blog/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2         "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html>
   4  <head>
   5   <title>Petter Reinholdtsen</title>
   6   <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="style.css">
   7   <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="index.rss" type="application/rss+xml">
   8
   9  </head>
  10  <body>
  11
  12  <div class="title">
  13   <h1>
  14        <a href="">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16   </h1>
  17
  18  </div>
  19
  20
  21
  22  <div class="entry">
  23   <div class="title"><a href="Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a></div>
  24   <div class="date">2009-02-15 22:30</div>
  25   <div class="body">
  26 <p>I regi av
  27 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
  28 startet på
  29 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
  30 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
  31 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
  32 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
  33 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
  34 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
  35 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
  36 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
  37 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
  38 fikser e av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
  39 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
  40 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
  41 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
  42 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, sa hentes det
  43 automatisk over i spesialkartet.</p>
  44 </div>
  45   <div class="tags">
  46
  47
  48
  49    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
  50
  51   </div>
  52  </div>
  53  <div class="padding"></div>
  54
  55  <div class="entry">
  56   <div class="title"><a href="Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a></div>
  57   <div class="date">2009-02-15 11:50</div>
  58   <div class="body">
  59 <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
  60 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
  61 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
  62 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
  63 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
  64 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
  65 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
  66 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
  67 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
  68 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
  69 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
  70 <tt>insserv</tt>.</p>
  71 </div>
  72   <div class="tags">
  73
  74
  75
  76    Tags: <a href="tags/debian">debian</a>, <a href="tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>.
  77
  78   </div>
  79  </div>
  80  <div class="padding"></div>
  81
  82  <div class="entry">
  83   <div class="title"><a href="F__rste_vellykkede_videostr__m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a></div>
  84   <div class="date">2009-02-11 06:30</div>
  85   <div class="body">
  86 <p>Jeg ble glad for å se under
  87 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
  88 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
  89 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
  90 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
  91 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
  92 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
  93 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
  94 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
  95 webserver og komprimert.</p>
  96 </div>
  97   <div class="tags">
  98
  99
 100
 101    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/video">video</a>.
 102
 103   </div>
 104  </div>
 105  <div class="padding"></div>
 106
 107  <div class="entry">
 108   <div class="title"><a href="Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a></div>
 109   <div class="date">2009-02-03 13:30</div>
 110   <div class="body">
 111 <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
 112 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
 113 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
 114 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
 115 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
 116 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
 117 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
 118 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
 119
 120 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
 121 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
 122 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
 123 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
 124 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
 125 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
 126
 127 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
 128 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
 129 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
 130
 131 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
 132 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
 133 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
 134 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
 135 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
 136
 137 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
 138 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
 139 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
 140 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
 141 arbeidet.</p>
 142 </div>
 143   <div class="tags">
 144
 145
 146
 147    Tags: <a href="tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>, <a href="tags/reprap">reprap</a>.
 148
 149   </div>
 150  </div>
 151  <div class="padding"></div>
 152
 153  <div class="entry">
 154   <div class="title"><a href="Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a></div>
 155   <div class="date">2009-02-01 18:35</div>
 156   <div class="body">
 157 <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
 158 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
 159 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
 160 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
 161 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
 162 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
 163 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
 164 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
 165 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
 166 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
 167 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
 168 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
 169 nå får vi se om noen er enig.</p>
 170 </div>
 171   <div class="tags">
 172
 173
 174
 175    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/personvern">personvern</a>.
 176
 177   </div>
 178  </div>
 179  <div class="padding"></div>
 180
 181  <div class="entry">
 182   <div class="title"><a href="Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a></div>
 183   <div class="date">2009-02-01 15:06</div>
 184   <div class="body">
 185 <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
 186 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
 187 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
 188 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
 189 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
 190 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
 191 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
 192 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
 193
 194 <p>I dag kom jeg over
 195 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
 196 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
 197 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
 198 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
 199 forteller videre at noen jobber med å skrive
 200 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
 201 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
 202 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
 203 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
 204 forretningshemmeligheter framover.</p>
 205 </div>
 206   <div class="tags">
 207
 208
 209
 210    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 211
 212   </div>
 213  </div>
 214  <div class="padding"></div>
 215
 216  <div class="entry">
 217   <div class="title"><a href="Fri__og___pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri  og åpen standard, slik Digistan ser det</a></div>
 218   <div class="date">2009-01-31 23:10</div>
 219   <div class="body">
 220 <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
 221 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
 222 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
 223 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
 224 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
 225 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
 226 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.
 227
 228 Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
 229 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
 230 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
 231 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
 232 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
 233 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
 234
 235 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
 236 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
 237 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
 238 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
 239 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
 240 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
 241 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
 242 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
 243
 244 <blockquote>
 245 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
 246
 247 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
 248 som følger:</p>
 249 <ul>
 250 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
 251 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
 252 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
 253 tid.</li>
 254 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
 255 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
 256 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
 257 å delta.</li>
 258 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
 259 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
 260 bruke den uten begresninger.</li>
 261 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
 262 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
 263 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
 264 </ul>
 265 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
 266 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
 267 produkter basert på standarden.</p>
 268 </blockquote>
 269
 270 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
 271 </div>
 272   <div class="tags">
 273
 274
 275
 276    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 277
 278   </div>
 279  </div>
 280  <div class="padding"></div>
 281
 282  <div class="entry">
 283   <div class="title"><a href="Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln__rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a></div>
 284   <div class="date">2009-01-24 15:00</div>
 285   <div class="body">
 286 <p>Kom over
 287 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
 288 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
 289 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
 290 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
 291 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
 292 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
 293 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
 294 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
 295
 296 <p>Innlegget minner meg på
 297 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
 298 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
 299 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
 300 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
 301 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
 302 og
 303 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
 304 oppløsning.</p>
 305 </div>
 306   <div class="tags">
 307
 308
 309
 310    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 311
 312   </div>
 313  </div>
 314  <div class="padding"></div>
 315
 316  <div class="entry">
 317   <div class="title"><a href="ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p___plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a></div>
 318   <div class="date">2009-01-22 23:00</div>
 319   <div class="body">
 320 <p>I går publiserte
 321 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
 322 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
 323 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
 324 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
 325 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
 326 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
 327 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
 328
 329 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
 330 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
 331 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
 332 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
 333 </div>
 334   <div class="tags">
 335
 336
 337
 338    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 339
 340   </div>
 341  </div>
 342  <div class="padding"></div>
 343
 344  <div class="entry">
 345   <div class="title"><a href="Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a></div>
 346   <div class="date">2009-01-22 22:15</div>
 347   <div class="body">
 348 <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
 349 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
 350 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
 351 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
 352 var involvert i
 353 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
 354 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
 355 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
 356 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
 357 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
 358 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
 359 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
 360 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
 361 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
 362 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
 363 opphavsrettsloven.</p>
 364
 365 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
 366 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
 367 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
 368 slike lesere.</p>
 369
 370 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
 371 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
 372 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
 373 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
 374 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
 375 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
 376 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
 377 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
 378 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
 379 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
 380 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
 381 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
 382 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
 383
 384 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
 385 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
 386 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
 387 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
 388 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
 389 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
 390 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
 391 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
 392 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
 393 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
 394 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
 395 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
 396 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
 397 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
 398 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
 399 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
 400 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
 401
 402 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
 403 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
 404 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
 405 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
 406 innholdet hvis de endres):</p>
 407
 408 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
 409 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
 410 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
 411 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
 412 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
 413 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
 414 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
 415 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
 416 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
 417 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
 418 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
 419 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
 420 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
 421 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
 422 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
 423 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
 424
 425 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
 426 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
 427 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
 428 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
 429 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
 430 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
 431 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
 432 strid med kriteriene for Free Software
 433 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
 434 av FSF</a>,
 435 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
 436 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
 437 publisert i
 438 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
 439 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
 440 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
 441 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
 442 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
 443 og endrer på betingelsene.</p>
 444 </div>
 445   <div class="tags">
 446
 447
 448
 449    Tags: <a href="tags/norsk">norsk</a>, <a href="tags/nuug">nuug</a>.
 450
 451   </div>
 452  </div>
 453  <div class="padding"></div>
 454
 455  <p style="text-align: right;"><a href="index.rss"><img src="xml.gif" alt="RSS feed" width="36" height="14"></a></p>
 456
 457 <div id="sidebar">
 458
 459
 460
 461
 462
 463 <h2>Archive</h2>
 464 <ul>
 465
 466 <li>2009
 467 <ul>
 468
 469 <li><a href="archive/2009/01/">January (8)</a></li>
 470
 471 <li><a href="archive/2009/02/">February (6)</a></li>
 472
 473 </ul></li>
 474
 475 <li>2008
 476 <ul>
 477
 478 <li><a href="archive/2008/11/">November (5)</a></li>
 479
 480 <li><a href="archive/2008/12/">December (7)</a></li>
 481
 482 </ul></li>
 483
 484 </ul>
 485
 486
 487
 488 <h2>Tags</h2>
 489 <ul>
 490
 491  <li><a href="tags/3d-printer">3d-printer (7)</a></li>
 492
 493  <li><a href="tags/amiga">amiga (1)</a></li>
 494
 495  <li><a href="tags/aros">aros (1)</a></li>
 496
 497  <li><a href="tags/debian">debian (3)</a></li>
 498
 499  <li><a href="tags/debian edu">debian edu (4)</a></li>
 500
 501  <li><a href="tags/english">english (4)</a></li>
 502
 503  <li><a href="tags/fiksgatami">fiksgatami (1)</a></li>
 504
 505  <li><a href="tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 506
 507  <li><a href="tags/multimedia">multimedia (2)</a></li>
 508
 509  <li><a href="tags/norsk">norsk (22)</a></li>
 510
 511  <li><a href="tags/nuug">nuug (18)</a></li>
 512
 513  <li><a href="tags/personvern">personvern (3)</a></li>
 514
 515  <li><a href="tags/reprap">reprap (7)</a></li>
 516
 517  <li><a href="tags/rss">rss (1)</a></li>
 518
 519  <li><a href="tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 520
 521  <li><a href="tags/video">video (3)</a></li>
 522
 523  <li><a href="tags/web">web (2)</a></li>
 524
 525 </ul>
 526
 527 </div>
 528
 529 <p style="text-align: right">
 530 Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v3.4</a>
 531 </p>
 532 </body>
 533 </html>