blog/archive/2014/12/12.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="ISO-8859-1"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from December 2014</title>
   5                 <description>Entries from December 2014</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</guid>
  13                 <pubDate>Thu, 18 Dec 2014 10:10:00 +0100</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
  15 &lt;a href=&quot;http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html&quot;&gt;hva
  16 Microsoft har foreslått at foreldre går med på&lt;/a&gt; for å la ungene
  17 delta på &lt;a href=&quot;http://www.kidsakoder.no/&quot;&gt;Lær kidsa koding&lt;/a&gt; på
  18 skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
  19 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
  20 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
  21 &lt;a href=&quot;https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød&quot;&gt;Per Anders
  22 Torvik Langerød&lt;/a&gt; tok opp saken opp under bystyrets muntlige
  23 spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
  24 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
  25 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
  26 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
  27 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
  28 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
  29 omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
  30 grunnleggende personverntrening.&lt;/p&gt;
  31
  32 &lt;p&gt;Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
  33 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
  34 Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:&lt;/p&gt;
  35
  36 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  37 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
  38 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
  39 løpet av elevens deltagelse.»
  40 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
  41
  42 &lt;p&gt;Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
  43 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
  44 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
  45 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
  46 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
  47 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.&lt;/p&gt;
  48
  49 &lt;p&gt;Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
  50 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
  51 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
  52 vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
  53 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
  54 flere signerer på den.&lt;/p&gt;
  55
  56 &lt;p&gt;Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
  57 noen av &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUGs&lt;/a&gt; medlemmer
  58 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
  59 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
  60 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
  61 på livet som bidragsyter her.&lt;/p&gt;
  62 </description>
  63         </item>
  64
  65         <item>
  66                 <title>Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?</title>
  67                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html</link>
  68                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html</guid>
  69                 <pubDate>Fri, 12 Dec 2014 14:30:00 +0100</pubDate>
  70                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden
  71 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket&quot;&gt;annonserte
  72 Nasjonalbiblioteket gladnyheten&lt;/a&gt; om at de i sine arkiver hadde
  73 funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
  74 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
  75 nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
  76 Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
  77 magasin.  Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.  5,5
  78 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.&lt;/p&gt;
  79
  80 &lt;p&gt;Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
  81 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek?  Forklaringen
  82 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
  83 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;, som jeg holder på
  84 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;å
  85 oversette til norsk&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
  86
  87 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  88 &lt;p&gt;Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
  89   amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
  90   biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
  91   og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
  92   utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.&lt;/p&gt;
  93
  94 &lt;p&gt;Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
  95   kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
  96   opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
  97   filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
  98   så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
  99   filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
 100   i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
 101   eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
 102   til filmselskapet.&lt;/p&gt;
 103 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 104
 105 &lt;p&gt;Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
 106 fri.  En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
 107 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
 108 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
 109 det i starten av sin karriere.  Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
 110 sa nei.  Hvordan kan det ha seg med en så gammel film?  Jeg besteme
 111 meg for å undersøke nærmere.  En kan finne informasjon om den norske
 112 vernetiden på
 113 &lt;a href=&quot;https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2&quot;&gt;Lovdata&lt;/a&gt;
 114 og &lt;/a&gt;Wikipedia&lt;/A&gt;.  Her er et relevant &lt;a
 115 href=&quot;https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid&quot;&gt;utsnitt fra
 116 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
 117
 118 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 119   Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
 120   år etter utløpet av opphavspersonens dødsår.  [...]  For filmverk
 121   gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
 122   i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
 123   dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
 124   begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
 125   disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
 126   år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
 127   økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
 128   utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
 129   blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
 130   tilgjengeliggjøring.
 131 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 132
 133 &lt;p&gt;I følge nettstedet
 134 &lt;a href=&quot;http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75&quot;&gt;The
 135 Encyclopedia of Disney Animated Shorts&lt;/a&gt; er følgende personer gitt
 136 æren for denne kortfilmen:&lt;/p&gt;
 137
 138 &lt;dl&gt;
 139
 140 &lt;dt&gt;Regissør&lt;/dt&gt;
 141 &lt;dd&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney&quot;&gt;Walt Disney&lt;/a&gt;           (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037&lt;/dd&gt;
 142
 143 &lt;dt&gt;Animasjon
 144 &lt;dd&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks&quot;&gt;Ub Iwerks&lt;/a&gt;             (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
 145 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton&quot;&gt;Rollin &quot;Ham&quot; Hamilton&lt;/a&gt; (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
 146 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising&quot;&gt;Hugh Harman&lt;/a&gt;           (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053&lt;/dd&gt;
 147
 148 &lt;dt&gt;Kamera
 149 &lt;dd&gt;Mike Marcus (?-?)&lt;/dd&gt;
 150
 151 &lt;/dl&gt;
 152
 153 &lt;p&gt;Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia.  Det er
 154 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
 155 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
 156 i Norge, og tar derfor med disse.  Kameramannen vil ikke få noen
 157 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.&lt;/p&gt;
 158
 159 &lt;p&gt;Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
 160 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
 161 år etter at det ble utgitt.  Hvis kun regissørens rettigheter er
 162 relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt.  Etter
 163 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
 164 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
 165 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.&lt;/p&gt;
 166
 167 &lt;p&gt;Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
 168 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format?  Nei, heldigvis.
 169 Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
 170 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
 171 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.&lt;/p&gt;
 172 </description>
 173         </item>
 174
 175         </channel>
 176 </rss>