blog/data/2012-01-18-skolelinux-losneslokken.txt

   1 Title: Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
   2 Tags: norsk, debian edu, intervju
   3 Date: 2012-01-18 14:30
   4
   5 <p>I serien med intervjuer av folk i
   6 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
   7 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
   8 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
   9 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
  10 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
  11
  12 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
  13
  14 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
  15 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
  16 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
  17 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
  18 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
  19 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
  20 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
  21 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
  22 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
  23 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
  24
  25 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
  26
  27 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
  28 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
  29 dette ble levert.</p>
  30
  31 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  32
  33 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
  34 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
  35 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
  36 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
  37 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
  38
  39 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
  40 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
  41 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
  42 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
  43 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
  44 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
  45 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
  46
  47 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
  48 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
  49 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
  50 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
  51 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
  52 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
  53 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
  54
  55 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
  56 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
  57 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
  58 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
  59 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
  60 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
  61 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
  62 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
  63 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
  64 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
  65 nå.</p>
  66
  67 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
  68 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
  69 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
  70 oss.</p>
  71
  72 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
  73 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
  74 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
  75 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
  76
  77 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
  78
  79 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
  80 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
  81 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
  82 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
  83 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
  84 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
  85
  86 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
  87 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
  88 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
  89 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
  90 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
  91 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
  92 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
  93 på hvilket OS man bruker.</p>
  94
  95 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
  96 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
  97
  98 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
  99
 100 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
 101 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
 102 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
 103 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
 104 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
 105
 106 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
 107 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
 108
 109 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
 110 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
 111 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
 112 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
 113 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
 114 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
 115 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
 116 hjemme.</p>