blog/data/2009-03-28-standarddefinisjon.txt

   1 Title: Hva er egentlig en åpen standard?
   2 Tags: norsk, nuug, standard
   3 Date: 2009-03-28 10:50
   4
   5 <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
   6 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
   7 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
   8 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
   9 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
  10 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
  11 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
  12 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
  13 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
  14 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
  15 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
  16 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
  17 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
  18 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
  19 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
  20 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
  21 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
  22 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
  23 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
  24 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
  25 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
  26 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
  27 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
  28 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
  29 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
  30 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
  31
  32 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
  33 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
  34 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
  35 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
  36 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
  37 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
  38 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
  39 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
  40 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
  41 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
  42 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
  43 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
  44 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
  45 unngå dette dumme.</p>
  46
  47 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
  48 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
  49 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
  50 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
  51 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
  52 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
  53 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
  54 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
  55
  56 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
  57 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
  58 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
  59 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
  60 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
  61 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
  62 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
  63 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
  64 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
  65 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
  66 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
  67 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
  68 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
  69 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
  70 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
  71 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
  72 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
  73 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
  74 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
  75 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
  76 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
  77 den måten.</p>
  78
  79 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
  80 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
  81 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
  82 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
  83 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
  84 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
  85 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
  86 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
  87 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
  88 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
  89 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
  90 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
  91 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
  92 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
  93
  94 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
  95 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
  96 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
  97 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
  98 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
  99 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
 100 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
 101 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
 102 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>