailing list
  39 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
  40 was
  41 <a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>.  It is intended to discuss the topic and if a
  42 formal working group should be formed.</p>
  43
  44 <p>I look forward to see how this plays out.  There is already
  45 <a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
  46 email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
  47 participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
  48 that it so far (as far as I can remember) only have produced
  49 multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
  50 joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
  51 involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
  52
  53 <p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
  54 join this work to standardise a royalty free video codec within
  55 IETF.</p>
  56
  57       </div>
  58       <div class="tags">
  59
  60
  61         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
  62
  63
  64       </div>
  65     </div>
  66     <div class="padding"></div>
  67
  68     <div class="entry">
  69       <div class="title">
  70         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a>
  71       </div>
  72       <div class="date">
  73         12th September 2012
  74       </div>
  75       <div class="body">
  76         <p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
  77 publication of of
  78 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
  79 of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
  80 intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
  81 far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
  82 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
  83 standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
  84 royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
  85 continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
  86 have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
  87 multimedia content on the Internet.</p>
  88
  89 <p>IETF require two interoperating independent implementations to
  90 ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
  91 free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
  92 poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
  93
  94 <p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
  95 you want to learn more about the solution.</p>
  96
  97       </div>
  98       <div class="tags">
  99
 100
 101         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 102
 103
 104       </div>
 105     </div>
 106     <div class="padding"></div>
 107
 108     <div class="entry">
 109       <div class="title">
 110         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
 111       </div>
 112       <div class="date">
 113         11th September 2012
 114       </div>
 115       <div class="body">
 116         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 117 ute på høring, og
 118 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 119 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 120 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 121 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 122 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 123 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 124 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 125 kan ha valg over Internet.</p>
 126
 127 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 128 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 129 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 130 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 131 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 132 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 133
 134 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 135 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 136 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 137
 138 <blockquote>
 139 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 140 stemmegivning</strong></p>
 141
 142 <p>Petter Reinholdtsen
 143 <br>Leder i foreningen NUUG
 144 <br>2006-09-30</p>
 145
 146 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 147 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 148 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 149 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 150 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 151
 152 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 153 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 154 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 155 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 156 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 157
 158 <ul>
 159
 160 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 161 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 162 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 163 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 164 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 165 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 166 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 167 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 168
 169 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 170 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 171 gang.</li>
 172
 173 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 174 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 175 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 176 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 177 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 178 måte.</li>
 179
 180 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 181 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 182
 183 </ul>
 184
 185 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 186 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 187
 188 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 189 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 190 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 191 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 192 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 193 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 194 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 195 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 196 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 197 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 198 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 199 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 200 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 201 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 202 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 203 kontrolleres på nytt.</p>
 204
 205 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 206 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 207 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 208 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 209 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 210 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 211 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 212 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 213 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 214 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 215 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 216 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 217 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 218 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 219 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 220 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 221 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 222 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 223 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 224 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 225 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 226 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 227
 228 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 229
 230 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 231 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 232 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 233 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 234 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 235 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 236 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 237 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 238 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 239 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 240 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 241 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 242
 243 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 244 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 245 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 246 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 247 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 248
 249 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 250
 251 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 252 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 253 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 254 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 255 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 256 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 257 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 258 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 259 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 260 USA.</p>
 261
 262 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 263 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 264 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 265 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 266 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 267 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 268 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 269 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 270 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 271 problemene.</p>
 272
 273 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 274
 275 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 276 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 277 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 278 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 279 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 280 fri programvare.</p>
 281
 282 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 283 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 284 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 285 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 286 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 287 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 288 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 289 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 290 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 291 et fri programvaresystem.</p>
 292
 293 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 294 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 295 bør vurderes nøye.</p>
 296
 297 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 298 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 299 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 300 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 301 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 302 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 303 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 304 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 305 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 306 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 307 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 308 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 309 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 310 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 311 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 312
 313 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 314 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 315 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 316 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 317 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 318 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 319
 320 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 321 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 322 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 323 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 324
 325 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 326 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 327 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 328 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 329 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 330 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 331 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 332 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 333 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 334 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 335 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 336 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 337 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 338 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 339
 340 <p><strong>Referanser</strong></p>
 341
 342 <ul>
 343
 344 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 345 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 346 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 347 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 348
 349 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 350 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 351
 352 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 353 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 354
 355 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 356 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 357
 358 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 359 elektroniske valgsystemer må være
 360 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 361
 362 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 363 elektronisk stemmegivingssystem
 364 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 365
 366 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 367 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 368
 369 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 370 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 371 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 372 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 373
 374 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 375 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 376
 377 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 378 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 379 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 380 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 381
 382 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 383 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 384 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 385
 386 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 387
 388 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 389
 390 </ul>
 391 </blockquote>
 392
 393 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 394 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 395 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 396 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 397 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 398 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 399
 400       </div>
 401       <div class="tags">
 402
 403
 404         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 405
 406
 407       </div>
 408     </div>
 409     <div class="padding"></div>
 410
 411     <div class="entry">
 412       <div class="title">
 413         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a>
 414       </div>
 415       <div class="date">
 416          7th September 2012
 417       </div>
 418       <div class="body">
 419         <p>As I
 420 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 421 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 422 years ago, and today I finally found time to create a public
 423 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 424 repository for the project</a>.</p>
 425
 426 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 427 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 428 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 429 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 430
 431 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 432 PostScript formats at
 433 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 434 Science Songbook</a>.</p>
 435
 436       </div>
 437       <div class="tags">
 438
 439
 440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 441
 442
 443       </div>
 444     </div>
 445     <div class="padding"></div>
 446
 447     <p style="text-align: right;"><a href="09.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
 448     <div id="sidebar">
 449
 450
 451
 452 <h2>Archive</h2>
 453 <ul>
 454
 455 <li>2012
 456 <ul>
 457
 458 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 459
 460 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 461
 462 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 463
 464 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 465
 466 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 467
 468 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 469
 470 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 471
 472 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 473
 474 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (4)</a></li>
 475
 476 </ul></li>
 477
 478 <li>2011
 479 <ul>
 480
 481 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 482
 483 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 484
 485 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 486
 487 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 488
 489 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 490
 491 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 492
 493 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 494
 495 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 496
 497 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 498
 499 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 500
 501 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 502
 503 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 504
 505 </ul></li>
 506
 507 <li>2010
 508 <ul>
 509
 510 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 511
 512 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 513
 514 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 515
 516 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 517
 518 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 519
 520 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 521
 522 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 523
 524 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 525
 526 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 527
 528 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 529
 530 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 531
 532 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 533
 534 </ul></li>
 535
 536 <li>2009
 537 <ul>
 538
 539 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 540
 541 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 542
 543 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 544
 545 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 546
 547 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 548
 549 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 550
 551 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 552
 553 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 554
 555 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 556
 557 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 558
 559 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 560
 561 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 562
 563 </ul></li>
 564
 565 <li>2008
 566 <ul>
 567
 568 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 569
 570 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 571
 572 </ul></li>
 573
 574 </ul>
 575
 576
 577
 578 <h2>Tags</h2>
 579 <ul>
 580
 581  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 582
 583  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 584
 585  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 586
 587  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 588
 589  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 590
 591  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 592
 593  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 594
 595  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (111)</a></li>
 596
 597  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 598
 599  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
 600
 601  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 602
 603  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (150)</a></li>
 604
 605  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 606
 607  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 608
 609  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
 610
 611  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
 612
 613  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
 614
 615  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
 616
 617  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 618
 619  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 620
 621  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 622
 623  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 624
 625  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (194)</a></li>
 626
 627  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 628
 629  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 630
 631  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 632
 633  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 634
 635  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 636
 637  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 638
 639  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 640
 641  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 642
 643  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 644
 645  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 646
 647  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 648
 649  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 650
 651  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 652
 653  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 654
 655  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
 656
 657  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 658
 659  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 660
 661  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 662
 663  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 664
 665  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 666
 667  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
 668
 669  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 670
 671  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 672
 673 </ul>
 674
 675
 676     </div>
 677     <p style="text-align: right">
 678  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 679 </p>
 680
 681   </body>
 682 </html>