1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/' xmlns:
atom=
"http://www.w3.org/2005/Atom">
4 <title>Petter Reinholdtsen
</title>
5 <description></description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
7 <atom:link href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/index.rss" rel=
"self" type=
"application/rss+xml" />
10 <title>Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html
</guid>
13 <pubDate>Sun,
27 May
2012 17:
15:
00 +
0200</pubDate>
14 <description><p
>In
2003, a German teacher showed up on the
15 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu and Skolelinux
</a
>
16 mailing list with interesting problems and reports proving he setting
17 up Linux for a (for us at the time) lot of pupiles. His name was Ralf
18 Gesellensetter, and he have been an important tester and contributor
19 since then, helping to make sure the
20 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Debian Edu
21 Squeeze
</a
> release became as good as it is..
</p
>
23 <p
><strong
>Who are you, and how do you spend your days?
</strong
></p
>
25 <p
>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography,
26 Mathematics, and Computer Science (
"Informatik
"). During the past
12
27 years (since
2000), I have been working for a comprehensive (and soon,
28 also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as
29 O- or A-level (
"Abitur
"). For quite as long, I
've been taking care of
30 our computer network.
</p
>
32 <p
>Now, in my early
40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my
33 spare time together with my wife, our son (
3 years) and our daughter
36 <p
><strong
>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
37 project?
</strong
></p
>
39 <p
>We had tried different Linux based school servers, when members of
40 my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember
41 very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award
42 (
"Best Newcomer Distribution
", also nominated: Ubuntu) that was given
43 to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt,
2005 (IIRC). Few
44 months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud
45 (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more
46 than
7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely
47 our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and
48 approximately
50 work stations. Most of these have the option to boot a
49 locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite
50 a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian
51 (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me,
52 one more reason to stick to Skolelinux.
</p
>
54 <p
><strong
>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
55 Edu?
</strong
></p
>
57 <p
>Debian driven, you are given all the advantages of a community
58 project including well maintained updates. Once, you are familiar with
59 the network layout, you can easily roll out an entire educational
60 computer infrastructure, from just one installation media. As only
61 free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware,
62 up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available
63 labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your
64 administration costs tend towards zero.
</p
>
66 <p
><strong
>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
67 Edu?
</strong
></p
>
69 <p
>While Debian
's stability has loads of advantages for servers, this
70 might be different in some cases for clients: Schools with unlimited
71 budget might buy new hardware with components that are not yet
72 supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of
73 office packages or desktop environments. These schools have the
74 option to run Debian testing or other distributions - if they have the
75 capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles
76 include a wide range of changes; therefor a high percentage of human
77 power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux
78 within the new setting of the version to come. During this process,
79 the cogs of Debian Edu are getting more and more professional,
80 i.e. harder to understand for novices.
</p
>
82 <p
><strong
>Which free software do you use daily?
</strong
></p
>
84 <p
>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox),
85 KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on
86 PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)
</p
>
88 <p
><strong
>Which strategy do you believe is the right one to use to
89 get schools to use free software?
</strong
></p
>
93 <li
>Support computer science as regular subject in schools to make
94 people really
"own
" their hardware, to make them understand the
95 difference between proprietary software products, and free software
96 developing.
</li
>
98 <li
>Make budget baskets corresponding: In Germany
's public schools
99 there are more or less fixed budgets for IT equipment (including
100 licenses), so schools won
't benefit from any savings here. This
101 privilege is left to private schools which have consequently a large
102 share among German Skolelinux schools.
</li
>
104 <li
>Get free software in the seminars where would-be teachers are
105 trained. In many cases, teachers
' software customs are respected by
106 decision makers rather than the expertise of any IT experts.
</li
>
108 <li
>Don
't stick to free software as to be run natively. Everybody uses
109 free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this
110 general concept should get expanded to free educational content to be
111 shared world wide (school books e.g.).
</li
>
113 <li
>Make clear where ever you can that the market share of free (libre)
114 office suites is much above
20 p.c. today, and that you pupils don
't
115 need to know the
"ribbon menu
" in order to get employed.
</li
>
117 <li
>Talk about the difference between freeware and free software.
</li
>
119 <li
>Spread free software, or even collections of portable free apps
120 for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of
121 Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And
122 keep sending documents in ODF formats.
</li
>
124 </ol
></p
>
129 <title>The cost of ODF and OOXML
</title>
130 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</link>
131 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html
</guid>
132 <pubDate>Sat,
26 May
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
133 <description><p
>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
134 claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
135 government. I just sent him an email to let him know that his
136 assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my
137 blog readers have seem the same numbers float around in the UK.
</p
>
139 <p
><blockquote
> <p
>Hi. I just noted your
140 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/
2012/
04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-
500-million/index.htm
</a
>
143 <p
><blockquote
>"They
're all in Danish, not unreasonably, but even
144 with the help of Google Translate I can
't find any figures about the
145 savings of
"moving to a flexible two standard
" as claimed by the
146 Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let
's take
147 it, and the £
500 million figure for the UK, on trust.
"
148 </blockquote
></p
>
150 <p
>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is
151 the same reports that were used in the Norwegian debate around
2007,
152 and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
153 at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF
154 will be so costly, is based on the assumption that this mean every
155 existing document need to be converted from one of the MS Office
156 formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
157 ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
158 10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In
159 reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
160 receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
161 would at most be a few seconds for saving and loading, not
20 minutes
162 of wasted effort.
</p
>
164 <p
>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
165 transfer the original files from MS Office instead of spending
10
166 minutes converting to ODF. :)
</p
>
169 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php
</a
>
171 <a href=
"http://hannemyr.com/no/ms12.php
">http://hannemyr.com/no/ms12.php
</a
>
172 for background information. Norwegian only, sorry. :)
</p
>
173 </blockquote
></p
>
178 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
179 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
180 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
181 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
182 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
183 standardkatalog v3.1 blitt
184 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
185 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
186 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
187 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
189 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
190 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
191 med sin blinde kone blant annet
192 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
193 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
195 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
196 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
199 <p
><blockquote
>
200 <p
>Bruk av fri programvare
202 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
203 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
204 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
205 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
206 universelt utformet.
"</p
>
208 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
209 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
210 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
211 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
212 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
213 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
215 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
216 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
217 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
218 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
219 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
220 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
221 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
222 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
223 programvareleverandør/produsent.
</p
>
225 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
226 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
227 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
229 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
230 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
231 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
232 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
233 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
234 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
235 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
237 </blockquote
></p
>
239 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
240 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
241 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
242 fungerer fint også for blinde.
</p
>
244 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
245 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
246 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
247 utmerket for blinde.
</p
>
252 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
253 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
254 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
255 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
256 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
257 musiker og mannen bak
258 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
259 i Rosegarden
</a
>
260 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
261 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
262 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
263 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
264 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
265 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
267 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
269 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
270 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
271 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
272 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
273 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
274 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
275 musikkundervisning.
</p
>
277 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
278 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
280 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
281 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
282 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
283 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
284 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
285 dette operativsystemet.
</p
>
287 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
289 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
290 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
291 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
292 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
294 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
296 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
297 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
298 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
299 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
300 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
302 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
304 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
305 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
306 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
308 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
309 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
310 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
311 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
312 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
313 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
314 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
315 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
316 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
317 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
318 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
319 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
321 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
322 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
324 <p
>Eksempel:
</p
>
326 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
327 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
328 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
329 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
330 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
331 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
333 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
334 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
335 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
337 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
338 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
339 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
341 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
342 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
343 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
344 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
345 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
346 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
347 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
348 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
350 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
352 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
353 k3b, openttd og libreoffice.
355 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
356 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
358 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
359 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
360 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
366 <title>ColorHug - USB and free software based screen color calibration
</title>
367 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html
</link>
368 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html
</guid>
369 <pubDate>Fri,
18 May
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
370 <description><p
>In january, I
371 <a href=
"http://blog.cihar.com/archives/
2012/
01/
17/colorhug-has-arrived/
">discovered
372 the ColorHug
</a
>, a USB dongle from
373 <a href=
"http://www.hughski.com/index.html
">Hughski
</a
> to calibrate
374 the color on a computer screen. The software required is
375 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html
">included
376 in Debian
</a
>, and I decided back then to preorder from the next
377 batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the
378 opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the
379 delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it
380 should go in the mail on monday. :)
</p
>
382 <p
>If you want to ensure the colors on the screen match the intended
383 colors, I suggest you check out this cheap tool with free software
384 drivers. :)
</p
>
389 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
390 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
391 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
392 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
393 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
394 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
395 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
396 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
397 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
398 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
399 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
400 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
402 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
403 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
404 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
405 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
406 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
408 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
409 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
410 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
411 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
412 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
413 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
414 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
415 har i dag fokus på Linux.
</p
>
420 <title>Debian Edu interview: Jürgen Leibner
</title>
421 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html
</link>
422 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html
</guid>
423 <pubDate>Sun,
13 May
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
424 <description><p
>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to
425 publish another interview with the people behind
426 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Debian Edu and Skolelinux
</a
>.
427 This time it is one of our German developers, who have helped out over the
428 years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor
429 details get right before release.
431 <p
><strong
>Who are you, and how do you spend your days?
</strong
></p
>
433 <p
>My name is Jürgen Leibner, I
'm
49 years old and living in
434 Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly
20 years as
435 certified engineer in the department for plant design and layout of an
436 international company for machinery and equipment. Since
2011 I
'm a
437 certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical
438 documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year
439 I will manage the department of technical documentation at a
440 manufacturer of automation and assembly line engineering.
</p
>
442 <p
>My first contact with linux was around
1993. Since that time I used
443 it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at
444 home since
2006.
</p
>
446 <p
><strong
>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
447 project?
</strong
></p
>
449 <p
>Once a day in the early year of
2001 when I wanted to fetch my
450 daughter from primary school, there was a teacher sitting in the
451 middle of
20 old computers trying to boot them and he failed. I helped
452 him to get them booting. That was seen by the school director and she
453 asked me if I would like to manage that the school gets all that old
454 computers in use. I answered:
"Yes
".
</p
>
456 <p
>Some weeks later every of the
10 classrooms had one computer
457 running Windows98. I began to collect old computers and equipment as
458 gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer
459 network. I did my work at school without being payed in my spare time
460 and with a lot of fun. About one year later the school was connected
461 to Internet and a local area network was installed in the school
462 building. That was the time to have a server and I knew it must be a
463 Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and
464 being able to do this in a transparent and economic way, without extra
465 costs for things like licence and software. So I searched for a
466 school server system running under Linux and I found a couple of
467 people nearby who founded
'skolelinux.de
'. It was the Skolelinux
468 prerelease
32 I first tried out for being used at the school. I
469 managed the IT of that school until the municipal authority took over
470 the IT management and centralised the services for all schools in
471 Bielefeld in December of
2006.
</p
>
473 <p
><strong
>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
474 Edu?
</strong
></p
>
476 <p
>When I
'm looking back to the beginning, there were other advantages
477 for me as today.
</p
>
479 <p
>In the past there were advantages like:
</p
>
483 <li
>I don
't need to buy it so it generates no costs to the school as
484 they had little money to spent for computers and software.
</li
>
486 <li
>It has a licence which grands all rights to use it without
489 <li
>It was more able to fit all requirements of a server system for
490 schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows
491 clients because of it
's preconfigured overall concept of being a
492 infrastructure solution and community for schools, not only a
495 <li
>I was able to configure the server to the needs of the
498 </ul
></p
>
500 <p
>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones
501 came up in this way:
</p
>
505 <li
>Most schools here do have money to buy hardware and software
508 <li
>They are today mostly managed from central IT departments which
509 have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts
510 because they are to close to Microsoft ideology.
</li
>
512 <li
>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for
513 management I feel more able to manage the daily tasks than with the
514 interfaces used in the past.
</li
>
516 <li
>It is more modular than in the past and fits even better to the
517 different needs.
</li
>
519 <li
>The documentation is usable and gets better every day.
</li
>
521 <li
>More people than ever before are using Debian Edu all over the
522 world and so the community, which is an very important part I think,
523 is sharing knowledge and minds.
</li
>
525 <li
>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are
526 solved today by Debian Edu.
</li
>
528 </ul
></p
>
530 <p
><strong
>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
531 Edu?
</strong
></p
>
535 <li
>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into
536 their product portfolio for serving schools with concepts or even
537 whole municipality areas.
</li
>
539 <li
>Debian Edu has beside other free and open software projects not
540 enough lobbyists which promote free and open software to
541 politicians.
</li
>
543 <li
>Technically there are no disadvantages I
'm aware of.
</li
>
545 </ul
></p
>
547 <p
><strong
>Which free software do you use daily?
</strong
></p
>
549 <p
>I use Debian stable on my home server and on my little desktop
550 computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I
551 use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel,
552 KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I
553 need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt,
554 screen, irssi and all the other famous and useful tools.
</p
>
556 <p
>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube
557 and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS,
558 rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services
559 with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me
560 and the whole family. I probably forgot something.
</p
>
562 <p
><strong
>Which strategy do you believe is the right one to use to
563 get schools to use free software?
</strong
></p
>
565 <p
>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate
566 Debian Edu into their product portfolio with use cases for different
567 countries and areas all over the world.
</p
>
572 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
573 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
574 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
575 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
576 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
577 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
578 jeg hadde noen kommentarer til
579 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
580 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
581 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
583 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
584 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
586 <p
><blockquote
>
587 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
589 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
590 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
591 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
592 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
593 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
595 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
596 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
597 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
598 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
599 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
600 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
601 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
603 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
604 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
605 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
606 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
607 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
608 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
609 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
610 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
611 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
612 </blockquote
></p
>
617 <title>Cutting it short - and picking the right tool for the job
</title>
618 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html
</link>
619 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html
</guid>
620 <pubDate>Mon,
30 Apr
2012 23:
30:
00 +
0200</pubDate>
621 <description><p
><!-- IMG_5869.JPG --
>
622 <img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-
1611.jpeg
"></p
>
624 <p
>I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a
625 common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway.
626 But the last ones have not really been up to the task. My last
627 cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the
628 time, and cutting my head took forever. And the one before that did
629 not work very well either. We have looked for something better for a
630 while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we
631 discovered that there are indeed better tools available. But these
632 are not marketed and sold to
"regular consumers
". The hair saloons
633 can get them through their suppliers, but their suppliers only sell
634 companies. The models they sell, are very different from the ones
635 available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their
636 efficiency. It would cut my hair in
5 minutes, instead of the
30-
40
637 minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had
638 a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the
639 producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.
</p
>
641 <p
>The next step was to find somewhere to buy it. This was not
642 straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser
643 did not want to sell anything to me. But searching for the model on
644 the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for
645 around NOK
4000,-. This was a bit much. We kept searching and
646 finally found a Danish supplier
647 <a href=
"http://nicehair.dk/panasonic-er-
1611-professionel-hartrimmer.html
">selling
648 it for around NOK
1800,-
</a
>. We ordered one, and it arrived a few
651 <p
>The instructions said it had to charge for
8 hours when we started
652 to use it, so we left it charging over night. Normally it will only
653 need one hour to charge. The following evening we successfully tested
654 it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair
655 cutter. The ones we have used until now have been hair cutter
661 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
662 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
663 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
664 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
665 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
666 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
667 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
668 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
669 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
670 høringen. Anbefaler alle å lese våre
671 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
672 sider med innspill
</a
>.
</p
>