1 <SET tittel="Fysisk Institutt">
6 <P>Fysikken er kanskje den mest grunnleggende av alle
7 naturvitenskapene. De minste partiklene vi observerer,
8 elementærpartiklene, er så små eller så ustabile at de bare kan
9 oppdages i partikkelakselleratorer. Mange av eksperimentene som
10 forberedes av fysikere ved instituttet må derfor utføres i Sveits, ved
11 CERN. Mye av den eksperimentelle elementærpartikkelfysikken er basert
12 på å teste og fylle ut den såkalte standardmodellen, en modell som
13 prøver å forklare hvorfor akkurat disse elementærpartiklene finnes og
14 hvordan de vekselvirker med hverandre.
16 <P>Ett trinn opp i størrelse finner vi atomkjernen. Instituttet har en
17 egen aksellerator, syklotronen, som er spesielt tilpasset slike
18 eksperimenter. I gruppen for plasma og romfysikk studerer man gasser
19 av frie elektroner og ioner, en tilstand som man kun sjelden finner på
20 jorden. Derimot er nesten 99% av materien i universet i
21 plasmaform. Forskjellige typer plasma er også aktuelle i forbindelse
22 med en rekke teknologiske anvendelser, og kunnskap om plasma er en
23 forutsetning for kontrollert fusjon.
25 <P>Gruppen for faste stoffers fysikk tar for seg materialer hvor
26 partiklene har en veldig liten bevegelsesfrihet. Dette inkluderer både
27 krystaller og amorfe stoffer: stoffer hvor partiklene har en jevn, men
28 ikke helt eksakt fordeling. Her studeres for eksempel supraledning
29 eller hvordan veldig små biter av materialer oppfører seg. Dette siste
30 er særlig viktig i forbindelse med utviklingen av nye elektroniske
31 komponenter. I enkelte systemer kan man for eksempel redusere
32 bevegelsesfriheten til elektronene slik at man får færre dimensjoner
33 enn tre. Studier av hvordan væske strømmer gjennom porøse medier, som
34 for eksempel oljegjennomstrømning av bergarter, hører også inn under
35 faststoffysikken. Strukturfysikken og materialvitenskapen er også i
36 stor grad direkte anvendbar. Den ser på hvordan idealiserte faste
37 stoffer oppfører seg når de skal brukes som materialer i ulike
38 sammenhenger. Her blir brudd og svakheter, avvik fra idealtilstanden,
41 <P>Aktiviteten til instituttets elektronikkgruppe tar for seg
42 konstruksjon av elektroniske komponenter gjennom analyser av deres
43 fysiske egenskaper, og kretskonstruksjon. Dessuten har gruppen en
44 avdeling for måleteknikk og instrumentering, som driver et nært
45 samarbeid med både fakultetets forskningsgrupper og eksterne
46 institusjoner som Rikshospita-let.
48 <P>Biofysikkgruppen bruker fysiske metoder for å studere biologiske
49 fenomener. Dette inkluderer for eksempel hvordan stråling kan være
50 kreftfremkallende, men også hvordan liknende stråling kan brukes til å
51 helbrede kreft. Andre temaer er hvordan ozonlaget påvirker
52 UV-strålingen fra solen, og hvordan vi påvirkes av radioaktive
53 isotoper i omgivelsene.
55 <P>Alle disse gruppene driver selvsagt både teoretisk og
56 eksperimentelt arbeid. Men i tillegg har vi en egen gruppe som kun er
57 teoretikere. Disse prøver å finne en sammenheng mellom eksperimenter
58 fra ulike områder, og å formulere generelle, universelle lover. Det er
59 nettopp dette som er det spesielle ved fysikken. Til tross for det
60 enorme spekteret i både målemetoder og fenomentyper er de
61 grunnleggende lovene som beskriver alt dette de samme.