blog/archive/2011/01/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: entries from January 2011</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="01.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <!-- XML FEED -->
  13     <div class="title">
  14  <h1>
  15      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  16
  17  </h1>
  18
  19 </div>
  20
  21
  22     <h3>Entries from January 2011.</h3>
  23
  24     <div class="entry">
  25       <div class="title">
  26         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_NVD_and_CPE_to_track_CVEs_in_locally_maintained_software.html">Using NVD and CPE to track CVEs in locally maintained software</a>
  27       </div>
  28       <div class="date">
  29         28th January 2011
  30       </div>
  31       <div class="body">
  32         <p>The last few days I have looked at ways to track open security
  33 issues here at my work with the University of Oslo.  My idea is that
  34 it should be possible to use the information about security issues
  35 available on the Internet, and check our locally
  36 maintained/distributed software against this information.  It should
  37 allow us to verify that no known security issues are forgotten.  The
  38 CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point,
  39 and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by
  40 the testing security team, I believed it should be possible to figure
  41 out which security holes were present in our free software
  42 collection.</p>
  43
  44 <p>After reading up on the topic, it became obvious that the first
  45 building block is to be able to name software packages in a unique and
  46 consistent way across data sources.  I considered several ways to do
  47 this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs
  48 to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some
  49 existing naming scheme.  And it seem like I am not the first one to
  50 come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a
  51 solution.  Enter the <a href="http://cpe.mitre.org/index.html">Common
  52 Platform Enumeration</a> dictionary, a vocabulary for referring to
  53 software, hardware and other platform components.  The CPE ids are
  54 mapped to CVEs in the <a href="http://web.nvd.nist.gov/">National
  55 Vulnerability Database</a>, allowing me to look up know security
  56 issues for any CPE name.  With this in place, all I need to do is to
  57 locate the CPE id for the software packages we use at the university.
  58 This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the
  59 NVD entry if a CVE for the package exist).</p>
  60
  61 <p>To give you an example.  The GNU gzip source package have the CPE
  62 name cpe:/a:gnu:gzip.  If the old version 1.3.3 was the package to
  63 check out, one could look up
  64 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/search?cpe=cpe%3A%2Fa%3Agnu%3Agzip:1.3.3">cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3
  65 in NVD</a> and get a list of 6 security holes with public CVE entries.
  66 The most recent one is
  67 <a href="http://web.nvd.nist.gov/view/vuln/detail?vulnId=CVE-2010-0001">CVE-2010-0001</a>,
  68 and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete
  69 list of affected versions is provided.</p>
  70
  71 <p>The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing
  72 for offline processing of issues.  Using this dump, I've written a
  73 small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs
  74 affecting the packages represented by these CPEs.  One give it CPEs
  75 with version numbers as specified above and get a list of open
  76 security issues out.</p>
  77
  78 <p>Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD
  79 information need to be high.  For that to happen, I believe as many as
  80 possible need to use and contribute to the NVD database.  I notice
  81 RHEL is providing
  82 <a href="https://www.redhat.com/security/data/metrics/rhsamapcpe.txt">a
  83 map from CVE to CPE</a>, indicating that they are using the CPE
  84 information.  I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.</p>
  85
  86 <p>To get an idea about the quality for free software, I spent some
  87 time making it possible to compare the CVE database from Debian with
  88 the CVE database in NVD.  The result look fairly good, but there are
  89 some inconsistencies in NVD (same software package having several
  90 CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that
  91 Debian believe are affected by a CVE).  Hope to find time to improve
  92 the quality of NVD, but that require being able to get in touch with
  93 someone maintaining it.  So far my three emails with questions and
  94 corrections have not seen any reply, but I hope contact can be
  95 established soon.</p>
  96
  97 <p>An interesting application for CPEs is cross platform package
  98 mapping.  It would be useful to know which packages in for example
  99 RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and
 100 this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries
 101 for their packages.</p>
 102
 103       </div>
 104       <div class="tags">
 105
 106
 107         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
 108
 109
 110       </div>
 111     </div>
 112     <div class="padding"></div>
 113
 114     <div class="entry">
 115       <div class="title">
 116         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
 117       </div>
 118       <div class="date">
 119         23rd January 2011
 120       </div>
 121       <div class="body">
 122         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
 123 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 124 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
 125 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
 126
 127 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 128
 129 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
 130 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
 131 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
 132 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
 133 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
 134 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
 135 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
 136 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
 137
 138 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 139
 140 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
 141 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
 142
 143 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
 144 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
 145 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
 146 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
 147
 148 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 149
 150 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
 151 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
 152 elevene skal jobbe.</p>
 153
 154 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 155
 156 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
 157 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
 158 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
 159 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
 160 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
 161 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
 162 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
 163 og det er synd.</p>
 164
 165 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 166
 167 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
 168 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
 169 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
 170 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
 171 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
 172 av maskinvaren.</p>
 173
 174 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 175 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 176
 177 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
 178 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
 179 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
 180 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
 181 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
 182
 183       </div>
 184       <div class="tags">
 185
 186
 187         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 188
 189
 190       </div>
 191     </div>
 192     <div class="padding"></div>
 193
 194     <div class="entry">
 195       <div class="title">
 196         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Which_module_is_loaded_for_a_given_PCI_and_USB_device_.html">Which module is loaded for a given PCI and USB device?</a>
 197       </div>
 198       <div class="date">
 199         23rd January 2011
 200       </div>
 201       <div class="body">
 202         <p>In the
 203 <a href="http://packages.qa.debian.org/discover-data">discover-data</a>
 204 package in Debian, there is a script to report useful information
 205 about the running hardware for use when people report missing
 206 information.  One part of this script that I find very useful when
 207 debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module
 208 to the PCI device it claims.  It allow me to quickly see if the kernel
 209 module I expect is driving the hardware I am struggling with.  To see
 210 the output, make sure discover-data is installed and run
 211 <tt>/usr/share/bug/discover-data 3>&1</tt>.  The relevant output on
 212 one of my machines like this:</p>
 213
 214 <pre>
 215 loaded modules:
 216 10de:03eb i2c_nforce2
 217 10de:03f1 ohci_hcd
 218 10de:03f2 ehci_hcd
 219 10de:03f0 snd_hda_intel
 220 10de:03ec pata_amd
 221 10de:03f6 sata_nv
 222 1022:1103 k8temp
 223 109e:036e bttv
 224 109e:0878 snd_bt87x
 225 11ab:4364 sky2
 226 </pre>
 227
 228 <p>The code in question look like this, slightly modified for
 229 readability and to drop the output to file descriptor 3:</p>
 230
 231 <pre>
 232 if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
 233     echo loaded pci modules:
 234     (
 235         cd /sys/bus/pci/devices/
 236         for address in * ; do
 237             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 238                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 239                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 240                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 241                     id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
 242                     echo "$id $module"
 243                 fi
 244             fi
 245         done
 246     )
 247     echo
 248 fi
 249 </pre>
 250
 251 <p>Similar code could be used to extract USB device module
 252 mappings:</p>
 253
 254 <pre>
 255 if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
 256     echo loaded usb modules:
 257     (
 258         cd /sys/bus/usb/devices/
 259         for address in * ; do
 260             if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
 261                 module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
 262                 if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
 263                     address=$(echo $address |sed s/0000://)
 264                     id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
 265                     if [ "$id" ] ; then
 266                         echo "$id $module"
 267                     fi
 268                 fi
 269             fi
 270         done
 271     )
 272     echo
 273 fi
 274 </pre>
 275
 276 <p>This might perhaps be something to include in other tools as
 277 well.</p>
 278
 279       </div>
 280       <div class="tags">
 281
 282
 283         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>.
 284
 285
 286       </div>
 287     </div>
 288     <div class="padding"></div>
 289
 290     <div class="entry">
 291       <div class="title">
 292         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
 293       </div>
 294       <div class="date">
 295         19th January 2011
 296       </div>
 297       <div class="body">
 298         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
 299 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
 300 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
 301 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
 302 Florø.</p>
 303
 304 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 305
 306 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
 307 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
 308 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
 309 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
 310 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
 311 Universitetet i Oslo.</p>
 312
 313 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 314
 315 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
 316 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
 317 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
 318 Skulelinux for alvor.</p>
 319
 320 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
 321 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
 322 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
 323 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
 324 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
 325 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
 326 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
 327 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
 328 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
 329 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
 330 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
 331 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
 332 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
 333 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
 334 skulle få levert med Skulelinux.</p>
 335
 336 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
 337 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
 338 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
 339
 340 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 341
 342 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
 343
 344 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
 345 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
 346 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
 347 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
 348 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
 349 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
 350
 351 <ul>
 352
 353 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
 354 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
 355 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
 356 og det er lett å utvide med fleire.
 357
 358 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
 359 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
 360 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
 361 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
 362 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
 363 krav til kraftigare tenar heller.
 364
 365 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
 366 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
 367 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
 368 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
 369
 370 </ul>
 371
 372 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
 373 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
 374 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
 375 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
 376 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
 377
 378 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 379
 380 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
 381 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
 382 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
 383 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
 384 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
 385
 386 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 387
 388 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
 389 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
 390 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
 391 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
 392 som passar best til kvar del av jobben.</p>
 393
 394 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 395 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 396
 397 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
 398 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
 399 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
 400 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
 401 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
 402 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
 403 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
 404
 405 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
 406 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
 407 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
 408 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
 409 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
 410 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
 411 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
 412 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
 413 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
 414 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
 415 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
 416 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
 417 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
 418 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
 419 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
 420 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
 421 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
 422
 423       </div>
 424       <div class="tags">
 425
 426
 427         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 428
 429
 430       </div>
 431     </div>
 432     <div class="padding"></div>
 433
 434     <div class="entry">
 435       <div class="title">
 436         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
 437       </div>
 438       <div class="date">
 439         18th January 2011
 440       </div>
 441       <div class="body">
 442         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
 443 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
 444 med tittelen
 445 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
 446 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
 447 oppsummering:</p>
 448
 449 <blockquote>
 450 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
 451 to look at the security, both for the user and for the system owner to
 452 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
 453 the RFID standards and it is important to see how the old standards
 454 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
 455 RFID systems that are already in use, which is especially close to
 456 NFC. For example is
 457 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
 458 in many public transportation systems as ticket and in contactless
 459 access cards. Another example is
 460 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
 461 passports</a> which uses a standard which is included in
 462 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
 463 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
 464 </blockquote>
 465
 466 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
 467 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
 468 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
 469 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
 470 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
 471 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
 472
 473       </div>
 474       <div class="tags">
 475
 476
 477         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 478
 479
 480       </div>
 481     </div>
 482     <div class="padding"></div>
 483
 484     <div class="entry">
 485       <div class="title">
 486         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
 487       </div>
 488       <div class="date">
 489         16th January 2011
 490       </div>
 491       <div class="body">
 492         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
 493 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
 494 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
 495 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
 496
 497 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 498
 499 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
 500 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
 501 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
 502 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
 503 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
 504 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
 505 på skolen.</p>
 506
 507 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 508
 509 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
 510 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
 511 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
 512 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
 513 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
 514 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
 515
 516 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 517
 518 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
 519 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
 520 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
 521 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
 522 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
 523 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
 524 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
 525 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
 526 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
 527 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
 528 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
 529 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
 530
 531 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 532
 533 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
 534 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
 535 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
 536 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
 537 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
 538 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
 539 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
 540 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
 541 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
 542 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
 543 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
 544 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
 545
 546 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 547
 548 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
 549 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
 550 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
 551 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
 552 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
 553 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
 554 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
 555 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
 556 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
 557 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
 558 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
 559 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
 560
 561 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 562 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 563
 564 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
 565 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
 566 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
 567 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
 568 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
 569 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
 570 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
 571 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
 572 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
 573 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
 574 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
 575 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
 576 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
 577 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
 578 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
 579 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
 580
 581 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
 582 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
 583
 584       </div>
 585       <div class="tags">
 586
 587
 588         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 589
 590
 591       </div>
 592     </div>
 593     <div class="padding"></div>
 594
 595     <div class="entry">
 596       <div class="title">
 597         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
 598       </div>
 599       <div class="date">
 600         16th January 2011
 601       </div>
 602       <div class="body">
 603         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
 604 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
 605 følge med på hvor de beveger seg.
 606 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
 607 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
 608 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
 609 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
 610 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
 611 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
 612 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
 613 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
 614 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
 615 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
 616
 617 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
 618 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
 619 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
 620
 621 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
 622 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
 623 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
 624 at Ruter sitt
 625 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
 626 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
 627 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
 628 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
 629 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
 630 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
 631 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
 632 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
 633 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
 634 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
 635
 636 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
 637 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
 638 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
 639 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
 640 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
 641 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
 642 avstand.</p>
 643
 644 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
 645 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
 646 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
 647 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
 648 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
 649 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
 650 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
 651 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
 652
 653       </div>
 654       <div class="tags">
 655
 656
 657         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
 658
 659
 660       </div>
 661     </div>
 662     <div class="padding"></div>
 663
 664     <div class="entry">
 665       <div class="title">
 666         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html">The video format most supported in web browsers?</a>
 667       </div>
 668       <div class="date">
 669         16th January 2011
 670       </div>
 671       <div class="body">
 672         <p>The video format struggle on the web continues, and the three
 673 contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
 674 seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
 675 the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
 676 H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
 677 the Wikipedia article on
 678 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">HTML5 video</a>,
 679 this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
 680 different browsers there.  The format supported by most browsers is
 681 Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
 682 Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
 683 BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
 684 The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
 685 Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
 686 Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
 687 Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
 688 Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
 689 Safari can install plugins to get it.</p>
 690
 691 <p>To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
 692 without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
 693 HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
 694 handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
 695 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>, we provide first fallback to a
 696 plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
 697 we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
 698 Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an <a
 699 href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">example
 700 from last week</a>.</p>
 701
 702 <p>The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
 703 the least supported is simple.  Implementing and using H.264
 704 require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
 705 are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
 706 was without royalties and license terms, check out
 707 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 708 Free That Matters</a>" by Simon Phipps.</p>
 709
 710 <p>A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
 711 available from
 712 <a href="http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos">the
 713 Xiph.org wiki</a>, if you want to have a look.  I'm not aware of a
 714 similar list for WebM nor H.264.</p>
 715
 716 <p>Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
 717 realise that I failed to make it clear enough this text is about the
 718 &lt;video&gt; tag support in browsers and not the video support
 719 provided by external plugins like the Flash plugins.</p>
 720
 721       </div>
 722       <div class="tags">
 723
 724
 725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 726
 727
 728       </div>
 729     </div>
 730     <div class="padding"></div>
 731
 732     <div class="entry">
 733       <div class="title">
 734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html">Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt;</a>
 735       </div>
 736       <div class="date">
 737         12th January 2011
 738       </div>
 739       <div class="body">
 740         <p>Today I discovered
 741 <a href="http://www.digi.no/860070/google-dropper-h264-stotten-i-chrome">via
 742 digi.no</a> that the Chrome developers, in a surprising announcement,
 743 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/html-video-codec-support-in-chrome.html">yesterday
 744 announced</a> plans to drop H.264 support for HTML5 &lt;video&gt; in
 745 the browser.  The argument used is that H.264 is not a "completely
 746 open" codec technology.  If you believe H.264 was free for everyone
 747 to use, I recommend having a look at the essay
 748 "<a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 – Not The Kind Of
 749 Free That Matters</a>".  It is not free of cost for creators of video
 750 tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the
 751 terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from
 752 licensing the patents needed for H.264.  Some background information
 753 on the Google announcement is available from
 754 <a href="http://www.osnews.com/story/24243/Google_To_Drop_H264_Support_from_Chrome">OSnews</a>.
 755 A good read. :)</p>
 756
 757 <p>Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to
 758 promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on
 759 the Internet.  This can only be done by publishing using free and open
 760 standards, which is only possible if the web browsers provide support
 761 for these free and open standards.  At the moment there seem to be two
 762 camps in the web browser world when it come to video support.  Some
 763 browsers support H.264, and others support
 764 <a href="http://www.theora.org/">Ogg Theora</a> and
 765 <a href="http://www.webmproject.org/">WebM</a>
 766 (<a href="http://www.diracvideo.org/">Dirac</a> is not really an option
 767 yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet
 768 and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for
 769 H.264 to not reach all potential viewers.
 770 Wikipedia keep <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video">an
 771 updated summary</a> of the current browser support.</p>
 772
 773 <p>Not surprising, several people would prefer Google to keep
 774 promoting H.264, and John Gruber
 775 <a href="http://daringfireball.net/2011/01/simple_questions">presents
 776 the mind set</a> of these people quite well.  His rhetorical questions
 777 provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions
 778 <a href="http://www.osnews.com/story/24245/10_Questions_for_John_Gruber_Regarding_H_264_WebM">presenting
 779 the issues with H.264</a>. Both are worth a read.</p>
 780
 781 <p>Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free,
 782 they should also drop support for the Adobe Flash plugin.  This
 783 argument was covered by Simon Phipps in
 784 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2011/01/google-and-h264---far-from-hypocritical/index.htm">todays
 785 blog post</a>, which I find to put the issue in context.  To me it
 786 make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the
 787 browser while still allowing plugins.</p>
 788
 789 <p>I suspect the reason this announcement make so many people protest,
 790 is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy
 791 feeling that they might be backing the wrong horse.  A lot of TV
 792 broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot
 793 of money has been invested in hardware based on the belief that they
 794 could use the same video format for both broadcasting and web
 795 publishing.  Suddenly this belief is shaken.</p>
 796
 797 <p>An interesting question is why Google is doing this.  While the
 798 presented argument might be true enough, I believe Google would only
 799 present the argument if the change make sense from a business
 800 perspective.  One reason might be that they are currently negotiating
 801 with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the
 802 feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and
 803 Google Video would improve the negotiation position of Google.
 804 Another reason might be that Google want to save money by not having
 805 to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a
 806 video format not requiring royalties at all.  A third reason might be
 807 that the Chrome development team simply want to avoid the
 808 Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome.
 809 I guess time will tell.</p>
 810
 811 <p>Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided
 812 <a href="http://blog.chromium.org/2011/01/more-about-chrome-html-video-codec.html">more
 813 background and information on the move</a> it a blog post yesterday.</p>
 814
 815       </div>
 816       <div class="tags">
 817
 818
 819         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 820
 821
 822       </div>
 823     </div>
 824     <div class="padding"></div>
 825
 826     <div class="entry">
 827       <div class="title">
 828         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
 829       </div>
 830       <div class="date">
 831         12th January 2011
 832       </div>
 833       <div class="body">
 834         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
 835 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
 836 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
 837 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
 838 Han er styremedlem i
 839 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
 840 FRISK</a>.</p>
 841
 842 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 843
 844 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
 845 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
 846 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
 847 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
 848 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
 849 Joomla-installasjoner.</p>
 850
 851 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 852
 853 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
 854 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
 855
 856 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
 857 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
 858 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
 859 ny jobb i Narvik kommune.</p>
 860
 861 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
 862 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
 863 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
 864 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
 865 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
 866 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
 867 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
 868 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
 869 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
 870 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
 871 Kubuntu.</p>
 872
 873 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 874
 875 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
 876 enn for andre systemer.</p>
 877
 878 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
 879
 880 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
 881 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
 882 plasser.</p>
 883
 884 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
 885 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
 886
 887 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
 888 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
 889 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
 890 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
 891
 892 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 893
 894 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
 895 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
 896 servere.</p>
 897
 898       </div>
 899       <div class="tags">
 900
 901
 902         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 903
 904
 905       </div>
 906     </div>
 907     <div class="padding"></div>
 908
 909     <div class="entry">
 910       <div class="title">
 911         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
 912       </div>
 913       <div class="date">
 914         11th January 2011
 915       </div>
 916       <div class="body">
 917         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
 918 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
 919 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
 920 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
 921 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
 922 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
 923 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
 924 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
 925
 926 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
 927 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
 928 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
 929 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
 930 ansvarlig.</p>
 931
 932 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
 933 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
 934 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
 935
 936 <p><blockquote><pre>
 937 Fra: Petter Reinholdtsen
 938 Sendt: 11. januar 2011 10:42
 939 Til: info (at) stortinget.no
 940 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 941
 942 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
 943 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
 944 Stortinget?
 945
 946 Vennlig hilsen,
 947 --
 948 Petter Reinholdtsen
 949 </pre></blockquote></p>
 950
 951 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
 952
 953 <p><blockquote><pre>
 954 From: Postmottak Informasjonshjornet
 955 To: Petter Reinholdtsen
 956 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
 957 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
 958
 959 Hei.
 960 Takk for henvendelsen.
 961
 962 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
 963 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
 964 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
 965 funksjon.
 966 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
 967
 968 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
 969 har vært behandlet i Stortinget.
 970
 971 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
 972 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
 973 utskrift.
 974
 975 Med vennlig hilsen
 976 Elin B. Relander Tømte
 977 Stortingets Informasjonsseksjon
 978 tlf 23313596
 979
 980 www.stortinget.no
 981 www.tinget.no
 982 </pre></blockquote></p>
 983
 984 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
 985 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
 986 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
 987 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
 988 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
 989 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
 990
 991       </div>
 992       <div class="tags">
 993
 994
 995         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
 996
 997
 998       </div>
 999     </div>
1000     <div class="padding"></div>
1001
1002     <div class="entry">
1003       <div class="title">
1004         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
1005       </div>
1006       <div class="date">
1007          9th January 2011
1008       </div>
1009       <div class="body">
1010         <p>Inspirert av
1011 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
1012 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
1013 lyst til å gjøre det samme med folk i
1014 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
1015 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
1016 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
1017 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
1018 til Skolelinux-prosjektet.</p>
1019
1020 <p>Først ut er nyvalgt leder i
1021 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
1022 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
1023 alltid flere medlemmer, så
1024 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
1025 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
1026
1027 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1028
1029 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
1030 for tiden bor Trondheim. -->
1031 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
1032
1033 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
1034 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
1035 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
1036 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
1037 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
1038 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
1039 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
1040 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
1041 FRISK sin hjemmeside.</p>
1042
1043 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1044
1045 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
1046 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
1047 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
1048 2003.</p>
1049
1050 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
1051 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
1052 det selv.</p>
1053
1054 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
1055 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
1056 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
1057 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
1058 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
1059 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
1060 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
1061
1062 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1063
1064 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
1065 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
1066 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
1067 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
1068 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
1069
1070 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1071
1072 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
1073 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
1074
1075 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1076
1077 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
1078 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
1079 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
1080 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
1081
1082 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
1083 Thunderbird og Evolution til e-post,
1084
1085 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
1086
1087 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
1088 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
1089 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
1090 å bli hektet :)</p>
1091
1092       </div>
1093       <div class="tags">
1094
1095
1096         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1097
1098
1099       </div>
1100     </div>
1101     <div class="padding"></div>
1102
1103     <div class="entry">
1104       <div class="title">
1105         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
1106       </div>
1107       <div class="date">
1108          9th January 2011
1109       </div>
1110       <div class="body">
1111         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
1112 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
1113 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
1114 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
1115 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
1116 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
1117 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
1118
1119 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
1120 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
1121 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
1122 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
1123 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
1124 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
1125 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
1126 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
1127
1128 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
1129 mer.</p>
1130
1131 <ul>
1132
1133 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
1134   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
1135   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
1136   deg å gjøre det samme</li>
1137
1138 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
1139   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
1140   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
1141   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
1142   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
1143   av semantisk web</a> kl. 18:30.
1144
1145 <li>Stopp DLD har fått et
1146   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
1147   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
1148   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
1149   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
1150   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
1151
1152 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
1153   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
1154   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
1155   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
1156   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
1157   feil.</li>
1158
1159 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
1160   grunnloven i Tyskland, og
1161   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
1162   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
1163   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
1164   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
1165   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
1166   tyske grunnloven, men ikke den norske.
1167
1168 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
1169   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
1170   liste</a> er tilgjengelig fra
1171   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
1172   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
1173
1174 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
1175   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
1176   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
1177   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
1178   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
1179   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
1180   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
1181   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
1182   datatilsynets sider</a>.
1183
1184 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
1185   jeg at du tar en titt på
1186   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
1187   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
1188
1189 </ul>
1190
1191       </div>
1192       <div class="tags">
1193
1194
1195         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1196
1197
1198       </div>
1199     </div>
1200     <div class="padding"></div>
1201
1202     <div class="entry">
1203       <div class="title">
1204         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
1205       </div>
1206       <div class="date">
1207          5th January 2011
1208       </div>
1209       <div class="body">
1210         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
1211 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
1212 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
1213 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
1214 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
1215 kameraet tar opp. :)</p>
1216
1217 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
1218 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
1219 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
1220 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
1221 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
1222 se hva det er som sendes ut.</p>
1223
1224 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
1225
1226 <blockquote><pre>
1227 SupraLink
1228 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
1229
1230 default channel [ ]
1231   identity code [ ]
1232
1233 VTQ Videotronik
1234 06268 Querfurt
1235 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
1236 Made in Germany
1237
1238 AC 230V   [strekkode]
1239 max 10W   84230936
1240 </pre></blockquote>
1241
1242 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
1243 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
1244 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
1245 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
1246 kraftigere scanner. :)</p>
1247
1248       </div>
1249       <div class="tags">
1250
1251
1252         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1253
1254
1255       </div>
1256     </div>
1257     <div class="padding"></div>
1258
1259     <div class="entry">
1260       <div class="title">
1261         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
1262       </div>
1263       <div class="date">
1264          4th January 2011
1265       </div>
1266       <div class="body">
1267         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
1268 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
1269 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
1270 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
1271 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
1272 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
1273
1274 <blockquote>
1275 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
1276 <br>av Inspektør Siri (gjest)
1277
1278 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
1279 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
1280 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
1281 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
1282
1283 <ul>
1284
1285 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
1286 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
1287 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
1288 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
1289 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
1290 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
1291 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
1292 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
1293 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
1294 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
1295 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
1296 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
1297 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
1298 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
1299
1300 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
1301 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
1302 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
1303 som er mulig å fjernstyre.</li>
1304
1305 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
1306 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
1307 bærbare PCer til lærere osv.</li>
1308
1309 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
1310 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
1311 om.</li>
1312
1313 </ul>
1314
1315 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
1316 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
1317 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
1318 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
1319 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
1320 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
1321 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
1322
1323 <ul>
1324
1325 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
1326 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
1327 de horrible tingene begynner å skje. </li>
1328
1329 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
1330 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
1331 dette.</li>
1332
1333 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
1334 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
1335 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
1336 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
1337
1338 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
1339 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
1340 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
1341 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
1342
1343 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
1344
1345 </ul>
1346
1347 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
1348 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
1349 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
1350 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
1351 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
1352 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
1353
1354 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
1355 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
1356 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
1357 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
1358 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
1359 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
1360 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
1361 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
1362 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
1363 tilsidesette. </p>
1364
1365 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
1366 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
1367 systematisk motarbeidet. </p>
1368
1369 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
1370 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
1371 her. </p>
1372
1373 <ul>
1374
1375 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
1376 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
1377 mulig.</li>
1378
1379 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
1380 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
1381 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
1382 skolene.</li>
1383
1384 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
1385 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
1386 perioder.</li>
1387
1388 </ul>
1389
1390 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
1391 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
1392 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
1393 rutine her nå. </p>
1394
1395 <ul>
1396
1397 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
1398 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
1399 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
1400 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
1401 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
1402 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
1403 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
1404 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
1405
1406 </ul>
1407
1408 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
1409
1410 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
1411 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
1412 </blockquote>
1413
1414 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
1415
1416 <blockquote>
1417 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
1418 <br>av captain_obvious</p>
1419
1420 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
1421 historien videre?</p>
1422
1423 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
1424 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
1425 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
1426 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
1427 </blockquote>
1428
1429 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
1430
1431 <blockquote>
1432 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
1433 <br>av Inspektør Siri (gjest)
1434
1435 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
1436 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
1437 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
1438 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
1439 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
1440 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
1441 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
1442 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
1443
1444 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
1445 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
1446 det vil bare rote til igjen. </p>
1447
1448 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
1449 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
1450 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
1451 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
1452 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
1453 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
1454 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
1455 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
1456 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
1457 utrolig hva som kommer fram. </p>
1458
1459 <ul>
1460
1461 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
1462 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
1463 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
1464 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
1465 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
1466 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
1467 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
1468 bare en bonus. </li>
1469
1470 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
1471 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
1472 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
1473 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
1474 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
1475 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
1476 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
1477 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
1478 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
1479 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
1480 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
1481 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
1482 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
1483 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
1484 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
1485 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
1486 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
1487 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
1488 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
1489 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
1490 beste læremester. </li>
1491
1492 </ul>
1493
1494 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
1495 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
1496 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
1497 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
1498 ettertid.</p>
1499
1500 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
1501 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
1502 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
1503 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
1504 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
1505 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
1506 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
1507 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
1508 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
1509 jeg da lære?"</p>
1510
1511 </blockquote>
1512
1513 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
1514 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
1515 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
1516
1517       </div>
1518       <div class="tags">
1519
1520
1521         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1522
1523
1524       </div>
1525     </div>
1526     <div class="padding"></div>
1527
1528     <div class="entry">
1529       <div class="title">
1530         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
1531       </div>
1532       <div class="date">
1533          2nd January 2011
1534       </div>
1535       <div class="body">
1536         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
1537 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
1538 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
1539 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
1540 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
1541 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
1542 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
1543 totalt
1544 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
1545 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
1546 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
1547 langt.</p>
1548
1549       </div>
1550       <div class="tags">
1551
1552
1553         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
1554
1555
1556       </div>
1557     </div>
1558     <div class="padding"></div>
1559
1560     <p style="text-align: right;"><a href="01.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
1561     <div id="sidebar">
1562
1563
1564
1565 <h2>Archive</h2>
1566 <ul>
1567
1568 <li>2014
1569 <ul>
1570
1571 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
1572
1573 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
1574
1575 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
1576
1577 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
1578
1579 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
1580
1581 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
1582
1583 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
1584
1585 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
1586
1587 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
1588
1589 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
1590
1591 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
1592
1593 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (2)</a></li>
1594
1595 </ul></li>
1596
1597 <li>2013
1598 <ul>
1599
1600 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
1601
1602 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
1603
1604 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
1605
1606 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
1607
1608 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
1609
1610 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
1611
1612 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
1613
1614 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
1615
1616 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
1617
1618 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
1619
1620 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
1621
1622 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
1623
1624 </ul></li>
1625
1626 <li>2012
1627 <ul>
1628
1629 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
1630
1631 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
1632
1633 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
1634
1635 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
1636
1637 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
1638
1639 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
1640
1641 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
1642
1643 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
1644
1645 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
1646
1647 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
1648
1649 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
1650
1651 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
1652
1653 </ul></li>
1654
1655 <li>2011
1656 <ul>
1657
1658 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
1659
1660 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
1661
1662 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
1663
1664 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
1665
1666 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
1667
1668 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
1669
1670 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
1671
1672 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
1673
1674 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
1675
1676 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
1677
1678 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
1679
1680 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
1681
1682 </ul></li>
1683
1684 <li>2010
1685 <ul>
1686
1687 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
1688
1689 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
1690
1691 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
1692
1693 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
1694
1695 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
1696
1697 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
1698
1699 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
1700
1701 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
1702
1703 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
1704
1705 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
1706
1707 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
1708
1709 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
1710
1711 </ul></li>
1712
1713 <li>2009
1714 <ul>
1715
1716 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
1717
1718 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
1719
1720 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
1721
1722 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
1723
1724 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
1725
1726 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
1727
1728 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
1729
1730 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
1731
1732 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
1733
1734 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
1735
1736 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
1737
1738 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
1739
1740 </ul></li>
1741
1742 <li>2008
1743 <ul>
1744
1745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
1746
1747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
1748
1749 </ul></li>
1750
1751 </ul>
1752
1753
1754
1755 <h2>Tags</h2>
1756 <ul>
1757
1758  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
1759
1760  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
1761
1762  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
1763
1764  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
1765
1766  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
1767
1768  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
1769
1770  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
1771
1772  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
1773
1774  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
1775
1776  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (151)</a></li>
1777
1778  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
1779
1780  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
1781
1782  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (12)</a></li>
1783
1784  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
1785
1786  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (263)</a></li>
1787
1788  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
1789
1790  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
1791
1792  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (14)</a></li>
1793
1794  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
1795
1796  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
1797
1798  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (41)</a></li>
1799
1800  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
1801
1802  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
1803
1804  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
1805
1806  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
1807
1808  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
1809
1810  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
1811
1812  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
1813
1814  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
1815
1816  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (251)</a></li>
1817
1818  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (164)</a></li>
1819
1820  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
1821
1822  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
1823
1824  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (50)</a></li>
1825
1826  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (76)</a></li>
1827
1828  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
1829
1830  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
1831
1832  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
1833
1834  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
1835
1836  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
1837
1838  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
1839
1840  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
1841
1842  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
1843
1844  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
1845
1846  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
1847
1848  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
1849
1850  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
1851
1852  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
1853
1854  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
1855
1856  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (27)</a></li>
1857
1858  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
1859
1860  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
1861
1862  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (46)</a></li>
1863
1864  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
1865
1866  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (34)</a></li>
1867
1868 </ul>
1869
1870
1871     </div>
1872     <p style="text-align: right">
1873  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
1874 </p>
1875
1876   </body>
1877 </html>