blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a></div>
  24       <div class="date">20th September 2012</div>
  25       <div class="body"><p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
  26 Cabinet Office i England ved navn
  27 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
  28 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
  29 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
  30 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
  31 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
  32 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
  33 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
  34 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
  35 fra starten av rapporten:</p>
  36
  37 <blockquote>
  38 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
  39   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
  40   international development, medicine, and business to identify which
  41   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
  42   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
  43
  44 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
  45   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
  46 </blockquote>
  47
  48 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
  49 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
  50 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
  51 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
  52 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
  53 </div>
  54       <div class="tags">
  55
  56
  57         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
  58
  59
  60       </div>
  61     </div>
  62     <div class="padding"></div>
  63
  64     <div class="entry">
  65       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Giorgio_Pioda.html">Debian Edu interview: Giorgio Pioda</a></div>
  66       <div class="date">17th September 2012</div>
  67       <div class="body"><p>After a long break in my row of interviews with people in the
  68 <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>
  69 community, I finally found time to wrap up another.  This time it is
  70 Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of
  71 this year, asking questions and inspiring us to improve the first time
  72 administrators experience with Skolelinux. :) The interview was
  73 conduced in May, but I only found time to publish it now.</p>
  74
  75 <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
  76
  77 <p>I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher
  78 in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light"
  79 university) schools. Five years ago I started to manage a Learning
  80 Management Service server and slowly I got more and more involved with
  81 IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I
  82 got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry
  83 labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in
  84 the IT-courses during university where sufficient to start. Self
  85 training is anyway very important</p>
  86
  87 <p>I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the
  88 <a href="http://www.spse.ch/">SPSE school</a> (secondary) is a very
  89 special sport school for young people who try to became sport pro (for
  90 all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are
  91 recognised by the Olympic Swiss Organisation.
  92
  93 <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
  94 project?</strong></p>
  95
  96 <p>Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it
  97 already several years ago. But since the system was still not
  98 Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't
  99 use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the
 100 next school year, since the squeeze release solved this security
 101 hole.</p>
 102
 103 <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
 104 Edu?</strong></p>
 105
 106 <p>Many. First of all there is a strong and living community that is
 107 very generous for help and hints.  Chat help is crucial, together with
 108 the mailing list.  Second. With Skolelinux you get an already well
 109 engineered platform and you don't have to start to build up your PDC
 110 and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I
 111 can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard
 112 platform, it is way easier to educate other IT people and even if the
 113 head IT is sick another one could pick up the task without too much
 114 hassle.</p>
 115
 116 <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
 117 Edu?</strong></p>
 118
 119 <p>The only real problem I see is that it is a little too less
 120 flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but
 121 there are many reasons that force for another choice. For example the
 122 need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some
 123 devices that have specific software packages for another specific
 124 distribution (I have such a case for whiteboards that have only
 125 Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient
 126 and eduroaming, hoping not to use them ;-)</p>
 127
 128 <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
 129
 130 <p>I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with
 131 mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad
 132 combination is exotic... well I discovered right yesterday that
 133 <a href="http://moo.nac.uci.edu/~hjm/Perceus-Report.html">Perceus</a>
 134 has the same...</p>
 135
 136 <p>For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good
 137 only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if
 138 something breaks.  Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R
 139 statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.</p>
 140
 141 <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
 142 get schools to use free software?</strong></p>
 143
 144 <P>I think that the only real argument that school managers "hear" is
 145 cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability,
 146 just because they are normally not open to change.</p>
 147
 148 <p>Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able
 149 to switch between different OS is a plus value); teachers and managers
 150 don't.</p>
 151
 152 <p>We decided to move to Linux because students at our school have own
 153 laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use;
 154 we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20
 155 machine to fix for viral infections... With Linux this has been
 156 reduced to zero, since people installs almost only from official
 157 repositories. I think that our special needs brought us to Linux.
 158 Those who don't have such needs will hardly move to Linux.</p>
 159 </div>
 160       <div class="tags">
 161
 162
 163         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>.
 164
 165
 166       </div>
 167     </div>
 168     <div class="padding"></div>
 169
 170     <div class="entry">
 171       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a></div>
 172       <div class="date">16th September 2012</div>
 173       <div class="body"><p>Veldig morsomt å se at
 174 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
 175 Akershus</a> bruker kart fra
 176 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
 177 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
 178 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
 179 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
 180 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
 181 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
 182 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
 183 det.</p>
 184
 185 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
 186 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
 187 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
 188 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
 189 </div>
 190       <div class="tags">
 191
 192
 193         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
 194
 195
 196       </div>
 197     </div>
 198     <div class="padding"></div>
 199
 200     <div class="entry">
 201       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_activity_to_standardise_video_codec.html">IETF activity to standardise video codec</a></div>
 202       <div class="date">15th September 2012</div>
 203       <div class="body"><p>After the
 204 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">Opus
 205 codec made</a> it into <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> as
 206 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716</a>, I had a look
 207 to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec
 208 too, and I was happy to discover that there is some activity in this
 209 area.  A non-"working group" mailing list
 210 <a href="https://www.ietf.org/mailman/listinfo/video-codec">video-codec</a>
 211 was
 212 <a href="http://ietf.10.n7.nabble.com/New-Non-WG-Mailing-List-video-codec-Video-codec-BoF-discussion-list-td119548.html">created 2012-08-20</a>.  It is intended to discuss the topic and if a
 213 formal working group should be formed.</p>
 214
 215 <p>I look forward to see how this plays out.  There is already
 216 <a href="http://www.ietf.org/mail-archive/web/video-codec/current/msg00003.html">an
 217 email from someone</a> in the MPEG group at ISO asking people to
 218 participate in the ISO group.  Given how ISO failed with OOXML and given
 219 that it so far (as far as I can remember) only have produced
 220 multimedia formats requiring royalty payments, I suspect
 221 joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not
 222 involved in any codec work and my opinion will not matter much.</p>
 223
 224 <p>If one of my readers is involved with codec work, I hope she will
 225 join this work to standardise a royalty free video codec within
 226 IETF.</p>
 227 </div>
 228       <div class="tags">
 229
 230
 231         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 232
 233
 234       </div>
 235     </div>
 236     <div class="padding"></div>
 237
 238     <div class="entry">
 239       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IETF_standardize_its_first_multimedia_codec__Opus.html">IETF standardize its first multimedia codec: Opus</a></div>
 240       <div class="date">12th September 2012</div>
 241       <div class="body"><p>Yesterday, <a href="http://www.ietf.org/">IETF</a> announced the
 242 publication of of
 243 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc6716">RFC 6716, the Definition
 244 of the Opus Audio Codec</a>, a low latency, variable bandwidth, codec
 245 intended for both VoIP, film and music.  This is the first time, as
 246 far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec.  In
 247 <a href="http://tools.ietf.org/html/rfc3533">RFC 3533</a>, IETF
 248 standardized the OGG container format, and it has proven to be a great
 249 royalty free container for audio, video and movies.  I hope IETF will
 250 continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG
 251 have proven incapable of securing everyone equal rights to publish
 252 multimedia content on the Internet.</p>
 253
 254 <p>IETF require two interoperating independent implementations to
 255 ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty
 256 free specifications.  Both are key factors to allow everyone (rich and
 257 poor), to compete on equal terms on the Internet.</p>
 258
 259 <p>Visit the <a href="http://opus-codec.org/">Opus project page</a> if
 260 you want to learn more about the solution.</p>
 261 </div>
 262       <div class="tags">
 263
 264
 265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
 266
 267
 268       </div>
 269     </div>
 270     <div class="padding"></div>
 271
 272     <div class="entry">
 273       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a></div>
 274       <div class="date">11th September 2012</div>
 275       <div class="body"><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
 276 ute på høring, og
 277 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
 278 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
 279 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
 280 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
 281 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
 282 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
 283 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
 284 kan ha valg over Internet.</p>
 285
 286 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
 287 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
 288 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
 289 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
 290 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
 291 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
 292
 293 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
 294 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
 295 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
 296
 297 <blockquote>
 298 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
 299 stemmegivning</strong></p>
 300
 301 <p>Petter Reinholdtsen
 302 <br>Leder i foreningen NUUG
 303 <br>2006-09-30</p>
 304
 305 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
 306 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
 307 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
 308 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
 309 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
 310
 311 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
 312 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
 313 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
 314 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
 315 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
 316
 317 <ul>
 318
 319 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
 320 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
 321 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
 322 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
 323 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
 324 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
 325 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
 326 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
 327
 328 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
 329 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
 330 gang.</li>
 331
 332 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
 333 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
 334 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
 335 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
 336 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 337 måte.</li>
 338
 339 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 340 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
 341
 342 </ul>
 343
 344 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 345 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
 346
 347 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 348 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 349 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 350 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 351 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 352 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 353 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 354 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 355 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 356 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 357 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 358 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 359 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 360 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 361 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 362 kontrolleres på nytt.</p>
 363
 364 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 365 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 366 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 367 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 368 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 369 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 370 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 371 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 372 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 373 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 374 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 375 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 376 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 377 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 378 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 379 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 380 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 381 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 382 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 383 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 384 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 385 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 386
 387 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 388
 389 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 390 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 391 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 392 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 393 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 394 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 395 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 396 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 397 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 398 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 399 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 400 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 401
 402 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 403 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 404 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 405 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 406 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 407
 408 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 409
 410 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 411 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 412 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 413 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 414 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 415 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 416 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 417 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 418 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 419 USA.</p>
 420
 421 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 422 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 423 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 424 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 425 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 426 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 427 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 428 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 429 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 430 problemene.</p>
 431
 432 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 433
 434 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 435 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 436 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 437 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 438 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 439 fri programvare.</p>
 440
 441 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 442 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 443 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 444 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 445 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 446 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 447 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 448 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 449 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 450 et fri programvaresystem.</p>
 451
 452 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 453 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 454 bør vurderes nøye.</p>
 455
 456 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 457 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 458 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 459 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 460 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 461 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 462 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 463 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 464 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 465 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 466 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 467 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 468 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 469 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 470 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 471
 472 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 473 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 474 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 475 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 476 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 477 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 478
 479 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 480 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 481 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 482 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 483
 484 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 485 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 486 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 487 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 488 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 489 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 490 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 491 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 492 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 493 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 494 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 495 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 496 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 497 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 498
 499 <p><strong>Referanser</strong></p>
 500
 501 <ul>
 502
 503 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 504 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 505 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 506 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</li>
 507
 508 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 509 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</li>
 510
 511 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 512 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</li>
 513
 514 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 515 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/</li>
 516
 517 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 518 elektroniske valgsystemer må være
 519 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/</li>
 520
 521 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 522 elektronisk stemmegivingssystem
 523 http://bluescreen.sourceforge.net/</li>
 524
 525 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 526 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</li>
 527
 528 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 529 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 530 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 531 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</li>
 532
 533 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 534 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</li>
 535
 536 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 537 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 538 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 539 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</li>
 540
 541 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 542 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 543 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</li>
 544
 545 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/</li>
 546
 547 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/</li>
 548
 549 </ul>
 550 </blockquote>
 551
 552 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 553 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 554 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 555 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 556 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 557 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 558 </div>
 559       <div class="tags">
 560
 561
 562         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 563
 564
 565       </div>
 566     </div>
 567     <div class="padding"></div>
 568
 569     <div class="entry">
 570       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Git_repository_for_song_book_for_Computer_Scientists.html">Git repository for song book for Computer Scientists</a></div>
 571       <div class="date"> 7th September 2012</div>
 572       <div class="body"><p>As I
 573 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Song_book_for_Computer_Scientists.html">mentioned
 574 this summer</a>, I have created a Computer Science song book a few
 575 years ago, and today I finally found time to create a public
 576 <a href="https://gitorious.org/pere-cs-songbook/pere-cs-songbook">Gitorious
 577 repository for the project</a>.</p>
 578
 579 <p>If you want to help out, please clone the source and submit patches
 580 to the HTML version.  To generate the PDF and PostScript version,
 581 please use prince XML, or let me know about a useful free software
 582 processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.</p>
 583
 584 <p>Want to sing?  You can still find the song book in HTML, PDF and
 585 PostScript formats at
 586 <a href="http://www.hungry.com/~pere/cs-songbook/">Petter's Computer
 587 Science Songbook</a>.</p>
 588 </div>
 589       <div class="tags">
 590
 591
 592         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>.
 593
 594
 595       </div>
 596     </div>
 597     <div class="padding"></div>
 598
 599     <div class="entry">
 600       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a></div>
 601       <div class="date">24th August 2012</div>
 602       <div class="body"><p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 603 Piratparti er
 604 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
 605 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
 606 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 607 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
 608 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 609 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
 610
 611 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 612 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 613 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 614 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 615 har laget og publisert
 616 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
 617 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 618 i.</p>
 619
 620 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 621 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 622 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 623 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 624 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 625 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 626 haster med å få gjort.</p>
 627
 628 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 629 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
 630 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 631 andre til å signere er det
 632 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
 633 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 634 bare å sette igang!</p>
 635 </div>
 636       <div class="tags">
 637
 638
 639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
 640
 641
 642       </div>
 643     </div>
 644     <div class="padding"></div>
 645
 646     <div class="entry">
 647       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_software_forced_Microsoft_to_open_Office__and_don_t_forget_Officeshots_.html">Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)</a></div>
 648       <div class="date">23rd August 2012</div>
 649       <div class="body"><p>I came across a great comment from Simon Phipps today, about how
 650 <a href="http://www.infoworld.com/d/open-source-software/how-microsoft-was-forced-open-office-200233">Microsoft
 651 have been forced to open Office</a>, and it made me remember and
 652 revisit the great site
 653 <a href="http://www.officeshots.org/">officeshots</a> which allow you
 654 to check out how different programs present the ODF file format.  I
 655 recommend both to those of my readers interested in ODF. :)</p>
 656 </div>
 657       <div class="tags">
 658
 659
 660         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 661
 662
 663       </div>
 664     </div>
 665     <div class="padding"></div>
 666
 667     <div class="entry">
 668       <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Half_way_there_with_translated_docbook_version_of_Free_Culture.html">Half way there with translated docbook version of Free Culture</a></div>
 669       <div class="date">17th August 2012</div>
 670       <div class="body"><p>In my spare time, I currently work on a Norwegian
 671 <a href="http://www.docbook.org/">docbook</a> version of the 2004 book
 672 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig,
 673 to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law
 674 I can give to my parents and others that are reluctant to read an
 675 English book.  It is a marvellous set of examples on how the ever
 676 expanding copyright regulations hurt culture and society.  When the
 677 translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy
 678 to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down
 679 to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law.  This
 680 summer I
 681 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">called
 682 for volunteers</a> to help me, and I have been able to secure the
 683 valuable contribution from at least one other Norwegian.</p>
 684
 685 <p>Two days ago, we finally broke the 50% mark.  Then more than 50% of
 686 the number of strings to translate (normally paragraphs, but also
 687 titles and index entries are also counted).  All parts from the
 688 beginning up to and including chapter four is translated.  So is
 689 chapters six, seven and the conclusion.  I created a graph to show the
 690 progress:</p>
 691
 692 <img width="80%" align="center" src="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/progress.png">
 693
 694 <p>The number of strings to translate increase as I insert the index
 695 entries into the docbook.  They were missing with the docbook version
 696 I initially started with.  There are still quite a few index entries
 697 missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done.  I
 698 currently focus on completing the index entries, to get a complete
 699 english version of the docbook source.</p>
 700
 701 <p>There is still need for translators and people with docbook
 702 knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle
 703 with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft
 704 translation and proof reading.  And I would like the figures to be
 705 redrawn as SVGs to make it easy to translate them.  Any SVG master
 706 around?  I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to
 707 me.  If you want to help, please get in touch, and check out the
 708 project files currently available from <a
 709 href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
 710
 711 <p>If you are curious what the translated book currently look like,
 712 the updated
 713 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.pdf?raw=true">PDF</a>
 714 and
 715 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/blob/master/archive/freeculture.nb.epub?raw=true">EPUB</a>
 716 are published on github.  The HTML version is published as well, but
 717 github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I
 718 saw no point in linking to that version.</p>
 719 </div>
 720       <div class="tags">
 721
 722
 723         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>.
 724
 725
 726       </div>
 727     </div>
 728     <div class="padding"></div>
 729
 730     <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14" /></a></p>
 731     <div id="sidebar">
 732
 733
 734
 735 <h2>Archive</h2>
 736 <ul>
 737
 738 <li>2012
 739 <ul>
 740
 741 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 742
 743 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 744
 745 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 746
 747 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 748
 749 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 750
 751 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 752
 753 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 754
 755 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 756
 757 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (7)</a></li>
 758
 759 </ul></li>
 760
 761 <li>2011
 762 <ul>
 763
 764 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 765
 766 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 767
 768 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 769
 770 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 771
 772 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 773
 774 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 775
 776 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 777
 778 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 779
 780 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 781
 782 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 783
 784 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 785
 786 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 787
 788 </ul></li>
 789
 790 <li>2010
 791 <ul>
 792
 793 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 794
 795 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 796
 797 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 798
 799 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 800
 801 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 802
 803 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 804
 805 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 806
 807 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 808
 809 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 810
 811 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 812
 813 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 814
 815 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 816
 817 </ul></li>
 818
 819 <li>2009
 820 <ul>
 821
 822 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 823
 824 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 825
 826 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 827
 828 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 829
 830 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 831
 832 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 833
 834 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 835
 836 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 837
 838 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 839
 840 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 841
 842 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 843
 844 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 845
 846 </ul></li>
 847
 848 <li>2008
 849 <ul>
 850
 851 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 852
 853 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 854
 855 </ul></li>
 856
 857 </ul>
 858
 859
 860
 861 <h2>Tags</h2>
 862 <ul>
 863
 864  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 865
 866  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 867
 868  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 869
 870  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (2)</a></li>
 871
 872  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (12)</a></li>
 873
 874  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 875
 876  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (57)</a></li>
 877
 878  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (112)</a></li>
 879
 880  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 881
 882  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (6)</a></li>
 883
 884  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 885
 886  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (151)</a></li>
 887
 888  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 889
 890  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 891
 892  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (7)</a></li>
 893
 894  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (8)</a></li>
 895
 896  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (31)</a></li>
 897
 898  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (17)</a></li>
 899
 900  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (8)</a></li>
 901
 902  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (4)</a></li>
 903
 904  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 905
 906  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (25)</a></li>
 907
 908  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (196)</a></li>
 909
 910  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (143)</a></li>
 911
 912  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 913
 914  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 915
 916  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (35)</a></li>
 917
 918  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (49)</a></li>
 919
 920  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 921
 922  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 923
 924  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
 925
 926  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (4)</a></li>
 927
 928  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 929
 930  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 931
 932  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 933
 934  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (23)</a></li>
 935
 936  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 937
 938  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
 939
 940  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (37)</a></li>
 941
 942  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 943
 944  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (4)</a></li>
 945
 946  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (10)</a></li>
 947
 948  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (7)</a></li>
 949
 950  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (34)</a></li>
 951
 952  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 953
 954  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 955
 956 </ul>
 957
 958
 959     </div>
 960     <p style="text-align: right">
 961  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.4</a>
 962 </p>
 963
 964   </body>
 965 </html>