blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9
  10
  11   </head>
  12   <body>
  13     <div class="title">
  14  <h1>
  15      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  16
  17  </h1>
  18
  19 </div>
  20
  21
  22     <div class="entry">
  23       <div class="title">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</div>
  24       <div class="date">11th September 2012</div>
  25       <div class="body"><p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  26 ute på høring, og
  27 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
  28 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
  29 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  30 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  31 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
  32 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  33 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  34 kan ha valg over Internet.</p>
  35
  36 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
  37 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
  38 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
  39 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
  40 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
  41 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
  42
  43 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  44 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  45 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
  46
  47 <blockquote>
  48 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  49 stemmegivning</strong></p>
  50
  51 <p>Petter Reinholdtsen
  52 <br>Leder i foreningen NUUG
  53 <br>2006-09-30</p>
  54
  55 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  56 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  57 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  58 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  59 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
  60
  61 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  62 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  63 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
  64 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
  65 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
  66
  67 <ul>
  68
  69 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
  70 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
  71 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
  72 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
  73 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
  74 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
  75 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
  76 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
  77
  78 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
  79 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
  80 gang.</li>
  81
  82 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
  83 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
  84 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
  85 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
  86 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
  87 måte.</li>
  88
  89 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
  90 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
  91
  92 </ul>
  93
  94 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
  95 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
  96
  97 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
  98 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
  99 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 100 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 101 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 102 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 103 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 104 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 105 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 106 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 107 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 108 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 109 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 110 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 111 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 112 kontrolleres på nytt.</p>
 113
 114 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 115 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 116 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 117 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 118 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 119 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 120 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 121 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 122 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 123 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 124 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 125 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 126 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 127 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 128 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 129 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 130 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 131 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 132 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 133 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 134 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 135 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 136
 137 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 138
 139 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 140 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 141 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 142 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 143 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 144 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 145 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 146 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 147 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 148 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 149 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 150 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
 151
 152 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 153 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 154 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 155 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 156 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
 157
 158 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
 159
 160 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 161 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 162 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 163 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 164 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 165 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 166 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 167 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 168 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 169 USA.</p>
 170
 171 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 172 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 173 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 174 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 175 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 176 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 177 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 178 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 179 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 180 problemene.</p>
 181
 182 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
 183
 184 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 185 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 186 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 187 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 188 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 189 fri programvare.</p>
 190
 191 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 192 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 193 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 194 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 195 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 196 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 197 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 198 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 199 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 200 et fri programvaresystem.</p>
 201
 202 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 203 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 204 bør vurderes nøye.</p>
 205
 206 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 207 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
 208 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 209 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 210 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 211 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 212 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 213 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 214 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 215 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 216 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 217 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 218 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 219 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 220 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 221
 222 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 223 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 224 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 225 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 226 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 227 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
 228
 229 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 230 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 231 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 232 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
 233
 234 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 235 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 236 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 237 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 238 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 239 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 240 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 241 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 242 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 243 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 244 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 245 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 246 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 247 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
 248
 249 <p><strong>Referanser</strong></p>
 250
 251 <ul>
 252
 253 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
 254 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
 255 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 256 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
 257
 258 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 259 fri programvare
 260 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
 261
 262 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 263 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
 264
 265 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 266 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
 267
 268 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 269 elektroniske valgsystemer må være
 270 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
 271
 272 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 273 elektronisk stemmegivingssystem
 274 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
 275
 276 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 277 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
 278
 279 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 280 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 281 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 282 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
 283
 284 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
 285 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
 286
 287 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
 288 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
 289 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
 290 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
 291
 292 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 293 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 294 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
 295
 296 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
 297 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
 298
 299 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
 300 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
 301
 302 </ul>
 303 </blockquote>
 304
 305 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 306 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 307 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 308 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
 309 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
 310 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
 311 </div>
 312
 313       <div class="tags">Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.</div>
 314
 315
 316     </div>
 317
 318
 319
 320
 321     <div id="sidebar">
 322
 323
 324
 325 <h2>Archive</h2>
 326 <ul>
 327
 328 <li>2015
 329 <ul>
 330
 331 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/01/">January (7)</a></li>
 332
 333 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/02/">February (6)</a></li>
 334
 335 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/03/">March (1)</a></li>
 336
 337 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/04/">April (4)</a></li>
 338
 339 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2015/05/">May (2)</a></li>
 340
 341 </ul></li>
 342
 343 <li>2014
 344 <ul>
 345
 346 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
 347
 348 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
 349
 350 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (8)</a></li>
 351
 352 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/04/">April (7)</a></li>
 353
 354 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/05/">May (1)</a></li>
 355
 356 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/06/">June (2)</a></li>
 357
 358 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/07/">July (2)</a></li>
 359
 360 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/08/">August (2)</a></li>
 361
 362 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/09/">September (5)</a></li>
 363
 364 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/10/">October (6)</a></li>
 365
 366 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/11/">November (3)</a></li>
 367
 368 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/12/">December (5)</a></li>
 369
 370 </ul></li>
 371
 372 <li>2013
 373 <ul>
 374
 375 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
 376
 377 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
 378
 379 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
 380
 381 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
 382
 383 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
 384
 385 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
 386
 387 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
 388
 389 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
 390
 391 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
 392
 393 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
 394
 395 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
 396
 397 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
 398
 399 </ul></li>
 400
 401 <li>2012
 402 <ul>
 403
 404 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
 405
 406 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
 407
 408 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
 409
 410 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
 411
 412 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
 413
 414 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 415
 416 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
 417
 418 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
 419
 420 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
 421
 422 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
 423
 424 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
 425
 426 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
 427
 428 </ul></li>
 429
 430 <li>2011
 431 <ul>
 432
 433 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
 434
 435 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
 436
 437 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
 438
 439 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
 440
 441 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
 442
 443 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
 444
 445 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
 446
 447 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
 448
 449 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
 450
 451 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
 452
 453 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
 454
 455 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
 456
 457 </ul></li>
 458
 459 <li>2010
 460 <ul>
 461
 462 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
 463
 464 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
 465
 466 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
 467
 468 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
 469
 470 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
 471
 472 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
 473
 474 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
 475
 476 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
 477
 478 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
 479
 480 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
 481
 482 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
 483
 484 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
 485
 486 </ul></li>
 487
 488 <li>2009
 489 <ul>
 490
 491 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 492
 493 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
 494
 495 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
 496
 497 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
 498
 499 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
 500
 501 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
 502
 503 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
 504
 505 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
 506
 507 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
 508
 509 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
 510
 511 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
 512
 513 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
 514
 515 </ul></li>
 516
 517 <li>2008
 518 <ul>
 519
 520 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 521
 522 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 523
 524 </ul></li>
 525
 526 </ul>
 527
 528
 529
 530 <h2>Tags</h2>
 531 <ul>
 532
 533  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
 534
 535  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 536
 537  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
 538
 539  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
 540
 541  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
 542
 543  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (15)</a></li>
 544
 545  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
 546
 547  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
 548
 549  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (109)</a></li>
 550
 551  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (153)</a></li>
 552
 553  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
 554
 555  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/dld">dld (15)</a></li>
 556
 557  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (13)</a></li>
 558
 559  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 560
 561  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (277)</a></li>
 562
 563  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (23)</a></li>
 564
 565  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
 566
 567  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (15)</a></li>
 568
 569  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (9)</a></li>
 570
 571  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (14)</a></li>
 572
 573  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (42)</a></li>
 574
 575  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (10)</a></li>
 576
 577  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (19)</a></li>
 578
 579  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
 580
 581  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (8)</a></li>
 582
 583  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lsdvd">lsdvd (2)</a></li>
 584
 585  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 586
 587  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (8)</a></li>
 588
 589  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (32)</a></li>
 590
 591  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (260)</a></li>
 592
 593  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (176)</a></li>
 594
 595  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (16)</a></li>
 596
 597  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 598
 599  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (51)</a></li>
 600
 601  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (85)</a></li>
 602
 603  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
 604
 605  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reactos">reactos (1)</a></li>
 606
 607  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
 608
 609  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (3)</a></li>
 610
 611  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
 612
 613  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
 614
 615  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
 616
 617  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
 618
 619  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (41)</a></li>
 620
 621  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
 622
 623  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
 624
 625  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (46)</a></li>
 626
 627  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
 628
 629  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
 630
 631  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (32)</a></li>
 632
 633  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (2)</a></li>
 634
 635  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/usenix">usenix (2)</a></li>
 636
 637  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
 638
 639  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (50)</a></li>
 640
 641  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
 642
 643  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (35)</a></li>
 644
 645 </ul>
 646
 647
 648     </div>
 649     <p style="text-align: right">
 650  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
 651 </p>
 652
 653   </body>
 654 </html>