blog/data/2012-02-21-skolelinux-knut-yrvin.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Date: 2012-02-21 07:40
   4
   5 <p>I serien med intervjuer av folk i
   6 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
   7 høre fra nyvalgt leder i foreningen
   8 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
   9 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
  10
  11 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  12
  13 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
  14 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
  15 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
  16 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
  17 på like vilkår.  Nå er det
  18 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
  19 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
  20 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
  21
  22 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  23
  24 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
  25 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
  26 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
  27 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
  28 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
  29 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
  30 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
  31 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
  32 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
  33
  34 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
  35 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
  36 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
  37 en periode på 5-6 år.</p>
  38
  39 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
  40 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
  41 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
  42 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
  43 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
  44 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
  45 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
  46 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
  47 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
  48 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
  49
  50 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  51
  52 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
  53 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
  54 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
  55 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
  56
  57 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
  58 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
  59 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
  60 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
  61 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
  62 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
  63 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
  64 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
  65
  66 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
  67 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
  68 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
  69 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
  70 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
  71 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
  72 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
  73 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
  74 PC-er.</p>
  75
  76 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  77
  78 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
  79 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
  80 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
  81 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
  82 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
  83 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
  84 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
  85 Foundation.</p>
  86
  87 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
  88 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
  89 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
  90 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
  91 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
  92 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
  93 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
  94 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
  95
  96 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
  97 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
  98 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
  99 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
 100 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
 101 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
 102 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
 103 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
 104
 105 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
 106 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
 107 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
 108 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
 109 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
 110 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
 111 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
 112 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
 113 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
 114 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
 115
 116 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
 117
 118 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
 119 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
 120 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
 121 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
 122 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
 123 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
 124
 125 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 126 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 127
 128 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
 129 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
 130 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
 131 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
 132 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
 133 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
 134 støttetjenester.</p>
 135
 136 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
 137 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
 138 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
 139 selges til kommuner.</p>