1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"ISO-8859-1"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries from May
2009</title>
5 <description>Entries from May
2009</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
13 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
15 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
16 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
17 uttalelsene som er kommet inn til
18 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
19 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
20 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
21 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
22 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
23 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
24 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
25 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
26 bidrar positivt.
</p
>
31 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
32 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
33 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
34 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
35 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
36 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
37 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
38 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
40 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
41 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
42 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
43 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
44 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
47 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
48 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
49 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
50 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
53 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
54 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
55 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
56 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
57 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
59 <p
>Fant lenkene via
<a
60 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
61 på Slashdot
</a
>.
</p
>
66 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
67 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
68 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
69 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
70 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
71 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
72 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
73 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
74 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
75 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
76 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
77 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
78 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
79 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
80 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
81 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
82 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
83 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
85 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
86 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
87 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
88 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
89 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
90 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
91 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
92 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
93 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
94 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
95 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
96 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
97 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
98 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
100 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
101 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
102 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
103 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
104 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
106 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
107 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
108 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
109 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
112 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
113 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
119 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
120 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
121 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
122 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
123 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
125 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
126 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
127 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
128 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
129 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
130 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
131 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
132 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
133 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
134 Osloområdet.
</p
>
139 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
140 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
141 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
142 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
143 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
144 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
145 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
146 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
147 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
148 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
149 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
150 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
151 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
152 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
153 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
154 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
155 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
156 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
157 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
159 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
160 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
161 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
162 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
163 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
164 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
165 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
166 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
167 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
168 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
169 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
170 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
171 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
172 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
173 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
174 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
175 massemarkedet.
</p
>
180 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
181 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
182 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
183 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
184 <description><ul
>
186 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
187 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
188 offentligheten.
</li
>
190 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
191 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
193 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
194 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
195 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
197 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
198 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
199 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
206 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
207 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
208 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
209 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
210 <description><p
>Kom over
211 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
212 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
213 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
214 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
215 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
216 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
217 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
222 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
223 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
224 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
225 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
226 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
227 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
228 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
229 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
230 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
231 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
232 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
233 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
234 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
235 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
236 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
237 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
238 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
239 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
240 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
241 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
242 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
243 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
244 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
245 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
247 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
248 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
249 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
250 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
251 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
252 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
253 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
254 betydelige.
</p
>
259 <title>Two projects that have improved the quality of free software a lot
</title>
260 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html
</link>
261 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Two_projects_that_have_improved_the_quality_of_free_software_a_lot.html
</guid>
262 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
263 <description><p
>There are two software projects that have had huge influence on the
264 quality of free software, and I wanted to mention both in case someone
265 do not yet know them.
</p
>
267 <p
>The first one is
<a href=
"http://valgrind.org/
">valgrind
</a
>, a
268 tool to detect and expose errors in the memory handling of programs.
269 It is easy to use, all one need to do is to run
'valgrind program
',
270 and it will report any problems on stdout. It is even better if the
271 program include debug information. With debug information, it is able
272 to report the source file name and line number where the problem
273 occurs. It can report things like
'reading past memory block in file
274 X line N, the memory block was allocated in file Y, line M
', and
275 'using uninitialised value in control logic
'. This tool has made it
276 trivial to investigate reproducible crash bugs in programs, and have
277 reduced the number of this kind of bugs in free software a lot.
279 <p
>The second one is
280 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Coverity
">Coverity
</a
> which is
281 a source code checker. It is able to process the source of a program
282 and find problems in the logic without running the program. It
283 started out as the Stanford Checker and became well known when it was
284 used to find bugs in the Linux kernel. It is now a commercial tool
285 and the company behind it is running
286 <a href=
"http://www.scan.coverity.com/
">a community service
</a
> for the
287 free software community, where a lot of free software projects get
288 their source checked for free. Several thousand defects have been
289 found and fixed so far. It can find errors like
'lock L taken in file
290 X line N is never released if exiting in line M
', or
'the code in file
291 Y lines O to P can never be executed
'. The projects included in the
292 community service project have managed to get rid of a lot of
293 reliability problems thanks to Coverity.
</p
>
295 <p
>I believe tools like this, that are able to automatically find
296 errors in the source, are vital to improve the quality of software and
297 make sure we can get rid of the crashing and failing software we are
298 surrounded by today.
</p
>
projects / homepage.git / blob