gildet98/www_docs/info/fysisk.htp

   1 <SET tittel="Fysisk Institutt">
   2 <SET type="info">
   3
   4 <BLOCK artikkel>
   5
   6 <P>Fysikken er kanskje den mest grunnleggende av alle
   7 naturvitenskapene. De minste partiklene vi observerer,
   8 elementærpartiklene, er så små eller så ustabile at de bare kan
   9 oppdages i partikkelakselleratorer. Mange av eksperimentene som
  10 forberedes av fysikere ved instituttet må derfor utføres i Sveits, ved
  11 CERN. Mye av den eksperimentelle elementærpartikkelfysikken er basert
  12 på å teste og fylle ut den såkalte standardmodellen, en modell som
  13 prøver å forklare hvorfor akkurat disse elementærpartiklene finnes og
  14 hvordan de vekselvirker med hverandre.
  15
  16 <P>Ett trinn opp i størrelse finner vi atomkjernen. Instituttet har en
  17 egen aksellerator, syklotronen, som er spesielt tilpasset slike
  18 eksperimenter. I gruppen for plasma og romfysikk studerer man gasser
  19 av frie elektroner og ioner, en tilstand som man kun sjelden finner på
  20 jorden. Derimot er nesten 99% av materien i universet i
  21 plasmaform. Forskjellige typer plasma er også aktuelle i forbindelse
  22 med en rekke teknologiske anvendelser, og kunnskap om plasma er en
  23 forutsetning for kontrollert fusjon.
  24
  25 <P>Gruppen for faste stoffers fysikk tar for seg materialer hvor
  26 partiklene har en veldig liten bevegelsesfrihet. Dette inkluderer både
  27 krystaller og amorfe stoffer: stoffer hvor partiklene har en jevn, men
  28 ikke helt eksakt fordeling. Her studeres for eksempel supraledning
  29 eller hvordan veldig små biter av materialer oppfører seg. Dette siste
  30 er særlig viktig i forbindelse med utviklingen av nye elektroniske
  31 komponenter. I enkelte systemer kan man for eksempel redusere
  32 bevegelsesfriheten til elektronene slik at man får færre dimensjoner
  33 enn tre. Studier av hvordan væske strømmer gjennom porøse medier, som
  34 for eksempel oljegjennomstrømning av bergarter, hører også inn under
  35 faststoffysikken. Strukturfysikken og materialvitenskapen er også i
  36 stor grad direkte anvendbar. Den ser på hvordan idealiserte faste
  37 stoffer oppfører seg når de skal brukes som materialer i ulike
  38 sammenhenger. Her blir brudd og svakheter, avvik fra idealtilstanden,
  39 ofte viktige.
  40
  41 <P>Aktiviteten til instituttets elektronikkgruppe tar for seg
  42 konstruksjon av elektroniske komponenter gjennom analyser av deres
  43 fysiske egenskaper, og kretskonstruksjon. Dessuten har gruppen en
  44 avdeling for måleteknikk og instrumentering, som driver et nært
  45 samarbeid med både fakultetets forskningsgrupper og eksterne
  46 institusjoner som Rikshospita-let.
  47
  48 <P>Biofysikkgruppen bruker fysiske metoder for å studere biologiske
  49 fenomener. Dette inkluderer for eksempel hvordan stråling kan være
  50 kreftfremkallende, men også hvordan liknende stråling kan brukes til å
  51 helbrede kreft. Andre temaer er hvordan ozonlaget påvirker
  52 UV-strålingen fra solen, og hvordan vi påvirkes av radioaktive
  53 isotoper i omgivelsene.
  54
  55 <P>Alle disse gruppene driver selvsagt både teoretisk og
  56 eksperimentelt arbeid. Men i tillegg har vi en egen gruppe som kun er
  57 teoretikere. Disse prøver å finne en sammenheng mellom eksperimenter
  58 fra ulike områder, og å formulere generelle, universelle lover. Det er
  59 nettopp dette som er det spesielle ved fysikken. Til tross for det
  60 enorme spekteret i både målemetoder og fenomentyper er de
  61 grunnleggende lovene som beskriver alt dette de samme.
  62
  63 </BLOCK>